Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er vitsen med livet?


siljestokka

Recommended Posts

Å si at meningen med livet er å få barn er bare tull... jeg ønsker meg ikke barn, og jeg ser ikke helt hvordan barn skulle gi livet mitt mer mening. De mest deprimerte folkene jeg kjenner har 3 barn, mann/kone og volvo :rolleyes:

I mitt lille hode er meningen med livet å leve. Da mener jeg ikke nødvendigvis at man skal gjøre alt man kommer på, men man skal prøve å leve det livet man er komfortabel med og utvikle seg selv igjenom nye utfordringer. Hva som er meningen med livet er veldig individuellt fra person til person, for min del er det å prøve å bli det mennesket jeg vil være, og samtididg akseptere meg selv for den jeg er. I tilegg til å være et avgjørende element i livet til de som jeg bryr meg mest om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Å si at meningen med livet er å få barn er bare tull... jeg ønsker meg ikke barn, og jeg ser ikke helt hvordan barn skulle gi livet mitt mer mening. De mest deprimerte folkene jeg kjenner har 3 barn, mann/kone og volvo :rolleyes:

I mitt lille hode er meningen med livet å leve. Da mener jeg ikke nødvendigvis at man skal gjøre alt man kommer på, men man skal prøve å leve det livet man er komfortabel med og utvikle seg selv igjenom nye utfordringer. Hva som er meningen med livet er veldig individuellt fra person til person, for min del er det å prøve å bli det mennesket jeg vil være, og samtididg akseptere meg selv for den jeg er. I tilegg til å være et avgjørende element i livet til de som jeg bryr meg mest om.

Enig der, jorda er jo overbefolket fra før av så hvorfor en unge skal gi mer mening til livet mitt skjønner ikke jeg. Kanskje fordi jeg er bare 17. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med livet... oppleve en vakker soloppgang, kjenne hvor herlig det er å lange ut over vidda med en superhappy hund ved siden av seg, oppleve vennskap og kjærlighet, og kjenne at man klarer å reise seg etter en nedtur. Lære, leve, nyte og bry seg om hverandre. Være snill og glede seg over de små tingene i verden. Gråte og rase over urettferdighet. Le og glede seg over de fine tingene. En fin sang. En fin film. God mat og drikke. Være modig når det trengs, og være ydmyk når det trengs.

Utrolig godt sagt, og jeg er helt enig!

Man må ikke lete etter de negative sidene ved livet, men de positive :)

"Jahn Teigen - Optimist"

Jeg står i mørke og skimter lyset i det fjerne

Det er såkalt jeg søker varme fra en stjerne

Jeg tenker opp når jeg er nede for jeg er en Optimist

Jeg har et håp hver gang jeg går omkring i blinde

Det finnes en sol i oss som snart skal begynne å skinne

Som får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen

Jeg har en drøm om at vi tar vare på hverandre

Og gir det beste i oss selv til alle andre

Jeg tenker opp når jeg er nede om om om igjen

Optimist, jeg vet det går bra til sist

Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist

Jeg er en Optimist

Jeg har en tro jeg har ett mål som jeg skal finne

Jeg har en kraft og det er viljen til å vinne

Det får meg opp når jeg er nede om og om og om igjen

Vil at livet blir en dans i lyset

En dans for håpet og en dans for gleden

En dans i frihet og en dans for freden

Det skal gå

Optimist, jeg vet det går bra til sist

Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist

Jeg er en optimist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Å begynne å slite når du er 6 år, presses til å hele tiden gjøre noe du ikke vil fordi hvis ikke havner du på gata. Når du har jobbet og slitt i mange tiår får du noen år fri før du dør, men da er du så gammel og syk at du ikke kan gjøre det du vil. Ja, jeg har en drittdag og er drittlei skolen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her var litt spennende i og med at det nesten er som tatt ut av fjorårets pensum på universitetet i Bergen! Det er veldig typisk, og også veldig interessant, at sånne spørsmål kommer opp i et land som Norge.

