Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp, når den man har er unghund?


Acapella

Recommended Posts

Skrevet

Synes dere det er for tidelig å gå til anskaffelse av valp nr to, når den hunden man har fra før vil være ca 1 og 4 mnd?

De vil begge være hannhunder, av samme rase (papillon)

Unghunden jeg har, er en herlighet uten sidestykke, med god oppdragelse, er rolig, sosial og en livsglad gutt. (skulle ikke tro han var i trassalderen nå for å si det slik)

Tenker mye på dette, det vil bli en vår/sommerhund, vi har tid, plass, økonomi og kjærlighet til den!

Bekymringen min er vel hvordan to hannhunder i så lik alder går, har hørt både skrekkhistorier og det motsatte!

I tillegg er det jo trist å sitte der med to gamle hunder når den tid kommer..

Quattro hadde uten tvil hatt godt av en "lillebror" og lekekompis, men hittil vet jo ikke han hva han egnetlig går glipp av..

Det er nok verre med meg, som er valpesyk, så det holder!

Synes dere de får for lik alder?

Skrevet

Hvis det var mig, så ville jeg nok have ventet til hunden var omkring 2-3 år gammel, så din unghund får den opmærksomhed/træning den har brug for, også for at den vil være mere fysisk og psykisk moden.

Selv om han er helt stille og rolig, så kan han jo tage godt på vej, og blive "vild" når der kommer en valp i hus.

Du skal tænke på at han er under 1½ år, og stadig har lang vej til han er voksen hanhund, både fysiskk, psykisk og hormonelt.

Så dæmp din hvalpesyge lidt :icon_redface: og vent til han er noget ældre, så han måske også er så moden, så han kan være til en hjælp i opdragelsen af hvalpen.

Skrevet

Ja, jeg skjønner hva du mener. :icon_redface: Takk for ærlig svar!

Men, på en annen side er det jo mange som har anskaffet seg en hund til med bra resultat også? :) Hmm.. ;)

Skrevet

ja der er mange der skaffer sig en hund nummer 2 :icon_redface: Jeg er selv en af dem, men de fleste venter nok til hund nr 1 er fuldt udvokset/moden før de vælger at anskaffe sig en til, og man bør jo ikke anskaffe sig en til fordi man har "hvalpesyge", så kan man jo blive ved i en uendelighed, hver gang en hund er kommet over hvalpestadiet.

Jeg selv ventede til min hund nr 1 var 3½, før jeg fik valp i huset, for mig var det, det rette tidspunkt, da min hund nr 1 et bare skal blive skubbet til side for en ny valp i huset, men vil gerne give mig selv og hunden god tid.

Skrevet

Jeg har 2 yngre hunder hvor det er 3mnd i mellom. Synes ikke dette er noe problem i det hele tatt. Jeg ser en stor fordel over at de tar ut bitingen på hverandre isteden for på ting og de som eier dem:P Stort sett alle de ting jeg har stående rundt om kring får være der i fred. De er forøvrig 4 og 7 mnd. Nå er jo vi 2 om dette, men likevel. Det er mer arbeid ja, men så sliter de hverandre ut bedre å:icon_redface:

Mange oppdrettere velger å ha både 2 og 3 valper fra e kull. Ene oppdretteren min beholdt 2 valper fra et kull, pluss hun etterpå hadde et annet kull på en annen rase. Mye jobb, men det går;)

Skrevet

Jeg tror det er hva mann gjør det til. Jeg kjøpte hund nr.2 når den første var 18 måneder og begge er hannhunder. Det er ikke noe problemer med dette hær i huse. Jeg har hatt to hunder i 5-6 måneder. Og ser ikke noe som er problemer. Jeg kunne aldri ventet til den minste er 2 -3år viss jeg finner noe som er veldig intresangt.

Skrevet

jeg ville veldig gjerna ha en ny hund for vell 1 måned siden da min egen hannhund var 8 mnd. :rolleyes: Det jeg fikk besjed om av opdretteren til min hund var at en et barn kan ikke oppdra et annet barn. likt som en noen på 13 år ikke kan ta seg av et barn. Jeg har nå en unghund til i husen, en tispe på 13 mnd som jeg passer. Det er et forferdelig mas. :icon_redface: De styrer og herjer sammen og det er ikke fred og få. Rett og slett fordi begge er "barn" enda og har et behov for og leke og med andre hunder enda. Den somregel veldig rolige og avslappede hannhunden min som somregel ligge roli inne er nå en vilbasse og herjer verre en andre før :) hehe så jeg ville ventet til den andre hunden var så voksen at den ikke hadde det store behovet for og leke lengre og "lekesloss". Nor jeg passen andre voksne hunder er det ingen problem for de gir beskjed nor han herjer og styrer og "oppdrar" han. ;)

Skrevet

Nå har jeg snakket med en god del hundemennesker, og oppdrettere.

Har nå kommet til at om det blir en hund som passer for oss, går vi for det, men det er mye som skal klaffe, kjønn, farge, gemytt og personlighet, hvis ikke venter vi på et annet kull. :icon_redface:

Kjekt å høre fler erfaringer. Har passet hunder i over en uke, det har gått helt greit! :) Selv om valpen vi passer bare var 5 mnd når vi passet han..

Skrevet
jeg ville veldig gjerna ha en ny hund for vell 1 måned siden da min egen hannhund var 8 mnd. :rolleyes: Det jeg fikk besjed om av opdretteren til min hund var at en et barn kan ikke oppdra et annet barn.

