Gå til innhold
Hundesonen.no

2 Schæferhanner sammen


Nautiluz

Recommended Posts

Har noe av det samme problem, Ricco ( staffen på 3.5 ) og Cane ( rottis på 3 ) De går ikke overens, vi har hatt en bytte på ordning som har fungert utrolig bra, der de må bytte på å være på rommet.

Det har selfølgelig skjedd noen kræsjer der de har møttes og fått rast litt ifra seg.

fort gjort når de greier og åpne dører og man ikke låser..

Men for et par dager siden var jeg ute med ricco, kom inn med han og cane var i stua, de møttes og det smalt.

De stoppet temmelig fort opp, ricco la seg ned og cane sto over og der sto de, helt til jeg og han jeg bor med gikk bort til hver vår hund og holdt rundt de, de ble litt småknuffing så slapp jeg ricco og han gikk inn på rommet av seg selv..

Disse bikkjene har omgått hverandre en god stund, snakk om fler mnd. så de kjenner hverandre ganske godt, og de begge er klar over at de må være ute på tur pga de ikke går overens.

Det har vært knall bra fremskritt med de to fra at ricco biter seg fast i cane til at samenstøtene blir mindre og mindre dramatiske.

Vi vurderer og kjøpe munnbind til begge og slippe de, men har noen andre her erfaring på samme området og evnt no tips for og få det til og fungere ?

Litt om begge hundene :

Cane er eid av han jeg bor med, han ble misshandlet de to første årene i sitt liv og viste ikke hva det og ha det godt er.

Han hentet han ut for et år siden og har på den tiden fått en helt utrolig hund, den har gått fra å være redd for alt og angripe folk ( tatt noen venner i starten som var for brå og ville hilse ) til og bli en gullgutt :blink:

Ricco er en pit\amstaff som vi har passet en del pga eier er mye borte og har lite tid til han, han er verdens nydeligste gutt , utrolig rolig og snill, litt sær og arrogant men så fort man kommer inn på han er han den kosebamsen som elsker stimulanse og lek. det er en del av den utrolige personeligheten hans.

Går overens med katter og de fleste hunder , med valpen min på 13 uker som også er rottweiler har han et utrolig kult forhold med for og si det enkelt det har aldri vært noe som helst tull med ricco. Så det at kamphunder er farlige og ustyrlige er bare tull! ALT kommer ann på hvordan EIEREN oppdrar og behandler hunden.

Sporet litt av men er det noen som har forslag til hvordan vi kan samkjøre de ?

Ta gjerne kontakt på pm.

Pfh takk marius

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt forskjeller ang det å ha to hanner i lag. Har selv hatt to hanner samtidig, og det var ikkje noko problem hverken i heimen eller når dei var i hundegården i lag. Men må og seie at den eldste var to år då hund nr 2 kom i hus som valp.

Har og hatt to tisper i lag, og opplevde meir "småknuffing" med dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...