Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp, når den man har er unghund?


Acapella

Recommended Posts

Skrevet

Synes dere det er for tidelig å gå til anskaffelse av valp nr to, når den hunden man har fra før vil være ca 1 og 4 mnd?

De vil begge være hannhunder, av samme rase (papillon)

Unghunden jeg har, er en herlighet uten sidestykke, med god oppdragelse, er rolig, sosial og en livsglad gutt. (skulle ikke tro han var i trassalderen nå for å si det slik)

Tenker mye på dette, det vil bli en vår/sommerhund, vi har tid, plass, økonomi og kjærlighet til den!

Bekymringen min er vel hvordan to hannhunder i så lik alder går, har hørt både skrekkhistorier og det motsatte!

I tillegg er det jo trist å sitte der med to gamle hunder når den tid kommer..

Quattro hadde uten tvil hatt godt av en "lillebror" og lekekompis, men hittil vet jo ikke han hva han egnetlig går glipp av..

Det er nok verre med meg, som er valpesyk, så det holder!

Synes dere de får for lik alder?

Skrevet

Hvis det var mig, så ville jeg nok have ventet til hunden var omkring 2-3 år gammel, så din unghund får den opmærksomhed/træning den har brug for, også for at den vil være mere fysisk og psykisk moden.

Selv om han er helt stille og rolig, så kan han jo tage godt på vej, og blive "vild" når der kommer en valp i hus.

Du skal tænke på at han er under 1½ år, og stadig har lang vej til han er voksen hanhund, både fysiskk, psykisk og hormonelt.

Så dæmp din hvalpesyge lidt :icon_redface: og vent til han er noget ældre, så han måske også er så moden, så han kan være til en hjælp i opdragelsen af hvalpen.

Skrevet

Ja, jeg skjønner hva du mener. :icon_redface: Takk for ærlig svar!

Men, på en annen side er det jo mange som har anskaffet seg en hund til med bra resultat også? :) Hmm.. ;)

Skrevet

ja der er mange der skaffer sig en hund nummer 2 :icon_redface: Jeg er selv en af dem, men de fleste venter nok til hund nr 1 er fuldt udvokset/moden før de vælger at anskaffe sig en til, og man bør jo ikke anskaffe sig en til fordi man har "hvalpesyge", så kan man jo blive ved i en uendelighed, hver gang en hund er kommet over hvalpestadiet.

Jeg selv ventede til min hund nr 1 var 3½, før jeg fik valp i huset, for mig var det, det rette tidspunkt, da min hund nr 1 et bare skal blive skubbet til side for en ny valp i huset, men vil gerne give mig selv og hunden god tid.

Skrevet

Jeg har 2 yngre hunder hvor det er 3mnd i mellom. Synes ikke dette er noe problem i det hele tatt. Jeg ser en stor fordel over at de tar ut bitingen på hverandre isteden for på ting og de som eier dem:P Stort sett alle de ting jeg har stående rundt om kring får være der i fred. De er forøvrig 4 og 7 mnd. Nå er jo vi 2 om dette, men likevel. Det er mer arbeid ja, men så sliter de hverandre ut bedre å:icon_redface:

Mange oppdrettere velger å ha både 2 og 3 valper fra e kull. Ene oppdretteren min beholdt 2 valper fra et kull, pluss hun etterpå hadde et annet kull på en annen rase. Mye jobb, men det går;)

Skrevet

Jeg tror det er hva mann gjør det til. Jeg kjøpte hund nr.2 når den første var 18 måneder og begge er hannhunder. Det er ikke noe problemer med dette hær i huse. Jeg har hatt to hunder i 5-6 måneder. Og ser ikke noe som er problemer. Jeg kunne aldri ventet til den minste er 2 -3år viss jeg finner noe som er veldig intresangt.

Skrevet

jeg ville veldig gjerna ha en ny hund for vell 1 måned siden da min egen hannhund var 8 mnd. :rolleyes: Det jeg fikk besjed om av opdretteren til min hund var at en et barn kan ikke oppdra et annet barn. likt som en noen på 13 år ikke kan ta seg av et barn. Jeg har nå en unghund til i husen, en tispe på 13 mnd som jeg passer. Det er et forferdelig mas. :icon_redface: De styrer og herjer sammen og det er ikke fred og få. Rett og slett fordi begge er "barn" enda og har et behov for og leke og med andre hunder enda. Den somregel veldig rolige og avslappede hannhunden min som somregel ligge roli inne er nå en vilbasse og herjer verre en andre før :) hehe så jeg ville ventet til den andre hunden var så voksen at den ikke hadde det store behovet for og leke lengre og "lekesloss". Nor jeg passen andre voksne hunder er det ingen problem for de gir beskjed nor han herjer og styrer og "oppdrar" han. ;)

Skrevet

Nå har jeg snakket med en god del hundemennesker, og oppdrettere.

Har nå kommet til at om det blir en hund som passer for oss, går vi for det, men det er mye som skal klaffe, kjønn, farge, gemytt og personlighet, hvis ikke venter vi på et annet kull. :icon_redface:

Kjekt å høre fler erfaringer. Har passet hunder i over en uke, det har gått helt greit! :) Selv om valpen vi passer bare var 5 mnd når vi passet han..

Skrevet
jeg ville veldig gjerna ha en ny hund for vell 1 måned siden da min egen hannhund var 8 mnd. :rolleyes: Det jeg fikk besjed om av opdretteren til min hund var at en et barn kan ikke oppdra et annet barn.

