Gå til innhold
Hundesonen.no

Endringer i NKKs utstillingsregler


bardmand

Recommended Posts

Det paradoksale med teiping og "fixing" av ører og hale er jo at oppdrettere ikke trenger å ha fokus på slike feil når de avler - valpene blir jo "som de skal" med mekanisk hjelp likevel... Hvor stort fokus har man da på rasestandarden egentlig?

Om man tenker seg et umulig eksempel - hvis man i en rase hadde problemer med at hundene var for små, skulle man da bare fortsatt å avle på miniputter hvis det gikk an å legge unghundene i en strekkbenk og "dra" dem til riktig høyde???

Slik jeg ser det har man tidligere ikke kommentert bruk av hormonsprøyter etc fordi det er umulig å bevise bruken - og tannregulering har vel ikke vært noen særlig aktuell julegave for hunder flest før i de senere år...? Eller?

Forøvrig har jeg ikke annet enn forakt til overs for svaret NKK via sin veterinærmedisinske ansvarlige har gitt til afghanerutvalget - er det ikke en lov noe sted mot å være så ryggesløs??? - Og afghanerutvalget - hva feiler det dem??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Ja, virket det ikke som om Afghanerutvalget ble SURE for at noen prøvde å "røske" opp i den veldige idyllen (hæ?) som rår i rasen, der alle er vennlige, seriøse og vil hverandre og alle andre vel?

Nå er NKK ganske så håpløs. Husker jeg satt i en klubb og prøvde å få NKK til å teste en som klubben mistenkte for nesefarging av en hund - og det var helt monty pyton, husker jeg; eieren fikk stille, så gå ut med hunden i bilen, og komme tilbake med annen hund, dette var før chip ble vanlig... og nå viste det seg også at denne eieren hadde ringt NKK på forhånd og klart å fiske ut at "ja, de skulle teste en hund i denne rasen på denne utstillingen". Så hvis man har noen tro på at NKK skal kunne sette noen grenser, tviler nå jeg.

Som vanlig blir det opp til de seriøse oppdretterne.... sukk. Stakkars dere, dere kan ikke ha det greit. For du milde så mye det er å ta fatt i. Jeg hisser meg nesten mindre opp over fysiske ting som tapes og rulles og bløtlegges og farges, hva vet jeg - men det er da mye med fysisk helse og mentalitet som i like stor grad "jukses" med eller "nå later vi som om vi ikke har sett dette, dere"... På den ene rasen jeg har er det ikke krav til mentaltesting, og det er jo artig å se noen hunder som sniker seg lavbeint rundt i ringen med halen ned - mens andre utagerer til den store gullmedalje på alt og alle som går forbi. Og dette er hunder som brukes i avl, flott.

Men samtidig innser jeg jo at disse tingene har med AKKURAT det samme å gjøre: Nemlig i hvilken grad folk klarer å være ansvarlige og ærlige og sette rasens fremtid høyere enn sin egen nåtidige suksess og små triumfer...

I de årene jeg har vært med, har jeg jo vært borti utstillere/oppdrettere med hunder som fikk beroligende, som fikk "bank" med paraply for å "lære å holde halen nede når de var på utstilling", eller andre som hadde så mentalt svake hunder at de løp rundt med halen nesten mellom beina i ringen. Andre har farget neser her, fikset litt "eyeliner" der. En oppdretter solgte videre et kull med nesten bare hannhunder først når de var 7-8 måneder gamle, og så begynte det jo å demre for folk når disse flotte hannenes avkom var stinne med krypt - kanskje det hadde vært litt seint bjellenedfall, gitt, og oppdretter på et eller annet vis skulle "sikre seg" at de først kom ut når alt var nede, ene eller andre måten? Nå har jeg sittet og tittet på hundedata rundt om, og innsett at en flott hannhund i utlandet med sju kull etter seg både hadde HD og AD, men han var jo import da vettu... så klart han måtte brukes.

Triste greier, og det er pikadø blitt utrolig vanskelig å finne frem til de "gode oppdretterne" - og så må man i tillegg håpe at de er mistenksomme nok til ikke å la seg lure av dem de bruker hannhund fra.... sukk.

ALLE hunder har feil. Men det er bare når man er ÆRLIG om disse feilene at det kan bli noen fremgang - eller iallfall ikke tilbakegang. Greit å tape et par ører, jeg gjør det for min EGEN del... siden jeg nå engang liker ståører og liker å stille ut, og helst ikke vil ta noen sjanser. Gjør det på enkle måten, og det funker. Men da jeg selv sjekket litt rundt det, så jeg også at denne hundens far hadde gitt noen valper med litt "seine" ører - og da merker jeg meg det, og ville si fra om det i tilfelle min hund ville blitt brukt i avl. Man bør bruke flest mulig i avl for å sikre bred genpool, men man behøver jo ikke doble på eventuelle problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om traumer. Men at man bevist fikser på en (diskvalifiserende?) feil for at hunden skal vinne på utstilling. Så går de i avl (de har jo vunnet mye tenk) og man avler videre på samme feil i generasjoner på generasjoner. Så enten er det noe galt med hundeavlen, eller rasestandarden om man må drive og fikse og mikse med tap, lim eller hva nå enn folk bruker for å rette opp ting.

