Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma?


siljestokka

Recommended Posts

  Wigdis skrev:
Jeg pleier ikke å kalle meg mamma, men når jeg skriver for henne i bloggen, eller gb så kaller jeg meg mamsen... :P

Min far er "pappa" fordi jeg pleier å si, "gå til pappa, se hva pappa har på kjøkken" osv. Men venner og slikt sier forexpl. "nå må hu morå di snart kjøba et grisaøyra t deg..." Da sier de mamma om meg.

:) har akkurat skrevet i bloggen og lagt ut noen bilder der Talli liksom"tenker", Da er jeg "Muttern" og Fotografen (Siri) er Damen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Jeg er mamma eller mamsen til Chicka og når jeg omtaler mammaen eller pappaen min i forhold til Chicka så blir de "bestemor og bestefar".

Min mormor omtaler jeg kun som Mormor og Chicka vet utrolig godt hvem mormor er :) (hun med middagsrester og godbiter :P )

Hvis jeg snakker til Chicka om Mormor eller Bestemor så vet hun hvem jeg mener og når vi skal gå på besøk til dem så sier jeg, "gå til mormor og bestemor" og hun går veien opp dit selv, og den er på rundt 4km.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Pus skrev:
Jeg er mamma for hundene mine, og mannen min er pappa. Da foreldrene mine levde var de bestemor og bestefar.

Og jeg er tante for alle hundene til vennindene mine (en ære):-))

Og hvorfor skulle det ikke være sånn?

Jeg gjør jo alle mammatingene, gir dem omsorg, kjærlighet, trøst. Lærer dem om livet (miljøtrening), følger dem til kurs (skolen), hjelper dem med leksene (trener), gir dem riktig mat, vasker opp etter uhell, tar dem med til legen når de er syke, gir medisiner, bader og børster, setter grenser og roser, støtter dem i vanskelige situasjoner og ordner opp på lekeplassen når det trengs.

Jeg legger til rette for at de har trygge, gode lekekamerater og for at de hele tiden lever et liv med passe utfordringer og mestring.

Forskjellen på dyrebarn og menneskebarn (de fleste) er at de alltid er like avhengig av meg og de dør før meg...

Så jeg er, både i navnet og gavnet, mamma for dyrene mine!

Denne var utrolig bra. Hjemme hos meg er jeg mamma og kjærsten er pappa. Han omtaler også meg som mamma når han snakker til Enya. Foreldrene mine er mormor og morfar, mens besteforeldrene mine er mor og fafar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Loke skrev:
Men hva kaller du deg når du prater med han?

Når jeg prater med andre så omtaler jeg meg selvfølgelig ikke som mammaen hans, men jeg kan godt si "komme å gi mamma kos", "mamma sin mat, ligg unna" "tøyeskoppen til mamma" " mamma orker ikke" etc når jeg tiltaler han.Han skjønner stort sett hva jeg sier hvis han vil.. "Peneste gutten til mamma" er mye i bruk :P

Du prater vel med hunden din? Hva sier du da? "kom å gi eier kos"? " Eier er trøtt, gå å legg deg?"

Nå var jo ikke denne rettet mot meg, men hvorfor skulle jeg nevne meg selv når jeg ber ham om noe? Altså, "kom hit"... burde jeg slenge på "kom hit til mamma/mamsen/Vala/matte"? "kom hit" bør i seg selv være nok (noe det ikke alltid er, men det er en heeelt annen diskusjon :P)

  Caroline skrev:
"Jeg" kanskje? :P

Jeg sier nok mamma.. Sier jo det til ungene så det går bare automatisk.

Ja, tror kanskje det ligger her jeg. Jeg har aldri sagt "kom til mamma" eller omtalt meg som "mamma" til datteren min. Jeg er "vala" og det vet hun. "Mamma" er jo bare en forklaring på hvilken forbindelse vi har oss imellom, det sier ingenting om meg som person. Så dermed blir det jo meningsløst. Samma greien med barn som med hund, jeg omtaler meg ikke i tredje person, f.eks. "Kom til Vala", eller "nå gjør du som Vala sier".. Det blir jo isåtilfelle riktig så skummelt. "Nå gjør du som JEG sier" er derimot ikke så skummelt (sånn psykisk sett), men overfor den som får beskjeden, tja,.. kanskje litt skummelt ? *ler*

  labbetussegutten=D skrev:
Viss jeg snakker til han, hvorfor skal jeg snakke om meg :unsure::)

Eks:

"Kom her da, gutten" -"Fine ann va"- "kom ann då"- "goe gutten"- "kæ nå du hålle på me"

Veldig enig med Labbetussegutten. Hva er liksom ideen med å snakke om seg selv når en snakker til hund eller barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Loke skrev:
Men hva kaller du deg når du prater med han?

