Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan ikke hund?


Decarabia

Recommended Posts

Dette mener mange folk som treffer på meg. Grunnen er at jeg rett å slett er for ung. Jeg er en kvinne, jente eller hva du vil på 23. Siden min fødsel har vi alltid hatt hund. Og de er rett å slett livet mitt. Har i skrivende srund 6 hunder (rottismix, greyhound, whippet og dalmatiner). Den eldste er 10 år og de 5 andre er under 3,5 år. Jeg var på utstilling en gang og det kom en dame bort til meg som så vidt har sett meg der før og klager på at jeg er for ung til å ha så mye hunder og mente at hund var noe jeg ikke hadde noe greie på. Ja, jeg skal innrømme at jeg kan ikke alt om hunder, men det er noe ingen gjør helle. Man lærer alltid noe nytt om dem. Men jeg vil påstå at noe kan jeg.

Litt om mitt hundehold:

Jeg bruker mye av min tid med hundene. Jeg er mye ute med dem og går turer i skog og mark. Dessuten passer jeg på at de får lov til å være fri i hagen som er inngjerdet. Ja, de står også noe i hundegården når det ikke er for kaldt. Om sommeren står de mye ute i hundegården. Den ligger i skyggen av noen trær, så i noe direkte sollys er de ikke i. Er det for varmt er de inne og i kjellerstua hvor det er kjølig og godt for dem. De er alltid inne om natta og sover på soverommet mitt i hvert av sine bur. Dett er dems plass og har ingenting imot å ligge der. De står også i bur om både mamma og jeg jobber på samme tid om dagen. Vi jobber begge på et gamlehjem og jobber ente kveld, natt eller dag. Men vi passer på at vi ikke jobber samtidig. Men noen gang skjer dette likevel. Om vi jobber samme skift ligger ikke hundene i med dørene stenkt i buret. Og jeg lar de rase godt fra seg i hagen før avreise til jobb. Inntil de er 1 år så er de med i bilen på jobb og er ofte ute hos dem og sjekker at de har det bra og får vann og slikt. Noen ganger er de også med inn på jobb.

Mine hunder er kanskje litt ukontrollerbare når det komemr på besøk. De vil gjerne opp i fanget til de fremmede. De som evt ikke er så glad i hunder skal jo få lov til å slippe dette. Men er vi ute med andre hunder er mine hunder alltid lydige (inntil det motsatte er bevist:P). Dessuten ser de som treffer hundene mine og ikke har disse fordommene mot meg at hundene er friske og glade hunder. Noen ganger litt for glad. Jeg har 1 whippet som er nervøs, men dette jobbes mye med. Dette er den eneste nervøse hunden vi har. Og de som kjenner meg vet at dette ikke er min feil i det hele tatt. Da skulle alle de andre vært nervæse også. Noe de da ikke er.

Av hodetrening er det hverdagslydighet, utstillingstrening, mat utover bakken ute, forball, hundetreff, utstillinger, jakt på laserstråle og alle de gode luktene i skogen. Dette mener mange er for lite. Kunne kanskje ha gjort mer der, kan forsåvidt være enig, men hundene mne har aldri klaget eller noe. De kjeder seg heller ikke og i mine øyne er de tilfredse.

Mine hunder er nok noe bortskjemte, men det er grenser her også. De får en gang i blant sove i sengen, aldri i sofaen det har de egne senger til rundt om i stuen, de får utrolig skjelden noe ved matbordet (bruker forsåvidt hele huset å spise i) og det de får av godbiter er kun egnet for hund. Selv om jeg engang trodde hundesjokoladen var vanlig sokolade (men det er en annen historie).

Hundene er forsikret, de får sin årlige vaksine og blir sjekket hos vetrinæren samtidig. Blir de syke eller får noen skader er dettil vetrinæren med engang, så sant det ikke er små sår og kutt som kan fikses med desinfiseringsspray og strips (men også her sjekker vetrinæren om det holder). Hun synes vi er god hundeeiere som klarer å holde alle hundene så fine som de er. Ja vel, har nå 2 da som er litt overvektige. Den ene pga alder og fordi denne rasen legger fort på seg, den andre fordi valpefettet nekter å la seg slippe. Noe aktiv slanking gjøres ikke enda ettersom hun bare er 1 år. Hundene får selv bestemme sin aktivitet når de er løse. Vil de løpe så gjør de det. Hvis ikke så gjør de det heller ikke. Er vi bote en helg passer vi på at noen passer dem (dette er personer som kjenner mine hunder og vet hva de krever).

Jeg har også gått noen hundekurs og lest bøker om hundehold. Dessuten har jeg også hørt med andre folk hvordan de gjør tingene sine med sine hunder.

De som kjenner meg synes jeg gjør en god jobb med mine hunder. Og enkelte sier jeg er ung, dårlig erfaring, uansvarlig pga alderen, osv. Er jeg virkelig så dårlig som de sier? Ja jeg er enig, har kanskje for mange hunder og unghunder, men synes det er koselig jeg da. Huset er såpass rensket for ting så det er lite de kan tygge på. Tygger de på noe sier jeg strengt nei, gir dem ting de har lov til å tygge på og roser d for at de tar denne tingen. Ofte ute med de små så det får gjort fra seg og slike ting. Jeg jobber masse med hundene for at de skal trives og være hunder ikke minst.

Jeg venter mange negative svar på mitt innlegg, men håper på litt positive å da^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ung? Pøh..

På en måte er du veldig ung, og har et laaangt hundeliv foran deg. Men det betyr ikke at du er intetanende og ikke egnet til å ha så mange hunder.

Hva med de som driver kennel da. Hvor mange hunder har de på det meste i hus? Det er en god del..

