Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Jeg har så dårlig samvittighet.


tosa

Recommended Posts

Jeg har så dårlig samvittighet, for jeg får ikke kommet meg ut med hundene mine for her hvor jeg bor er det bare blankholke alle steder. Jeg klarer ikke å gå med to sterke Huskyer på holka, selv ikke med brodder :icon_redface: Og jeg kan ikke reise rundt på Østlandet for å finne bare veier hver dag heller. Nå håper vi på at kulda og snøen skal komme slik at vi kan komme oss ut på noen skikkelige turer igjen.

Måtte bare skrive det her for å lette min frustrasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner følelsen. Her er det blank holke (kommunen nekter å strø. "Lage fortau kan vi godt, men strø det? Nehehehehei!") over det hele og med Mikey som drar noe innmari til tider er det jo livsfarlig å gå rundt her... <_< Stakkars Mikey har jo så lyst til å gå lengre turer, men jeg tørr rett og slett ikke... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært helt håpløst her også, umulig å komme seg ut! Jeg prøvde å ta med meg hundene ut på en liten "prøvetur", men det ble nærmest med livet som innsats så vi snudde etter etpar hundre meter. Wilma og Kaisa forsto ingenting! Hvorfor snur vi? Ikke lett å forklare dem grunnen til det nei!

Men onsdag var all isen smeltet! O under! Vi var ikke sene om å komme oss ut, og jentene mine var overlykkelige! LANG tur ble det, og ikke en eneste skummel isholke var å se. Måtte det bare vare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg skjønner deg godt jeg! Bor i Bodø, og her er det mye is og glatte veier for tiden. Heldigvis bor vi jo i byen og de strør jo en del, men alikevel føler jeg meg ikke såå høy i hatten når jeg tusler på tur med min 3kilos-hund! Når vi passer dalmatinerhannen vi er "onkel og tante" for så er det enda værre, for han kan ikke gå i bånd. Løsningen for oss blir å komme oss i skauen så fort som overhodet mulig, så vi går igjennom hager osv. for å slippe å gå på fortauet slik at vi kommer oss i skauen så fort som mulig. Der får man fotfeste ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det heller ikke mulig å gå mer en en bitteliten tur uten at man kommer til blankis. noe jeg som er vant til å gå en time ca 3 g om dagen ikke er fornøyd med. hundene er blitt mer aktive inne og det er ikke koslig. har bare kommet opp i 1 t til sammen per dag di siste dagene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det så glatt at til og med hundene detter. Symra gikk skikkelig på trynet idag. For et par dager siden ramla hun på rompa og rutsjet nedover isen med beina foran seg, det så helt sprøtt ut. Etterpå ble hun gående og lukte på isen for å finne ut hva som skjedde. :lol:

Det begynner å tine litt nå, skimter sand og jord her og der. Men akkurat når alt er vått blir det vel plutselig kaldt igjen... Tror jeg skal ønske meg brevandringsutstyr til jul, komplett med nødraketter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi strengt tatt motsatt problem. De salter OVER alt! Så etter to min på asfalten her for noen dagersiden hadde jeg hund som halta og hadde vondt i alle fire potene. <_< Vurderer heldekkende vernedress til dyret snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke bare er jeg som er frustrert, å takk for det :lol: Joda, jeg har klagd for å få de til å strø, men når de strør så smelter sanda ned i isen og så fryser det på om natte, så er vi like langt :P Men å få Løvenskjold tilå strø!! nei der er det ikke noen vists å klage engang. Nei - vi får nok bare sitte ned å være tålmodige, å håp at værgudene kommer oss bi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh.. Idag har vi fått glattis her også noen steder, og det jeg er mest redd for er å møte den illsinte Schæferen i nabolaget her på tur, for eieren klarer knapt nok å holde den igjen på barmark, hvordan skal det gå på glattisen da? :whistle:

Vil ikke ha oppspiste bikkjer! huff..

Jeg har riktignok hunder som kan finne på å trekke selv, minsten trekker konstant, men det går så fint så, de har nemmlig lært at om jeg begynner å skli litt rundt på isen er det best å gå bak meg i rolig tempo. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! Det er så dumt at komunene ikke stør :@ Har du ringt/sent brev å klagd?

Her har vi ringt og klaget til kommunen. Men svaret var "vi kan godt lage fortau, men det er ikke vårt ansvar å strø dem" Det overlater de nemlig til det nærmeste huset. Ikke at noen av dem har sandkasser stående akkurat. Det er så idiotisk at ikke kommunen kan ta litt ansvar! Det blir jo til at alle går i veien, og hvor sikkert er vel det?! Irriterer meg grønn over akkurat det... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...