Gå til innhold
Hundesonen.no

Dropper du utstilling pga "vanskelig" dommer?


Hampus

Recommended Posts

Har bare drevet aktivt med utstilling i et år nå, men har jo høstet en del erfaringer på de 10 utstillingene vi har vist hundene våre på.

Blandt annet dette med dommere som blir regnet for vanskelige / unormalt strenge.

Virker som om det er den del dommere folk ikke vil stille hundene sine for.

Mens andre velger å stille, men blir sint for dårlig kritikk.

Jeg har jo ikke hatt noen aning om hvilke dommer som er sånn og slik, så jeg har meldt på og stilt uansett på de utstillingene vi hadde bestemt oss for.

Fått en del komentarer som "At du orker å stille for den dama"...

Mine hunder har hatt veldig jevne resultater for både "snille og slemme" dommere.

Så jeg lurer vel på om det ligger en manglende emne til å ta dårlig kritikk bak disse komentarene.

Har opplevd at en dommer har dømt gårdshunden min feil.

Han kunne ikke gi mer enn 1 kval og 1 konk for den var for stor for rasens standard sa han.

Hadde dommeren giddi målt han, hadde han funnet ut at det ikke stemmer.

Var vel også ganske tydelig at rasen ikke interesserte han det dugg.

Det synes jeg var en smule bittert, og om han virkelig hadde vært for stor, da skulle han vel strengt tatt ikke hatt rødt.

Men jeg stiller nok for samme dommer på nytt om han skulle dukke opp på en utstilling jeg skal på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg hadde IKKE stilt for den dommeren igjen... Når jeg VET at dommeren ikke liker hunden jeg stiller/typen, så melder jeg ikke på for den eller.... Jeg går bestandig for en bra plassering, gjerne med cert/cacib bir/bim... Og hvis jeg vet dommeren ikke gir meg mer enn rød, så melder jeg aldri på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt rart egentlig, at folk bare vil stille for dommere som ser bort fra din hunds feil. Jeg syns det er bra at dommere er strenge, selv om jeg kanskje ikke får noe bra resultat på hunden min hos den dommeren, så er ikke poenget mitt å vinne alt på utstilling, men å ærlig få vite hvordan min hund er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det finnes gode og mindre gode dommere på enhver rase.

Jeg har ikke noen problemer med de som ser feilene på mine hunder - men derimot de som ser feil som faktisk ikke er der er i alle fall uinteressante å stille ut for...

Noen dommere VET man er særlig opptatt av enkelte ting, og da er det jo bare bortkastet tid og penger å stille en hund med akkurat den feilen for den dommeren. Men ja dårlig bedømmelse en gang gjør jo at man ikke gidder å stille samme hund kort tid etterpå for samme dommer. Men DA er det en fordel å ha flere hunder, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som jeg ser det, så kan samme dommer gi samme hund 2 forskjellige kritikker ved 2 forskjellige anledninger.

Det har jeg sett, så det skjer.

Jeg hadde nok tenkt meg om to ganger om det var en utstilling som ville kostet meg mye.

Som feks nå når vi skal til Stockholm på Hund 2007.

Da hadde jeg kanskje blitt litt betenkt med tanke på å legge ned så mye penger og tid om dommeren var den samme som dømte hunden min ned pga at han liksom var for stor.

Det må jeg innrømme.

Men på lokale utstillinger vil jeg nok ta sjansen og prøve en gang til for samme dommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

rart at han som sitter i staffe rådet ikke vet at det finnes to "typer" (høyder) av engelsk staff

Det har vel noe med at han er klar over at ønskehøyden på staffen er 35 til 41 cm. Høyere enn det er vel lite rasetypisk og uønsket skulle man tro. De skal ikke se ut som amstaffer liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det finnes gode og mindre gode dommere på enhver rase.

Jeg har ikke noen problemer med de som ser feilene på mine hunder - men derimot de som ser feil som faktisk ikke er der er i alle fall uinteressante å stille ut for...

Noen dommere VET man er særlig opptatt av enkelte ting, og da er det jo bare bortkastet tid og penger å stille en hund med akkurat den feilen for den dommeren. Men ja dårlig bedømmelse en gang gjør jo at man ikke gidder å stille samme hund kort tid etterpå for samme dommer. Men DA er det en fordel å ha flere hunder, da..

Susanne

På ene utstillinga vi stilte på i høst var det en rase som skilte seg en smule ut pga merkelig bedømning i følge flere som har denne rasen.

Mener å huske at det var godt over 20 ( nærmere 30 ) hunder påmeldt, av forskjellig kvalitet selvfølgelig.

Men definitivt en hel del gode hunder med stabile gode resultater.

Dommeren fant bare en god nok til CK..

En hund, av så mange gode hunder, hunder som omtrent alltid høster CK på utstillinga.

