Gå til innhold
Hundesonen.no

jeg er muligens naiv, dum, blåøyn og lettlurt.....


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Skrevet

et sted burde grensen gå! jeg har en hannrottweiler som er fra en slik oppdretter man a l d r i kjøper hund fra igjen( han har sterk hd, nerver, liten arbeidslyst, osv... )et er nå en ting. han funker supert her og i mitt hundehold. har 3 mål tomt og bor i skogen, så hunden har et bra liv. så kommer poenget: han ble plutselig veeldig tørst og tisset inne vet etpar annledninger. og jeg tok ham til dyrlegen. i påvente av alle prøvene (vet tror det er nyresvikt)begynte jeg å undersøke sykdommshistorie på slekten hans. ble lite imponert. 3 av farens søsken ble avlivet før det var 5 år pga nyresvikt, mammaen hans er den eneste i sitt kull som ikke hadde sterk hd.... i tilleg hadde moren blitt omplassert pga at hun hadde bitt ett barn. dette visste min oppdretter om da hun ble parret. de visste også at hannhundens søsken hadde nyresvikt, meget dårlig gemytt osv. flere i den slekten er avlivet pga kreft, myyye hd og ad, atferdsproblemer o.l men alikevel gårde samme hundene videre i avel. gang på gang :wallbash: :wallbash: :wallbash: ! at jeg skulle undersøkt litt bedre enn jeg gjorde er det ingen tvil om. men ingen av disse tingene ble jeg opplyst om( naturlig nok) men jeg er så dum å stoler på folk. det er helt greit å være oppdretter og tjene penger på det. det er en ærlig sak, og gjør meg ingen ting. MEN det må da for h.... gå an å bruke friske hunder. når jeg nå sitter å titter på stamtavler og opplysninger på hjemmesider , går det kaldt nedover ryggen min... sukk toppen av glupe uttaelser var da hd resultatet kom. da sa oppdretteren min at jeg kunne få kjøpe en ny valp litt billigere av dem. og ikke nok med det. de skulle bruke samme hannhund! HALLLOOO.. er det muulig? (det ble heldigvis ikke noe av, da han ble gitt bort pga utagering x anntall ganger mot det meste) :lol:

Skrevet

Det er selvfølgelig oppdretters ansvar og alt det der, men vi må bare innse at det finnes drøssevis av useriøse oppdrettere som kun prøver å skvise penger ut at geskjeften sin. Slik jeg ser det er eneste måten å stoppe disse på å slutte og kjøpe hunder av dem. Dette fordrer selvfølgelig at valpekjøperne blir mer opplyste og kritiske, stiller spørsmål både til oppdretteren og andre i miljøet.

Skrevet

jepp. men jeg blir alikevel grønn av sinne når jeg tenker på dette. oppdretteren driver med en annen rase og, og der avler de på e hofter! jeg gir meg ende over. så når man hører at foreldrene er hd fri, så hjelper ikke det en døyt, hvis fks alle søsknene til fks mor har det :glare:

Skrevet

uff så trist :lol: ... :unsure: Hadde jeg vert deg, så hadde jeg opplyst folk om at de ikke må/bør kjøpe valper fra denne oppdretteren. det er synd at noen kun tenker på penger, og ødelegger forskjellige raser :P ..

Skrevet

Uff grsomt å lese. Desverre er det altfor mange av disse oppdretterne. Har selv vært borti de, men av en annen rase. "Desverre" er rottisene såpass populære at de aller fleste oppdrettere får solgt bådde rått og rottent. Noen oppdrettere klarer av en eller annen merkelig grunn å skule alt drittet de har i sine linjer. Mange bruker også hunder i utlandet som er vanskelige å oppspore. Men jeg sitter med litt av det inntrykket at mange av rottisene rundt om ikke heller har stamtavler fordi foreldrene ikke er registrert osv (har selv vært borti en slik oppdretter, heldigvis var disse hundene utrolig snille og herlige, holdt på å ende med en valp derfra ettersom jeg kjnte moren så godt). Men som noen sa her så er et godt tiltak å si ifra dette til raseklubben. De jobber jo tross alt med å avle fem friske gode og rasetypiske hunder. Ta kontakt med rasekluben og hør hva de mener om saken:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...