Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi som ikke var allergi


Huldra

Recommended Posts

Etter flere aha-opplevelser (tusen tusen takk til Mari her inne og ei dame på jobben), kan jeg nå med 99% sikkerhet si at Tulla ikke har allergi.

Dyrlegen har hele tiden ment at hun har hatt allergi, og i tillegg ganske sterk allergi. Vel, det er jo til å le av når man etterhvert skjønner litt mer. I grunnen er det helt tragisk med tanke på alt salg dyrleger tjener på slike diagnoser. En ting er hunder som faktisk har allergi, det er greit nok å hjelpe de så godt de kan selvsagt, men når en hund ikke har allergi, men er ganske enkelt helt normal til sin rase og kjønn å være, så blir det for dumt. Har skrevet en lang utgreiing i bloggen for idag om dette. Vet ikke om jeg er mest sint eller lettet eller hva jeg er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si at det er bra at hunden din ikke er allergisk! Personlig vil jeg heller ha en hund med HD enn en hund med allergi ;-)

Så må jeg kommentere dette med dyrleger. Vel, noen er veldig lette på avtrekkeren når det gjelder diagnostisering av det, men på den annen side, så er det faktisk bare eiers fremstilling av sykdommen/symptomene dyrlegen kan forholde seg til. Når du kommer til dyrlegen og forteller at hunden din klør seg til blods, så ville i alle fall jeg tolket det som at den ikke klør seg bare av og til. Hunden som klør så mye, klør seg mer enn alle andre, og da er det som regel en årsak. Når hunden kommer med sår, skorper og masse illeluktende voks i ørene, med en eier som sier at den klør, ja, da er det ikke bare tette ører man tenker på!

Nå sier jeg ikke at det er din egen skyld at hunden din er utredet og mulig feildiagnostisert, men det viser bare hvor viktig det er å være edruelig når man forklarer til dyrlegen hvordan hunden faktisk oppfører seg. At hunden klør på rompa, og at hunden liker å bli klødd på rompa er faktisk to forskjellige ting!

Jeg skjønner at måten man legger frem ting på, kan farge synet en dyrlege har. Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig. Når hun klødde seg til blods høres det jo ille ut, men jeg viste dyrlegen skorpene, og det var ikke så ille som h*n hadde trodd. Du kan jo tenke deg et myggstikk eller noe annet som klør og som det kommer pittelitt blod fra, ikke sånn at det renner, men sånn at man kan se pittesmå prikker med tørket blod.

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap. Ører lukter ikke likt uavhengig av konstruksjon, valper får prikker på magen av gress og skitt, valper har til tider endel ørevoks i ørene osv. Man må jo nesten være dyrlege selv for å kunne vite om man kan stole på de eller ikke, og det er litt frustrerende for en noe fersk hundeeier uten medisink bakgrunn..

"Men denne bakpartskløen da? spurte jeg oppdretteren om; hva er det? Hun bare lo godt av meg, før hun sa at Tulla rett og slett bare var kåt! Jeg stod vel som et spørsmålstegn akkurat da, kåt liksom?? Joda, dette er noe mange tisper liker, og de blir visstnok kåte av det. Bjarte sa han hadde lagt merke til at halen til Tulla la seg litt til siden når han klødde henne der, men hadde han tenkt å si noe til meg om det??! Neeeida.. (og heller ikke at han ikke trodde det var allergi..)"

Da har jeg et par svært kåte hannhunder i hus. Enten det eller så er det bare veldig godt å bli klødd på rumpa. :rolleyes:

Synes det høres morsomt ut; Tulla har ikke allergi, hun er bare kåt! :thumbs: Og kåt kan vel oversettes med "godt". :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra at hun ikke er allergisk alikavel! Men også utrolig irriterende historien med veterinæren!

Ettersom det du fortalte om kløen, så er det ganske tydelig at hun ikke har vært veldig allergisk. Springeren til bestevenninnen min, fikk konstantert husstøvmidd allergi, pollen allergi (og det andre samme som din hund fikk), men denne hunden VAR tydelig allergisk.. store sår ol.. Vetten anbefalte og avlive.. Men det ville ikke hun såklart. (Hunden var vell 4 mnd). De gikk til en annen veterinær, og der fikk de med seg medisin, husker ikke helt hva, og hunden ble helt bra..

