Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare en liten fråga..


Marianne

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på en ting.. Dere som ikke tror på lederskap, hva mener dere om dette og hva tror dere dette gjør med en hund og forholdet til sin eier:

Jeg har en venninne som har en hund som er av den stae og litt egene typen. Når de er ute på tur og kommer til et veikryss så har hun tenkt å gå en vei men hunden vil gå den andre veien. De står da å "snakker" litt om det også går de bestandig den veien hunden vil...

Det hører med til historien at hun har ingen kontroll på hunden, hører aldri på henne, men når jeg er "barnevakt" så har jeg full kontroll og hunden reagere på det minste vink fra meg, når mamma'n ikke er tilstede...

Bare litt artig å høre hva dere mener! :)

Skrevet

Tror ikke noen klarer å svare :P

Jeg tror på lederskap, og jeg ser situasjonen du snakker om som helt naturlig :)

Skrevet
Tror ikke noen klarer å svare :P  

Jeg tror på lederskap, og jeg ser situasjonen du snakker om som helt naturlig :)

Hva mener du, helt naturlig....?

Skrevet

Nå har jo jeg litt tåkete meninger for tiden men :)

Altså.. dersom hunden ikke ser opp til henne, hun er helten/leder/til å stole på, så selvfølgelig vil hunden heller gå en annen vei, kanskje den veien var morsommere, enn den veien mennesket ville gå.

Wesminster eller Benedicte, eller kanskje Lilleariel har sikkert noe bra å si. Men altså.. Man kan jo være forbilde/leder for hunden selv om man ikke har en definert rangstige med den. At man bare er trygg i alle situasjoner, ikke tviler og går forran som et godt eksempel. Men det betyr jo ikke at man skal ta hunden bare for at den skal følge deg i redsel for å bli tatt dersom den går andre veien..

Skrevet

Altså... Om eier'ne gir etter for alt hunden "ber" om, er det vel ikke så snodig om hunden gjør som den selv vil? Det trengs jo klare grenser for alle hunder?

Skrevet
Altså... Om eier'ne gir etter for alt hunden "ber" om, er det vel ikke så snodig om hunden gjør som den selv vil? Det trengs jo klare grenser for alle hunder?

Jeg er veldig enig med deg, jeg hadde bare lyst å høre hva folk som ikke tror på lederskap mener om dette! :)

Skrevet

At hunden hører på deg, men ikke på eieren sin har vel mest sannsynlig noe å gjøre med at du har en god nok positiv forsterker mens eieren ikke har det, eller så bruker du positiv straff mer og mer konsekvent enn det eieren gjør. Men dette har ingenting med lederskap å gjøre.

Om hunden alltid får viljen sin hos eieren sin, men nesten aldri hos deg så er det klart hunden utnytter det. Hunder er ikke dumme dyr, og om de får lov til å bestemme hva som skal skje så gjør de det. Det har ingenting med lederskap å gjøre, det er rett og slett så utspekulert en hund er.

Skrevet

da jeg gikk på turer med laika familiens første hund brukte jeg faktisk av og til og stoppe i kryss /vei skille og spørre laika hvilken vei hun ville gå :oops: den veien hun valgt tok jeg .

men jeg tror nå hun skjønte at jeg bestemte fordi når vi kom til kryss og slikt så måtte hun stopp og sitt og vent til det ble klart for oss og krysse veien.

men så tror jeg på lederskap da. man kan ikke gi hunden helt fri tøyler heller

Skrevet
At hunden hører på deg, men ikke på eieren sin har vel mest sannsynlig noe å gjøre med at du har en god nok positiv forsterker mens eieren ikke har det, eller så bruker du positiv straff mer og mer konsekvent enn det eieren gjør. Men dette har ingenting med lederskap å gjøre.  

Om hunden alltid får viljen sin hos eieren sin, men nesten aldri hos deg så er det klart hunden utnytter det. Hunder er ikke dumme dyr, og om de får lov til å bestemme hva som skal skje så gjør de det. Det har ingenting med lederskap å gjøre, det er rett og slett så utspekulert en hund er.

Ja, men kan du svare på spørsmålet mitt....? Hva gjør dette med forholdet hund/eier...? (At hunden bestandig får viljen sin...)