En oppdretter jeg veit om har avlet på sin tispe med feil bitt i følge rasestandarden. Mor til denne har underbitt, og 3 av 5 i kull hadde bittfeil. Men dersom det ble for ille i følge dette mennesket, så var det jo bare å bruke regulering på hundene. De avler bevisst på en arvelig feil, som kan føre til merutgifter for eier i enkelte situasjoner.

Kan man avle på en feil, så kan man vel avle på en annen en og vel? Det er jo "fritt fram" å fikse på ting, så lenge det ikke er oprativt...

nå vil jeg nå si at bittfeil er litt værre enn øreteiping da.. Ørefeil er heller ikke diskvalifiserende ( i alle fall ikke på min rase).. Jeg ville aldri finnet på å avle på en hund med bittfeil, tror og håper at ingen seriøse oppdrettere gjør det heller..

Moro historie om den oppdretteren som avlet på bittfeil, utrolig hva folk gjør :glare: Glad jeg har funnet meg en ærlig og seriøs oppdretter, som setter helse og gemytt fremfor alt, og etter det, kroppsbygning (skjelett, vinkler, bitt, hode, osv), så ører, og så farge.. ^_^ Hun har avlet masse flotte hunder med godt gemytt og god helse ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... Beklager at jeg kommer SVÆRT sent inn i debatten, men her er det jo noe som er HELT på trynet i min verden.

En hund fødes med ett sett gener, som gjenspeiler hundens gemytt, eksteriør, egenskaper osv.

Når man modifiserer eksteriøret, med teiping, klipping, og annet "kunstig" stimuli for å få en hund til å se bedre ut, så tukler man med avlsmaterialet. Man jukser til seg et bedre eksteriør for å tilfredstille eksteriørkravet. Spesielt ille blir dette når avslkravet sier at en hund som har sånn og sånn eksteriør er diskvalifiserende for avl. Hunden blir ikke BEDRE egnet til avl om den får "teipet" ørene slik at den fremstår som korrekt eksteriørmessig sett? Man får i stedet en dårlige stamme, hvor flere og flere av hundene fødes med diskvalifiserende feil, selv om de fremstår som korrekte på utstilling. Genene endrer seg ikke med en teipbit i ny og ne...

Derfor syns jeg slikt er bullshit! Har man en "dårlig" hund, så har man det. Og for all del, ikke juks og fordi man gjennom juks har oppnåd ustillingsheder og "bestått" avlskrav avl på "dårlige" hunder.

Det finnes MANGE eksempler på hvordan dette har gått. Bare se til den Norske Schäfer avelen, hvor det nå knapt finnes sunne Norske linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh... Beklager at jeg kommer SVÆRT sent inn i debatten, men her er det jo noe som er HELT på trynet i min verden.

En hund fødes med ett sett gener, som gjenspeiler hundens gemytt, eksteriør, egenskaper osv.

Når man modifiserer eksteriøret, med teiping, klipping, og annet "kunstig" stimuli for å få en hund til å se bedre ut, så tukler man med avlsmaterialet. Man jukser til seg et bedre eksteriør for å tilfredstille eksteriørkravet. Spesielt ille blir dette når avslkravet sier at en hund som har sånn og sånn eksteriør er diskvalifiserende for avl. Hunden blir ikke BEDRE egnet til avl om den får "teipet" ørene slik at den fremstår som korrekt eksteriørmessig sett? Man får i stedet en dårlige stamme, hvor flere og flere av hundene fødes med diskvalifiserende feil, selv om de fremstår som korrekte på utstilling. Genene endrer seg ikke med en teipbit i ny og ne...

Derfor syns jeg slikt er bullshit! Har man en "dårlig" hund, så har man det. Og for all del, ikke juks og fordi man gjennom juks har oppnåd ustillingsheder og "bestått" avlskrav avl på "dårlige" hunder.

Det finnes MANGE eksempler på hvordan dette har gått. Bare se til den Norske Schäfer avelen, hvor det nå knapt finnes sunne Norske linjer.

Er det noen som har sagt at hunden får bedre gener av å få teipet ører eller hale?? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har sagt at hunden får bedre gener av å få teipet ører eller hale?? :D

Nei, og her viser du at du ikke har skjønt poenget. For en rekke raser, så er eksteriøret det viktigste poenget i avlskravet. Dette kravet er gjerne formalisert i at en hund skal minst ha oppnåd 1.AK, eller en annen "tittel" (henger du med?) Når man da jukser med å eksteriøret og hunden eksteriørmessig fremstår som bra, selv om det er "teipet og jukset".

Hva skjer når slike hunder benyttes i avl? De er EGENTLIG ikke godkjente til bruk i avl, men har blitt det pga av at de har jukset seg til titlene...

--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og her viser du at du ikke har skjønt poenget. For en rekke raser, så er eksteriøret det viktigste poenget i avlskravet. Dette kravet er gjerne formalisert i at en hund skal minst ha oppnåd 1.AK, eller en annen "tittel" (henger du med?) Når man da jukser med å eksteriøret og hunden eksteriørmessig fremstår som bra, selv om det er "teipet og jukset".

