Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundfòr før i tiden!


tosa

Recommended Posts

Rart det der med hundefòr hmm :P På gården der jeg vokste opp på 50-60 tallet hadde vi tre hunder, en Buhund, en Puddel og en pekingeser. Alle levde på restemat, noe som var vanlig på bygda den gang. Men alle tre var raske og aktive, var fin i pelsen, og var aldri syke og de ble veldig gamle. Den en ble 15 år kan jeg huske. Men de var aldrig bundet eller gikk i bånd, de hadde ikke halsbånd engang kan jeg huske. De tusla rundt på gården, å det var aldrig noen konflikt mellom de. Kanskje de var mindre stresset å tolererte maten bedere av den grunn. Ikke vet jeg- det var bare en tanke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje ingen dum tanke?

Det er merkelig egentlig hvor bra "gamle dagers hunder" hadde det, på tross av hvor lite "bra" det var i forhold til i dag. Snøgg og restemat hold i massevis, tradisjonelle metoder var helt greit. Og sosialisering, "5 om dagen" og nok mentalt stimuli var vel for flere fremmedord. Alikevel var det snille og friske hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja... Nå kommer det vel an på hva man legger i ordet "gamledager"... Kan huske illsinte og barne-bitende hunder fra da jeg var liten - og disse fikk man lære seg var slemme "the hard way" (dvs ved å bli bitt).

Jeg kan ikke huske at hundene ble så fryktelig gamle da heller - men nå var dette "bare" på 70-tallet, da..

Men ja, er egentlig enig i at hundehold VAR bedre før. Snille hunder gikk alltid løse, og om de løp bort og hilste på villt fremmende så var det også helt okey.

Bikkjer og (vi) unger lekte i gatene, og flyttet seg bare såvidt når biler kom, og man var ikke på langt nær så hysterisk som man må være som hundeeier i dag.

Når vi flyttet hit vi bor nå (mid 80-tall), så gikk hundene alltid løse på gangveien nedenfor - og om de hoppet på folk for å hilse - javel så synd for de som hilste, liksom...

Noe slikt hadde jo vært fullstendig utenkelig i dag.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok ikke påstå at alle hunder hadde det bra og at hundeholdet alltid var bedre før da jeg vokste opp, Det var jo hunder som både ble sparket og slått og fikk lite mat, disse ble "mannevonde" som vi kalte det dengang. Og noen var vi barn veldig redde for da noen av dem også gikk løse. Men våre hunder ble, etter datidens prinsipper, behandlet bra dvs "kos`t og kjærlt" mye med, og nok mat. De var da også trygge og vennlige både mot folk og bufe. Da jeg skrev det første innlegget var det mest fòret jeg tenkte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker spiste også kanskje bedre mat før i tiden? Ikke så mye usunt og fast food og sånt? Slik at hunden fikk i seg det den trengte overt tid, av restematen??

Bare en tanke fra min side ^_^

Nei, faktisk ikke! :whistle: Jeg trodde også det, men så leste jeg at vi nå har blitt mer bevisst på hva vi spiser, og at vi spiser mindre fett, men også det fettet vi spiser er sunnere, enn det vi spiste på 70-tallet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk min første hund sånn for ca 25 år siden, var det Snøgg som var tørrfôret. Skikkelig stusslige greier. I tillegg kjøpte jeg frossen kverna innmat (det er nok det som heter vom nå) på dyrebutikken, som jeg blandet i tørrforet. Hun fikk også litt tranmel, benmel og en rå eggeplomme blanda inn innimellom. Kan faktisk ikke huske at hun fikk matrester i det hele tatt, men det gjorde hun nok. Det får da bikkjene mine nå også. En dæsj med spagetti, eller hva det nå er oppå kulene. Forresten så fôra jeg med Flatazor i mange år. Det er et bra fôr og finnes enda.