Når jeg prater med andre så omtaler jeg meg selvfølgelig ikke som mammaen hans, men jeg kan godt si "komme å gi mamma kos", "mamma sin mat, ligg unna" "tøyeskoppen til mamma" " mamma orker ikke" etc når jeg tiltaler han.Han skjønner stort sett hva jeg sier hvis han vil.. "Peneste gutten til mamma" er mye i bruk :cool:

Du prater vel med hunden din? Hva sier du da? "kom å gi eier kos"? " Eier er trøtt, gå å legg deg?"

Jeg vet denne ikke var myntet på meg, men likevell. Jeg kaller meg ikke noe når jeg prater med hundene, jeg prater ikke om meg selv i tredjeperson. Det faller seg bare ikke naturlig for min del.

Så dette ville jeg sagt:

"komme å gi mamma kos" - "kom hit" eller "komme og kooose"

"mamma sin mat, ligg unna" - "nei" eller "gå bort", kanskje "min mat"

"Tøysekoppen til mamma" - Tøysekoppen.

"mamma orker ikke" - "nei", "gå bort" eller "jeg gidder ikke nå"

"mamma's godgutt" o.l. - godgutten min.

"peneste gutten til mamma" - pene gutten min.

Altså snakker jeg til dem som jeg ville snakket til et menneske(vel, nesten). Jeg sier jo ikke "søster gidder ikke" til søstra mi når hu maser om noe, da sier jeg "jeg gidder ikke".

Samtidig orker jeg sjeldent å forklare hundene hvorfor de må gjøre ting, hvis jeg er trøtt og vil at de skal gå bort, så sier jeg enkelt og greit "gå bort", tror ikke hunden forstår meg om jeg sier jeg er trøtt likevell, ikke har det noen betydning heller, men om jeg nå skulle "forklare" de det så ville det blitt: "jeg er trøtt, gå bort/gå og legg deg" ikke "mamma er trøtt ...."

Jeg er ikke mamman til hundene mine, men jeg kan finne på å kalle koda for kadabeijbien min o.l. men der stopper det også for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste gangene jeg omtaler meg selv som en slags forelder er når jeg forklarer noe negativt ved hunden ved å si "Han ligner på moren sin". Vi er begge altfor lange i beina og har oppskrapet hud på albuene. Han har liggesår mens jeg har psoriasis :-) Ellers kaller jeg meg eier eller fører. Men jeg bruker familiebetegnelser som onkel og tante på mennesker som jeg kjenner pga av hunden og som egentlig er mer venner av hunden enn meg.

Jeg bor jeg i Sverige for tiden og å si "matte" om seg selv føles ikke unaturlig. Ellers vet ikke hunden hva jeg heter en gang, selv om han generelt forstår lange og vanskelige setninger. Den eneste personen han kjenner navnet til er min nevø, men det er ikke så rart - jevngamle som de er og hunden som selvoppnevnt barnevakt fra nevøen var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tydeligvis ei sikkelig skrulle!

Her går det i mamma og pappa! Hundene her er familie medlemer som jeg ser på som mine babyer.

Vi har ikke barn selv enda, men jeg skal da fint klare og skille mitt eget barn fra hundene.

Jeg mennskelig gjør nok hundene litt også jeg...*noen ganger* så jeg er nok ei super skrulle..

Men da liker jeg itilfelle og være det :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje at "Mamma" og "Pappa" blir litt for intimt på en måte.

Jeg ser på hundene som en del av familien, men ikke på et så sterkt stadium at det blir blodsslekt (barn) av det :cool:

For eksempel dersom jeg skulle adoptert en 10 år gammel unge som har hatt andre foreldre og et annet hjem, så hadde det blitt litt rart om ungen pluttselig skulle kalt meg Mamma. Da er på en måte Mor litt bedre. (ikke som forkortelse av matmor i en slik situasjon,da) Jeg ville egentlig brukt navnet mitt.