Hva skjer når slike hunder benyttes i avl? De er EGENTLIG ikke godkjente til bruk i avl, men har blitt det pga av at de har jukset seg til titlene...

--

jeg skjønner selvfølgelig poenget jo, men virket som at du mente at folk her trodde at genene ble forandret ved å teipe eller farge hundene.. <_<

Så du trenger ikke ha noe bedreviter tone her..

Nå er i alle fall min rase en gamme kupperingsrase, så det er masse rare ører ute å går.. Oppdrettere jobber med å få ned ørene ( i størrelse, henger du med??), men om dem kun skulle brukt hunder med helt naturlige ståører, så hadde avlsbasen blitt ganske liten.. Og det skjønner vel du at ikke er så bra?? Dessuten så skal det, i alle fall for min rase, mer til enn feile ører, for å ikke oppnå nok resultat på utstilling for å bli godkjent for avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jNå er i alle fall min rase en gamme kupperingsrase, så det er masse rare ører ute å går.. Oppdrettere jobber med å få ned ørene ( i størrelse, henger du med??), men om dem kun skulle brukt hunder med helt naturlige ståører, så hadde avlsbasen blitt ganske liten.. Og det skjønner vel du at ikke er så bra?? Dessuten så skal det, i alle fall for min rase, mer til enn feile ører, for å ikke oppnå nok resultat på utstilling for å bli godkjent for avl..

Og du skjønner vel kanskje at det ikke er bra at oppdrettere som skal vurdere de tilgjengelige hundene for videre avlsarbeid umulig kan vite om de ørene de SER er de ørene hunden FAKTISK egentlig har... Det er jo så enkelt at oppdretterne i din rase har satt seg et umulig mål for øye; Hvordan kan de "jobbe med å få korrekte ører på neste generasjon, så lenge de ikke vet om foreldredyra de velger genotypisk har "feil" ører, men er blitt manipulert til å se ut som om de er korrekte???

Edit: Eller for å ta et enda enklere eksempel; hvis oppdretterne i min rase "jobbet med" å få flest mulig mørkebrune hunder, og alle pene hannhunder var farget mørkebrune - eller faktisk VAR mørkebrune av seg selv - hvordan skulle de kunne velge bort den hvite hannhunden som far til neste kull??? Jeg venter i spenning på et godt svar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker ikke om din rase Helle. Vi snakker prinsippet. Heller en "mindre" base med friske hunder, enn en svær base med avlsgodkjente hunder basert på juks.

Og perfekte ører og fargedybde gjør hunden friskere?!? Her er det hovedsakelig snakk om EKSTERIØRE trekk, som har lite med helse og gjøre (med unntak av grove bitt feil - men på den andre siden avles det bevist i en rekke raser uten nevneverdige ramaskrik.)

Neidu... i en stor populasjon kan man i større grad tillate seg og kun bruke 'det beste av det beste', men i liten avlsbase ville jeg heller brukt en frisk hund som har blitt øreteipet enn omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker ikke om din rase Helle. Vi snakker prinsippet. Heller en "mindre" base med friske hunder, enn en svær base med avlsgodkjente hunder basert på juks.

Men du må ha masse lykke til :P

jeg vet vi snakker generelt, men når noen sier jeg ikke skjønner, utifra eksemplene jeg har skrevet fra min egen rase, så forklarer jeg tilbake med min rase.. Bruker selvfølgelig rasen jeg kjenner når jeg forklarer..

Og perfekte ører og fargedybde gjør hunden friskere?!? Her er det hovedsakelig snakk om EKSTERIØRE trekk, som har lite med helse og gjøre (med unntak av grove bitt feil - men på den andre siden avles det bevist i en rekke raser uten nevneverdige ramaskrik.)

Neidu... i en stor populasjon kan man i større grad tillate seg og kun bruke 'det beste av det beste', men i liten avlsbase ville jeg heller brukt en frisk hund som har blitt øreteipet enn omvendt.

Du fikk det fram på en veldig bra måte det jeg mener :blink:

*Dobbelpost, mod. Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og perfekte ører og fargedybde gjør hunden friskere?!?

Har noen antydet det? - Poenget er at når en hunds egenskaper blir manipulert, det være seg med teip, hormoner, tannregulering, valium eller kirugiske inngrep så er det enda vanskeligere å vurdere hvilke genetiske egenskaper den FAKTISK bærer på og vil kunne gi videre - og det er like pøkk umulig å vurdere foreldrenes avlsverdi - som jo er hva hundeutstillinger handler om, f eks...

Her er det hovedsakelig snakk om EKSTERIØRE trekk, som har lite med helse og gjøre (med unntak av grove bitt feil - men på den andre siden avles det bevist i en rekke raser uten nevneverdige ramaskrik.)

Neidu... i en stor populasjon kan man i større grad tillate seg og kun bruke 'det beste av det beste', men i liten avlsbase ville jeg heller brukt en frisk hund som har blitt øreteipet enn omvendt.

Og hva får deg til å tro at man ikke i "store raser" jukser med hunders eksteriør eller mentale egenskaper? Det er vel nettopp her det lønner seg, både økonomisk og "æremessig", ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen antydet det? -

*kremt* Les innlegget jeg svarte på... og igjen, denne diskusjonen dreier seg i hovedsak om eksteriøre trekk som ører, hale og pelsfarge.

