Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien mot hundekjøp, førsteutsiling


mr.leipsland

Recommended Posts

Etter å ha grublet vel og lenge bestemte jeg meg nylig for å anskaffe min første hund. Riktignok hadde familien hund da jeg var barn, men etter 7 hundeløse år er savnet stort og nå passer det endelig min livssituasjon å anskaffe hund.

Jeg kunne vel igrunn bare løpt til nærmeste oppdretter av flat coated retriver og levd lykkelig med det, men man har jo ett ønske om å være openminded samt gjøre en god research. Så da starter søket på google for å finne ei liste over hunderaser. Med lista vel printet ut er det bare å innse at det er mange raser. Over 300 faktisk(FCI). Frykten for å sitte igjen med 70 aktuelle raser brer seg, men etterhvert som jeg begynner å stryke ut kandidater kommer smilet. Faktisk kan de fleste strykes tvert, mens endel må googles opp for å finne ut hva som skjuler seg bak navnet. Vel gjennom alle finner jeg ut at jeg faktisk har klart å få lista ned i 18 kandidatraser fra 4 forskjellige grupper. Nærmere bestemt:

Gr.1

Australian kelpie

Bearded collie

Collie

Schäfer

Shetland sheepdog

Gr.2

Berner sennen

Entlebucher sennen

Hovawart

Newfoundlander

Gr.5

Alaskan malamute

Euraiser

Grønlandshund

Norsk buhund

Gr.8

Flat coated retriever

Golden retriever

Kooikerhund

Labrador retriever

Nova scotia duck tolling retriever

Lett blanding får man si. Magefølelsen sier at retrieverne og bernern er favoritter i racet og det irriterer meg igrunn litt. Er jeg virkelig så kjedelig i mitt hundevalg? Tydeligvis, men vi får se når jeg får grublet litt nøyere på akkurat disse rasene. Så får jeg håpe at mine hundeløse år ender iløpet av 2008! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en flatcoated. Jeg kan absolutt anbefale denne rasen dersom du ønsker en super allround-hund som kan brukes til omtrent alt: AG, LP, spor, snørekjøring, apportering, jakt osv. Du bør ha tid og energi nok til denne svært aktive og litt vimsete rasen. Ikke la deg skremme av det - de har som oftest en av-knapp! :) Ikke bare har den et vidt bruksområde, den er i tillegg utrolig vennligsinnet, veldig omgjengelig, - og matvrak av dimensjoner, noe som gjør dem lette å trene. Også er dem jo bare nydelige utseendemessig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Det er kjempebra at du tar deg tid til å finne den perfekte rasen for deg. Rasene er jo faktisk kjempeforskjellig, så det er jo absolutt viktig å lese en del på forkant. Jeg har faktisk brukt noen år for å komme fram til min rase og ennå er det et år til jeg får min "drømmehund".

Det begynner snart å bli uutholdelig å vente, men nå er jeg iallefall sikker på rasevalget. Rasen jeg har kommet fram til passer til alle aktivitetene jeg vil holde på med og ellers er både gemytt og utseende perfekt for meg:)

Jeg har hele tiden tenkt på denne rasen (parson russell terrier) men har tatt mange "avstikkere" og lest om andre aktuelle raser.

ps. Leste i går at nuffen er verdens snilleste hunderase, og siden den er på lista di så kan du jo kanskje tenke litt ekstra på den? Søt er den også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle rasene du nevner trenger en del stimuli både fysisk og psykisk. De fleste egner seg godt som familiehunder så lenge de får det de trenger. Alle rasene er typisk allroundere, kanskje unntatt malamuten og grønnlandshunden. Du har nesten alle pelslengder og forskjellige typer gemytt i de rasene du nevner.

Vanskelig valg, enklere for oss å hjelpe om du spesifiserer litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem :)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk at retrieveren må være perfekt for deg, enten det er toller, flat, golden eller labb. Du vet kanskje at det også finnes noe som heter "Dual Purpose"-linjer, hunder som er avlet litt nærmere jakt-delen. Da får du en superaktiv og flott spor/søkshund, som samtidig er lett å trene, liker å bade, er bra bygget ift. fysisk mosjon, kan ta seg en hviledag i sofaen, og en hund du mest sannsynlig kan ha løs endel, med riktig trening. De tre siste alternativene er nok best dersom du kunne tenke deg kløv, trekk eller snørekjøring, da blir tolleren kanskje noe liten. Mange av rasene du har nevnt krever endel pelsstell, og ikke alle er like lett-trente (f.eks Eurasier). Noen, som malamuten og grønlandshunden kan du kanskje aldri ha løs. Malamuten er også kjent for å kunne være litt kranglete med andre hunder av samme kjønn, spesielt hannene, men er jo en suveren tur og trekk-hund. Ikke alle av disse tykkpelsede orker å være særlig aktive i varmen. Sheltie er en fantastisk liten rase, men faller igjennom i kløv/trekk-sammenheng. Hoffen er det andre her inne som har myye mer peiling på, som sikkert vil svare deg etterhvert.

