Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir så irritert. Folk som klapper hunder uten å spørre.


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Hvis jeg er i "det rette hjørnet" når noen plutselig tar på bikkja idet vi passerer, så kan jeg finne på å slenge ut at fint, der smittet vi enda flere med lopper og lus :D

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

:barfy::):)

Jeg blir helt matt jeg. Er det virkelig noe å bry seg om at noen stryker en hånd over bikkja når man passerer? Da får man rope til alle man møter "bikkja biter" da, så er man kvitt det problemet. Det samme når folk ubedt eller bedt skal hilse på hunden og dere ikke vil.

Much ado about nothin osv...

  • 5 months later...
Skrevet

Selv liker jeg ikke at folk kommer bort å klapper min hund i det hele tatt. Er greit om det er venner eller familie, men kjenner jeg dem ikke ser jeg ikke vitsen i at de skal gå å tafse på min hund.

Det er ytterst irriterende (var særdeles mange gamle damer som skulle gå å knype han i kinnet og klappe han da han var liten, ofte med kommentaren "åååååå så fin.." før de etter 5 minutter humpet av gårde og lot oss være i fred til neste gamle dame kom og ville hilse på)

Jeg vil ikke at rottweileren min skal bli vandt med at hvem som helst tar på han eller håndterer han (og min samboer er enig).

Skrevet

Jeg synes også det er fryktelig irriterende.

Staffen min er så glad i mennesker så hun overfaller alle som kommer bort. Dette pleier jeg å gi beskjed om til de som spør først, men de som ikke spør ender som regel opp med møkkete bukser. Og da får jeg kjeft... Men når de ikke spør kan de skylde seg selv.

Skrevet
Jeg vil ikke at rottweileren min skal bli vandt med at hvem som helst tar på han eller håndterer han (og min samboer er enig).

Jeg blir nysgjerrig på hvorfor?

Skrevet
*klipp*

Staffen min er så glad i mennesker så hun overfaller alle som kommer bort. Dette pleier jeg å gi beskjed om til de som spør først, men de som ikke spør ender som regel opp med møkkete bukser. Og da får jeg kjeft... Men når de ikke spør kan de skylde seg selv.

Hahah, kjenner igjen det der. Har hatt et par sånn "Ååååå, for en stor, fin kul osv hund! *kaste seg over for å kose med Baghera*" De ender gjerne opp med sikkel over halve kroppen, og plutselig syns de ikke hunden er så kul allikevel, også får de hastverk med å gå :ahappy:

Skrevet

Må si det er noe praktisk å bo i oslo i sånne situasjoner, det er såpass mange muslimer her jeg bor, at de tar lange omveier om jeg går tur med hunden. De ser jo på hunder som urene. Og de som ikke er muslimer her er veldig flinke til å spørre om lov til å hilse.

Skrevet

Selv synes jeg at det er helt greit om noen klapper på mine sånn i forbifarten - hvis jeg ikke hadde taklet det hadde jeg i alle fall kunne slutte å gå på utstillinger.

Der består jo 90% av all omgang med andres hunder at man faktisk bare kommer borti dem - av og til med benet, av og til med en hånd. Men kanskje man skulle begynne å gå med armene i kors foran seg - eller bære dem rett opp så man ikke "støter" en sart hundeeier med å ta på hunden deres sånn i forbifarten...?

Hva ER det for noe tull, da? Ja, selvsagt skal folk spørre før de HILSER på hunden - men hvis jeg velger å svise min hund mellom meg og en fremmend person så må da både jeg og hunden tåle at vedkommende lar hånden berøre hunden.

Hvis ikke må man da bare begynne å be folk "opp med hendene! - når du passerer" .. Ha ha ha!

Susanne

Skrevet
Det er da ikke noe problem å styre unna eller si fra? :)

Innimellom kan det faktisk være det ... Jeg irriterer meg over folk som klapper uten å spørre fordi jeg har en hund som er megasosial, og som jeg jobber hardt med for ift passering av mennesker, hunder, barn osv. Jeg ønsker å ha en hund som kan være med over alt, i tette folkemengder også, uten å måtte bekymre meg for at hun skal hilse på alt og alle. Når folk hilser på henne uten at vi har gått gjennom ritualet vårt (komme på plass, ta kontakt med meg- SÅ hilse) blir vi satt litt tilbake i treningen. Jeg har verdens greieste hund, så det er aldri noe farlig, kun et irritasjonsmoment.

