Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundfòr før i tiden!


tosa

Recommended Posts

Rart det der med hundefòr hmm :P På gården der jeg vokste opp på 50-60 tallet hadde vi tre hunder, en Buhund, en Puddel og en pekingeser. Alle levde på restemat, noe som var vanlig på bygda den gang. Men alle tre var raske og aktive, var fin i pelsen, og var aldri syke og de ble veldig gamle. Den en ble 15 år kan jeg huske. Men de var aldrig bundet eller gikk i bånd, de hadde ikke halsbånd engang kan jeg huske. De tusla rundt på gården, å det var aldrig noen konflikt mellom de. Kanskje de var mindre stresset å tolererte maten bedere av den grunn. Ikke vet jeg- det var bare en tanke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje ingen dum tanke?

Det er merkelig egentlig hvor bra "gamle dagers hunder" hadde det, på tross av hvor lite "bra" det var i forhold til i dag. Snøgg og restemat hold i massevis, tradisjonelle metoder var helt greit. Og sosialisering, "5 om dagen" og nok mentalt stimuli var vel for flere fremmedord. Alikevel var det snille og friske hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja... Nå kommer det vel an på hva man legger i ordet "gamledager"... Kan huske illsinte og barne-bitende hunder fra da jeg var liten - og disse fikk man lære seg var slemme "the hard way" (dvs ved å bli bitt).

Jeg kan ikke huske at hundene ble så fryktelig gamle da heller - men nå var dette "bare" på 70-tallet, da..

Men ja, er egentlig enig i at hundehold VAR bedre før. Snille hunder gikk alltid løse, og om de løp bort og hilste på villt fremmende så var det også helt okey.

Bikkjer og (vi) unger lekte i gatene, og flyttet seg bare såvidt når biler kom, og man var ikke på langt nær så hysterisk som man må være som hundeeier i dag.

Når vi flyttet hit vi bor nå (mid 80-tall), så gikk hundene alltid løse på gangveien nedenfor - og om de hoppet på folk for å hilse - javel så synd for de som hilste, liksom...

Noe slikt hadde jo vært fullstendig utenkelig i dag.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok ikke påstå at alle hunder hadde det bra og at hundeholdet alltid var bedre før da jeg vokste opp, Det var jo hunder som både ble sparket og slått og fikk lite mat, disse ble "mannevonde" som vi kalte det dengang. Og noen var vi barn veldig redde for da noen av dem også gikk løse. Men våre hunder ble, etter datidens prinsipper, behandlet bra dvs "kos`t og kjærlt" mye med, og nok mat. De var da også trygge og vennlige både mot folk og bufe. Da jeg skrev det første innlegget var det mest fòret jeg tenkte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker spiste også kanskje bedre mat før i tiden? Ikke så mye usunt og fast food og sånt? Slik at hunden fikk i seg det den trengte overt tid, av restematen??

Bare en tanke fra min side ^_^

Nei, faktisk ikke! :whistle: Jeg trodde også det, men så leste jeg at vi nå har blitt mer bevisst på hva vi spiser, og at vi spiser mindre fett, men også det fettet vi spiser er sunnere, enn det vi spiste på 70-tallet.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk min første hund sånn for ca 25 år siden, var det Snøgg som var tørrfôret. Skikkelig stusslige greier. I tillegg kjøpte jeg frossen kverna innmat (det er nok det som heter vom nå) på dyrebutikken, som jeg blandet i tørrforet. Hun fikk også litt tranmel, benmel og en rå eggeplomme blanda inn innimellom. Kan faktisk ikke huske at hun fikk matrester i det hele tatt, men det gjorde hun nok. Det får da bikkjene mine nå også. En dæsj med spagetti, eller hva det nå er oppå kulene. Forresten så fôra jeg med Flatazor i mange år. Det er et bra fôr og finnes enda.

