Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette normalt da?


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Vi kastrerte hannbikkja i dag, gikk veldig bra hos dyrlegen,bikkja var våken da vi kom men litt shabby og sovnet i bilen.

Kommer hjem,setter han på gulvet og det første han gjør er og kaste seg over tispa her som har løpetid nå og jokker som f.. Hele stasen ute og alt. :D Han hadde nettopp blitt pumpa full av narkose og smertestillende men det brydde han seg visst ikke om i det hele tatt. Er det helt normalt da? Og skal vi bare la de holde på eller burde vi holde de avskilt?

Skrevet

Det tar tid før en kastrering virker så det er nok normalt at de kan enda ha driftene der. Hormonene er jo ikke ute av kroppen enda. Jeg ville holdt dem adskilt så han ikke stresser seg opp og river opp stingene osv. Han bør jo ta det med ro for operasjonssåret sin del.

Skrevet

Det tager normalt mellem 6-10 måneder før at kastreringen tager furld effekt.

Einstein han synes da stadig at tisper i løbetid dufter godt, og kan finde på at prøve at hoppe op på dem, men mere bliver det så heller ikke til.

I bør nok holde dem adskildt, så han ikke bliver for stresset, og får revet stingene op, da de helst skal holde sig rolige i 14 dage, til stingene er taget, og der er jo ingen grund til at stresse ham med en lækker tispe i løbetid :D selvom han synes det er skønt.

Skrevet

En kastrering vil ikke virke inn med engang, og du bør ikke la han få holde på. Av de "vanlige" årsaken, og også pga stingene. Hunden skal holdes i ro noen dager, og tror ikke jokking akkurat vil være så bra for stingene.

Skrevet

Marsvinhanner lagrer sæden rundt omkring i kroppen, så en kastrering vil ikke funke med en gang. Den bør holdes borte fra andre hunder intill all sæden forsvinner i fra kroppen.. Aner ikke hvor lang tid det tar da men ;) ...

Men ja... Nå var det hunder vi snakka om... Tror nok dem blir "sterrile" like etter kastreringa ja...

Hmm. synes jo litt synd på tispa da ;)... Som må få dette over seg ;) .. Men det tar nok noen dager/veker før han "merker" at noe er borte skulle jeg til å si.. Vårs var ganske ung da vi kastrerte, så vi har ikke hatt noe problem med jokking med han... Men det er mange hunder som vil jokke på han igjen ;) Vet ikke hva dette kommer av da :blink:

Skrevet

håper virkelig at kastrerte hunder ikke har mer krutt igjen :rolleyes: for i dag ( natt) parret han seg orntlig med tispa , de hang sammen i flere minutter, og da de først løsnet fra hverandre så hadde den unge frøkena noen brunst bjeff og tenkte sikkert: "endelig , fikk han det til, etter 3 dagers tørr jokking". Min ble kasterert i april i år, jeg forstår at hormonene ikke forsvinner med en gang, men jeg var jo så naiv at jeg trodde at han mistet evnen helt til å gjennomføre en parring.

Jeg sa det til bikkja en uke før kasterering at nå var det siste sjans for et nummer, men så feil kan man ta. Han fikk vel så det holdt i natt, tror fortsatt at han ikke helt har skjønt hva som skjedde........stakkars

Skrevet
Marsvinhanner lagrer sæden rundt omkring i kroppen, så en kastrering vil ikke funke med en gang. Den bør holdes borte fra andre hunder intill all sæden forsvinner i fra kroppen.. Aner ikke hvor lang tid det tar da men ;) ...

Men ja... Nå var det hunder vi snakka om... Tror nok dem blir "sterrile" like etter kastreringa ja...

Hmm. synes jo litt synd på tispa da ;)... Som må få dette over seg :blink: .. Men det tar nok noen dager/veker før han "merker" at noe er borte skulle jeg til å si.. Vårs var ganske ung da vi kastrerte, så vi har ikke hatt noe problem med jokking med han... Men det er mange hunder som vil jokke på han igjen ;) Vet ikke hva dette kommer av da ;)

jeg mener at det tager 1-3måneder før de sidste sædceller de har tilbage i strengen er helt 100% døde.

Ja kastrerede hanhunde kan blive jokket på af andre hunde, da de mister hanhundelugten, da de ikke længere producerer de hormoner,men selvfølgelig kommer det jo også an på hvor,hvor dominant eller mangel på det din hund er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...