Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien mot hundekjøp, førsteutsiling


mr.leipsland

Recommended Posts

Etter å ha grublet vel og lenge bestemte jeg meg nylig for å anskaffe min første hund. Riktignok hadde familien hund da jeg var barn, men etter 7 hundeløse år er savnet stort og nå passer det endelig min livssituasjon å anskaffe hund.

Jeg kunne vel igrunn bare løpt til nærmeste oppdretter av flat coated retriver og levd lykkelig med det, men man har jo ett ønske om å være openminded samt gjøre en god research. Så da starter søket på google for å finne ei liste over hunderaser. Med lista vel printet ut er det bare å innse at det er mange raser. Over 300 faktisk(FCI). Frykten for å sitte igjen med 70 aktuelle raser brer seg, men etterhvert som jeg begynner å stryke ut kandidater kommer smilet. Faktisk kan de fleste strykes tvert, mens endel må googles opp for å finne ut hva som skjuler seg bak navnet. Vel gjennom alle finner jeg ut at jeg faktisk har klart å få lista ned i 18 kandidatraser fra 4 forskjellige grupper. Nærmere bestemt:

Gr.1

Australian kelpie

Bearded collie

Collie

Schäfer

Shetland sheepdog

Gr.2

Berner sennen

Entlebucher sennen

Hovawart

Newfoundlander

Gr.5

Alaskan malamute

Euraiser

Grønlandshund

Norsk buhund

Gr.8

Flat coated retriever

Golden retriever

Kooikerhund

Labrador retriever

Nova scotia duck tolling retriever

Lett blanding får man si. Magefølelsen sier at retrieverne og bernern er favoritter i racet og det irriterer meg igrunn litt. Er jeg virkelig så kjedelig i mitt hundevalg? Tydeligvis, men vi får se når jeg får grublet litt nøyere på akkurat disse rasene. Så får jeg håpe at mine hundeløse år ender iløpet av 2008! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en flatcoated. Jeg kan absolutt anbefale denne rasen dersom du ønsker en super allround-hund som kan brukes til omtrent alt: AG, LP, spor, snørekjøring, apportering, jakt osv. Du bør ha tid og energi nok til denne svært aktive og litt vimsete rasen. Ikke la deg skremme av det - de har som oftest en av-knapp! :) Ikke bare har den et vidt bruksområde, den er i tillegg utrolig vennligsinnet, veldig omgjengelig, - og matvrak av dimensjoner, noe som gjør dem lette å trene. Også er dem jo bare nydelige utseendemessig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Det er kjempebra at du tar deg tid til å finne den perfekte rasen for deg. Rasene er jo faktisk kjempeforskjellig, så det er jo absolutt viktig å lese en del på forkant. Jeg har faktisk brukt noen år for å komme fram til min rase og ennå er det et år til jeg får min "drømmehund".

Det begynner snart å bli uutholdelig å vente, men nå er jeg iallefall sikker på rasevalget. Rasen jeg har kommet fram til passer til alle aktivitetene jeg vil holde på med og ellers er både gemytt og utseende perfekt for meg:)

Jeg har hele tiden tenkt på denne rasen (parson russell terrier) men har tatt mange "avstikkere" og lest om andre aktuelle raser.

ps. Leste i går at nuffen er verdens snilleste hunderase, og siden den er på lista di så kan du jo kanskje tenke litt ekstra på den? Søt er den også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle rasene du nevner trenger en del stimuli både fysisk og psykisk. De fleste egner seg godt som familiehunder så lenge de får det de trenger. Alle rasene er typisk allroundere, kanskje unntatt malamuten og grønnlandshunden. Du har nesten alle pelslengder og forskjellige typer gemytt i de rasene du nevner.

Vanskelig valg, enklere for oss å hjelpe om du spesifiserer litt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem :)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk at retrieveren må være perfekt for deg, enten det er toller, flat, golden eller labb. Du vet kanskje at det også finnes noe som heter "Dual Purpose"-linjer, hunder som er avlet litt nærmere jakt-delen. Da får du en superaktiv og flott spor/søkshund, som samtidig er lett å trene, liker å bade, er bra bygget ift. fysisk mosjon, kan ta seg en hviledag i sofaen, og en hund du mest sannsynlig kan ha løs endel, med riktig trening. De tre siste alternativene er nok best dersom du kunne tenke deg kløv, trekk eller snørekjøring, da blir tolleren kanskje noe liten. Mange av rasene du har nevnt krever endel pelsstell, og ikke alle er like lett-trente (f.eks Eurasier). Noen, som malamuten og grønlandshunden kan du kanskje aldri ha løs. Malamuten er også kjent for å kunne være litt kranglete med andre hunder av samme kjønn, spesielt hannene, men er jo en suveren tur og trekk-hund. Ikke alle av disse tykkpelsede orker å være særlig aktive i varmen. Sheltie er en fantastisk liten rase, men faller igjennom i kløv/trekk-sammenheng. Hoffen er det andre her inne som har myye mer peiling på, som sikkert vil svare deg etterhvert.

Lykke til med et spennende valg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem :)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

Skal du ha en kløv/trekkhund stryk sheltien og kooikeren, de er for små, muligens også tolleren.

Jeg syns de andre retrieverne(spesielt flat) høres ut som om de kan passe deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem :)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

Ja den erfaring jeg har med hovawart, er også alt andet end familiehund, da de har stærke drifter til at beskytte.

