Hundfòr før i tiden!

[tosa]

Rart det der med hundefòr hmm På gården der jeg vokste opp på 50-60 tallet hadde vi tre hunder, en Buhund, en Puddel og en pekingeser. Alle levde på restemat, noe som var vanlig på bygda den gang. Men alle tre var raske og aktive, var fin i pelsen, og var aldri syke og de ble veldig gamle. Den en ble 15 år kan jeg huske. Men de var aldrig bundet eller gikk i bånd, de hadde ikke halsbånd engang kan jeg huske. De tusla rundt på gården, å det var aldrig noen konflikt mellom de. Kanskje de var mindre stresset å tolererte maten bedere av den grunn. Ikke vet jeg- det var bare en tanke

[Shilamon]

kanskje ingen dum tanke?

Det er merkelig egentlig hvor bra "gamle dagers hunder" hadde det, på tross av hvor lite "bra" det var i forhold til i dag. Snøgg og restemat hold i massevis, tradisjonelle metoder var helt greit. Og sosialisering, "5 om dagen" og nok mentalt stimuli var vel for flere fremmedord. Alikevel var det snille og friske hunder...

[SusanneL]

Nåja... Nå kommer det vel an på hva man legger i ordet "gamledager"... Kan huske illsinte og barne-bitende hunder fra da jeg var liten - og disse fikk man lære seg var slemme "the hard way" (dvs ved å bli bitt).

Jeg kan ikke huske at hundene ble så fryktelig gamle da heller - men nå var dette "bare" på 70-tallet, da..

Men ja, er egentlig enig i at hundehold VAR bedre før. Snille hunder gikk alltid løse, og om de løp bort og hilste på villt fremmende så var det også helt okey.

Bikkjer og (vi) unger lekte i gatene, og flyttet seg bare såvidt når biler kom, og man var ikke på langt nær så hysterisk som man må være som hundeeier i dag.

Når vi flyttet hit vi bor nå (mid 80-tall), så gikk hundene alltid løse på gangveien nedenfor - og om de hoppet på folk for å hilse - javel så synd for de som hilste, liksom...

Noe slikt hadde jo vært fullstendig utenkelig i dag.

Susanne

[tosa]

Jeg vil nok ikke påstå at alle hunder hadde det bra og at hundeholdet alltid var bedre før da jeg vokste opp, Det var jo hunder som både ble sparket og slått og fikk lite mat, disse ble "mannevonde" som vi kalte det dengang. Og noen var vi barn veldig redde for da noen av dem også gikk løse. Men våre hunder ble, etter datidens prinsipper, behandlet bra dvs "kos`t og kjærlt" mye med, og nok mat. De var da også trygge og vennlige både mot folk og bufe. Da jeg skrev det første innlegget var det mest fòret jeg tenkte på.

[helle]

Mennesker spiste også kanskje bedre mat før i tiden? Ikke så mye usunt og fast food og sånt? Slik at hunden fikk i seg det den trengte overt tid, av restematen??

Bare en tanke fra min side ^_^

[Huldra]

Mennesker spiste også kanskje bedre mat før i tiden? Ikke så mye usunt og fast food og sånt? Slik at hunden fikk i seg det den trengte overt tid, av restematen??

Bare en tanke fra min side ^_^

Nei, faktisk ikke! Jeg trodde også det, men så leste jeg at vi nå har blitt mer bevisst på hva vi spiser, og at vi spiser mindre fett, men også det fettet vi spiser er sunnere, enn det vi spiste på 70-tallet..

[ida]

Da jeg fikk min første hund sånn for ca 25 år siden, var det Snøgg som var tørrfôret. Skikkelig stusslige greier. I tillegg kjøpte jeg frossen kverna innmat (det er nok det som heter vom nå) på dyrebutikken, som jeg blandet i tørrforet. Hun fikk også litt tranmel, benmel og en rå eggeplomme blanda inn innimellom. Kan faktisk ikke huske at hun fikk matrester i det hele tatt, men det gjorde hun nok. Det får da bikkjene mine nå også. En dæsj med spagetti, eller hva det nå er oppå kulene. Forresten så fôra jeg med Flatazor i mange år. Det er et bra fôr og finnes enda.