Dette er kanskje ikke gamle dager nok, men den tiden bikkjene fikk menneskemat og bare det, spiste vi nok mer rent kjøtt og fisk, poteter og erter. Grandiosa er ikke hundemat, liksom. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, faktisk ikke! :P Jeg trodde også det, men så leste jeg at vi nå har blitt mer bevisst på hva vi spiser, og at vi spiser mindre fett, men også det fettet vi spiser er sunnere, enn det vi spiste på 70-tallet.. :whistle:

nå tenkte jeg egentlig lenger tilbake enn til 70 tallet :whistle: Tenkte på min farmor og dem når de sånn 20, da hadde en shäfer, som bare fikk rester og som hadde det supert :Laugh: Min farmor og de spiste vel hovedsaklig fisk, og kanskje kjøtt på lørdagen, selvsagt brød og sånt også da..

Men veldig interresant det du forteller om 70 tallet også! Skulle tro, med alt det snakk om at vi har så dårlige matvaner nå til dags, at matvanene våres statid forværret seg :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp på 50-60 tallet og husker også at hundene fikk mye middagsrester! Og jeg tror faktisk at de fleste ble veldig gamle. I den gata jeg bodde krydde det av hunder, og ettersom jeg var "hundegal" allerede da, hadde jeg et nært forhold til de fleste! Mange av dem var alltid løse og lekte sammen med ungene i gata, de hørte liksom med i gjengen! Men det var jo også etpar sinnatagger blandt dem, og de holdt vi oss langt unna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at vi mennesker har blitt flinkere, og mer beviste med mat er noe jeg betviler meget sterkt. Det går for det meste i halvfabrikata og vakumpakket mat med bortimot ubegrenset holdbarhet.

Vi velger å tro at vi har blitt så flinke men bare se i handlekurven hvor mye junkfood og E- stoffer som blir handlet inn. Hvor mange er det som i dag lager sin egen saus, fiskekaker, kjøttkaker, osv osv.

Men uansett synes jeg det har blitt en tendens til å overgå hverandre når det gjelder "kunnskap" om hundemat, og ikke minst alle vitamin og kost vi gir våre dyr, noe som har resultert i allergi og sykdommer.

Hundene har et enkelt fordøyelses system, og "det enkle er oftest det beste".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min hadde hunder lenge før tørrforet ble oppfunnet. Vi kjøpte slakteavfall, billig fisk, hundemat på boks, brød"fra igår", og supplerte med tran , ølgjær og kalkpulver. Matrestene gikk i hundeskålene istedenfor i søpla. Valpekullene våre levde opp på grøt, hakket kjøttavfall , tran og vitamintilskudd. Jeg kan ikke huske annet enn at de holdt seg friske og ble gamle opg grå. Det første tørrforet vi brukte, het Glufs og kom med tog fra forhandler i Sverige. Det var ikke rare greien, hundene fikk tørre og dårlige pelser. I våre dager har det jo tatt helt av med hundefor, jeg er ikke helt sikker på om resultatene står i stil med priser og reklamekampanjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min hadde hunder lenge før tørrforet ble oppfunnet. Vi kjøpte slakteavfall, billig fisk, hundemat på boks, brød"fra igår", og supplerte med tran , ølgjær og kalkpulver. Matrestene gikk i hundeskålene istedenfor i søpla. Valpekullene våre levde opp på grøt, hakket kjøttavfall , tran og vitamintilskudd. Jeg kan ikke huske annet enn at de holdt seg friske og ble gamle opg grå. Det første tørrforet vi brukte, het Glufs og kom med tog fra forhandler i Sverige. Det var ikke rare greien, hundene fikk tørre og dårlige pelser. I våre dager har det jo tatt helt av med hundefor, jeg er ikke helt sikker på om resultatene står i stil med priser og reklamekampanjer.

Alt var så mye bedre i gamle dager... Vi har lett for å huske det bra også glemmer vi det som ikke var fullt så bra...