Skrevet

Jeg reagerer litt når folk sier at hvis hunden er usikker på fremmede så må man ha den i bånd. Det er stor forskjell på å være usikker når hunden er i bånd og når hunden er løs, fordi de har ingen mulighet til å flykte i bånd og presset blir mye større, noe som kan ende i fryktaggrisjon. Ta feks Kali, hun unngår fremmede i bånd fordi hun ikke liker å bli klappet av de hun ikke kjenner. Hun kan av og til gå bort til noen som søker kontakt med henne når hun er løs, men hun har iallefall muligheten til å gå vekk. Om hun er i bånd og noe kommer bort til henne og klapper uten at hun selv har tatt kontakt, kan hun fort bli usikker.

Folk burde spør om å få klappe hunden før de går bort til den. Det er noe de fleste lærer ungene sine, og det burde gjelde voksne på samme måte som barn. Barn er mye flinkere til å respektere hvis jeg sier at de ikke får klappe hunden enn hva voksne er. Det synes jeg er rart egentlig, de burde jo vite bedre enn barn.

Skrevet

Men nå er ikke trådstarters eksempel en hilsesituasjon, da - det er en person som passerer hunden på en smal sti - og klapper den på veien forbi. Dvs stryker den når de passerer hverandre - og noe vi opplever kanskje 50 ganger på en utstillinger...

Det ER forskjell på det - kontra det å hilse på en hund ved å stoppe opp, søke kontakt, etc.

En hund som tar mental skade av å bli strøket over ryggen av en tilfeldig forbipasserende har virkelig endel problemer med seg selv. En slik hund må man selvsagt jobbe med, massevis - og slett ikke utsette den for å "skvise" den bort til fremmende.

En eier som gidder å irritere seg over dette bør definitivt tenke seg litt om og selvsagt sørge for å ikke gi noen den muligheten.

Hilsesituasjoner forøvrig er noe HELT annet - og der er vel ALLE enige i at man skal spørre først og derfor lite vits å diskutere noe særlig.

Susanne

Skrevet

Nei, men hvis det "plager" noen, så er det jo kjedelig uansett. Hvis det ikke plager hunden - hvorfor skal da eieren irritere seg?

Og hvis det faktisk plager hunden - så er jo heller ikke det særlig heldig med tanke på hundens mentale helse.

Susanne

Skrevet
Nei, men hvis det "plager" noen, så er det jo kjedelig uansett. Hvis det ikke plager hunden - hvorfor skal da eieren irritere seg?

Og hvis det faktisk plager hunden - så er jo heller ikke det særlig heldig med tanke på hundens mentale helse.

Susanne

Det plager ikke mig at folk hilser/klapper mine hunde, men det plager mig at folk ikke lærer deres barn at spørge først, jeg lærte det i skole/barnehage som barn, og det er fast indlæring i Danmark for barn at man spørger først.

En dag kan folk være uheldige at møde den forkerte hund, som de ikke burde have klappet uden at spørge først.

Skrevet

siden det er helt greit at man klapper på fremmede hunder uten lov, fordi de ser snille ut og fordi man passerer så nærme at det er helt greit. Er det helt ok å klappe på fremmede barn også? Som ser snille ut og som passerer så nærme at man kan ta på dem? Eller på rompa til en lekker mann, puppa til ei strøken babe. Helt ok det da? Og om man skulle få seg en på tygga, så er jo disse man klappet på ustabile og burde ikke gått der det er fare for å møte andre.

Jeg er sterkt bekymret for avlen på mennesker om dagen.

Folk har ingen verdens ting med å klå på andre folks eiendeler uten tillatelse.

Skrevet

For meg er det hvertfall stor forskjell på å klappe en hund som passerer tett oppi, og å klype en lekker dame i puppen fordi hun må gå forbi meg. Det har noe med hvordan mottakeren reagerer, tror du hunder blir fornærmet eller sjokkert om de blir klappet (nå snakker jeg ikke om hunder som Susanne nevnte, som ikke TÅLER det) ?

Skrevet

Ja, jeg må si at jeg syns det er irriterende.. Jeg har stoppet utrolig mange mennesker som vil kaste seg over Tequila. Hun kan ikke fordra det, ergo jeg skjermer henne. Senest i forrige uke måtte jeg bråstoppe en jente på ca 3 år som kom løpende mot hundene og hvinte av fryd over å se de, mens han som var med henne (kunne fint vært bestefaren, men man vet jo aldri :) ) bare sto å så på og gliste fra øre til øre <_< Men et ganske skarpt: Det er IKKE lov til å løpe bort til fremmede hunder! fra meg stoppet henne ganske kjapt..

Møtte de igjen senere på turen og da måtte jo seff mannen spørre om de var farlige.... :rolleyes: Jeg hadde alleraller mest lyst til å svare at de spiser barn til lunsj, men var veldig flink å lot det være..

Og jo, det er STOR forskjell på å pelle på en fremmed hund og pelle på noens rompe/pupper...