Poenget er at når en hunds egenskaper blir manipulert, det være seg med teip, hormoner, tannregulering, valium eller kirugiske inngrep så er det enda vanskeligere å vurdere hvilke genetiske egenskaper den FAKTISK bærer på og vil kunne gi videre - og det er like pøkk umulig å vurdere foreldrenes avlsverdi - som jo er hva hundeutstillinger handler om, f eks...

Ja det er jeg helt enig i!

... i en perfekt verden, hvor den effektive populasjonsstørrelsen og dermed "avlsbasen" er så stor at man kan tillate seg å bruke kun det beste av det beste. (Igjen snakk om eksteriøre trekk. Grove bittfeil har jeg allerede svart på (ang tannregulering), evt bruk av hormoner og valium kommer under helse og gemyttegenskaper og kosmetiske kirugiske inngrep dekkes av dyrevernsloven.)

I den virkelige verden, hvor en rekke raser har en skremmende lav effektiv populasjonsstørrelse er det langt viktigere egenskaper å ta hennsyn til enn ører og haler!

Jeg gjentar: gi meg heller en hund hvor det er firt på de eksteriøre kravene, enn helse og gemyttegenskaper!

Og hva får deg til å tro at man ikke i "store raser" jukser med hunders eksteriør eller mentale egenskaper? Det er vel nettopp her det lønner seg, både økonomisk og "æremessig", ikke sant?

Det har jeg ikke sagt noe om - men det finnes faktisk viktigere egenskaper enn eksteriør...

Edit: minner om at NKKs utstillingsregmenent fremdeles innholder:

3.7 Doping/faking er forbudt

Med doping forstås her medisin eller

annet middel som gjennom sin virkning

stimulerer, beroliger, stiller smerte,

påvirker atferd, temperament eller på

annen måte kan antas å virke inn

hundens prestasjon eller kvalitet.

For å oppsummere: Ja, i prinsippet er jeg helt enig med deg Lotta - når man påvirker utseende med yttre faktorer om teiping av ører, og rulling av haler, vet man ikke hva man egentlig avler på (og jeg stiller meg tvilende til at at alle hannhundeiere averterer tidligere teipbruk...),

men i den virkelige verden er det viktigere avlsegenskaper å ta hennsyn til enn at halen har korrekt krøll. Slik Helle nevner vil avlsbasen kunne bli for liten hvis man skal selektere for strengt på slike trekk - hvilket på sikt ville kunne gå utover langt viktigere egenskaper som helse og gemytt. (Det er jo nettopp denne typen avl som har resultert i at vi i dag har over 400 separate hunderaser - med like mange arvelige sykdommer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke sagt noe om - men det finnes faktisk viktigere egenskaper enn eksteriør...

Så du tror ikke at en og annen *kremt* vil mene at kan man med NKKs velsignelse kan teipe halen på en afghaner så kan man også gi den hd-halte schäferen rimadyl, eller den nevrotiske chihuahuaen en valium før de møter på prøver eller utstillinger... ? Det diskusjonen handler om er at NKK åpner for at det er OK å påvirke hunders framtoning (eksteriørt, fysisk og mentalt) så sant man ikke gjør inngrep med skalpell - og vips, så er det plutselig ikke "bare" eksteriør man snakker om, er det vel?

- Og sant å si så synes jeg det er litt merkelig å kaste seg inn i en diskusjon om hvorvidt det er ok å teipe afghanerhaler hvis man har som utgangspunkt at eksteriøravl (som jo er bakgrunnen for at vi f eks har utstillingsregler, en kennelklubb og sånt) pr definisjon er meningsløst.

My 5 cents worth.

Edit: minner om at NKKs utstillingsregmenent fremdeles innholder:

3.7 Doping/faking er forbudt

Med doping forstås her medisin eller

annet middel som gjennom sin virkning

stimulerer, beroliger, stiller smerte,

påvirker atferd, temperament eller på

annen måte kan antas å virke inn

hundens prestasjon eller kvalitet.

Det er godt du sier "fremdeles" - for siden "rett krøll" er en faktor i en afghaners "kvalitet" og teiping dermed vil være faking av hundens egenskaper, så driter jo NKK - med respekt å melde - på draget så det holder i uttalelsen sin til afghanerutvalget.

For å oppsummere: Ja, i prinsippet er jeg helt enig med deg Lotta - når man påvirker utseende med yttre faktorer om teiping av ører, og rulling av haler, vet man ikke hva man egentlig avler på (jeg jeg stiller meg tvilsom til at at alle hannhundeiere averterer tidligere teipbruk...),

men i den virkelige verden er det viktigere avlsegenskaper å ta hennsyn til enn at halen har korrekt krøll. Slik Helle nevner vil avlsbasen kunne bli for liten hvis man skal selektere for strengt på slike trekk - hvilket på sikt ville kunne gå utover langt viktigere egenskaper som helse og gemytt. (Det er jo nettopp denne typen avl som har resultert i at vi i dag har over 400 separate hunderaser - med like mange arvelige sykdommer)

Vel - det er jo utfordringen med raseavl da - at skal man ikke selektere på rasespesifikke egenskaper - om det er ører eller hale - så vil jo rasen forandre seg til det ugjenkjennelige, helt uvegerlig - som du kanskje har merket på egen rase i forhold til bruksegenskaper. Legges det ikke vekt på ALLE faktorer som standarden beskriver på et eller annet punkt i avlsarbeidet - så vil man ikke klare å bevare rasene, enkelt og veldig greit. At man så skiller raser utelukkende på farge (som schnauzere, f eks) eller hårlagsvariant og ikke kan parre dem seg i mellom er jo det glade vanvidd og er med på å skape problemer, det er vel ingen uenige om. At man får en "videre avlsbase" om det er flere individer å velge på er jo et definisjonsspørsmål - hvis det man velger i ikke er hva det gir seg ut for så er man faktisk like langt, uansett hvilke egenskaper som er manipulert.