Skrevet

Hva det gjør med forholdet til hund og eier?

Hunden vet at den kan utnytte eieren, den får det den vil uten konsekvenser, eller så får den ikke noe godt utav det at den gjør sånn som eieren vil. Eieren blir lei av hunden - det hadde i alle fall jeg blitt.

Hunder er egoistiske, og gjør det som lønner seg, og det den har lyst til. Om hunden vil gå den ene veien, så gjør den det fordi den vet at det ikke spiller noen rolle for eieren, og da kan hunden likeså godt gjøre som den vil selv.

Forholdet mellom hunden og eieren vil nok ikke akkurat være på topp. Eieren vil nok miste respekt og tillit til hunden (det ville i alle fall jeg gjort), og dermed mister hunden respekt og tillit til eieren. Men hunden er ikke noe høyere opp på en eller annen rangstige bare fordi hund og eier ikke har tillit og respekt for hverandre.

Jeg stoler på Tinka, og jeg respekterer henne. Det samme gjør nok hun med meg. Ikke fordi jeg tar henne når hun rir og er stressa, og heller ikke fordi jeg tar henne når hun stjeler mat. For det gjør jeg ikke heller. Tinka gjør det som lønner seg, og for hunden til venninna di lønner det seg ikke å gjøre som eieren sier, for eieren har tydeligvis ikke god nok forsterker eller "fæl nok" straff.

Hva som skjer med forholdet mellom hund og eier, det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, men jeg prøvde i alle fall litt. Om det er mer du lurer på så er det bare å spørre, så skal jeg prøve så godt jeg kan å svare. :wink:

Skrevet
Lurer på en ting.. Dere som ikke tror på lederskap, hva mener dere om dette og hva tror dere dette gjør med en hund og forholdet til sin eier:

Jeg har en venninne som har en hund som er av den stae og litt egene typen. Når de er ute på tur og kommer til et veikryss så har hun tenkt å gå en vei men hunden vil gå den andre veien. De står da å "snakker" litt om det også går de bestandig den veien hunden vil...  

Det hører med til historien at hun har ingen kontroll på hunden, hører aldri på henne, men når jeg er "barnevakt" så har jeg full kontroll og hunden reagere på det minste vink fra meg, når mamma'n ikke er tilstede...

Bare litt artig å høre hva dere mener! :)

Det jeg ikke helt skjønner er hva dette har med lederskap eller ikke å gjøre. Hun har jo tydeligvis ikke en psykologisk tilnærming til hunden sin. Hun lar alltid hunden få viljen sin, selvfølgelig hører den ikke på henne. Jeg forstår bare ikke hva det har med lederskap eller ikke å gjøre? Hvorfor skulle hun høre på eieren sin, hvis hun hverken får positiv forsterking for å gjøre det, eller negativ forsterking/positiv straff for å ikke gjøre det? Det er jo helt åpenbart at hun har lært hunden sin til å ikke bry seg om henne.

Skrevet
Hva det gjør med forholdet til hund og eier?  

Hunden vet at den kan utnytte eieren, den får det den vil uten konsekvenser, eller så får den ikke noe godt utav det at den gjør sånn som eieren vil. Eieren blir lei av hunden - det hadde i alle fall jeg blitt.

Hunder er egoistiske, og gjør det som lønner seg, og det den har lyst til. Om hunden vil gå den ene veien, så gjør den det fordi den vet at det ikke spiller noen rolle for eieren, og da kan hunden likeså godt gjøre som den vil selv.

Forholdet mellom hunden og eieren vil nok ikke akkurat være på topp. Eieren vil nok miste respekt og tillit til hunden (det ville i alle fall jeg gjort), og dermed mister hunden respekt og tillit til eieren. Men hunden er ikke noe høyere opp på en eller annen rangstige bare fordi hund og eier ikke har tillit og respekt for hverandre.  

Jeg stoler på Tinka, og jeg respekterer henne. Det samme gjør nok hun med meg. Ikke fordi jeg tar henne når hun rir og er stressa, og heller ikke fordi jeg tar henne når hun stjeler mat. For det gjør jeg ikke heller. Tinka gjør det som lønner seg, og for hunden til venninna di lønner det seg ikke å gjøre som eieren sier, for eieren har tydeligvis ikke god nok forsterker eller "fæl nok" straff.  

