Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten er helsprø!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Okei, da, den (jeg vet ikke om det er hann eller hunn :( ) er veldig søt, men noen ganger driver den meg fra vettet!

Bakgrunnen: Den mistet moren sin bare noen dager gammel antakeligvis, og ble dermed flaskefôret og bodde i en eske i et varmt rom. Den ble mye kost og stelt med, og da den var gammel nok til å spise vanlig tørrfôr, kom den til meg og Baghera.

Småting: -Den er helt avhengig av meg, og følger etter meg over alt i leiligheten (det er ikke noe problem, da). Det gjør heldigvis ikke noe hvis jeg går fra den, da bare går den og legger seg på badet og sover til jeg kommer hjem.

- Det er nesten helt umulig å kose med den. Den skal BARE leke.

Problemene: - Stort sett hele dagen er den helt vill. Den løper rundt over alt, og elsker å ta fart å hoppe på bein/rygg og klore seg nedover. Den er også helt gæærn på å bite og klore. Dette er litt av et problem, da hendene mine ser ut som klorepinner. Det er ikke akkurat deilig heller. Den er også en smule matagressiv, altså den freser og klorer hvis noen prøver å komme i nærheten når den spiser (ikke at det er et fryktelig stort problem, jeg pleier ikke akkurat å rote borti maten dens når den spiser). Den vil helst også smake på ALT som kan smakes på, og kommer gjerne oppå tallerkenen for å få seg litt mat.

Spørsmålene: Vel, dette er jo ikke store problemer, men det hadde vært godt å slippe. Det er min første katt, så jeg har ikke akkurat noen erfaringer på området. Så det jeg lurer på er om disse problemene går over? Jeg har tenkt til å sterilisere/kastrere alt ettersom, så jeg regner med at det hjelper litt. Er det noe jeg kan gjøre for å dempe dette, da spesielt kloringa/bitinga og klatringa oppå tallerkenen for å hente mat (jeg har hittil stengt den inn på badet når jeg spiser, men det er jo ikke akkurat hyggelig)?

Skrevet

klikkertren katten til å legge seg i sengen sin... ;) siden han er matgal burde det ikke være noe problem..

Fritjof har lært at "hula" betyr at han skal legge seg i hula si.. og han gjør det! ;) hihi.. moro.. :(

Skrevet
klikkertren katten til å legge seg i sengen sin... ;) siden han er matgal burde det ikke være noe problem..

Fritjof har lært at "hula" betyr at han skal legge seg i hula si.. og han gjør det! :( hihi.. moro.. ;)

Haha, kanskje du skal få lov til å lære meg det sånn at jeg kan lære den det? ;)

  • 3 weeks later...
Skrevet

De fleste unge katter er veldig lekne de første 12 ukene, så det høres helt normalt ut!

Men jeg tror at siden det er en innekatt ville jeg ha kastrert den, det er både bedre for katten som skal være inne,

og for deg og bostedet ditt. Den kommer nok til å bli mindre hyper ettersom den blir eldre, men jeg tror det hjelper veldig hvis den blir kastrert. De fleste innekatter blir kastrert for å ikke være helt hyper 24/7.

Håper dette var et svar. ;)

Skrevet
Ja, jeg skal kastrere/sterilisere (kommer ann på kjønnet ;) ), men de på veterinærkontoret sa at pus måtte være 6 mnd før den skulle kastreres! Så da må jeg bare vente, da!

Ååh ;) hvor gammel er den nå?

Guest Gråtass
Skrevet

Dette er som med valper, den gjør masse ting som ikke vi mennesker syns noe særlig om. Den må da lære hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. At katten ikke er kosete er ikke så rart hvis den i tillegg til å ha vokst opp uten mamma'n sin også er alene katt i kullet? Da har den ikke lært å "kose"(utnytte varme).

Det jeg gjør med min katt hvis hun bruker meg som klatre stativ er at jeg vennlig men bestemt dytter henne litt fra meg. Ikke som en lekeoppfordring, men som i "jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre når du er teit".Jeg løfter henne bort til klorebrettet om hun klorer/biter meg. Samme gjør jeg når jeg spiser, jeg løfter henne bare rolig vekk i fra meg. Min katt får gå så mye bananas hun vil, henge i gardinene og klatre i bokhyllene. Dette gjør meg ingenting, men hun får ikke gå på bordet og hun får ikke bruke meg som klorestativ og hun får ikke spise menneske mat. Nå er hun blitt 5 mnd og er riktig så grei. Det er bare å bruke litt tålmodighet og konsekvens. Bedre å ha noen få regler dere faktisk klarer å gjennomføre 100% enn intensjonen om mange, som faller i fisk..

Lykke til!

Skrevet

Kattungen jeg har igjen her var faktisk ikke kosete i det hele tatt frem til hun var 4 mnd. Inntil da virket det som hun skydde menneskekontakt faktisk. Nå er hun den sørste kosepusen jeg noensinne har hatt, hun henger på meg som en klegg og skal kose hele tiden så jeg savner faktisk den tiden hun var mer "upersonlig". Hun krever oppmerksomhet hele tiden og jeg må noen ganger bli litt morsk for å få henne til å slutte å henge seg fast i hendene mine når jeg sitter på dataen etc (hun er av "vil du ikke kose, så skal du kose typen")

Poenget er: katter forandrer seg utrolig mye. Dette er den eneste jeg har hatt siden den var kattunge så her har jeg kunnet følge utviklingen. Fra å være en spinnvill sky kattunge har hun blitt en bedagelig liten tvangskoser på no time. Uten at jeg har gjort noe spesiellt egentlig..

Skrevet

Hehe, søtt. :flowers:

Ja, nei, min er egentlig litt plagsom, er med meg over alt og sånt, men den vil ikke kose, hvis jeg tar den på ryggen, så turner den rundt og skal spise hendene mine. Men så vidt jeg ser, så er den ikke redd, den bare syns det er veldig gøy. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...