Gå til innhold
Hundesonen.no

Tyggebeinforsvar


Huldra

Recommended Posts

Kan mat/ressursforsvar bare forsvinne helt av seg selv? Grunnen til at jeg spør, er fordi Tulla og spesielt min mors hund Luna har hatt sine fighter over mat og tyggebein. Dette er lenge siden, og da jeg oppdaget at Tulla hadde matforsvar, fjernet vi all mat som stod fremme (Luna har sin mat fremme nesten hele tiden), og fjernet tyggebein. Men tyggebein gjemmer seg overalt, og Tulla fant av og til en liten bit som hun gikk og gjemte i munnen, og angrep Luna uten forvarsel hvis hun tilfeldigvis kom for nærme. Vi skilte de, hundene ristet seg og de fungerte fint sammen etter det. Men dette skjedde flere ganger, og vi ble flinkere til å fjerne sånne ting. Leker har aldri vært noe problem forresten.

Måten hundene har lekt sammen på, har vært mildt sagt merkelig. Da Tulla var valp, skulle Luna (da halvannet år ca) leke i det uendelige med henne, og vi måtte stoppe de fra å slite Tulla helt ut. Tulla ble eldre, og nå begynte plutselig Luna å skulle ri på Tulla. Tulla brydde seg ikke, men har av og til sagt fra til henne ved å glefse og knurre mot henne. Ofte har vi bare tatt Luna ned fra hodet/ryggen til Tulla når hun har begynt. Ellers leker de fint nok sammen.

Kom på besøk til foreldrene mine en dag, og ryddet bort alle tyggebeinene jeg fant før jeg slapp Tulla inn. Hundene lekte som vanlig, før de roet seg. Tulla fant selvsagt et bein jeg ikke hadde funnet, og la seg ned og tygde på det. Luna lå i sofaen, så jeg lot Tulla ligge på gulvet og tygge på det, mens jeg fulgte med som en hauk halvannen meter borte fra begge to; klar til å ta beinet fra Tulla hvis de skulle flytte på seg noen av de. Men hauken meg klarte ikke å følge med 100%, og Luna gikk ned fra sofaen for å drikke vann. Tulla reagerte ikke da Luna gikk rett forbi henne. I mitt hode var det logisk å legge ned alle de andre tyggebeinene som jeg hadde gjemt vekk, slik at det i alle fall ikke var bare ett bein, men mange å velge i. Som sagt, så gjort. Luna kom tilbake og jeg fulgte nøye med på Tullas reaksjoner når hun kom. INGEN reaksjon! Først da Luna stoppet foran Tulla som lå og tygde på beinet, sluttet Tulla å tygge og bare frøs litt, Luna så litt til siden før hun gikk og la seg igjen og Tulla fortsatte å tygge fredelig. Før ville hun ha fløyet rett på Luna for lenge siden! Hva har skjedd? Har tenkt at rangen mellom de ikke var stabil, og at den kanskje er blitt det nå, men de oppfører seg helt likt som før! De rir litt på hverandre innimellom; mest Luna som rir på Tulla. Så leker de, og så sover. Har prøvd å la alle beinene ligge fremme de tre-fire gangene vi har vært på besøk hos de etter den første episoden, og alle gangene har det gått bra, og Tulla har bare vært snill og helt normal! Hun har ikke engang knurret til Luna! Og Lune kan begynne å leke med Tulla mens hun tygger, dytte på henne med labben, og de kan leke og rulle seg oppå mange tyggebein. Tulla har også ved noen anledninger tatt et tyggebein hun har tygd på, gått bort til Luna og lagt beinet oppå henne og fortsatt å tygge. Luna bryr seg ikke om beinene, og flytter seg bare eller begynner å leke med Tulla når hun gjør sånt. Noen ganger har hun også pirket litt på beinet, men Tulla bryr seg rett og slett ikke.

Så altså; kan sånt ressursforsvar bare forsvinne helt av seg selv? Er Tulla blitt mer voksen? Har de ordnet opp i rangen? Det skal sies at dette ikke hadde gått med mat (det merker jeg på Tulla, og det er helt greit for meg), men jeg er fremdeles nysgjerrig på hva som har skjedd med tyggebeinforsvaret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg TIPPER (!?) har skjedd - at din hund, som da den var yngre kanskje kan mistenkes å ha "brukt" tyggebeina som en måte å prøve å "ordne" noe med den eldre hunden, er blitt såpass voksen nå at dette ikke har hensikt lenger.

Ingenting er absolutt i forholdet mellom to hunder over tid, og rang og rang... det kan være så mangt. Hunder har sine forskjellige "diller", og noen kan slite litt som unghunder. Min gamle hund utnevnte seg som ekstrem vokter av bilen når andre ting var vanskelige - da løp den dit, hvis noen var ekle mot henne og ble "brått" mye barskere, der din kanskje sugde inn en tyggebeinbit i kjeften for å ta et lite oppgjør med den andre hunden.

Og så går det liksom bare over - tilsynelatende, mens det egentlig har skjedd ganske mye av utvikling kanskje :icon_clapping:

Slik jeg oppfatter det, var det nok lurt å sørge for å unngå at det BLE noen episoder - helt til nå, hvor din hund kanskje er blitt stødig nok til ikke å bry seg mer, eller mentalt sterk nok til å være trygg på sitt forhold til den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...