Gå til innhold
Hundesonen.no

skummel mann med hvit stokk!


PsychoLynx

Recommended Posts

Gikk tur med Bridie opp i sentrum i dag, og på fortauet møtte vi en mann med hvit stokk. Jeg prøvde å sikte meg inn på å gå ved siden av han, men plutselig skjente han over og sku gå på andre siden av fortauet, vekk fra veien. Han gikk og slo så fint til hver side med stokken sin. OG DETTE var skummelt syns Bridie! en mann som kom rett mot henne og slo rundt seg!! hu satte i å gaule, og mannen med stokken stoppet og lurte på hva slags hund det var.

Jeg forklarte at det var en aussie, og at hu nok syns stokken hans var skikkelig skummel.

Han satte frem stokken til bridie så hu sku få snuse på den, og stakk frem hånda til henne, og ville så gjerne hilse på. Mens Bridie stod på en halvmeters avstand og gaulet i vilden sky.

Skjønte fort at det ikke kom til å bli noe bedring, så vi takket for oss og gikk videre.

utrolig hyggelig fyr da, og håper vi møter på han igjen så Bridie kan skjønne at hvite stokker ikke er farlig.

samme mann hilste forøvrig på en bjeffende Buffy også, men tok tak i henne og kjente på henne og sa så fint at "hun virker som en snill og pen hund".

er det ikke hyggelig med slike folk og opplevelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk :) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo det er veldig flott at noen har forståelse. :icon_redface: Har selv vært uheldig med at hunden min har blitt skremt, og da har jeg fått ordnet opp i det og fått hunden til å avreagere mens folkene står og venter, sitter på huk og skjønner hvorfor. Men desverre er det noen som tror hunden er farlig etc, når hun reagerer med redsel. Og det føles ikke like godt. Derfor prøver jeg å forutse tingene og er jeg usikker, unngår jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fnis* Jeg klarte akkurat å lese hele innlegget som om Bridie var redd for en hvit SOKK, og ikke en hvit STOKK. Hehe, kunne ikke skjønne hvilken mann som gikk rundt og slo rundt seg med en hvit sokk ;) Får Bridie kommer over stokkredselen sin da :)

:Laugh: Jeg leste også "sokk"!

Kjempebra at dere traff en så hyggelig mann da, den typen mennesker er ofte mangelvare... Lykke til med Bridies stokkfobi :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma fortalte at når hun gikk rundt østensjøvannet en gang kom det ett par med sånne gåstokker og det likte ikke Turbo helt men da var de kjempesnille og la ned stavene så Turbo kunne hilse på de og da var alt greit :icon_redface: Kjempebra med sånne mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Arn var i værste spøkelsesperiode møtte vi en gang på ei mor og datter med barnevogn. Arn syntes det var veldig skummelt og bjeffet som bare det. Jeg var på vei og bare skulle dra ham med meg forbi, men mora ville gjerne at Arn skulle hilse på dem og på vogna, for det var vogna som var skumlest. Datra, stakkars, gråt fordi hun ble redd av bjeffingen til Arn, det var derfor jeg bare ville gå slik at det stakkars barnet skulle få fred fra bjeffinga. Men nei, mora syntes det var viktig at Arn lærte seg at vogner ikke er farlige og datra kom over det, som hun sa! Det må jeg si! Imponert, jeg. Vogner har ikke vært skumle siden, så det var veldig fint å få trent på der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er på fjellet med funksjonshemmede folk en uke i året, og da er det jo en del rullestoler der..Han med den største stolen kom ut på terrassen, og santo ble fryktelig redd og satte i med å bjeffe som bare det. Mannen, som er fryktelig funksjonshemmet og ikke klarer å gjøre noe selv satt der og lo, og giret opp Santo mer. Santo bjeffet og bjeffet, og mannen satt og lo, lo, lo og lo... Senere samme dagen satt mannen i en sånn "skicart" og Santo satt ved siden av..Med en gang noen begynte å løfte han opp, knurrer og bjeffet han igjen. Ingen fikk røre bestevennen hans, må vite!

Santo ble altså MYE tryggere på rullestoler og funksjonshemmede folk av å bare se litt på den. Mannen hadde visst også hatt en svart/hvit cocker tidligere, som var heeelt lik...:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi morsom og koselig historie :icon_redface:

Vi har en kar som går rundt i sentrum her med en rullator, som egentlig er litt skummel siden den bråker litt, men jeg tror nok at alle hunder som har møtt han og hans skranglende rullator er kurert, for han har nemlig Markies kjeks boks i kurven sin som alle hunder han møter får (han spørr vledig pent om de kan få først altså)

Chicka tror nå at alle som går rundt med rullatorer har kjeks i "vognen" sin og er veldig happy hver gang hun møter noen, men oftest så vanker det kun en liten klapp, ca 1-2 ganger i uka møter vi mannen med kjeksen og det er skikkelig poppis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig. Stakkars Brideiemor som trodde hun skulle angripes av den skumle hvite stokken.

Knøttis her har "vokst" opp rundt rullestoler og hvite stokker fra hun var 12 uker, så sånt er ikke skummelt. Men fy så skummel den merkelige cavalieren som plutselig dukka ut av tåka i dag var. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...