Gå til innhold
Hundesonen.no

jeg er muligens naiv, dum, blåøyn og lettlurt.....


Cathrine og Killja

Recommended Posts

et sted burde grensen gå! jeg har en hannrottweiler som er fra en slik oppdretter man a l d r i kjøper hund fra igjen( han har sterk hd, nerver, liten arbeidslyst, osv... )et er nå en ting. han funker supert her og i mitt hundehold. har 3 mål tomt og bor i skogen, så hunden har et bra liv. så kommer poenget: han ble plutselig veeldig tørst og tisset inne vet etpar annledninger. og jeg tok ham til dyrlegen. i påvente av alle prøvene (vet tror det er nyresvikt)begynte jeg å undersøke sykdommshistorie på slekten hans. ble lite imponert. 3 av farens søsken ble avlivet før det var 5 år pga nyresvikt, mammaen hans er den eneste i sitt kull som ikke hadde sterk hd.... i tilleg hadde moren blitt omplassert pga at hun hadde bitt ett barn. dette visste min oppdretter om da hun ble parret. de visste også at hannhundens søsken hadde nyresvikt, meget dårlig gemytt osv. flere i den slekten er avlivet pga kreft, myyye hd og ad, atferdsproblemer o.l men alikevel gårde samme hundene videre i avel. gang på gang :wallbash: :wallbash: :wallbash: ! at jeg skulle undersøkt litt bedre enn jeg gjorde er det ingen tvil om. men ingen av disse tingene ble jeg opplyst om( naturlig nok) men jeg er så dum å stoler på folk. det er helt greit å være oppdretter og tjene penger på det. det er en ærlig sak, og gjør meg ingen ting. MEN det må da for h.... gå an å bruke friske hunder. når jeg nå sitter å titter på stamtavler og opplysninger på hjemmesider , går det kaldt nedover ryggen min... sukk toppen av glupe uttaelser var da hd resultatet kom. da sa oppdretteren min at jeg kunne få kjøpe en ny valp litt billigere av dem. og ikke nok med det. de skulle bruke samme hannhund! HALLLOOO.. er det muulig? (det ble heldigvis ikke noe av, da han ble gitt bort pga utagering x anntall ganger mot det meste) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig oppdretters ansvar og alt det der, men vi må bare innse at det finnes drøssevis av useriøse oppdrettere som kun prøver å skvise penger ut at geskjeften sin. Slik jeg ser det er eneste måten å stoppe disse på å slutte og kjøpe hunder av dem. Dette fordrer selvfølgelig at valpekjøperne blir mer opplyste og kritiske, stiller spørsmål både til oppdretteren og andre i miljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp. men jeg blir alikevel grønn av sinne når jeg tenker på dette. oppdretteren driver med en annen rase og, og der avler de på e hofter! jeg gir meg ende over. så når man hører at foreldrene er hd fri, så hjelper ikke det en døyt, hvis fks alle søsknene til fks mor har det :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff grsomt å lese. Desverre er det altfor mange av disse oppdretterne. Har selv vært borti de, men av en annen rase. "Desverre" er rottisene såpass populære at de aller fleste oppdrettere får solgt bådde rått og rottent. Noen oppdrettere klarer av en eller annen merkelig grunn å skule alt drittet de har i sine linjer. Mange bruker også hunder i utlandet som er vanskelige å oppspore. Men jeg sitter med litt av det inntrykket at mange av rottisene rundt om ikke heller har stamtavler fordi foreldrene ikke er registrert osv (har selv vært borti en slik oppdretter, heldigvis var disse hundene utrolig snille og herlige, holdt på å ende med en valp derfra ettersom jeg kjnte moren så godt). Men som noen sa her så er et godt tiltak å si ifra dette til raseklubben. De jobber jo tross alt med å avle fem friske gode og rasetypiske hunder. Ta kontakt med rasekluben og hør hva de mener om saken:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...