Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi som ikke var allergi


Huldra

Recommended Posts

Etter flere aha-opplevelser (tusen tusen takk til Mari her inne og ei dame på jobben), kan jeg nå med 99% sikkerhet si at Tulla ikke har allergi.

Dyrlegen har hele tiden ment at hun har hatt allergi, og i tillegg ganske sterk allergi. Vel, det er jo til å le av når man etterhvert skjønner litt mer. I grunnen er det helt tragisk med tanke på alt salg dyrleger tjener på slike diagnoser. En ting er hunder som faktisk har allergi, det er greit nok å hjelpe de så godt de kan selvsagt, men når en hund ikke har allergi, men er ganske enkelt helt normal til sin rase og kjønn å være, så blir det for dumt. Har skrevet en lang utgreiing i bloggen for idag om dette. Vet ikke om jeg er mest sint eller lettet eller hva jeg er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Jeg skjønner at måten man legger frem ting på, kan farge synet en dyrlege har. Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig. Når hun klødde seg til blods høres det jo ille ut, men jeg viste dyrlegen skorpene, og det var ikke så ille som h*n hadde trodd. Du kan jo tenke deg et myggstikk eller noe annet som klør og som det kommer pittelitt blod fra, ikke sånn at det renner, men sånn at man kan se pittesmå prikker med tørket blod.

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap. Ører lukter ikke likt uavhengig av konstruksjon, valper får prikker på magen av gress og skitt, valper har til tider endel ørevoks i ørene osv. Man må jo nesten være dyrlege selv for å kunne vite om man kan stole på de eller ikke, og det er litt frustrerende for en noe fersk hundeeier uten medisink bakgrunn..

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Synes det høres morsomt ut; Tulla har ikke allergi, hun er bare kåt! :thumbs: Og kåt kan vel oversettes med "godt". :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at hun ikke er allergisk alikavel! Men også utrolig irriterende historien med veterinæren!

Ettersom det du fortalte om kløen, så er det ganske tydelig at hun ikke har vært veldig allergisk. Springeren til bestevenninnen min, fikk konstantert husstøvmidd allergi, pollen allergi (og det andre samme som din hund fikk), men denne hunden VAR tydelig allergisk.. store sår ol.. Vetten anbefalte og avlive.. Men det ville ikke hun såklart. (Hunden var vell 4 mnd). De gikk til en annen veterinær, og der fikk de med seg medisin, husker ikke helt hva, og hunden ble helt bra..

Nå i dag er hunden 3 år, og nesten fri for allergi. Den får ikke lenger medisin (kanskje akkurat i pollen sesongen, men er ikke helt sikkert).. Men blir vasket innimellom med en spesiell sjampo..

En annen venninne av meg gikk til vett fordi hun fryktet patella lux på hunden sin.. Første veterinær konstaterte patella lux på begge knær, og anbefalte øyeblikkelig operasjon på begge knær.. (hunden var bare 8 mnd).. Både meg og min venninne syns dette var merkelig, er en veldig lett rase, hun hunden ser ikke ut til å plages av det i det hele tatt, piper ikke når det skjer, men bare strekker på foten.. I tilleg har det skjedd færre og færre ganger. Så venninnnen min gikk til veterinær, fikk sjekket knær igjen, og fikk konstatert patella lux på begge knær,, men denne vetten anbefatlte ikke operasjon, fordi hunden var ung, og uten plager, og kunne bli kvitt problemene ved å trene og få masse mer muskler på bakbeina.. Så skulle den heller sjekkes på nytt når den var halvannet år..

Så ja, enkelte veterinærer er veldig kjappe med å stille diagnoser og trekke slutninger..

Forresten, min Dvergpinscher har også svarte prikker på magen, hun klør også masse der som micro shippen sitter :icon_clapping: Og BC en min elsker å bli klødd på bakparten :thumbs: Allergi??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig.

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Tror du har misforstått litt: den eneste testen som har blitt tatt av Tulla på dyrlegens oppfordring, var allergitesten. Og ja, den stiller jeg meg kritisk til, i forhold til hva holdbar den er. Ellers er det tatt svaberprøve av øret hennes, for første gang nå nylig, på oppfordring av meg.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Og hun har ikke hatt problemer med ørene; det er vel det som er poenget mitt. Hun har hatt problemer først nå, med denne soppen. Og da ble det som sagt tatt prøve og konstantert sjelden sopp. Ørene har hatt endel ørevoks (valpe-voks som jeg kaller det) frem til hun var to år, men som sagt så er det naturlig at unge hunder har endel voks. Og de "plagene" hun har hatt i forbindelse med det, har vært innbilte fra min side. Har hun klødd, ja da har det vært pga allergien, ikke fordi det av og til klør i et øre (også våre) uten at det er noe spesielt. Hadde jeg ikke trodd hun hadde allergi, hadde jeg aldri lagt merke til kløen i øret, fordi det er helt normal "klø seg i øret" som hunder gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun ikke er allergisk da. Det må jo være en skikkelig gladmelding. :icon_clapping: Skjønner godt at du er frustrert og skuffet over veterinæren. Det er ikke riktig at man som hundeeier skal måtte kunne mer om hund og helse enn veterinæren gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde meg og jeg går aldri mer til denne dyrelegen. Hunden min hadde ørebetennelse jeg gikk til veterinæren sa hunden har mest sannsynlig ørebetennelse hun skjekket ååå nei da ikke noe ørebetennelse hun har alergi!

5000 kroner fattigere hødelagt pels på hodet gikk jeg til en ny veterinær hun skjekket opp jo da kjempe kraftig ørebetennelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...