Siden det er eieren, og ikke hunden, som har ansvaret for å oppdra nykommeren ser jeg ikke helt problemet...?

Skrevet
Siden det er eieren, og ikke hunden, som har ansvaret for å oppdra nykommeren ser jeg ikke helt problemet...?

En hund vil alltid være med å oppdra en ny hund da to hunder blir en flokk... Men vi har jo så kalrt et ansvar vi også...

Jeg tenker som så at før man anskaffer seg hund nr 2 må man være helt sikker på at man har tide og ork til å trene og dressere to hunder så begge blir slik man vil og får brukt det potensiale man så i hundene når man kjøpte dem (uansett hva de skal brukes til).Liten aldersforskjell kan gi problemer i forhold til rang, så det er jo også noe man må ta med i vurderingen. Skal man ha to av samme kjønn? En av hver?

Vi hadde to tisper som hadde 2 år i mellom seg, dette endte med at de nesten drepte hverandre pga uengiheter om rang. Det hele endte med at vi måtte omplassere den yngste da den eldste mot slutten gikk til angrep med "mord i blikket" hver gang den så den yngste. Worst case scenario, med greit å ha i bakhodet.

Skrevet

Jeg tror det kommer veldig an på hvordan den første hunden er. Har man oppdragelsen i orden på den, så tror jeg det kan gå helt fint! Men sånn generelt så ser jeg ikke på det å få to hunder såå tett som noe positivt. Med mindre denne nye valpen viser seg å være drømmehunden (linjer, foreldre, oppdretter, tidspunkt osv osv) så ville jeg nok ventet. "Alle" har jo lyst på valp for tiden (inkl meg selv), og jeg skjønner utmerket godt at det kan være vanskelig å vente. Men hunden dere har fra før høres jo ut som en grei hund, og du kjenner han best, så hvis du tror det kommer til å gå bra og selvsagt gjør noe for det, så går det sikkert bra. Hadde du derimot hatt en problemhund, eller manglet en del oppdragelse som trengs før man får to (kanskje avhengig av str på hundene også), så ville jeg ventet. Så jeg holder med dere i avgjørelsen om å vente, med mindre "alt" stemmer.

Skrevet

men vil den du har fra før være 1-4 mnd? Skjønnte ikke helt.. Jeg ville i alle fall ikke kaldt en hund på 1-4 mnd en unghund .

Ellers så vet jeg om mange som har fått ny hund, med hell, når den forje hunden dems er rundt 9-14 mnd.. Så det går fint an.. Må se an den hunden man har fra før :lol:

Skrevet
men vil den du har fra før være 1-4 mnd? Skjønnte ikke helt.. Jeg ville i alle fall ikke kaldt en hund på 1-4 mnd en unghund .

Ellers så vet jeg om mange som har fått ny hund, med hell, når den forje hunden dems er rundt 9-14 mnd.. Så det går fint an.. Må se an den hunden man har fra før :D

Ojsann! det skulle stå 1 ÅR og 4 mnd! :o

altså er hunden 16 mnd... :o beklager skrivefeilen..

Nå ser det forsåvitt ut til at tispen kommer i løpetid litt før, så da vil hunden være 13-14 mnd når valpen eventuelt kommer i hus. :icon_clapping:

Jeg er blitt veldig usikker, mye på grunn av dere sier et barn ikke kan oppdra et barn. Det er jo det jeg alltid har sagt til andre som har vært i min situasjon.. Men ja, det er jo jeg og samboeren min som har ansvaret av å oppdra den kommende valpen. Men uansett vil hunden vi har, spille en rolle i det..

Jeg føler på en måte at når jeg tenker så mye igjennom ting, er det kanskje ikke riktig å anskaffe seg en valp, siden jeg tydligvis ikke blir helt enig med meg selv på om det er rett eller ikke. :)

Jeg vet at hunden vi har, og den kommende valpen, begge vil få store doser oppmerksomhet og kjærlighet :o

Jeg er hjemmeværende for tiden, så vi har god tid til å vise de begge mye oppmerksomhet, trening, sosialisering, kos, lek osv.

Vi har eget hus, biler, hage osv

Hunden vi har, er jo en unghund, men har ikke kommet i trassalder eller noe som ligner

(hva om trassalderen kommer når vi får valpen?)

Han er veloppdradd, det er et av mine hoved-kriterier på at hund nr to kan komme i hus. jeg har ALLTID sagt, at hund nr en skal ha god oppdragelse, være formet slik vi ønsker ha godt gemytt (det har han alltid hatt da) og ellers ikke ha noe problemadferd som kan smitte over på en ny hund.

Så dette er jo i boks. Men likvell føler jeg en usikkerhet, samtidig som alt klaffer..!

Men mye skal gå riktig vei for at det kommer en hund som passer til vår lille familie, så vi får vente å se. om den riktige valpen dukker opp, føler jeg dette er det riktige. Det er fra denne oppdretteren, hunder, vi vil ha valp ifra. men selvfølgelig, det vil jo sikkert dukke opp en valp i fremtiden som er perfekt også?

Hunden vi har, virker så mye mer tilfreds når vi passer andres hunder. Han elsker å ligge tett inntil de å sove, kose, leke, springe og terge!

sukk, rotete innlegg, men må skrive ned tankene mine, slik jeg kanskje får en aha opplevelse når jeg leser det.. :thumbs:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...