Have to go, juleshopping venter !

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Og sant å si så synes jeg det er litt merkelig å kaste seg inn i en diskusjon om hvorvidt det er ok å teipe afghanerhaler hvis man har som utgangspunkt at eksteriøravl (som jo er bakgrunnen for at vi f eks har utstillingsregler, en kennelklubb og sånt) pr definisjon er meningsløst.

Ikke meningsløst - men overvurdert :P

Er det virkelig UTELUKKENDE behovet for hunder som har akkuratt den pelslengden, fargen og ørefasongen - med eller uten halekrøll - som har dannet dagens raser? Edit: noen oppdrettere snakker faktisk om hvilke mentale egenskaper som kjennetegner rasen, og forventer atpåtill at hundene skal være någelunde friske! :blink:

At man får en "videre avlsbase" om det er flere individer å velge på er jo et definisjonsspørsmål - hvis det man velger i ikke er hva det gir seg ut for så er man faktisk like langt, uansett hvilke egenskaper som er manipulert.

Igjen - det finnes langt viktigere egenskaper enn vinkler på ører og haler... Ved å opprettholde et større genetisk mangfold kunne man kanskje unngått en del av de rasespesifikke helseproblemene mange sliter med i dag.

God shopping :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke meningsløst - men overvurdert :P

Denne diskusjonen ha vi hatt på Sonen før... Hvis det IKKE er de eksteriøre egenskapene som skiller raser fra hverandre, hva er det da? Og hvis det IKKE er viktig å forsøke å bevare raser så tett opptil den beskrivelsen rasestandarden historisk har gitt dem, hva er da poenget med raseavl? - Og jeg spør, fordi jeg antar at selv dine hunder har en stambok og er registrert hos NKK... ? Eller?

Er det virkelig UTELUKKENDE behovet for hunder som har akkuratt den pelslengden, fargen og ørefasongen - med eller uten halekrøll - som har dannet dagens raser?

Nei - og som sagt i tidligere diskusjoner om emnet - de opprinnelige rasestandardene ble skrevet av folk som brukte hundene sine til ulike ting - f eks hetsjakt på vilt (som afghaneren), ymse typer jakt (som setterne og dunkere, f eks), som selskapshunder (sjekk miniatyrhundgruppen), etc, etc, etc - og hvor de opprinnelige eksteriøre OG mentale egenskapene gjorde at hunden kunne utføre de oppgavene den var ment å klare.

Edit: noen oppdrettere snakker faktisk om hvilke mentale egenskaper som kjennetegner rasen, og forventer atpåtill at hundene skal være någelunde friske! :blink:

Åh, sier du det? - Nå ble jeg overrasket!

Igjen - det finnes langt viktigere egenskaper enn vinkler på ører og haler...

Ja, men de inngår i helheten som utgjør en hel, rasetypisk hund.

Ved å opprettholde et større genetisk mangfold kunne man kanskje unngått en del av de rasespesifikke helseproblemene mange sliter med i dag.

Det kunne man antagelig - men man avhjelper ikke problemet ved å skjule feil, anatomiske eller mentale, ved å åpne for manipulering av avlsresultatene. Får man et større genetisk mangfold av å teipe afghanerhaler, mener du?

God shopping :tongue:

Takk :P - Jeg hater juleshopping så det har jeg utsatt et par dager til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen ha vi hatt på Sonen før... Hvis det IKKE er de eksteriøre egenskapene som skiller raser fra hverandre, hva er det da?

Dette begynner å bli of topic,

men hvis det er UTELUKKENDE utseende som skiller rasene vi har i dag kunne en jo like gjerne, for å nevne et eksempel, hatt EN europeisk gjeterhund - som kommer med kort eller lang pels og i flere farger som rødt og svart, med eller uten stiper for de som liker det - og så blir alle fornøyde?

Får man et større genetisk mangfold av å teipe afghanerhaler, mener du?

Det er det kanskje litt drastiskt å påstå - men hvis man luker bort individer uten tilfredstillende krøll vil en minske avlspopulasjonen og dermed kommende generasjoners potensielle genetiske mangfold.

- og sa spør jeg, er korrekt halekrøll et så viktig avlkritierie at det burde selekteres på, på bekostning av (for meg) viktigere egenskaper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette begynner å bli of topic,

men hvis det er UTELUKKENDE utseende som skiller rasene vi har i dag kunne en jo like gjerne, for å nevne et eksempel, hatt EN europeisk gjeterhund - som kommer med kort eller lang pels og i flere farger som rødt og svart, med eller uten stiper for de som liker det - og så blir alle fornøyde?