Postmaterialisme, folkens! :rolleyes: Det innebærer at når alle grunnleggende materielle behov er oppfyllt (vann, mat, tak over hodet...) begynner man å strebe etter de materielle godene som for eksempel penger og ting. Når penger og ting er oppnådd vil man noe mer; noe som ofte innebærer funderinger rundt filosofiske spørsmål og en "grønnere" tankegang. `Meningen med livet`-spørsmål er derfor ganske mye hyppigere i rike i-land <_<

For min del tror jeg ikke jeg vil ha en dypere mening med livet... Å finne en mening med det hele vil nok være såpass ommfattende at det bare vil føre til flere spørsmål.

For min del kunne jeg ikke hatt det bedre akkurat nå! Jeg har akkurat fått juleferie, jobben og studiene går bra, og etterpå skal jeg og samboeren min ut og spise. Da er jeg fornøyd!

Hvis man sitter og depper ; ring en venn du ikke har snakka med på lenge bare for å catche up! Eller bak boller :D

Det er så¨lite som skal til! ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med livet er å bli født, reprodusere seg selv og så dør man (men døden i seg selv er ikke meningen med livet). Meningen med livet er rett og slett å føre sine gener videre om man tør økologien som utganspunkt. Det betyr jo ikke at det å reprodusere seg selv gir det mest interresante og givende livet.

Det er et hvert menneske sin oppgave å gjøre det best ut av den tiden vi har her, både for oss selv og andre. Det er kanskje meningen med vår eksistens? At vi gjennom våre handlinger og sosial interaksjon med andre individer skal utgjøre en liten forskjelle, forhåpentligvis til det bedre.

Livet går opp og ned, men man må selv bite tennene sammen for å komme i mål. Sammenlignet med andre steder i verden finnes det ikke et menneske i Norge som har det fælt. Men vi kan føle det slik.

Til alle som sliter: min erfaring tilsier at etter strev og tunge tider kommer det lettere og lysere tider. Ta tak i det livet du har og gjør det beste ut av det. Om du skulle ønske du var mer ute i naturen, dra mer på tur! Pakk snippsekken og ta med deg bikkjedyret på ekspedisjon. Skulle du ønske du kunne synge? Ta sanger timer, syng i dusjen... eller som meg: gi opp hele greia og konsentrer deg heller om noe du selv vet at du kan og føler at du takler (det være seg frimerkesamling eller klipping av gress...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle som sliter: min erfaring tilsier at etter strev og tunge tider kommer det lettere og lysere tider. Ta tak i det livet du har og gjør det beste ut av det. Om du skulle ønske du var mer ute i naturen, dra mer på tur! Pakk snippsekken og ta med deg bikkjedyret på ekspedisjon. Skulle du ønske du kunne synge? Ta sanger timer, syng i dusjen... eller som meg: gi opp hele greia og konsentrer deg heller om noe du selv vet at du kan og føler at du takler (det være seg frimerkesamling eller klipping av gress...)

Hoppsann

Jeg håper du får lov å beholde den, om enn en smule naive, troen og innstillingen resten av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle som sliter: min erfaring tilsier at etter strev og tunge tider kommer det lettere og lysere tider. Ta tak i det livet du har og gjør det beste ut av det. Om du skulle ønske du var mer ute i naturen, dra mer på tur! Pakk snippsekken og ta med deg bikkjedyret på ekspedisjon. Skulle du ønske du kunne synge? Ta sanger timer, syng i dusjen... eller som meg: gi opp hele greia og konsentrer deg heller om noe du selv vet at du kan og føler at du takler (det være seg frimerkesamling eller klipping av gress...)

Hadde egentlig ikke tenkt å drepe enkeltes naive glede. Men ærlig talt, sånt pisspreik klarer jeg ikke å la ligge. Ja, jeg sier det som det er jeg. For det er nettopp det. Du har tydligvis aldri opplevd hva det vil si å være ekstra tung til sinns. Det er ikke bare å gå seg en tur i skogen, så kvitrer fuglene igjen. Og det finnes vel knapt noe som er mer irriterende enn slike ord når man sliter. For du vet du burde, men du klarer ikke, for kroppen virker ikke.

Hilsen en kroniker som har en erfaring som sier noe helt helt annet. Hadde det vært så lekende lett så hadde psykiatrien ikke slitt slik som de gjør.

Sorry utblåsning, meningen med livet for min del er å tenke på at noen er glade i meg og avhengig av at jeg står opp hver eneste morgen, og som kommer med en varm hånd, eller en varm snute uten å kreve annet enn at jeg er mamma eller matte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoppsann

Jeg håper du får lov å beholde den, om enn en smule naive, troen og innstillingen resten av livet.