Siden det er eieren, og ikke hunden, som har ansvaret for å oppdra nykommeren ser jeg ikke helt problemet...?

Skrevet
Siden det er eieren, og ikke hunden, som har ansvaret for å oppdra nykommeren ser jeg ikke helt problemet...?

En hund vil alltid være med å oppdra en ny hund da to hunder blir en flokk... Men vi har jo så kalrt et ansvar vi også...

Jeg tenker som så at før man anskaffer seg hund nr 2 må man være helt sikker på at man har tide og ork til å trene og dressere to hunder så begge blir slik man vil og får brukt det potensiale man så i hundene når man kjøpte dem (uansett hva de skal brukes til).Liten aldersforskjell kan gi problemer i forhold til rang, så det er jo også noe man må ta med i vurderingen. Skal man ha to av samme kjønn? En av hver?

Vi hadde to tisper som hadde 2 år i mellom seg, dette endte med at de nesten drepte hverandre pga uengiheter om rang. Det hele endte med at vi måtte omplassere den yngste da den eldste mot slutten gikk til angrep med "mord i blikket" hver gang den så den yngste. Worst case scenario, med greit å ha i bakhodet.

Skrevet

Jeg tror det kommer veldig an på hvordan den første hunden er. Har man oppdragelsen i orden på den, så tror jeg det kan gå helt fint! Men sånn generelt så ser jeg ikke på det å få to hunder såå tett som noe positivt. Med mindre denne nye valpen viser seg å være drømmehunden (linjer, foreldre, oppdretter, tidspunkt osv osv) så ville jeg nok ventet. "Alle" har jo lyst på valp for tiden (inkl meg selv), og jeg skjønner utmerket godt at det kan være vanskelig å vente. Men hunden dere har fra før høres jo ut som en grei hund, og du kjenner han best, så hvis du tror det kommer til å gå bra og selvsagt gjør noe for det, så går det sikkert bra. Hadde du derimot hatt en problemhund, eller manglet en del oppdragelse som trengs før man får to (kanskje avhengig av str på hundene også), så ville jeg ventet. Så jeg holder med dere i avgjørelsen om å vente, med mindre "alt" stemmer.

Skrevet

men vil den du har fra før være 1-4 mnd? Skjønnte ikke helt.. Jeg ville i alle fall ikke kaldt en hund på 1-4 mnd en unghund .

Ellers så vet jeg om mange som har fått ny hund, med hell, når den forje hunden dems er rundt 9-14 mnd.. Så det går fint an.. Må se an den hunden man har fra før :lol:

Skrevet
men vil den du har fra før være 1-4 mnd? Skjønnte ikke helt.. Jeg ville i alle fall ikke kaldt en hund på 1-4 mnd en unghund .

Ellers så vet jeg om mange som har fått ny hund, med hell, når den forje hunden dems er rundt 9-14 mnd.. Så det går fint an.. Må se an den hunden man har fra før :D

Ojsann! det skulle stå 1 ÅR og 4 mnd! :o

altså er hunden 16 mnd... :o beklager skrivefeilen..

Nå ser det forsåvitt ut til at tispen kommer i løpetid litt før, så da vil hunden være 13-14 mnd når valpen eventuelt kommer i hus. :icon_clapping:

Jeg er blitt veldig usikker, mye på grunn av dere sier et barn ikke kan oppdra et barn. Det er jo det jeg alltid har sagt til andre som har vært i min situasjon.. Men ja, det er jo jeg og samboeren min som har ansvaret av å oppdra den kommende valpen. Men uansett vil hunden vi har, spille en rolle i det..

Jeg føler på en måte at når jeg tenker så mye igjennom ting, er det kanskje ikke riktig å anskaffe seg en valp, siden jeg tydligvis ikke blir helt enig med meg selv på om det er rett eller ikke. :)

Jeg vet at hunden vi har, og den kommende valpen, begge vil få store doser oppmerksomhet og kjærlighet :o

Jeg er hjemmeværende for tiden, så vi har god tid til å vise de begge mye oppmerksomhet, trening, sosialisering, kos, lek osv.

Vi har eget hus, biler, hage osv

Hunden vi har, er jo en unghund, men har ikke kommet i trassalder eller noe som ligner

(hva om trassalderen kommer når vi får valpen?)

Han er veloppdradd, det er et av mine hoved-kriterier på at hund nr to kan komme i hus. jeg har ALLTID sagt, at hund nr en skal ha god oppdragelse, være formet slik vi ønsker ha godt gemytt (det har han alltid hatt da) og ellers ikke ha noe problemadferd som kan smitte over på en ny hund.

Så dette er jo i boks. Men likvell føler jeg en usikkerhet, samtidig som alt klaffer..!

Men mye skal gå riktig vei for at det kommer en hund som passer til vår lille familie, så vi får vente å se. om den riktige valpen dukker opp, føler jeg dette er det riktige. Det er fra denne oppdretteren, hunder, vi vil ha valp ifra. men selvfølgelig, det vil jo sikkert dukke opp en valp i fremtiden som er perfekt også?

Hunden vi har, virker så mye mer tilfreds når vi passer andres hunder. Han elsker å ligge tett inntil de å sove, kose, leke, springe og terge!

sukk, rotete innlegg, men må skrive ned tankene mine, slik jeg kanskje får en aha opplevelse når jeg leser det.. :thumbs:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...