Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp, når den man har er unghund?


Acapella

Recommended Posts

Skrevet

Synes dere det er for tidelig å gå til anskaffelse av valp nr to, når den hunden man har fra før vil være ca 1 og 4 mnd?

De vil begge være hannhunder, av samme rase (papillon)

Unghunden jeg har, er en herlighet uten sidestykke, med god oppdragelse, er rolig, sosial og en livsglad gutt. (skulle ikke tro han var i trassalderen nå for å si det slik)

Tenker mye på dette, det vil bli en vår/sommerhund, vi har tid, plass, økonomi og kjærlighet til den!

Bekymringen min er vel hvordan to hannhunder i så lik alder går, har hørt både skrekkhistorier og det motsatte!

I tillegg er det jo trist å sitte der med to gamle hunder når den tid kommer..

Quattro hadde uten tvil hatt godt av en "lillebror" og lekekompis, men hittil vet jo ikke han hva han egnetlig går glipp av..

Det er nok verre med meg, som er valpesyk, så det holder!

Synes dere de får for lik alder?

Skrevet

Hvis det var mig, så ville jeg nok have ventet til hunden var omkring 2-3 år gammel, så din unghund får den opmærksomhed/træning den har brug for, også for at den vil være mere fysisk og psykisk moden.

Selv om han er helt stille og rolig, så kan han jo tage godt på vej, og blive "vild" når der kommer en valp i hus.

Du skal tænke på at han er under 1½ år, og stadig har lang vej til han er voksen hanhund, både fysiskk, psykisk og hormonelt.

Så dæmp din hvalpesyge lidt :icon_redface: og vent til han er noget ældre, så han måske også er så moden, så han kan være til en hjælp i opdragelsen af hvalpen.

Skrevet

Ja, jeg skjønner hva du mener. :icon_redface: Takk for ærlig svar!

Men, på en annen side er det jo mange som har anskaffet seg en hund til med bra resultat også? :) Hmm.. ;)

Skrevet

ja der er mange der skaffer sig en hund nummer 2 :icon_redface: Jeg er selv en af dem, men de fleste venter nok til hund nr 1 er fuldt udvokset/moden før de vælger at anskaffe sig en til, og man bør jo ikke anskaffe sig en til fordi man har "hvalpesyge", så kan man jo blive ved i en uendelighed, hver gang en hund er kommet over hvalpestadiet.

Jeg selv ventede til min hund nr 1 var 3½, før jeg fik valp i huset, for mig var det, det rette tidspunkt, da min hund nr 1 et bare skal blive skubbet til side for en ny valp i huset, men vil gerne give mig selv og hunden god tid.

Skrevet

Jeg har 2 yngre hunder hvor det er 3mnd i mellom. Synes ikke dette er noe problem i det hele tatt. Jeg ser en stor fordel over at de tar ut bitingen på hverandre isteden for på ting og de som eier dem:P Stort sett alle de ting jeg har stående rundt om kring får være der i fred. De er forøvrig 4 og 7 mnd. Nå er jo vi 2 om dette, men likevel. Det er mer arbeid ja, men så sliter de hverandre ut bedre å:icon_redface:

Mange oppdrettere velger å ha både 2 og 3 valper fra e kull. Ene oppdretteren min beholdt 2 valper fra et kull, pluss hun etterpå hadde et annet kull på en annen rase. Mye jobb, men det går;)

Skrevet

Jeg tror det er hva mann gjør det til. Jeg kjøpte hund nr.2 når den første var 18 måneder og begge er hannhunder. Det er ikke noe problemer med dette hær i huse. Jeg har hatt to hunder i 5-6 måneder. Og ser ikke noe som er problemer. Jeg kunne aldri ventet til den minste er 2 -3år viss jeg finner noe som er veldig intresangt.

Skrevet

jeg ville veldig gjerna ha en ny hund for vell 1 måned siden da min egen hannhund var 8 mnd. :rolleyes: Det jeg fikk besjed om av opdretteren til min hund var at en et barn kan ikke oppdra et annet barn. likt som en noen på 13 år ikke kan ta seg av et barn. Jeg har nå en unghund til i husen, en tispe på 13 mnd som jeg passer. Det er et forferdelig mas. :icon_redface: De styrer og herjer sammen og det er ikke fred og få. Rett og slett fordi begge er "barn" enda og har et behov for og leke og med andre hunder enda. Den somregel veldig rolige og avslappede hannhunden min som somregel ligge roli inne er nå en vilbasse og herjer verre en andre før :) hehe så jeg ville ventet til den andre hunden var så voksen at den ikke hadde det store behovet for og leke lengre og "lekesloss". Nor jeg passen andre voksne hunder er det ingen problem for de gir beskjed nor han herjer og styrer og "oppdrar" han. ;)

Skrevet

Nå har jeg snakket med en god del hundemennesker, og oppdrettere.

Har nå kommet til at om det blir en hund som passer for oss, går vi for det, men det er mye som skal klaffe, kjønn, farge, gemytt og personlighet, hvis ikke venter vi på et annet kull. :icon_redface:

Kjekt å høre fler erfaringer. Har passet hunder i over en uke, det har gått helt greit! :) Selv om valpen vi passer bare var 5 mnd når vi passet han..

Skrevet
jeg ville veldig gjerna ha en ny hund for vell 1 måned siden da min egen hannhund var 8 mnd. :rolleyes: Det jeg fikk besjed om av opdretteren til min hund var at en et barn kan ikke oppdra et annet barn.