Den er bygget på egne personlige erfaringer. Jeg har vært igjennom både det ene og det andre iløpet av mine 21 år og tenk: jeg lever (noe som ikke er en selvfølgelighet) og er lykkelig med det.

Og selv om erfaringene sikkert er forskjellige fra person til person er det faktisk mulig å komme seg opp og videre. Igjen og igjen.

Og margrete: utblåsingen er helt greit:)

Selvfølgelig er ikke en tur i skogen med fuglekvitter nok til at alt løser seg, men det er et skritt i riktig retning. Jeg mener ikke at det finnes enkle løsninger på alvorlige problemer, men løsningene kan være enklere enn mange gjerne vil innrømme ovenfor seg selv.

Jeg vil ha meg spart for å bli kalt naiv, bare fordi jeg har en positiv holdning til livet. Man kan faktisk ha en positiv holdning til livet selv om ting ikke er greit. Det ligger mye sannhet i de gamle ordene om at en positiv holdning gjør det hele så mye bedre.

Jeg vet at man ikke alltid er mottakelig for slik holdning når man sliter, men man må prøve å fokusere på det positive man har i livet og jobbe utifra det. Fokuserer du på det negative og kun dét, graver man seg så alt for lett bare enda lengre ned (trust me, jeg har prøvd den metoden og). Derfor prøver jeg å spre budskapet om en positiv holdning til livet. Kanskje er jeg velsignet med to turer til steder der folk virkelig sliter på et helt annet nivå enn noen i Norge eller hell i mitt liv. Og kanskje bidrar det til min "naive glede" og mitt "pisspreik", men betyr det at jeg er naiv og godtroende? Eller skal jeg si: stakkars dere som ikke tror det finnes en positiv løsning og bedre hverdag? Det vil jeg faktisk ikke si, for det er ikke synd på folk fordi de sliter. Det er uheldig, tøft, ****** og vanskelig. Men man kan komme igjennom det!

Man kommer ikke et eneste steg lenger mot en løsning om man bare fokuserer på alle problemene man har!

(med mindre man i samme tankerekke prøver å se positive løsninger)

Og det er vel i stor grad her psykiatere og andre kommer inn? de hjelper folk med å komme frem til positive lsøninger (så godt de klarer)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde egentlig ikke tenkt å drepe enkeltes naive glede. Men ærlig talt, sånt pisspreik klarer jeg ikke å la ligge. Ja, jeg sier det som det er jeg. For det er nettopp det. Du har tydligvis aldri opplevd hva det vil si å være ekstra tung til sinns. Det er ikke bare å gå seg en tur i skogen, så kvitrer fuglene igjen. Og det finnes vel knapt noe som er mer irriterende enn slike ord når man sliter. For du vet du burde, men du klarer ikke, for kroppen virker ikke.

Hilsen en kroniker som har en erfaring som sier noe helt helt annet. Hadde det vært så lekende lett så hadde psykiatrien ikke slitt slik som de gjør.

Sorry utblåsning, meningen med livet for min del er å tenke på at noen er glade i meg og avhengig av at jeg står opp hver eneste morgen, og som kommer med en varm hånd, eller en varm snute uten å kreve annet enn at jeg er mamma eller matte :D

Og midt i denne tråden trengte jeg å lese dette. Så klapp på skulderen til deg Margrete. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan meningen med et liv være å reprodusere? For meg er ikke det meningen, det er bare en prosess, rett og slett.. Meningen skal ikke kunne formuleres av oss mennesker, tror jeg...for det er nettopp det at vi ikke forstår - som gjør oss nysgjerrige, får oss til å lete videre - som gir oss mening.

Jeg får assosiasjoner til hunden som endelig får tak i den hersens katta - og ikke aner hva den skal gjøre med fangsten. Hvis vi får vite meningen, gir den da mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ever tried. Ever failed. No matter. Try again. Fail again. Fail better.