Dette er kanskje ikke gamle dager nok, men den tiden bikkjene fikk menneskemat og bare det, spiste vi nok mer rent kjøtt og fisk, poteter og erter. Grandiosa er ikke hundemat, liksom. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, faktisk ikke! :P Jeg trodde også det, men så leste jeg at vi nå har blitt mer bevisst på hva vi spiser, og at vi spiser mindre fett, men også det fettet vi spiser er sunnere, enn det vi spiste på 70-tallet.. :whistle:

nå tenkte jeg egentlig lenger tilbake enn til 70 tallet :whistle: Tenkte på min farmor og dem når de sånn 20, da hadde en shäfer, som bare fikk rester og som hadde det supert :Laugh: Min farmor og de spiste vel hovedsaklig fisk, og kanskje kjøtt på lørdagen, selvsagt brød og sånt også da..

Men veldig interresant det du forteller om 70 tallet også! Skulle tro, med alt det snakk om at vi har så dårlige matvaner nå til dags, at matvanene våres statid forværret seg :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp på 50-60 tallet og husker også at hundene fikk mye middagsrester! Og jeg tror faktisk at de fleste ble veldig gamle. I den gata jeg bodde krydde det av hunder, og ettersom jeg var "hundegal" allerede da, hadde jeg et nært forhold til de fleste! Mange av dem var alltid løse og lekte sammen med ungene i gata, de hørte liksom med i gjengen! Men det var jo også etpar sinnatagger blandt dem, og de holdt vi oss langt unna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at vi mennesker har blitt flinkere, og mer beviste med mat er noe jeg betviler meget sterkt. Det går for det meste i halvfabrikata og vakumpakket mat med bortimot ubegrenset holdbarhet.

Vi velger å tro at vi har blitt så flinke men bare se i handlekurven hvor mye junkfood og E- stoffer som blir handlet inn. Hvor mange er det som i dag lager sin egen saus, fiskekaker, kjøttkaker, osv osv.

Men uansett synes jeg det har blitt en tendens til å overgå hverandre når det gjelder "kunnskap" om hundemat, og ikke minst alle vitamin og kost vi gir våre dyr, noe som har resultert i allergi og sykdommer.

Hundene har et enkelt fordøyelses system, og "det enkle er oftest det beste".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min hadde hunder lenge før tørrforet ble oppfunnet. Vi kjøpte slakteavfall, billig fisk, hundemat på boks, brød"fra igår", og supplerte med tran , ølgjær og kalkpulver. Matrestene gikk i hundeskålene istedenfor i søpla. Valpekullene våre levde opp på grøt, hakket kjøttavfall , tran og vitamintilskudd. Jeg kan ikke huske annet enn at de holdt seg friske og ble gamle opg grå. Det første tørrforet vi brukte, het Glufs og kom med tog fra forhandler i Sverige. Det var ikke rare greien, hundene fikk tørre og dårlige pelser. I våre dager har det jo tatt helt av med hundefor, jeg er ikke helt sikker på om resultatene står i stil med priser og reklamekampanjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min hadde hunder lenge før tørrforet ble oppfunnet. Vi kjøpte slakteavfall, billig fisk, hundemat på boks, brød"fra igår", og supplerte med tran , ølgjær og kalkpulver. Matrestene gikk i hundeskålene istedenfor i søpla. Valpekullene våre levde opp på grøt, hakket kjøttavfall , tran og vitamintilskudd. Jeg kan ikke huske annet enn at de holdt seg friske og ble gamle opg grå. Det første tørrforet vi brukte, het Glufs og kom med tog fra forhandler i Sverige. Det var ikke rare greien, hundene fikk tørre og dårlige pelser. I våre dager har det jo tatt helt av med hundefor, jeg er ikke helt sikker på om resultatene står i stil med priser og reklamekampanjer.

Alt var så mye bedre i gamle dager... Vi har lett for å huske det bra også glemmer vi det som ikke var fullt så bra...