Ble en smule opprørt stemning i ringen, og det skjønner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aldri vært på utstilling, men har lyst til og prøve med lille tispa mi

kommern garantert og få mange komentarer som jeg ikke kommer til og like

har en blue staffordshire bull terrier, ikke mange blue i norge.

pluss at hu er litt høyere en de vanlige som er her i norge.

i england er det de høye som er populære, mens her er det de korte.

mange trur at min valp er amstaff, noe som er helt feil..

en i stafferådet har snakket negativt og min valp til en bekjent av oss..

rart at han som sitter i staffe rådet ikke vet at det finnes to "typer" (høyder) av engelsk staff

men lar da ikke han stoppe oss :)

OT:Det er mange som avler blå staffer som ikke bryr seg om standarden, kun fargen. Derfor er mange høyere enn det som er tillatt. Det er ikke så smart å avle en rase så utsatt som vår høyere, og dette er mange misfornøyde med. Skjønner de godt jeg :)

Det er kun en standard for staff godkjent av FCI, så om din er utenfor standarden kan du nok ikke vente deg plassering.

Nå har jeg bare stillt 2 ganger, er ikke så glad i utstillinger, men hvis jeg hadde vist at dommeren likte en helt annen type en min hund, hadde jeg nok revurdert å bli med. Noen liker jo de tunge, mens andre en litt lettere type igjen som jeg har forstått :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:Det er mange som avler blå staffer som ikke bryr seg om standarden, kun fargen. Derfor er mange høyere enn det som er tillatt.

Er ikke dette utbredt i andre raser og andre dyrearter også?

At det avles på farge, og enkelte oppdrettere glemmer andre viktige eksteriøre ting, og dermed havner utenfor standard?

Driver med hest i tillegg til hund, og der ser vi det tydelig innen min rase, fargeavel som gir utypiske avkom som selges til høye priser pga fargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette utbredt i andre raser og andre dyrearter også?

At det avles på farge, og enkelte oppdrettere glemmer andre viktige eksteriøre ting, og dermed havner utenfor standard?

Driver med hest i tillegg til hund, og der ser vi det tydelig innen min rase, fargeavel som gir utypiske avkom som selges til høye priser pga fargen.

Det er det garantert. I england koster en blå STBT hvor foreldrene ikke er utstillt, ofte også utypiske for rasen det dobbelte av hva en valp med foreldre som er svært rasetypiske, utstillt med bra resultater gjør. Bortsett fra at de ikke er blå da :rolleyes:

Penger <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser vel litt disse tendensene med høyere pris innen shibaen også.

Det kommer jo en og annen svart, og ja jeg synes de er flotte.

Men jeg ville nok ikke betalt mye mer for en slik valp, enn jeg gjorde for min røde shiba da jeg kjøpte den.

Og i følge oppdretteren min har det dukket opp noen som bevisst prøver å avle fram svart shiba.

Så får vi håpe at de ikke ser seg blinde på farven, for om man tar alle forhåndsregler er det jo ikke noe galt å avle på farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser vel litt disse tendensene med høyere pris innen shibaen også.

Det kommer jo en og annen svart, og ja jeg synes de er flotte.

Men jeg ville nok ikke betalt mye mer for en slik valp, enn jeg gjorde for min røde shiba da jeg kjøpte den.

Og i følge oppdretteren min har det dukket opp noen som bevisst prøver å avle fram svart shiba.

Så får vi håpe at de ikke ser seg blinde på farven, for om man tar alle forhåndsregler er det jo ikke noe galt å avle på farge.

Det har du rett i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det finnes gode og mindre gode dommere på enhver rase.

Jeg har ikke noen problemer med de som ser feilene på mine hunder - men derimot de som ser feil som faktisk ikke er der er i alle fall uinteressante å stille ut for...

Noen dommere VET man er særlig opptatt av enkelte ting, og da er det jo bare bortkastet tid og penger å stille en hund med akkurat den feilen for den dommeren. Men ja dårlig bedømmelse en gang gjør jo at man ikke gidder å stille samme hund kort tid etterpå for samme dommer. Men DA er det en fordel å ha flere hunder, da..

Susanne

Ditto.

På Hamar bemerket dommeren 2 ting på Aris som jeg vet er riktig og derfor fikk han ikke CK. Men siden det var de feilene (eller "feilene" voksealder kalles det vel :) ) så var det helt ok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dommer bør være forutsigbar. Det er utrolig frustrerende når en dommer gir blåsløyfe på en ting, mens hunden den setter opp til 1.plass har den samme feilen. Mange dommere har en forkjærlighet for en viss type innenfor standaren, og da er det litt lettere å vite hvor man har denne dommeren i forhold til sine egne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått med meg så passe på de årene vi har stilt hunder at finske dommere ikke liker "store" samojeder og japanere. Med store mener jeg en samojed som faktisk holder standarden for rasen, japanere også. Har liksom fått den oppfatningen av at jo mindre de er jo bedre er de.

Men de to gangene dette året hvor vi har stilt ut gammlomor her(japaner tispe på maks høyde for hannhunder) så har begge gangene vært for finsk dommer og begge gangene har vi blitt positivt overrasket med at hun har fått HP den ene gangen og CK og BIM veteran den andre gangen. Så hunden kan jo ikke være så ille da..