Tja - om man ser på en rasegruppe som jeg vet litt om - myndene - så vil jeg våge å påstå at deres eksteriøre egenskaper er tilpasset hetsjakt på ulike dyr i svært ulike miljøer. Det krever litt mer pels, tyngde og stamina å drepe ulv i Sibir (borzoi) enn det gjør å fange hare i England (greyhound). Hva vet jeg? Det er til og med mulig at det krever en litt annen type temperament, selv om det i dag er ulovlig å teste disse bruksegenskapene IRL. På samme måte våger jeg påstanden om at det krever litt annen fysikk og temperament å jakte rype, enn det gjør å være hihund og drive ut rev av hiet, eller muligens også å drive sau i Australia i forhold til å være kveghund i Tyskland. Så - for MEG er det bittelitt far fetched å si at man kan blande azawakh med italiensk mynde, skotsk hjortehund og galgo espanol - men, som sagt - jeg kan jo ta feil siden jeg lever i den villfarelsen at oppdretteres aller viktiste oppgave er å ivareta den kulturarven og historien hunderasene faktisk er...

For enkelte er jo verden åpenbar enklere enn den er i mitt lille hode...

Forøvrig har vel aldri noen påstått at det er utelukkende utseende som skiller rasene vi har i dag - selv om jeg gjerne skulle fått noen til å fortelle meg hvordan temperamentet til f eks lhasa apso skal skille seg fra shih tzuens ihht rasestandard og historikk.... Du er kanskje klar for å påta deg den oppgaven?

Det er det kanskje litt drastiskt å påstå - men hvis man luker bort individer uten tilfredstillende krøll vil en minske avlspopulasjonen og dermed kommende generasjoners potensielle genetiske mangfold.

- og sa spør jeg, er korrekt halekrøll et så viktig avlkritierie at det burde selekteres på, på bekostning av (for meg) viktigere egenskaper?

Nå skal ikke jeg påstå at jeg aner hva som foregår i andre oppdretteres hode (i blant synes det å være heller laber aktivitet...) - men jeg drister meg til å tippe at det er de mest suksessfulle av sorten er dem som klarer å ta hensyn til flere rasespesifikke detaljer i avlsprogrammet sitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det krever litt mer pels, tyngde og stamina å drepe ulv i Sibir (borzoi) enn det gjør å fange hare i England (greyhound). Hva vet jeg? Det er til og med mulig at det krever en litt annen type temperament, selv om det i dag er ulovlig å teste disse bruksegenskapene IRL. På samme måte våger jeg påstanden om at det krever litt annen fysikk og temperament å jakte rype, enn det gjør å være hihund og drive ut rev av hiet, eller muligens også å drive sau i Australia i forhold til å være kveghund i Tyskland.

- men er krøllen på halen og vinklene på ørene viktig for disse egenskapene...? (som jeg forøvrig ville kategorisert som bruksegenskaper heller enn eksteriøre trekk)

men, som sagt - jeg kan jo ta feil siden jeg lever i den villfarelsen at oppdretteres aller viktiste oppgave er å ivareta den kulturarven og historien hunderasene faktisk er...

Ja.. det er generelt slik i hobbydyravl at fokuset ligger bakover i tid mens man bruker for lite tid på å se fremover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- men er krøllen på halen og vinklene på ørene viktig for disse egenskapene...? (som jeg forøvrig ville kategorisert som bruksegenskaper heller enn eksteriøre trekk)

Vel, hvis "eksteriøre" trekk er uvesentlige for bruksegenskapene så synes jeg det er besynderlig at vi ikke ser flere engelske bulldoger på veddeløpsbanene i England.

Ja.. det er generelt slik i hobbydyravl at fokuset ligger bakover i tid mens man bruker for lite tid på å se fremover...

Øhhh? Unnskyld? Hvis jeg som rase"entusiast" ikke var fornøyd med min rase som den er/var, så kunne jeg jo valgt en av de (ifølge deg) 400 andre rasene som allerede finnes, HELLER enn å ødelegge den vi har, ikke sant?

(Men jeg skjønner jo at du som har staff vil mene at det er et sjakktrekk å forsøke å endre terrenget slik at det passer med kartet - historien tatt i betraktning.. :blink:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvis "eksteriøre" trekk er uvesentlige for bruksegenskapene så synes jeg det er besynderlig at vi ikke ser flere engelske bulldoger på veddeløpsbanene i England.

Det er jo klart - den mangler jo den korrekte myndekrøllen på halen! :blink:

Øhhh? Unnskyld? Hvis jeg som rase"entusiast" ikke var fornøyd med min rase som den er/var, så kunne jeg jo valgt en av de (ifølge deg) 400 andre rasene som allerede finnes, HELLER enn å ødelegge den vi har, ikke sant?

(Men jeg skjønner jo at du som har staff vil mene at det er et sjakktrekk å forsøke å endre terrenget slik at det passer med kartet - historien tatt i betraktning.. laugh.gif)

Ja det har jo fungert ypperlig for de fleste raser til nå mener jeg - å bevare den opprinnelige hundens funksjon og utseende...? Neidu.. hvis du ser på hvordan mange hunderaser har utviklet seg de siste 50 årene vil du finne mange endrede kart.