Dette er kanskje ikke gamle dager nok, men den tiden bikkjene fikk menneskemat og bare det, spiste vi nok mer rent kjøtt og fisk, poteter og erter. Grandiosa er ikke hundemat, liksom. ^_^

[helle]

Nei, faktisk ikke! Jeg trodde også det, men så leste jeg at vi nå har blitt mer bevisst på hva vi spiser, og at vi spiser mindre fett, men også det fettet vi spiser er sunnere, enn det vi spiste på 70-tallet..

nå tenkte jeg egentlig lenger tilbake enn til 70 tallet Tenkte på min farmor og dem når de sånn 20, da hadde en shäfer, som bare fikk rester og som hadde det supert Min farmor og de spiste vel hovedsaklig fisk, og kanskje kjøtt på lørdagen, selvsagt brød og sånt også da..

Men veldig interresant det du forteller om 70 tallet også! Skulle tro, med alt det snakk om at vi har så dårlige matvaner nå til dags, at matvanene våres statid forværret seg :glare:

[ToNo]

Jeg vokste opp på 50-60 tallet og husker også at hundene fikk mye middagsrester! Og jeg tror faktisk at de fleste ble veldig gamle. I den gata jeg bodde krydde det av hunder, og ettersom jeg var "hundegal" allerede da, hadde jeg et nært forhold til de fleste! Mange av dem var alltid løse og lekte sammen med ungene i gata, de hørte liksom med i gjengen! Men det var jo også etpar sinnatagger blandt dem, og de holdt vi oss langt unna!

[comit]

at vi mennesker har blitt flinkere, og mer beviste med mat er noe jeg betviler meget sterkt. Det går for det meste i halvfabrikata og vakumpakket mat med bortimot ubegrenset holdbarhet.

Vi velger å tro at vi har blitt så flinke men bare se i handlekurven hvor mye junkfood og E- stoffer som blir handlet inn. Hvor mange er det som i dag lager sin egen saus, fiskekaker, kjøttkaker, osv osv.

Men uansett synes jeg det har blitt en tendens til å overgå hverandre når det gjelder "kunnskap" om hundemat, og ikke minst alle vitamin og kost vi gir våre dyr, noe som har resultert i allergi og sykdommer.

Hundene har et enkelt fordøyelses system, og "det enkle er oftest det beste".

[Fillerya]

Den familei hunden vi fikk da jeg var liten (20 år siden) fikk frolic som vanlig fôr, supplert med middagsrester. Kan ikke ha vært spesielt bra...

[patricia]

Familien min hadde hunder lenge før tørrforet ble oppfunnet. Vi kjøpte slakteavfall, billig fisk, hundemat på boks, brød"fra igår", og supplerte med tran , ølgjær og kalkpulver. Matrestene gikk i hundeskålene istedenfor i søpla. Valpekullene våre levde opp på grøt, hakket kjøttavfall , tran og vitamintilskudd. Jeg kan ikke huske annet enn at de holdt seg friske og ble gamle opg grå. Det første tørrforet vi brukte, het Glufs og kom med tog fra forhandler i Sverige. Det var ikke rare greien, hundene fikk tørre og dårlige pelser. I våre dager har det jo tatt helt av med hundefor, jeg er ikke helt sikker på om resultatene står i stil med priser og reklamekampanjer.

[Artistic]

Familien min hadde hunder lenge før tørrforet ble oppfunnet. Vi kjøpte slakteavfall, billig fisk, hundemat på boks, brød"fra igår", og supplerte med tran , ølgjær og kalkpulver. Matrestene gikk i hundeskålene istedenfor i søpla. Valpekullene våre levde opp på grøt, hakket kjøttavfall , tran og vitamintilskudd. Jeg kan ikke huske annet enn at de holdt seg friske og ble gamle opg grå. Det første tørrforet vi brukte, het Glufs og kom med tog fra forhandler i Sverige. Det var ikke rare greien, hundene fikk tørre og dårlige pelser. I våre dager har det jo tatt helt av med hundefor, jeg er ikke helt sikker på om resultatene står i stil med priser og reklamekampanjer.

Alt var så mye bedre i gamle dager... Vi har lett for å huske det bra også glemmer vi det som ikke var fullt så bra...