Det er slik jeg tenker når jeg snakker om hunder. De er på en måte barn som vi har adoptert, men de blir likevel ikke våre barn...

Litt rotete dette her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Payamon skrev:
Jeg synes det er naturlig at folk som har barn også blir "mamma" for hunden, siden det da er det de blir kalt i hverdagen hjemme. Men når folk som ikke er "mamma" ellers kaller seg mamma til hunden synes jeg bare det er rart. :cool:

Da er jeg rar ;) Ikke det at det var noen hemmelighet da! :rolleyes:

Ja jeg kaller meg mamma for hundene mine. Og jeg kaller meg tante for Mira og Molin (de andre hundene vi bor sammen med!) Jeg prater generelt ganske mye med hundene jeg. Mye unødvendig, men som jeg syns er koselig.

Jeg kan også bruke "mamma" hvis jeg har kjeftet på dem. Seinest i går måtte jeg kjefte litt på Java. Da sa jeg til henne etterpå (muligens for å få litt bedre samvittighet for egen del) " Ja, nå måtte mamma bruke strengestemmen altså!" Sånne teite ting :P

Jeg har begynt å ta meg litt i å virke gal nå da. Har alltid likt å prate med hundene, men det blir jo litt mere synlig nå som jeg bor midt i byen da :P Prater med dem når jeg er ute å går. Uansett hvor! Tviler jo sterkt på at det betyr så mye for hundene at jeg skravler med dem/kaller meg mamma/tante, men er jo mye for min egen del da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Marianne&Rikke skrev:
Seinest i går måtte jeg kjefte litt på Java. Da sa jeg til henne etterpå (muligens for å få litt bedre samvittighet for egen del) " Ja, nå måtte mamma bruke strengestemmen altså!" Sånne teite ting :P
:lol: Ja det er akkurat sånne ting jeg synes er så sprøtt at folk sier! hehe

Forresten er det ikke bare det med "mamma/pappa" jeg synes er rart, det er vel egentlig hele den greia med å omtale seg selv i tredje person. Jeg ville heller aldri sagt "kom til Monica", jeg sier "kom til meg". Jeg snakker veldig mye med hundene, men ikke på den måten. (Selv om jeg nok ofte bruker en mer barnslig stemme når jeg snakker med hundene enn når jeg snakker med folk som snakker tilbake :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Payamon skrev:
:lol: Ja det er akkurat sånne ting jeg synes er så sprøtt at folk sier! hehe

Forresten er det ikke bare det med "mamma/pappa" jeg synes er rart, det er vel egentlig hele den greia med å omtale seg selv i tredje person. Jeg ville heller aldri sagt "kom til Monica", jeg sier "kom til meg". Jeg snakker veldig mye med hundene, men ikke på den måten. (Selv om jeg nok ofte bruker en mer barnslig stemme når jeg snakker med hundene enn når jeg snakker med folk som snakker tilbake :P)

Nå er vel jeg over gjennomsnittet merkelig på det punktet å da :P Omtaler aldri meg selv i tredje person sånn ellers. Bare med hundene. Bruker vel "tante" nesten like ofte som "mamma" da! I og med at jeg bor sammen med "tantebarna". Men for all del, hundene er ikke noen barneerstattninger her altså. Her har vi skikkelige hunder! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, så morsom lesning!

Da jeg fortalte min mamma i telefonen at jeg og samboeren skulle få oss en valp, var hennes reaksjon at "NÆÆÆÆÆÆ, SKAL JEG BLI BESTEMOR IGJEN?!? Guuuuri, så morsomt du!" Så da ble vel jeg automatisk mamma for Leif Oscar.

Da min søster fødte familiens første barnebarn for noen måneder siden var reaksjonen ganske lik. Ingen setter pris på forskjellsbehandling her, nei! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

YÆK! Jeg syns det rett og slett er ekkelt når folk kaller seg "mamma" og "pappa" til hundene sine...

"Komme til mamma da!" - Noe så utrolig lite appelerende :icon_clapping:

Selv sier jeg "komme til meg da", jeg bruker "Jeg" til hundene.

En annen ting jeg ikke skjønner er når folk forteller hverdagshistorier (blogg f.eks) via hundene. "I dag var jeg og mamma på tur"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...