Nå i dag er hunden 3 år, og nesten fri for allergi. Den får ikke lenger medisin (kanskje akkurat i pollen sesongen, men er ikke helt sikkert).. Men blir vasket innimellom med en spesiell sjampo..

En annen venninne av meg gikk til vett fordi hun fryktet patella lux på hunden sin.. Første veterinær konstaterte patella lux på begge knær, og anbefalte øyeblikkelig operasjon på begge knær.. (hunden var bare 8 mnd).. Både meg og min venninne syns dette var merkelig, er en veldig lett rase, hun hunden ser ikke ut til å plages av det i det hele tatt, piper ikke når det skjer, men bare strekker på foten.. I tilleg har det skjedd færre og færre ganger. Så venninnnen min gikk til veterinær, fikk sjekket knær igjen, og fikk konstatert patella lux på begge knær,, men denne vetten anbefatlte ikke operasjon, fordi hunden var ung, og uten plager, og kunne bli kvitt problemene ved å trene og få masse mer muskler på bakbeina.. Så skulle den heller sjekkes på nytt når den var halvannet år..

Så ja, enkelte veterinærer er veldig kjappe med å stille diagnoser og trekke slutninger..

Forresten, min Dvergpinscher har også svarte prikker på magen, hun klør også masse der som micro shippen sitter :icon_clapping: Og BC en min elsker å bli klødd på bakparten :thumbs: Allergi??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det fritar dem ikke fra ansvaret om å faktisk sjekke opp i det selv, ta noen tester (tjene mer), og spørre mer grundig.

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Men jeg har i alle fall lært at jeg skal være litt mer kritisk; de får pinameg sjekke ting litt nøyere, og så bør de kanskje også få litt mer generell hundekunnskap/rasekunnskap.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke nettopp det dyrlegen gjorde? Tok tester? Problemet her, slik jeg ser det, er ikke dyrlegen, men at du stiller spørsmålstegn ved de testene dyrlegen har tilgjengelig. Da ligger problemet hos legemiddelindustrien. Dyrlegen bruker vel bare de testene de har tilgjengelig?

Tror du har misforstått litt: den eneste testen som har blitt tatt av Tulla på dyrlegens oppfordring, var allergitesten. Og ja, den stiller jeg meg kritisk til, i forhold til hva holdbar den er. Ellers er det tatt svaberprøve av øret hennes, for første gang nå nylig, på oppfordring av meg.

Dersom det virkelig er slik at dyrlegen du brukte ikke nevnte at tette ører er et problem hos visse raser, så er jo det litt rart. Det er alikevel en gang slik at disse rasene faktisk har mye problemer med ørene (selv om de ikke har allergi) pga ørets utforming, og at det faktisk må behandles, og av og til også opereres. Du hadde faktisk en hund som hadde problemer i to år. Hadde du vært mer fornøyd om dyrelegen hadde avvist det som pubertet og valpetrøbbel? Så vidt jeg skjønner så tok vedkommende de testene som var tilgjengelige, eller?

Og hun har ikke hatt problemer med ørene; det er vel det som er poenget mitt. Hun har hatt problemer først nå, med denne soppen. Og da ble det som sagt tatt prøve og konstantert sjelden sopp. Ørene har hatt endel ørevoks (valpe-voks som jeg kaller det) frem til hun var to år, men som sagt så er det naturlig at unge hunder har endel voks. Og de "plagene" hun har hatt i forbindelse med det, har vært innbilte fra min side. Har hun klødd, ja da har det vært pga allergien, ikke fordi det av og til klør i et øre (også våre) uten at det er noe spesielt. Hadde jeg ikke trodd hun hadde allergi, hadde jeg aldri lagt merke til kløen i øret, fordi det er helt normal "klø seg i øret" som hunder gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hun ikke er allergisk da. Det må jo være en skikkelig gladmelding. :icon_clapping: Skjønner godt at du er frustrert og skuffet over veterinæren. Det er ikke riktig at man som hundeeier skal måtte kunne mer om hund og helse enn veterinæren gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde meg og jeg går aldri mer til denne dyrelegen. Hunden min hadde ørebetennelse jeg gikk til veterinæren sa hunden har mest sannsynlig ørebetennelse hun skjekket ååå nei da ikke noe ørebetennelse hun har alergi!

5000 kroner fattigere hødelagt pels på hodet gikk jeg til en ny veterinær hun skjekket opp jo da kjempe kraftig ørebetennelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...