Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens jaktinstinkt på katt


Amathea

Recommended Posts

Jeg og samboeren min kjøpte en Labrador Retriver valp 24.mai i år, han er nå 9måneder gammel. Vi har to katter fra før, en sterilisert hunkatt, og en kastrert hankatt. Hunkatten freser og sier ifra at hun ikke liker valpen, og hun vet å passe seg. Hankatten derimot vil være kompis med valpen, han går mot valpen og svirrer rundt bena hans for å kose på valpen. I begynnelsen syntes jeg det var litt søtt at hankatten ikke var redd - men nå kjenner jeg at det er det forferdelig tungvint, siden valpen har et enormt instinkt på å "ta katten". Valpen gaper over hodet til hankatten og drar han etter labben. Hankatten forsvarer seg ikke i det hele tatt, og valpen lukker helt ørene når vi sier at han ikke får lov. Det har blitt et mareritt å ta ut valpen på tissetur hvis hankatten er der, valpen er veldig, veldig sterk og han bykser mot katten med sine 34kg. Katten løper forbi oss, bare for å terge valpen virker det som. Som regel er jeg forberedt på at han kommer til å bykse mot hankatten, så jeg holder igjen og sier "nei". Vi bruker alltid bånd, med mindre vi går tur i skogen. Dette vil jeg også oppfordre andre hundeeiere til å gjøre, siden veldig mange er redd for hund - og veldig mange hunder er glad i å "spise katt". Min venninne måtte akkurat bruke 1500kr hos dyrlegen på grunn av at katten hennes hadde blitt bitt av en hund som gikk løst. En nabo sa ifra om angrepet, men hundeeieren bare stakk av. Dette føler jeg blir "hit and run" aktig. Hvis man har en hund som ellers er snill og grei, men som klikker mentalt når han finner en katt - bør fortsatt hunden være i bånd! Med mindre man er villig til å betale dyrlegeutgiftene for den skaden hunden dems påfører katten.

Men når det gjelder min egen valp; Jeg forestiller meg hvor morsomt det blir den dagen jeg ikke er obs på at hankatten er i nærheten og valpen plutselig drar så hardt i båndet at jeg tryner og mister taket på båndet.

Vi skal snart melde valpen på hundekurs, i mellomtiden håper jeg at vi finner et nytt hjem til hankatten - jeg er redd valpen kommer til å knekke nakken på den. Er det noen som har noe tips eller triks å lære bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, for meg høres det ut som om de faktisk leker... Slik holder Sofus på med de kattene som tillater det. Og han finner seg i biting og klør som ikke er tatt helt inn så lenge han orker. Når han er lei går han sin vei.

EDIT: glemte bare å kommentere dette med at det "mentalt klikker for noen hunder"... Unnskyld, men de fleste normale hunder vil nok løpe etter en katt som løper foran dem. Sånn er det bare. Men de fleste bråstopper hvis katten snur seg mot dem *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal se min hund leke med mine katter... det ser virkelig ut som kattedrap.... Det tok forøvrig to år (og mange godbiter) før han sluttet å kaste seg etter katta ute. Hun og katt ser ofte veldig voldsomt ut, men er som oftes helt ufarlig :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi tre kastrerte hannkatter og en stk gjetende og voktende Aussie...

Jeg mener å huske (ja, jeg har faktisk glemt det!! hell og lykke) at de første månedene brukte vi minst et tyggebein om dagen for å få bikkja til å ligge rolig en halvtime.. Stengte vi kattene inne, så sov bikkja godt, så var jo tydelig at det var de som stresset henne mest.

Nå har snart Bridie vært her et år, og det er stor forskjell på hvordan hu behandler kattene, og hvordan de behandler henne. Jeg tar for meg en og en...

Psycho, den eldste og særeste har alltid en "ovenfra og ned holdning" til Bridie. "'æsj, hu er en hund. Hold den ekle tunga di unna meg og slutt for all del å sikle på lekene mine!!" GAH! Men han godtar henne, og Bridie har lært seg at "Psycho er kjedelig han.. det skjer ikke noe med han.. han lar vi være."

Schnappi er den som ikke var vandt med hunder når Bridie kom i hus. 2 år gammel. han slo etter henne, og brukte klør så det holdt i begynnelsen. Nå kan han invitere bikkja til kos, slikke henne på øynene og i ørene og stryke seg inntil henne, men det er ikke så ofte han bryr seg med henne. Bridie på sin side jager Schnappi så det holder ute (han er den eneste som går ut) Mens inne bryr hu seg lite om han. Han er OGSÅ kjedelig liksom...

Men, så er det Lucifer da... Som jeg innbiller meg litt at kan minne om din katt. Han er "vokst opp" i en hundekjeft, han elsker å få ørene sine gjennomtrukket av bikkjesikkel, han bryr seg ikke om Bridie tar tak i han og rir på han som en tulling, Bridie gnager på han, og han ligger der. Lucifer kan sutte og slikke på Bridie også, og de er perlevenner. MEN, klarer Bridie å treffe LITT for hardt med tennene sine, så er Lucifer vekk på et sekund. Så kommer han diltende tilbake etter 10 sekunder, for mer moro. OG bridie lærer å styre tennene sine.

Siden din katt godtar alt dette, tror du da det er vondt for han? Og det vil være vondt FØR bikkja knekker nakken på katta liksom...

Her godtar Lucifer nesten alt med Bridie, selv om jeg sku ønske han til tider var som de to andre, så kanskje vi hadde hatt fred i huset vi også... Men jeg må si det at Lucifer er den definitivt beste katten som er når det gjelder hunder han kjenner! Hvem vil vel ikke ha katten som godtar hunden, så de sover sammen osv?

Vil du virkelig kvitte deg med en katt som er så glad i hunden din at han godtar alt? du vil ikke bruke tiden på å trene hunden i stedet? ta han i bånd om du syns han er for voldsom med kattene, eller bare ta katten vekk! da lærer den...

Lykke til :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, takk for svar alle sammen! Jeg er bare redd for at det skal gå hull på katten, det ser så brutalt ut når han setter igang. <_<

Kevin (valpen) synes katt er helt uimotståelig, og jeg vet ikke helt hvor/hvordan jeg skal sette grensen.

Jeg har ikke vokst opp med hund, bare katt, så det er litt nytt for meg. Jeg trenger litt trening, så Kevin skal sende meg på kurs :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
    • Du kan sikkert litt om massasje og sånt allerede? Vi hadde regelmessig fysioterapeut på våre, en gang i mnd. Lakseolje, og etterhvert Cartrophen (lite effekt) og Librela (heller ikke mye effekt, men startet antageligvis for sent). Greia med disse smertebehandlingene for artroser er visst at man skal begynne å bruke dem før det har fått utviklet seg noe særlig. Pass på at hunden er varm såklart, back on track kan hjelpe (tantes gamle hunder har hatt det over natten, med opptrening). 6 tenner! Au!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...