For oss som har levd en stund så er det jo ingen som husker dårlig vær i gamle dager? Mine sommerminner fra barndommen dreier seg utelukkende om lange varme sommerdager.. Slik også med hundene fra den tid. Tviler på at så mange her husker disse hundene slik de egentlig var, og er det så skråsikkert at de ble så gamle?? Det er jo bevist at hundens levealder (gjennomsnittelig) har økt betraktelig i senere tid. Nå skal ikke fôret få all æren for det, men at det har en del å si er hevet over enhver tvil. Jeg spurte min gamle mor om hva som skjedde med våre hunder den tiden jeg var barn, og de endte ikke livet, eller levde, slik jeg husket! 3 buhunder hadde vi i løpet av min barndom (på landet). En ble kjørt ihjel av toget, 2 endte sine dager etter inntak av revegift. De løp stort sett løse hele tiden, og tok rett som det var avstikkere utenom gården. Maten bestod utelukkende av rester vi ikke ville ha, med en og annen godbit under slaktinga på høsten. De ble ikke sett på som kjæledyr, men et vesen som skulle varsle og beskytte. Barna var vel kanskje de som hadde mest kontakt med dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mye av levealderen kan man tilegne fôret alene? Når man ikke snakker om ekstremt dårlig fôr, ekstrem overvekt etc da, men normal, fornuftig fôring uansett hva man gir bikkjene. Det er vel flere faktorer som er avgjørende for hvor gammel en hund blir uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mye av levealderen kan man tilegne fôret alene? Når man ikke snakker om ekstremt dårlig fôr, ekstrem overvekt etc da, men normal, fornuftig fôring uansett hva man gir bikkjene. Det er vel flere faktorer som er avgjørende for hvor gammel en hund blir uansett?

Bedre veterinærtjenester og bedre vaksineringsprogram, mere selektiv avling etc. Faktorer som sikkert har vel så mye å si som fôret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt var så mye bedre i gamle dager... Vi har lett for å huske det bra også glemmer vi det som ikke var fullt så bra...

For oss som har levd en stund så er det jo ingen som husker dårlig vær i gamle dager? Mine sommerminner fra barndommen dreier seg utelukkende om lange varme sommerdager.. Slik også med hundene fra den tid. Tviler på at så mange her husker disse hundene slik de egentlig var, og er det så skråsikkert at de ble så gamle?? Det er jo bevist at hundens levealder (gjennomsnittelig) har økt betraktelig i senere tid. Nå skal ikke fôret få all æren for det, men at det har en del å si er hevet over enhver tvil. Jeg spurte min gamle mor om hva som skjedde med våre hunder den tiden jeg var barn, og de endte ikke livet, eller levde, slik jeg husket! 3 buhunder hadde vi i løpet av min barndom (på landet). En ble kjørt ihjel av toget, 2 endte sine dager etter inntak av revegift. De løp stort sett løse hele tiden, og tok rett som det var avstikkere utenom gården. Maten bestod utelukkende av rester vi ikke ville ha, med en og annen godbit under slaktinga på høsten. De ble ikke sett på som kjæledyr, men et vesen som skulle varsle og beskytte. Barna var vel kanskje de som hadde mest kontakt med dem..

Som jeg har skrevet tidligere så var ikke alt bare bra før, hverken fôret(se: for lite mat) eller behandlingen. men det som var bra-det var bra, etter hva man mente dengang. Nå kan jeg faktisk huske 50-55 år tilbake(ja, jeg er så gammel, men føler meg som 20, he he) og ikke bare varme sommerdager.. selv grisene som ble slaktet husker jeg, og det er ikke noen sommerfugel minner. Nå er jeg enig med deg i at fôret ikke skal ha all æren for hundenes levealder, men at flere faktorer spiller inn, som feks, stress, noe vi vet påvirker vår helse, og sikkert også hundenes. og det var det kanskje mindre av før...eller?? og det andre som blir nevnt her.

ps: jeg gir ikke hundene min middagsrester :o de får tørrfôr og V&H, og elsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...