Hva som skjer med forholdet mellom hund og eier, det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, men jeg prøvde i alle fall litt. Om det er mer du lurer på så er det bare å spørre, så skal jeg prøve så godt jeg kan å svare.  :wink:

åkæi..

At hunden er litt lei av eieren, det er tydelig, ihvertfall når hun maser hull i hodet på han, men eier er ikke lei av han.. Hun sier at hun ikke gidder å trene han, for hun har ikke den interessen. Jeg har prøvd å gi henne noen tips men da blir hun bare sur, så det har jeg gitt opp...

Hun elsker den hunden over alt på denne jord og gjør alt for han. Bare han piper litt så spretter hun opp og gir han alt han vil ha, vi snakker om MINST 3 timer tur hver dag.

Samtidig så sier hun at hun skulle ønske at han var litt mer lik Tequila (som gjør det hun får beskjed om 99,99% av gangene :wink: ) når hun har ropt på han i 5 min og han ikke gidder å lette på et øre en gang. Hun blir litt irritert noen ganger, men det er ikke noen konsekvens i noe av det hun gjør.. Er det rart han er som han er sammen med henne..

Skrevet

Det jeg ikke helt skjønner er hva dette har med lederskap eller ikke å gjøre. Hun har jo tydeligvis ikke en psykologisk tilnærming til hunden sin. Hun lar alltid hunden få viljen sin, selvfølgelig hører den ikke på henne. Jeg forstår bare ikke hva det har med lederskap eller ikke å gjøre? Hvorfor skulle hun høre på eieren sin, hvis hun hverken får positiv forsterking for å gjøre det, eller negativ forsterking/positiv straff for å ikke gjøre det? Det er jo helt åpenbart at hun har lært hunden sin til å ikke bry seg om henne.

Jeg mener jo at dette har med lederskap å gjøre fordi en god leder, leder alltid veien og forteller resten av flokken hvor de skal gå og hva som skal skje..

Han har jo lært seg at så lenge han maser så får han som han vil, så jeg skjønner han jo forsåvidt godt da... :wink:

Når jeg ser på de to så er det ingen tvil om hvem som er sjefen i det forholdet, det er hunden! Hun gjør alt han ønsker og han gidder skjelden å gjøre som hun ønsker.. Han kommer aldri bort til henne for å få kos, han venter til hun er kosesyk og henter han, men han vil skjelden kose med henne. Når jeg har han så hender det ofte at han kommer å legger seg på fanget mitt eller inntil meg i sofaen.

Han ser på meg som en leder og det er helt artig å se, for han forandrer adferd m en gang mamma'n ikke er her. Han er lydig og han vet at det lønner seg å høre på meg.. Gjør han ikke det så får han en korregering og selvfølgelig er det "julaften" når han gjør ting riktig. Det er også skjeldent at han maser på meg...

Jeg er ikke ute etter å starte en diskusjen om lederskap finnes eller ikke, den syns jeg vi har hatt mange nok ganger... :wink: :roll: Men jeg syns det er litt gøy å høre hva dere som ikke tror på lederskap mener om sånne ting! :P

Skrevet

Jeg mener jo at dette har med lederskap å gjøre fordi en god leder, leder alltid veien og forteller resten av flokken hvor de skal gå og hva som skal skje..

Han har jo lært seg at så lenge han maser så får han som han vil, så jeg skjønner han jo forsåvidt godt da... :wink:

Når jeg ser på de to så er det ingen tvil om hvem som er sjefen i det forholdet, det er hunden! Hun gjør alt han ønsker og han gidder skjelden å gjøre som hun ønsker.. Han kommer aldri bort til henne for å få kos, han venter til hun er kosesyk og henter han, men han vil skjelden kose med henne. Når jeg har han så hender det ofte at han kommer å legger seg på fanget mitt eller inntil meg i sofaen.

Han ser på meg som en leder og det er helt artig å se, for han forandrer adferd m en gang mamma'n ikke er her. Han er lydig og han vet at det lønner seg å høre på meg.. Gjør han ikke det så får han en korregering og selvfølgelig er det "julaften" når han gjør ting riktig. Det er også skjeldent at han maser på meg...