Lykke til med et spennende valg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem :)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

Skal du ha en kløv/trekkhund stryk sheltien og kooikeren, de er for små, muligens også tolleren.

Jeg syns de andre retrieverne(spesielt flat) høres ut som om de kan passe deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem :)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

Ja den erfaring jeg har med hovawart, er også alt andet end familiehund, da de har stærke drifter til at beskytte.

Du skal prøve at finde noget tysk litteratur om hovawarten, da det ikke bare siger familiehund.

Den har været brugt og bliver brugt i Tyskland som vagthund, på lige fod med andre brugshunde, bør den stimuleres og

bruges.

Nogle hovawarter får så stærk beskytter trang/territorie bevidsthed, at alt og alle der kommer på dens område der ikke hører til, risikerer at få klar besked på at holde sig ude af dens territorie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

schæfer ramler rett inn i mange av kravene dine :) Og større sofabikkje enn vår finner du iallfall ikke, og det har hun vært siden hun kom :)

jeg synes iallfall vår schæfer har et behagelig aktivitetsnivå, hun er aktiv, uten å være helt spinnvill (nå er hun halvannet år og på gang med løpetid nr 2 så noooooe spinnvill er hun jo ) Lettlært, synes at det er kjempekuult og bruke nesa .. jeg må bare lære meg og bruke den jeg også .... hun har vært for ung til å trekke, men trekker meg opp bakker på kommando, så litt trekk er det jammen i damen. Snill og god som dagen er lang :)

trevtn15.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte også mange av de samme rasene som deg før jeg endte opp med nettopp en hovawart, en rase som etter min mening er undervurdert :)

Siden jeg er førstegangshundeeier kan jeg ikke uttale meg i dybden om hvordan rasen er ift alle de andre du nevner interesse for, men at en hoffe krever mer enn en retriever er det vel liten tvil om..

Jeg søkte mye på nettet, men på de norske sidene er det stort sett den samme informasjonen du finner. Selv gikk jeg til anskaffelse av boken med det treffende navnet "Hovawart" /"Special Rare-Breed Edition " av Dedier og Pavan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem ;)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

hei

har nå min 3. hoffe, og det er en fantastisk rase. Men det er en brukshund, ingen ren familiehund. De er mer krevende enn en "behagelig familiehund", selv om de i aller høyeste grad er en behagelig familiehund OM de får nok stimulig, mentalt som fysisk. Alle mine hoffer har vært sofagriser og stortrivdes med det, men de har da også fått bruke seg utenom. Fenris, som vi har nå, ligger i senga på ryggen og koser hver morgen. Den første tispa mi varsla på ringeklokka, og boffa på rare mennesker om vi var ute når det var mørkt, men det var også alt som var av vokt i henne. Han jeg har nå bjeffa på spøkelsene på MH, det er alt vi har sett av vokting i ham- Det er nok mer normalt å se mer vokting i de enn hva jeg har sett i mine.

De har mye arbeirdslyst, mye energi, mye hund! jeg har også border collie, dog en ganske rolig type, men hoffen krever mer en borderen. ingen tvil. Men her kommer det nok mye an på linjer og individ. første tispa mi var mindre krevende igjen. De to jeg har hatt som valper har vært krevende i valpeperioden. Lånte en cocker-valp ei helg her for en stund siden, og det var som å ha en voksen hund i hus sammenlikna med en hoffevalp. Nå var hoffe valp nr 1 mye mer krevende en valp nr 2 her i huset, så det er nok individuelt det også. Mange hoffer er VELDIG krevende i 12-24 mnd alderen, mange blir omplassert da... allergi ser du.. ;)

vil ikke skremme deg bort fra rasen, tror en hoffe hadde fått det supert ut i fra hva du skriver, men man må være klar over at det er en brukshund, ikke en staselig og stor golden :icon_fun: De elsker sporing, kløv og snørekjøring! :blink:

en annen ting med hoffen er at de aldri blir voskene mentalt, de er barnslige og morsome hele livet. Søster til første hoffen min er nå 11 år, de fikk her om dagen spøsrmål om hvor gammel den valpen var.. Slik jeg ser det er det bare positivt at de er så barnslige og full av sprell hele livet, noen synes det er slitsomt.

Bare spør om det er noe du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du nevner bearded collie på lista di. Det er andre på sonen som har veldig mye mer greie på beardiser enn meg, jeg tenkte bare jeg skulle si at dersom du synes det er greit med en del pelsarbeid (som MÅ gjøres, uansett hva du skal bruke hunden til), så er dette verdens søteste og gladeste rase og kan brukes til mye forskjellig. Min lille Symra sin oppdretter driver for eksempel aktivt med lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...