Uansett var dette ikke det jeg mente med kommentaren - men det tror jeg du egentlig forsto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo klart - den mangler jo den korrekte myndekrøllen på halen! :blink:

Men den har rosenører som løpshundene (greyhoundene) har - så da burde vel ikke halen spille noen stor rolle, vel, om man følger din logikk - man kan jo ikke tenke på alle detaljer heller???

Ja det har jo fungert ypperlig for de fleste raser til nå mener jeg

Åh, så du mener EGENTLIG at raseavl på hobbybasis er fornuftig og vellykket? He, he!

- å bevare den opprinnelige hundens funksjon og utseende...? Neidu.. hvis du ser på hvordan mange hunderaser har utviklet seg de siste 50 årene vil du finne mange endrede kart.

Nemlig - fordi det er mange som ikke KAN nok hverken om avl, rasens opprinnelige utseende og formål, og som heller ikke har RESPEKT for den hunden rasestandarden beskriver i minste detalj, fra snutespiss til hale(krøll). Du setter fingeren NØYAKTIG på problemet - tar man ikke i betraktning de RASESPESIFIKKE detaljene så endres rasene gradvis, uansett hvor viktig "temperamentet" er. Nemlig.

Uansett var dette ikke det jeg mente med kommentaren - men det tror jeg du egentlig forsto.

Nei, jeg skjønner overhode ikke at noen skal mene at det er fornuftig å forandre eksisterende raser, eller at man er bakstreversk og akterutseilt om man er ydmyk i forhold til den historien en hunderase faktisk representerer. Men, jeg skjønner utmerket godt at om man er mest opptatt av en rases utseende - og lite fornøyd med de mentale egenskapene den er kjent for - ønsker å mene at det er ok å "se framover", som du så smukt kaller det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemlig - fordi det er mange som ikke KAN nok hverken om avl, rasens opprinnelige utseende og formål, og som heller ikke har RESPEKT for den hunden rasestandarden beskriver i minste detalj, fra snutespiss til hale(krøll). Du setter fingeren NØYAKTIG på problemet - tar man ikke i betraktning de RASESPESIFIKKE detaljene så endres rasene gradvis, uansett hvor viktig "temperamentet" er. Nemlig.

Jeg synes absolutt man skal ha respekt for rasestandarden, men det må være lov å stille spørsmålstegn ved rasestandarder utformet milevis unna rasenes/typenes opprinnelsesområde av mennesker som aldri har sett rasen i opprinnelsesområdet - hvilket gjelder bl.a. afghaneren. Det må også være lov å diskutere hvilke rasespesifikke særtrekk som er viktigst. Myndenes eksteriør og særpreg er jo i ekstrem grad diktert av funksjon, og jeg mener definitivt at disse særtrekkene bør tillegges større vekt enn mer arbitrære skjønnhetsdetaljer (f.eks. krøllen på halen). Det er da sjelden vanskelig å kjenne igjen en afghaner, selv om den mangler krøllen på halen? Og hva kan man tenke seg er mest i veien for at hunden skal kunne fylle sin opprinnelige funksjon: En manglende krøll på halen, eller overdrevne mengder pels?

Nei, jeg skjønner overhode ikke at noen skal mene at det er fornuftig å forandre eksisterende raser, eller at man er bakstreversk og akterutseilt om man er ydmyk i forhold til den historien en hunderase faktisk representerer.

Ja, men det må være lov å også vise ydmykhet overfor den del av en hunderases/types historie som ikke er skrevet av eurosentriske oppdrettere og organisasjoner. Jeg synes heller ikke rasestandarder bør skrives om hvert skuddår, men diskusjoner omkring prioriteringer og unødvendige eller uheldige formuleringer synes jeg det bør være åpning for. Verden og språkbruken forandrer seg, og da er det kanskje ikke så ille om standardene skrives om for å ta hensyn til dette. Et eksempel: "Rikelig" pels slik afghanerstandarden etterlyser ble nok oppfattet som noe helt annet da standarden ble skrevet enn det blir i dag.

Men nå synes jeg vel strengt tatt dette blir et sidespor. Jeg synes det må gå an å stille spørsmålstegn ved NKKs holdning til "forming" av hunder, uansett hva man måtte mene om de enkelte rasestandarder, eller rasestandarder og raseavl generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt man skal ha respekt for rasestandarden, men det må være lov å stille spørsmålstegn ved rasestandarder utformet milevis unna rasenes/typenes opprinnelsesområde av mennesker som aldri har sett rasen i opprinnelsesområdet - hvilket gjelder bl.a. afghaneren.

Det gjelder veldig, veldig mange av rasene som har sin opprinnelse i "fjerne strøk" og sitt "hjemland" kalt England, det, Bardman. Saken er jo at det er disse rasespesifikke detaljene som er med på å definere rasen. Jeg tror du vil finne det vanskelig å få en ihuga afghanerfantast til å påstå at det er OK med setterhale på en affe, fordi den da langt på vei, minner om nettopp, en setter. At folk som ikke engang HAR rasen skal mene noe om hvor teit det er med halekrøll, synes jeg er direkte stupid. Cluet i saken du har luftet her på Sonen er jo nettopp at afghanerfolket mener halekrøll er så viktig at de er villige til å jukse og trikse for å få det til, ikke sant?