Hehe

Minner om sitatet til Homer Simpson: "Kids, you tried your best, and you failed miserably. The lesson is: Next time, dont try" (ikke helt sikker på om det var ordrett, men noe i den dur)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så fasinert jeg, sånn egentlig, av menneskers trang til å gjøre ting komplisert. Nå skal ikke jeg påstå at mine meninger om livet er de eneste rette, men folk har så utrolig tungt for å akseptere at kanskje er meningen med livet noe så enkelt som f.eks å reprodusere seg selv eller ha det bra.

Å gjøre det så lett tror jeg stresser en del mennesker på deres egen eksistens, "er det virkelig ingen større mening med min eksistens?". Jeg tror at meningen med livet kan være enkel, og at mange mennesker også ville hatt det bedre om de hadde akseptert en enkel sannhet om meningen med livet istedet for å konstant jage etter å oppnå ett høyere mål og konstant søke etter "mening". Kanskje er meningen bare at vi skal gjøre det beste ut av det vi har? da trenger man ikke lenger å ha de nyeste klærene, være den kuleste i gjengen elelr få den beste utdannelsen som gir den høyest betalte jobben.

Men hvorfor er det så vanskelig å akspetere, for mange, at meningen med vår eksistens kan være noe enkelt og lettfattelig?

Som Margrete sa: meningen med livet kan faktisk være så enkel som at jeg er her med den mening at noen er (ikke skal være men ER) glad i meg og jeg står opp om morgenen fordi noen rundt meg er avhengige av min tilstedeværelse. er det for enkelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjøre det beste ut av det :P De som ikke vil leve mer, avbryter livet. For det er mange som ikke ser vitsen med å leve. For meg er livet den beste presangen jeg har fått! At jeg ble skapt og bragt hit. Og jeg er taknemmelig for alt det gode jeg har, og selv om jeg har det tungt iblandt, er jeg fornøyd. Trist med dem med ødelagt sjebne. Da kan jeg forstå at de ikke vil leve. Jeg unner ingen det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer pessimisten på banen igjen! :icon_fun: Hva er egentlig meningen med livet når vi uansett bare lever for å til slutt dø? Og nei, jeg tror verken på himmel/******* eller reinkarnasjon :P

Jeg lever ikke for å dø - da hadde jeg vært død allerede. Det blir som å si at man reiser på ferie bare for å komme hjem igjen etterpå. Jeg lever for å leve jeg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, meininga med livet er kanskje å dele det med andre. Å være ensom er kjipt, og får deg til å ikkje ha lyst til å leve lenger.

Gjør det som er godt, og det vil komme tilbake til deg. Å glede andre gjør meg lykkelig.

Å finne fred med Gud/ få kontakt med Han er ein annan viktig og grunnleggende sak. Strevde lenge med det, men fant fred til slutt.

Livet er merkelig og svingande. Men i naturen finn eg alltid roen. I Guds eige skaparverk.

Vil si at meininga med livet er å være seg sjølv, tørre å være den ein er, for ingen andre er lik deg. Ingen andre ser akkurat det du ser og gjer det du kan gjere. Så korleis skulle verda ha klart seg utan deg.. Eg trur på at vi er skapt som vi er, unike, for ein grunn, eit oppdrag på ein måte, for å gjere gjerningar ingen andre kan.

Det kan virke smått, men gir meg håp. Meining.

Må Guds fred nå ut til alle dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tider kan det virke meningsløst at vi bare "er" her på jorda. I hvert fall når det ser ut til at vi bare er interessert i å ødelegge den. Mange hevder jo at meningen med livet er å finne den perfekte make og reprodusere seg, men hvem tjener det? Sånn egentlig, liksom. Nei, jeg tror man bare må skape seg en egen "mening"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med livet må være å finne sin egen individuelle mening med nettopp... livet. Selvrealisering.

Den var ikke så dum... Nå er jeg litt opphengt i Maslow om dagen, og ser ikke helt at alle skal nå selvrealisering med det første. Jeg er veldig enig i Maslows teori, som bygger på rekkefølgen fysiologiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov, statusbehov og deretter selvrealisering.

Men kanskje man kan nå selvrealisering selv om resten ikke er oppfylt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror meningen med livet er å gjøre det man har lyst til og blir glad av, uansett om det er å få masse barn og bruke dag og natt på å amme og skifte bleier og deretter krangle med tenåringer, hoppe på trampoliner eller bake kaker, reise mye/se verden og drikke mye cola. Eh?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...