Skrevet
For meg er det hvertfall stor forskjell på å klappe en hund som passerer tett oppi, og å klype en lekker dame i puppen fordi hun må gå forbi meg. Det har noe med hvordan mottakeren reagerer, tror du hunder blir fornærmet eller sjokkert om de blir klappet (nå snakker jeg ikke om hunder som Susanne nevnte, som ikke TÅLER det) ?

Nå skrev jeg ikke at du skulle klype, du kan jo bare klappe. Og puppene er ikke dine, like lite som hunden til en annen er.

Ser ikke noen forskjell jeg, jeg har like lite med å klå på andre folk og deres barn som de har med å klå på min hund. Men for all del, ønsker de 60 kg hoppende på seg, full av sikkel og møkk, så for all del. Eneste dritten med det er at de gjerne kjefter fordi hunden hoppet på dem. Er en av bakdelene ved å klå på andres eiendom det.

Jeg tror mange hunder skvetter når de plutselig blir tatt på av vilt fremmede. Å bruke fornærmet om hunder synes jeg blir å menneskeliggjøre dem litt.

Jeg har hund for min del, ikke for at andres, vil de klappe på noe uten å be om lov, så får de skaffe seg sin egen.

Barn er så absolutt mye bedre på dette punktet, og det er rart i grunn, at foreldre lærer barna sine at de må spørre, men så gjør de det ikke selv.

Skrevet
Nå skrev jeg ikke at du skulle klype, du kan jo bare klappe. Og puppene er ikke dine, like lite som hunden til en annen er.

Ser ikke noen forskjell jeg, jeg har like lite med å klå på andre folk og deres barn som de har med å klå på min hund. Men for all del, ønsker de 60 kg hoppende på seg, full av sikkel og møkk, så for all del. Eneste dritten med det er at de gjerne kjefter fordi hunden hoppet på dem. Er en av bakdelene ved å klå på andres eiendom det.

Nja.. Jeg ser mange forskjeller på hund og pupp jeg, altså. Sånn ut over det helt åpenlyse, hund er ikke en del av kroppen min, ikke diskuterer og forteller jeg om puppene mine på diskusjonsforum heller, og jeg har hatt svært få atferdsproblemer med puppene mine - jeg er liksom ikke så innmari redd for aggressive pupper som biter heller, hverken på meg eller andre.

Om man først skal dra en sånn sammenligning, så får man sammenligne hund med andre eiendeler. Barn blir pilla på av fremmede da, bare for å ha nevnt det. Jeg har aldri blitt så antastet av fremmede som da jeg trilla barnevogn jeg, og det var helt utrolig hva folk får seg til å spørre om, bare fordi du har en baby. Og nei, barn er ikke eiendom, det var ikke det jeg sa.

Men jeg er stadig glad for at jeg bor der jeg bor, for her må da folk være usedvanlig høflige? Det er ingen som piller på hverken hundene eller puppene mine uten at jeg har sagt det er greit først :)

Skrevet
Nå skrev jeg ikke at du skulle klype, du kan jo bare klappe. Og puppene er ikke dine, like lite som hunden til en annen er.

Ser ikke noen forskjell jeg, jeg har like lite med å klå på andre folk og deres barn som de har med å klå på min hund. Men for all del, ønsker de 60 kg hoppende på seg, full av sikkel og møkk, så for all del. Eneste dritten med det er at de gjerne kjefter fordi hunden hoppet på dem. Er en av bakdelene ved å klå på andres eiendom det.

Jeg tror mange hunder skvetter når de plutselig blir tatt på av vilt fremmede. Å bruke fornærmet om hunder synes jeg blir å menneskeliggjøre dem litt.

Jeg har hund for min del, ikke for at andres, vil de klappe på noe uten å be om lov, så får de skaffe seg sin egen.

Jeg skrev fornærmet fordi du sammenlignet det å ta på pupper med å ta på en annens hund. Og jeg antar jo egentlig at hunden "tenker" annerledes enn puppeeieren? Men i og med at du sammenligner å ta på et menneske med å ta på en hund, så mener du kanskje at det er noen likhetstrekk i reaksjonen til "offeret" som blir tatt på?

Kanskje det går mer på eierens holdninger. En hund som er stabil og ikke skvetter (jeg mener at hunder bør tåle å bli klappet plutselig jeg da, det er ikke en stor belastning) får vel ingen negativ opplevelse av å bli klappet? Mens eier tenker "grr..det er MIN!"

Ja, det er greit det er vår hund og vår "eiendel". Men med så liten plass hunder begynner å få i samfunnet så bør vi kanskje være glad for at det finnes noen som vil ta på dem frivillig i forbifarten :closedeyes:

2ne: Aggressive pupper :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...