Men vi har som regel styrt unna finske dommere med samojeden vi hadde og med eldste japaneren vi har, de siste årene vi har stilt hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange dommere har en forkjærlighet for en viss type innenfor standaren, og da er det litt lettere å vite hvor man har denne dommeren i forhold til sine egne hunder.

Akkurat. Det er ikke snakk om å unngå dommere som sier at noe er feil på hunden, men at dommeren har sin smak. På min rase kan du få de kraftige, midre hundene med kraftig hode, og de litt høyere, slakere utgaven. Den ene foretrekker den ene fremfor den andre. Og hvis du vet at det er den dommeren som liker midre kraftige og kompakte, er det liten vits å være med egentlig. (hvis man er ute etter å få best mulig resultat)

Var på 2 utstillinger og den ene gav med rød og ck og likte hunden, mens den andre gav meg ingenting og totalt motsatt kritikk enn den første. Så jeg er overbevist om at det handler om smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg melder stortsett på og ser hvordan det går :icon_redface: Liker ikke dommer hunden min så er det greit, så vurderer jeg senere om jeg melder på til samme dommer.

Som flere har nevnt så er det veldig frustrerende når dommer trekker pga noe som ikke er feil. Jeg stilte selv elghund tispa mi på Nkk bø i år og dommer målte henne til 51,5 cm. Og hun fikk da blå fordi hun var 0,5 cm for høy. Han målte alle de andre hundene for høyt, og både andre dommere og oppdrettere var veldig frustrert over dette.

På de 3 andre utstllingene min har blitt stilt på har hun blitt målt til mellom 49-50 cm. Og det er denne høyden hun har.

Jeg har erfart at allround dommere ofte ikke kan de spesielle feilene på de forskjellige rasene. Denne dommeren viste blant annet ikke at stor hvit flekk i brystet skal trekkes ned. Og dette står i rasestandaren! Han satte en hund høyt opp med både 1 premie og Ck. Og på denne hunden er flekken veldig dominerende og er lett og se. Først da han skulle plassere la han merke til flekken og satte derfor hunden sist.

Hann hunden jeg stilte fikk også 2.premie. Ingen spesiell grunn. Han bare syntes han ikke virket helt vant til hall. Han har ikke stilt i hall før. Men var både rolig og løp bra. Ikke stresset og bjeffet/knurret ikke som de andre hundene han stilte med. Men men.. Denne hunden fikk ck og Cert på de 3 neste utstillingene og ble NUCH, han ble også Bis på en utstilling. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat. Det er ikke snakk om å unngå dommere som sier at noe er feil på hunden, men at dommeren har sin smak. På min rase kan du få de kraftige, midre hundene med kraftig hode, og de litt høyere, slakere utgaven. Den ene foretrekker den ene fremfor den andre. Og hvis du vet at det er den dommeren som liker midre kraftige og kompakte, er det liten vits å være med egentlig. (hvis man er ute etter å få best mulig resultat)

Var på 2 utstillinger og den ene gav med rød og ck og likte hunden, mens den andre gav meg ingenting og totalt motsatt kritikk enn den første. Så jeg er overbevist om at det handler om smak.

Det handler helt klart om smak og behag hos dommer ja (i tillegg er ofte trynefaktor med i bildet, men det er en helt annen diskusjon). Nå er ikke Orry noen utstillingshund, han har feil jeg ser selv, så det blir ikke flere utstillinger for hans del. Dog, om jeg mot all formodning skulle stilt han igjen, vet jeg i hvert fall hvilke dommere jeg ikke ville stilt han for, rett og slett fordi de absolutt ikke liker typen hans som helhet.

Litt OT, men jeg har tenkt litt på om Orry kanskje hadde fått bedre resultater med en annen handler... Jeg mener selv at jeg ikke har fått vist han fra hans beste side, så det hadde jo vært interessant å se hvordan det hadde gått hvis noen erfarne hadde stilt han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Syns vel nesten det er litt selvsagt at jeg ikke melder på frk. Godstog her for dommere som foretrekker mindre og mer feminine tisper, jeg veit jo alt at hun er litt stor og grov, jeg trenger ikke å betale 300 kr for å få en blåsløyfe for det, liksom. Om jeg melder på, er det jo for å få noe mer enn blå eller rein rød, og å melde på bare for å fylle ringen er ikke veldig interessant..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du bestemmer deg for å ikke stille for en bestemt dommer, basserer du det a på egne erfaringer med vedkommende, eller ting du har hørt av andre?

På høstens NKK-utstilling her fikk jeg blandt annet høre "gjør deg klar til å få din første blå sløyfe" og fra en annen"at du gidder stille for den dommeren, hun kommer til å hate hunden din".

Jaja tenkte jeg, vi var jo påmeldt, så vi skulle da stille så fikk vi se.

Og resultatet ble jo veldig bra, med stor-CERTET vi ønsket oss, BIR og "Gratulerer, du har en veldig vakker hund" fra dommeren...

Der og da ble jeg nok ganske klar over at jeg nok vil gi dommerne en sjanse, ikke høre på andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...