Siden det er eieren, og ikke hunden, som har ansvaret for å oppdra nykommeren ser jeg ikke helt problemet...?

Skrevet
Siden det er eieren, og ikke hunden, som har ansvaret for å oppdra nykommeren ser jeg ikke helt problemet...?

En hund vil alltid være med å oppdra en ny hund da to hunder blir en flokk... Men vi har jo så kalrt et ansvar vi også...

Jeg tenker som så at før man anskaffer seg hund nr 2 må man være helt sikker på at man har tide og ork til å trene og dressere to hunder så begge blir slik man vil og får brukt det potensiale man så i hundene når man kjøpte dem (uansett hva de skal brukes til).Liten aldersforskjell kan gi problemer i forhold til rang, så det er jo også noe man må ta med i vurderingen. Skal man ha to av samme kjønn? En av hver?

Vi hadde to tisper som hadde 2 år i mellom seg, dette endte med at de nesten drepte hverandre pga uengiheter om rang. Det hele endte med at vi måtte omplassere den yngste da den eldste mot slutten gikk til angrep med "mord i blikket" hver gang den så den yngste. Worst case scenario, med greit å ha i bakhodet.

Skrevet

Jeg tror det kommer veldig an på hvordan den første hunden er. Har man oppdragelsen i orden på den, så tror jeg det kan gå helt fint! Men sånn generelt så ser jeg ikke på det å få to hunder såå tett som noe positivt. Med mindre denne nye valpen viser seg å være drømmehunden (linjer, foreldre, oppdretter, tidspunkt osv osv) så ville jeg nok ventet. "Alle" har jo lyst på valp for tiden (inkl meg selv), og jeg skjønner utmerket godt at det kan være vanskelig å vente. Men hunden dere har fra før høres jo ut som en grei hund, og du kjenner han best, så hvis du tror det kommer til å gå bra og selvsagt gjør noe for det, så går det sikkert bra. Hadde du derimot hatt en problemhund, eller manglet en del oppdragelse som trengs før man får to (kanskje avhengig av str på hundene også), så ville jeg ventet. Så jeg holder med dere i avgjørelsen om å vente, med mindre "alt" stemmer.

Skrevet

men vil den du har fra før være 1-4 mnd? Skjønnte ikke helt.. Jeg ville i alle fall ikke kaldt en hund på 1-4 mnd en unghund .

Ellers så vet jeg om mange som har fått ny hund, med hell, når den forje hunden dems er rundt 9-14 mnd.. Så det går fint an.. Må se an den hunden man har fra før :lol:

Skrevet
men vil den du har fra før være 1-4 mnd? Skjønnte ikke helt.. Jeg ville i alle fall ikke kaldt en hund på 1-4 mnd en unghund .

Ellers så vet jeg om mange som har fått ny hund, med hell, når den forje hunden dems er rundt 9-14 mnd.. Så det går fint an.. Må se an den hunden man har fra før :D

Ojsann! det skulle stå 1 ÅR og 4 mnd! :o

altså er hunden 16 mnd... :o beklager skrivefeilen..

Nå ser det forsåvitt ut til at tispen kommer i løpetid litt før, så da vil hunden være 13-14 mnd når valpen eventuelt kommer i hus. :icon_clapping:

Jeg er blitt veldig usikker, mye på grunn av dere sier et barn ikke kan oppdra et barn. Det er jo det jeg alltid har sagt til andre som har vært i min situasjon.. Men ja, det er jo jeg og samboeren min som har ansvaret av å oppdra den kommende valpen. Men uansett vil hunden vi har, spille en rolle i det..

Jeg føler på en måte at når jeg tenker så mye igjennom ting, er det kanskje ikke riktig å anskaffe seg en valp, siden jeg tydligvis ikke blir helt enig med meg selv på om det er rett eller ikke. :)

Jeg vet at hunden vi har, og den kommende valpen, begge vil få store doser oppmerksomhet og kjærlighet :o

Jeg er hjemmeværende for tiden, så vi har god tid til å vise de begge mye oppmerksomhet, trening, sosialisering, kos, lek osv.

Vi har eget hus, biler, hage osv

Hunden vi har, er jo en unghund, men har ikke kommet i trassalder eller noe som ligner

(hva om trassalderen kommer når vi får valpen?)

Han er veloppdradd, det er et av mine hoved-kriterier på at hund nr to kan komme i hus. jeg har ALLTID sagt, at hund nr en skal ha god oppdragelse, være formet slik vi ønsker ha godt gemytt (det har han alltid hatt da) og ellers ikke ha noe problemadferd som kan smitte over på en ny hund.

Så dette er jo i boks. Men likvell føler jeg en usikkerhet, samtidig som alt klaffer..!

Men mye skal gå riktig vei for at det kommer en hund som passer til vår lille familie, så vi får vente å se. om den riktige valpen dukker opp, føler jeg dette er det riktige. Det er fra denne oppdretteren, hunder, vi vil ha valp ifra. men selvfølgelig, det vil jo sikkert dukke opp en valp i fremtiden som er perfekt også?

Hunden vi har, virker så mye mer tilfreds når vi passer andres hunder. Han elsker å ligge tett inntil de å sove, kose, leke, springe og terge!

sukk, rotete innlegg, men må skrive ned tankene mine, slik jeg kanskje får en aha opplevelse når jeg leser det.. :thumbs:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...