Jeg er ikke ute etter å starte en diskusjen om lederskap finnes eller ikke, den syns jeg vi har hatt mange nok ganger... :wink: :roll: Men jeg syns det er litt gøy å høre hva dere som ikke tror på lederskap mener om sånne ting! :P

Ja, men jeg forstår fortsatt ikke hva det har med lederskap å gjøre, hehe.. Det handler jo bare om måten hun behandler hunden på, uavhengig av om man kaller det lederskap eller ikke. Jeg skjønner visst ikke helt hva det er du spør om, tror jeg.

For meg er det helt utrolig at folk kan oppføre seg på den måten der, og derfor er det veldig vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen.

Dessuten så tror jo jeg på lederskap, selv om jeg klikker-trener, så jeg er vel uansett ikke den rette til å svare :P Jeg mener at forholdet mellom meg og hunden skal være som et aksjeselskap hvor jeg har 51% av aksjene, og hunden har 49%. Altså vi tar hensyn til hverandre, og prøver å bli enige om ting på en måte som gjør at begge blir fornøyde. Men i bunn og grunn er det jeg som bestemmer.

Skrevet

Ja, men jeg forstår fortsatt ikke hva det har med lederskap å gjøre, hehe.. Det handler jo bare om måten hun behandler hunden på, uavhengig av om man kaller det lederskap eller ikke. Jeg skjønner visst ikke helt hva det er du spør om, tror jeg.

For meg er det helt utrolig at folk kan oppføre seg på den måten der, og derfor er det veldig vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen.

Dessuten så tror jo jeg på lederskap, selv om jeg klikker-trener, så jeg er vel uansett ikke den rette til å svare :P Jeg mener at forholdet mellom meg og hunden skal være som et aksjeselskap hvor jeg har 51% av aksjene, og hunden har 49%. Altså vi tar hensyn til hverandre, og prøver å bli enige om ting på en måte som gjør at begge blir fornøyde. Men i bunn og grunn er det jeg som bestemmer.

Hehe, i denne situasjonen som jeg snakker om her så mener jeg, som jeg skrev over, at en leder bestemmer veien.. Altså mennesket, ikke hunden.. I et "sundt" eier/hund-forhold da...

Men dette er bare et lite eksempel, det er hundrevis å ta av.. Han har den fulle kontrollen over eieren sin. Jeg tenker i mitt stille sinn at det der kommer til å gå galt en dag, hvis hun ikke ser hva som egentlig skjer..

Når vi er ute å går tur så hender det at jeg tar en kjapp liten treningsøkt med Tequila, hun er ganske imponert over det Tequila kan, men er altfor stolt til å kunne spørre om råd.. Jeg har prøvd som sagt men har gitt fullstendig opp.... Er egentlig litt bekymret for jeg er redd for at han "en vakker dag" kommer til å gå på henne fordi han ikke får det som han vil fort nok... Huff får virkelig håpe det ikke skjer....!! :P

Skrevet

Nå må jeg bare spørre....-hvem av de her inne er det som IKKE tror på lederskap?

av alle de diskusjonene jeg har tråklet meg igjennom her inne, så har jeg ikke sett noen skrive at de ikke tror på lederskap på sin hund....-det som derimot er forskjellen, er HVORDAN de har lederskap på hunden sin..

Skrevet

Hehe, i denne situasjonen som jeg snakker om her så mener jeg, som jeg skrev over, at en leder bestemmer veien.. Altså mennesket, ikke hunden.. I et "sundt" eier/hund-forhold da...

Men dette er bare et lite eksempel, det er hundrevis å ta av.. Han har den fulle kontrollen over eieren sin. Jeg tenker i mitt stille sinn at det der kommer til å gå galt en dag, hvis hun ikke ser hva som egentlig skjer..