For oss som har levd en stund så er det jo ingen som husker dårlig vær i gamle dager? Mine sommerminner fra barndommen dreier seg utelukkende om lange varme sommerdager.. Slik også med hundene fra den tid. Tviler på at så mange her husker disse hundene slik de egentlig var, og er det så skråsikkert at de ble så gamle?? Det er jo bevist at hundens levealder (gjennomsnittelig) har økt betraktelig i senere tid. Nå skal ikke fôret få all æren for det, men at det har en del å si er hevet over enhver tvil. Jeg spurte min gamle mor om hva som skjedde med våre hunder den tiden jeg var barn, og de endte ikke livet, eller levde, slik jeg husket! 3 buhunder hadde vi i løpet av min barndom (på landet). En ble kjørt ihjel av toget, 2 endte sine dager etter inntak av revegift. De løp stort sett løse hele tiden, og tok rett som det var avstikkere utenom gården. Maten bestod utelukkende av rester vi ikke ville ha, med en og annen godbit under slaktinga på høsten. De ble ikke sett på som kjæledyr, men et vesen som skulle varsle og beskytte. Barna var vel kanskje de som hadde mest kontakt med dem..

[Baby]

Mine besteforeldre hadde en labradortispe som aldri har blitt foret på noe annet enn middagsrester, hun ble faktisk hele 20 år.

[Nirm]

Men hvor mye av levealderen kan man tilegne fôret alene? Når man ikke snakker om ekstremt dårlig fôr, ekstrem overvekt etc da, men normal, fornuftig fôring uansett hva man gir bikkjene. Det er vel flere faktorer som er avgjørende for hvor gammel en hund blir uansett?

[Artistic]

Men hvor mye av levealderen kan man tilegne fôret alene? Når man ikke snakker om ekstremt dårlig fôr, ekstrem overvekt etc da, men normal, fornuftig fôring uansett hva man gir bikkjene. Det er vel flere faktorer som er avgjørende for hvor gammel en hund blir uansett?

Bedre veterinærtjenester og bedre vaksineringsprogram, mere selektiv avling etc. Faktorer som sikkert har vel så mye å si som fôret...

[tosa]

Alt var så mye bedre i gamle dager... Vi har lett for å huske det bra også glemmer vi det som ikke var fullt så bra...

For oss som har levd en stund så er det jo ingen som husker dårlig vær i gamle dager? Mine sommerminner fra barndommen dreier seg utelukkende om lange varme sommerdager.. Slik også med hundene fra den tid. Tviler på at så mange her husker disse hundene slik de egentlig var, og er det så skråsikkert at de ble så gamle?? Det er jo bevist at hundens levealder (gjennomsnittelig) har økt betraktelig i senere tid. Nå skal ikke fôret få all æren for det, men at det har en del å si er hevet over enhver tvil. Jeg spurte min gamle mor om hva som skjedde med våre hunder den tiden jeg var barn, og de endte ikke livet, eller levde, slik jeg husket! 3 buhunder hadde vi i løpet av min barndom (på landet). En ble kjørt ihjel av toget, 2 endte sine dager etter inntak av revegift. De løp stort sett løse hele tiden, og tok rett som det var avstikkere utenom gården. Maten bestod utelukkende av rester vi ikke ville ha, med en og annen godbit under slaktinga på høsten. De ble ikke sett på som kjæledyr, men et vesen som skulle varsle og beskytte. Barna var vel kanskje de som hadde mest kontakt med dem..

Som jeg har skrevet tidligere så var ikke alt bare bra før, hverken fôret(se: for lite mat) eller behandlingen. men det som var bra-det var bra, etter hva man mente dengang. Nå kan jeg faktisk huske 50-55 år tilbake(ja, jeg er så gammel, men føler meg som 20, he he) og ikke bare varme sommerdager.. selv grisene som ble slaktet husker jeg, og det er ikke noen sommerfugel minner. Nå er jeg enig med deg i at fôret ikke skal ha all æren for hundenes levealder, men at flere faktorer spiller inn, som feks, stress, noe vi vet påvirker vår helse, og sikkert også hundenes. og det var det kanskje mindre av før...eller?? og det andre som blir nevnt her.

ps: jeg gir ikke hundene min middagsrester de får tørrfôr og V&H, og elsker det.