Tyggebeinforsvar

[Huldra]

Kan mat/ressursforsvar bare forsvinne helt av seg selv? Grunnen til at jeg spør, er fordi Tulla og spesielt min mors hund Luna har hatt sine fighter over mat og tyggebein. Dette er lenge siden, og da jeg oppdaget at Tulla hadde matforsvar, fjernet vi all mat som stod fremme (Luna har sin mat fremme nesten hele tiden), og fjernet tyggebein. Men tyggebein gjemmer seg overalt, og Tulla fant av og til en liten bit som hun gikk og gjemte i munnen, og angrep Luna uten forvarsel hvis hun tilfeldigvis kom for nærme. Vi skilte de, hundene ristet seg og de fungerte fint sammen etter det. Men dette skjedde flere ganger, og vi ble flinkere til å fjerne sånne ting. Leker har aldri vært noe problem forresten.

Måten hundene har lekt sammen på, har vært mildt sagt merkelig. Da Tulla var valp, skulle Luna (da halvannet år ca) leke i det uendelige med henne, og vi måtte stoppe de fra å slite Tulla helt ut. Tulla ble eldre, og nå begynte plutselig Luna å skulle ri på Tulla. Tulla brydde seg ikke, men har av og til sagt fra til henne ved å glefse og knurre mot henne. Ofte har vi bare tatt Luna ned fra hodet/ryggen til Tulla når hun har begynt. Ellers leker de fint nok sammen.

Kom på besøk til foreldrene mine en dag, og ryddet bort alle tyggebeinene jeg fant før jeg slapp Tulla inn. Hundene lekte som vanlig, før de roet seg. Tulla fant selvsagt et bein jeg ikke hadde funnet, og la seg ned og tygde på det. Luna lå i sofaen, så jeg lot Tulla ligge på gulvet og tygge på det, mens jeg fulgte med som en hauk halvannen meter borte fra begge to; klar til å ta beinet fra Tulla hvis de skulle flytte på seg noen av de. Men hauken meg klarte ikke å følge med 100%, og Luna gikk ned fra sofaen for å drikke vann. Tulla reagerte ikke da Luna gikk rett forbi henne. I mitt hode var det logisk å legge ned alle de andre tyggebeinene som jeg hadde gjemt vekk, slik at det i alle fall ikke var bare ett bein, men mange å velge i. Som sagt, så gjort. Luna kom tilbake og jeg fulgte nøye med på Tullas reaksjoner når hun kom. INGEN reaksjon! Først da Luna stoppet foran Tulla som lå og tygde på beinet, sluttet Tulla å tygge og bare frøs litt, Luna så litt til siden før hun gikk og la seg igjen og Tulla fortsatte å tygge fredelig. Før ville hun ha fløyet rett på Luna for lenge siden! Hva har skjedd? Har tenkt at rangen mellom de ikke var stabil, og at den kanskje er blitt det nå, men de oppfører seg helt likt som før! De rir litt på hverandre innimellom; mest Luna som rir på Tulla. Så leker de, og så sover. Har prøvd å la alle beinene ligge fremme de tre-fire gangene vi har vært på besøk hos de etter den første episoden, og alle gangene har det gått bra, og Tulla har bare vært snill og helt normal! Hun har ikke engang knurret til Luna! Og Lune kan begynne å leke med Tulla mens hun tygger, dytte på henne med labben, og de kan leke og rulle seg oppå mange tyggebein. Tulla har også ved noen anledninger tatt et tyggebein hun har tygd på, gått bort til Luna og lagt beinet oppå henne og fortsatt å tygge. Luna bryr seg ikke om beinene, og flytter seg bare eller begynner å leke med Tulla når hun gjør sånt. Noen ganger har hun også pirket litt på beinet, men Tulla bryr seg rett og slett ikke.

Så altså; kan sånt ressursforsvar bare forsvinne helt av seg selv? Er Tulla blitt mer voksen? Har de ordnet opp i rangen? Det skal sies at dette ikke hadde gått med mat (det merker jeg på Tulla, og det er helt greit for meg), men jeg er fremdeles nysgjerrig på hva som har skjedd med tyggebeinforsvaret?

[akela]

Det jeg TIPPER (!?) har skjedd - at din hund, som da den var yngre kanskje kan mistenkes å ha "brukt" tyggebeina som en måte å prøve å "ordne" noe med den eldre hunden, er blitt såpass voksen nå at dette ikke har hensikt lenger.

Ingenting er absolutt i forholdet mellom to hunder over tid, og rang og rang... det kan være så mangt. Hunder har sine forskjellige "diller", og noen kan slite litt som unghunder. Min gamle hund utnevnte seg som ekstrem vokter av bilen når andre ting var vanskelige - da løp den dit, hvis noen var ekle mot henne og ble "brått" mye barskere, der din kanskje sugde inn en tyggebeinbit i kjeften for å ta et lite oppgjør med den andre hunden.

Og så går det liksom bare over - tilsynelatende, mens det egentlig har skjedd ganske mye av utvikling kanskje

Slik jeg oppfatter det, var det nok lurt å sørge for å unngå at det BLE noen episoder - helt til nå, hvor din hund kanskje er blitt stødig nok til ikke å bry seg mer, eller mentalt sterk nok til å være trygg på sitt forhold til den andre hunden.