Det må også være lov å diskutere hvilke rasespesifikke særtrekk som er viktigst. Myndenes eksteriør og særpreg er jo i ekstrem grad diktert av funksjon, og jeg mener definitivt at disse særtrekkene bør tillegges større vekt enn mer arbitrære skjønnhetsdetaljer (f.eks. krøllen på halen).

Igjen - det er vel bare Hanna - og nå du - som har antydet at halekrøll er viktigere enn andre egenskaper? JEG, f eks, mener jo at det er 1, av mange, som det skal tas hensyn til - og sånn, for the record, om jeg skulle hatt afghaner, så skulle den hatt halekrøll... Medfødt, sådann, takk.

Det er da sjelden vanskelig å kjenne igjen en afghaner, selv om den mangler krøllen på halen? Og hva kan man tenke seg er mest i veien for at hunden skal kunne fylle sin opprinnelige funksjon: En manglende krøll på halen, eller overdrevne mengder pels?

Den "overdrevne" pelsen er neppe noe stort problem i hundens opprinnelige miljø - da slites den bort, vet du. Poenget med å ta vare på rasene eller å avle etter standarden er vel ikke at det skal bli "mulig å kjenne igjen" et eksemplar av rasen for "hvermansen"? Jeg mener, fortsatt - at årsaken til at raser endres er at man IKKE tar nok hensyn til ALLE detaljer som gjør rasene UNIKE.

Jeg tar det som en fornærmelse at det antydes at det er UTELUKKENDE halekrøll eller pels eller skuldervinkling som betyr noe - jeg har jo faktisk sagt det motsatte hele tiden.

Ja, men det må være lov å også vise ydmykhet overfor den del av en hunderases/types historie som ikke er skrevet av eurosentriske oppdrettere og organisasjoner. Jeg synes heller ikke rasestandarder bør skrives om hvert skuddår, men diskusjoner omkring prioriteringer og unødvendige eller uheldige formuleringer synes jeg det bør være åpning for. Verden og språkbruken forandrer seg, og da er det kanskje ikke så ille om standardene skrives om for å ta hensyn til dette. Et eksempel: "Rikelig" pels slik afghanerstandarden etterlyser ble nok oppfattet som noe helt annet da standarden ble skrevet enn det blir i dag.

Ja - og det JEG synes vi burde diskutere er ikke hvor mye pels afghaneren skal ha - men hvordan afghanerne må lide for skjønnheten, aldri får løpe løs i skogen eller på fjellet, bader i timesvis hver uke og står under hårføhneren like lenge - for å bevare en pels som ellers ikke hadde vært så ekstrem.

Men nå synes jeg vel strengt tatt dette blir et sidespor. Jeg synes det må gå an å stille spørsmålstegn ved NKKs holdning til "forming" av hunder, uansett hva man måtte mene om de enkelte rasestandarder, eller rasestandarder og raseavl generelt.

Er noen uenige om det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du skjønner vel kanskje at det ikke er bra at oppdrettere som skal vurdere de tilgjengelige hundene for videre avlsarbeid umulig kan vite om de ørene de SER er de ørene hunden FAKTISK egentlig har... Det er jo så enkelt at oppdretterne i din rase har satt seg et umulig mål for øye; Hvordan kan de "jobbe med å få korrekte ører på neste generasjon, så lenge de ikke vet om foreldredyra de velger genotypisk har "feil" ører, men er blitt manipulert til å se ut som om de er korrekte???

Edit: Eller for å ta et enda enklere eksempel; hvis oppdretterne i min rase "jobbet med" å få flest mulig mørkebrune hunder, og alle pene hannhunder var farget mørkebrune - eller faktisk VAR mørkebrune av seg selv - hvordan skulle de kunne velge bort den hvite hannhunden som far til neste kull??? Jeg venter i spenning på et godt svar...

nja, de avler jo på de med minst ører da, er størst sjans for at disse står.. Er vel ingen som parer to hunder med giga ører.. Er ganske enkelt å se på ører de som har brukt lang tid på å stå, og de som står etter en ukes teiping og de som står naturlig.. Rimelig enkelt faktisk, dessuten er det ingen som holder øreteiping skjult. Er bare å spørre, så får man ordentlig svar på hvor mye teip de ørene krevde..

Men et sted må dem begynne.. Tar tid å få perfekte ører på alle, uten at det skal gå utover de andre egenskapenet til rasen som er mye viktigere, helse, gemytt og eksteriør, farge osv..

Så så lenge man ikke nekter for de faktiske egenskapene til hunden, som man gjør ved f.eks farging (der jeg tviler på at noen inrømmer at de har farget hunden), så spiller det ikke så stor rolle reint avlsmessig, i og med at man kan fortelle hvor lang tid man har brukt på de ørene f.eks..

MEN når det er sagt, så skjønner jeg absolutt problemet.. Norges mestvinnende DP flere år på rad teipet ørene til den var 8 mnd, det er ekstremt lenge.. (Min hund hadde teip på i kanskje 3 dager i 3 perioder,)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...