Når vi er ute å går tur så hender det at jeg tar en kjapp liten treningsøkt med Tequila, hun er ganske imponert over det Tequila kan, men er altfor stolt til å kunne spørre om råd.. Jeg har prøvd som sagt men har gitt fullstendig opp.... Er egentlig litt bekymret for jeg er redd for at han "en vakker dag" kommer til å gå på henne fordi han ikke får det som han vil fort nok... Huff får virkelig håpe det ikke skjer....!! :P

Det er vel ingen grunn for hunden til å ta henne? Hvis hun ikke er ulydig da.. Men det virker da som om hunden har trent henne godt nok til at hun vet hva hun har lov til og ikke :P

Skrevet
Nå må jeg bare spørre....-hvem av de her inne er det som IKKE tror på lederskap?

av alle de diskusjonene jeg har tråklet meg igjennom her inne, så har jeg ikke sett noen skrive at de ikke tror på lederskap på sin hund....-det som derimot er forskjellen, er HVORDAN de har lederskap på hunden sin..

Helt enig :)

Jeg tror ikke wesminster og Kristina tror på lederskap, hva nå enn det skal bety.

Skrevet

Det er vel ingen grunn for hunden til å ta henne? Hvis hun ikke er ulydig da.. Men det virker da som om hunden har trent henne godt nok til at hun vet hva hun har lov til og ikke :P

Hehehe, bra skrevet!!! :wink: Får virkelig håpe at du har rett!! :P

Skrevet

Der ser du forresten litt av det angående lederskap. Man trenger ikke være redd for å "bli tatt" hvis man ikke bruker positiv straff. Det er jo det samme begge veier. Og når du er redd for det, på venninna di sin vegne, fordi der er det hunden som trener mennesket, så kan du jo tenke deg hvordan hunden har det, når den blir trent på samme måte. Så kan man velge hva man foretrekker.

Skrevet
Lederskap er alt :)

Har fått m meg at du mener det! :wink: Men hva hadde du gjort i en sånn situasjon, nå mener jeg som en venninne og ikke som instruktør, uten å tråkke henne på tærne liksom..

Skrevet
Nå må jeg bare spørre....-hvem av de her inne er det som IKKE tror på lederskap?

av alle de diskusjonene jeg har tråklet meg igjennom her inne, så har jeg ikke sett noen skrive at de ikke tror på lederskap på sin hund....-det som derimot er forskjellen, er HVORDAN de har lederskap på hunden sin..

Jeg tror ikke på lederskap mellom hund og eier. Jeg mener at hunden gjør noe enten for å oppnå en fordel (mat/leke/løpe bort til løpsk tispe eller katt osv) eller for å unngå en ulempe (bli kløpet i øret/rykk i båndet/ubehag på andre måter). Stress kan også virke inn på hva hunden gjør. Hunden gjør ikke en dritt for å få deg til å føle deg glad, men mange eiere tror det fordi hunden tar i mot ros som "pausefyll" for å utsette tiden til den kan få ubehag neste gang.

Hund og eier har selvsagt et forhold, men det er basert på tillit og gjensidig respekt. Hunden min er avhengig av meg for å komme seg ut og få mat selvsagt, men det er ikke sånn at en hund gjør noe fordi eieren er lenger opp/ned på en eller annen rangstige (som forresten ikke finnes i ulveflokker heller).

Skrevet

Har fått m meg at du mener det! :wink: Men hva hadde du gjort i en sånn situasjon, nå mener jeg som en venninne og ikke som instruktør, uten å tråkke henne på tærne liksom..

er litt ør... hvor er eksemplet? så skal jeg svare vettu :P

Skrevet

Jeg tror ikke på lederskap mellom hund og eier. Jeg mener at hunden gjør noe enten for å oppnå en fordel (mat/leke/løpe bort til løpsk tispe eller katt osv) eller for å unngå en ulempe (bli kløpet i øret/rykk i båndet/ubehag på andre måter). Stress kan også virke inn på hva hunden gjør. Hunden gjør ikke en dritt for å få deg til å føle deg glad, men mange eiere tror det fordi hunden tar i mot ros som "pausefyll" for å utsette tiden til den kan få ubehag neste gang.

Hund og eier har selvsagt et forhold, men det er basert på tillit og gjensidig respekt. Hunden min er avhengig av meg for å komme seg ut og få mat selvsagt, men det er ikke sånn at en hund gjør noe fordi eieren er lenger opp/ned på en eller annen rangstige (som forresten ikke finnes i ulveflokker heller).

ja, vi har fått med oss din fantasi. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...