Du skal prøve at finde noget tysk litteratur om hovawarten, da det ikke bare siger familiehund.

Den har været brugt og bliver brugt i Tyskland som vagthund, på lige fod med andre brugshunde, bør den stimuleres og

bruges.

Nogle hovawarter får så stærk beskytter trang/territorie bevidsthed, at alt og alle der kommer på dens område der ikke hører til, risikerer at få klar besked på at holde sig ude af dens territorie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

schæfer ramler rett inn i mange av kravene dine :) Og større sofabikkje enn vår finner du iallfall ikke, og det har hun vært siden hun kom :)

jeg synes iallfall vår schæfer har et behagelig aktivitetsnivå, hun er aktiv, uten å være helt spinnvill (nå er hun halvannet år og på gang med løpetid nr 2 så noooooe spinnvill er hun jo ) Lettlært, synes at det er kjempekuult og bruke nesa .. jeg må bare lære meg og bruke den jeg også .... hun har vært for ung til å trekke, men trekker meg opp bakker på kommando, så litt trekk er det jammen i damen. Snill og god som dagen er lang :)

trevtn15.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte også mange av de samme rasene som deg før jeg endte opp med nettopp en hovawart, en rase som etter min mening er undervurdert :)

Siden jeg er førstegangshundeeier kan jeg ikke uttale meg i dybden om hvordan rasen er ift alle de andre du nevner interesse for, men at en hoffe krever mer enn en retriever er det vel liten tvil om..

Jeg søkte mye på nettet, men på de norske sidene er det stort sett den samme informasjonen du finner. Selv gikk jeg til anskaffelse av boken med det treffende navnet "Hovawart" /"Special Rare-Breed Edition " av Dedier og Pavan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet mitt er at jeg ønsker en hund med minst like stort aktivitetsnivå som golden. Så at rasene jeg har plukket ut krever litt stimuli mentalt og fysisk er jeg helt klar over. Flat coated ligger helt klart på ett nivå som frister (og som jeg vet av erfaring at jeg ikke har noe problem med å følge opp).

Utstilling og LP-konkurranser interesserer meg ikke, mens spor/søk virker spennende. Først og fremst skal alikevel hunden være en aktiv turkamerat enten det er joggeturer i marka, skogs/fjellturer med kløv, snørekjøring osv. Hunden bør heller ikke ha problemer med å bade om sommeren. Hjemme i stua tar jeg gjerne en bamse som elsker å daffe i sofaen mens den får kos og klem ;)

Ett lite spørsmål. Hovawarten dukker alltid opp i "rasevelgere" for meg. Jeg har null kjennskap til rasen, men beskrivelser av den (som f.eks på canis.no) virker veldig forlokkende. Alikevel sier magefølelsen min at denne har sterkere drifter enn "behagelig familiehund" skulle tilsi. Noen som vet? Jeg må uansett få en tur til biblioteket og låne ei bok om den rasen.

hei

har nå min 3. hoffe, og det er en fantastisk rase. Men det er en brukshund, ingen ren familiehund. De er mer krevende enn en "behagelig familiehund", selv om de i aller høyeste grad er en behagelig familiehund OM de får nok stimulig, mentalt som fysisk. Alle mine hoffer har vært sofagriser og stortrivdes med det, men de har da også fått bruke seg utenom. Fenris, som vi har nå, ligger i senga på ryggen og koser hver morgen. Den første tispa mi varsla på ringeklokka, og boffa på rare mennesker om vi var ute når det var mørkt, men det var også alt som var av vokt i henne. Han jeg har nå bjeffa på spøkelsene på MH, det er alt vi har sett av vokting i ham- Det er nok mer normalt å se mer vokting i de enn hva jeg har sett i mine.

De har mye arbeirdslyst, mye energi, mye hund! jeg har også border collie, dog en ganske rolig type, men hoffen krever mer en borderen. ingen tvil. Men her kommer det nok mye an på linjer og individ. første tispa mi var mindre krevende igjen. De to jeg har hatt som valper har vært krevende i valpeperioden. Lånte en cocker-valp ei helg her for en stund siden, og det var som å ha en voksen hund i hus sammenlikna med en hoffevalp. Nå var hoffe valp nr 1 mye mer krevende en valp nr 2 her i huset, så det er nok individuelt det også. Mange hoffer er VELDIG krevende i 12-24 mnd alderen, mange blir omplassert da... allergi ser du.. ;)

vil ikke skremme deg bort fra rasen, tror en hoffe hadde fått det supert ut i fra hva du skriver, men man må være klar over at det er en brukshund, ikke en staselig og stor golden :icon_fun: De elsker sporing, kløv og snørekjøring! :blink:

en annen ting med hoffen er at de aldri blir voskene mentalt, de er barnslige og morsome hele livet. Søster til første hoffen min er nå 11 år, de fikk her om dagen spøsrmål om hvor gammel den valpen var.. Slik jeg ser det er det bare positivt at de er så barnslige og full av sprell hele livet, noen synes det er slitsomt.

Bare spør om det er noe du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du nevner bearded collie på lista di. Det er andre på sonen som har veldig mye mer greie på beardiser enn meg, jeg tenkte bare jeg skulle si at dersom du synes det er greit med en del pelsarbeid (som MÅ gjøres, uansett hva du skal bruke hunden til), så er dette verdens søteste og gladeste rase og kan brukes til mye forskjellig. Min lille Symra sin oppdretter driver for eksempel aktivt med lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...