For oss som har levd en stund så er det jo ingen som husker dårlig vær i gamle dager? Mine sommerminner fra barndommen dreier seg utelukkende om lange varme sommerdager.. Slik også med hundene fra den tid. Tviler på at så mange her husker disse hundene slik de egentlig var, og er det så skråsikkert at de ble så gamle?? Det er jo bevist at hundens levealder (gjennomsnittelig) har økt betraktelig i senere tid. Nå skal ikke fôret få all æren for det, men at det har en del å si er hevet over enhver tvil. Jeg spurte min gamle mor om hva som skjedde med våre hunder den tiden jeg var barn, og de endte ikke livet, eller levde, slik jeg husket! 3 buhunder hadde vi i løpet av min barndom (på landet). En ble kjørt ihjel av toget, 2 endte sine dager etter inntak av revegift. De løp stort sett løse hele tiden, og tok rett som det var avstikkere utenom gården. Maten bestod utelukkende av rester vi ikke ville ha, med en og annen godbit under slaktinga på høsten. De ble ikke sett på som kjæledyr, men et vesen som skulle varsle og beskytte. Barna var vel kanskje de som hadde mest kontakt med dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mye av levealderen kan man tilegne fôret alene? Når man ikke snakker om ekstremt dårlig fôr, ekstrem overvekt etc da, men normal, fornuftig fôring uansett hva man gir bikkjene. Det er vel flere faktorer som er avgjørende for hvor gammel en hund blir uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mye av levealderen kan man tilegne fôret alene? Når man ikke snakker om ekstremt dårlig fôr, ekstrem overvekt etc da, men normal, fornuftig fôring uansett hva man gir bikkjene. Det er vel flere faktorer som er avgjørende for hvor gammel en hund blir uansett?

Bedre veterinærtjenester og bedre vaksineringsprogram, mere selektiv avling etc. Faktorer som sikkert har vel så mye å si som fôret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt var så mye bedre i gamle dager... Vi har lett for å huske det bra også glemmer vi det som ikke var fullt så bra...

For oss som har levd en stund så er det jo ingen som husker dårlig vær i gamle dager? Mine sommerminner fra barndommen dreier seg utelukkende om lange varme sommerdager.. Slik også med hundene fra den tid. Tviler på at så mange her husker disse hundene slik de egentlig var, og er det så skråsikkert at de ble så gamle?? Det er jo bevist at hundens levealder (gjennomsnittelig) har økt betraktelig i senere tid. Nå skal ikke fôret få all æren for det, men at det har en del å si er hevet over enhver tvil. Jeg spurte min gamle mor om hva som skjedde med våre hunder den tiden jeg var barn, og de endte ikke livet, eller levde, slik jeg husket! 3 buhunder hadde vi i løpet av min barndom (på landet). En ble kjørt ihjel av toget, 2 endte sine dager etter inntak av revegift. De løp stort sett løse hele tiden, og tok rett som det var avstikkere utenom gården. Maten bestod utelukkende av rester vi ikke ville ha, med en og annen godbit under slaktinga på høsten. De ble ikke sett på som kjæledyr, men et vesen som skulle varsle og beskytte. Barna var vel kanskje de som hadde mest kontakt med dem..

Som jeg har skrevet tidligere så var ikke alt bare bra før, hverken fôret(se: for lite mat) eller behandlingen. men det som var bra-det var bra, etter hva man mente dengang. Nå kan jeg faktisk huske 50-55 år tilbake(ja, jeg er så gammel, men føler meg som 20, he he) og ikke bare varme sommerdager.. selv grisene som ble slaktet husker jeg, og det er ikke noen sommerfugel minner. Nå er jeg enig med deg i at fôret ikke skal ha all æren for hundenes levealder, men at flere faktorer spiller inn, som feks, stress, noe vi vet påvirker vår helse, og sikkert også hundenes. og det var det kanskje mindre av før...eller?? og det andre som blir nevnt her.

ps: jeg gir ikke hundene min middagsrester :o de får tørrfôr og V&H, og elsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...