Syns ikke du skal bry deg om hva andre sier, så lenge du og dine hun har det bra så er ingenting så godt som det :(

Skulle ønske jeg hadde tid og energi til å hatt flere store hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som om hundene dine har det kjempefint! Det er så altfor mange som legger seg opp i ting de ikke har greie på, og mange er raske med å uttalse seg om noe man ikke har kjennskap til! Det er jo synd, men ikke noe å henge seg opp i.

Man er da ikke for ung i en alder av 23?!?

Jeg personlig hadde nok ikke kunnet tatt på meg ansvar for så mange bisker, men all respekt til deg som gjør det!

Fortsett å kos deg med hundene dine, og ikke bry deg om hva andre mener om den saken med mindre de virkelig vet hva de snakker om.

:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja...... jeg vet ikke jeg............

Jeg fikk min første hund da jeg var 21 - og satte vel da malen for hva jeg mener er ett ok hundehold i mitt hode. Han var med på jobb hver dag - han var med overalt - fire dager i uka var vi på organsiert hundetrening i mange timer (40 min. minimums kjøring hver vei) - samt at vi i helgene startet lp/agility. Jeg fortsatte i samme tralten når jeg fikk hund nummer to - de var med på jobb - jeg gikk minimum to timers tur med de hver dag - var på trening mange ganger i uken og konkurrerte i helgene. Når førstehunden ble borte og jeg fikk "hunden i mitt liv" økte aktiviteten tilsvarende - turmengden økte ikke så mye - men i tillegg til lange gåturer syklet vi mange mil i uka. Vi trente organsiert like mye, men trente også hjemme hver dag. Var på utstilling og stevner i helgene. Og ja - jeg jobbet full tid - og jeg var dønn alene med hundeholdet mitt.

For meg så var dette det jeg mente mine hunder trengte - og jeg fortsatte i samme tralten når jeg traff min mann som var like interessert - så våknet oppdretterspiren og antallet hunder økte og da dalte også den individuelle oppfølgingen av hver hund. De får turer, de får noe trening - men langt fra så mye som jeg skulle ønske jeg kunne gi dem. Jeg skulle gjerne gitt dem mye mye mer - det er bare ikke tid til mer. Våre hunder er i hundegård om dagen når vi er på jobb - men med oss når vi er hjemme om kvelden - og de sover løst om natten. Litt trening får yngstemann hver dag - i form av unyttige tips, de eldre blir da satt bort - og de får to løpeturer i skogen hver dag - men jeg skulle gjerne gitt dem mye mye mer....... Neida, hundene klager ikke - men de hadde nok blitt glade for litt mer enn de får i dag - og det skal mye til før en hund klager så lenge den får mat og vann...

Jeg ville nok ikke solgt en hund til en 23-åring med fem hunder fra før - ene og alene fordi jeg mener at en hund trenger mer individuell oppfølging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund da jeg var ni år gammel, og har alltid hatt hund siden, såvel som å passe andres da jeg en tid syntes det var stas med "jo flere jo bedre" - så alder spiller liten rolle i dette :(

Men først høres det ut som om du har seks hunder og er alene om dem, og det hørtes IKKE like bra ut... helt til det vel fremkommer at du deler hus med moren din, og at dere deler ansvaret, og da høres det jo ut som om dere gjør alt dere kan for hundene, og har gode forhold - inngjerdete løpemuligheter, plass innendørs, tid og "rette" prioriteringen. Det å ha et nettverk rundt seg blir viktig når man har mange hunder; for tenk om det skjer noe.

Men litt sånn generelt sagt... så synes jeg alltid at det ER litt pussig at folk vil ha så himla MANGE hunder. Har vært innom endel ulike hundemiljøer, og det jeg vel har fått litt imot er når folk har en slags "samlemani" - ikke den sykelige formen, men at de synes det er så fint med hund at de gjerne vil ha en 2-3-4-5 stykker til! Enten fordi det alltid er en ny, søt valp de "må" ha, eller de gamle ikke holder mål på utstilling, etc. Det meste jeg har hatt ansvaret for selv, er tre hunder - og jeg synes det er mye, i forhold til å gi dem oppmerksomheten de fortjener, til å trene dem, og til å klare å håndtere dem når de går løs.

Så hvis man ikke "trenger" å ha mange hunder, så synes jeg personlig at det er litt synd for hundene at eier stadig skaffer seg flere hunder - fordi jeg ser hvordan hundeholdet gjerne blir litt semre, i forhold til hvor mye hundene får vært med på, hvor mye tid det er til hver etc. Jeg synes forøvrig like lite om "drevne oppdrettere" som har det jeg synes er for mange hunder, dersom de ikke tilrettelegger spesielt for det - og det er nok av dem som tilrettelegger i mye mindre grad enn det dere gjør, og likevel er såkalt "anerkjente".

Men jeg synes man rett som det er hører litt her inne, er at "det er så hyggelig med én, så nå vil jeg ha to hunder", og deretter "nå ønsker jeg meg hund nummer tre" - og det kan virke som om man lengter etter den neste nye hunden stadig vekk... og det er litt trist, ut fra de hundene man allerede har, om de ikke er bra nok?

For det jeg synes jeg ser hos de fleste "vanlige" eiere med litt flere hunder enn normalen, er at det BLIR kaotisk - det BLIR ikke like ålreit som da de hadde færre - og det er lettere å stue alle hundene vekk. Har bivånet en som har begynt å pådra seg mange hunder, syv eller åtte, og det ER et stressende hundehold - masse bjeffing i bilen, lite kontroll når flere av dem er løs, og en eier som får litt kortere lunte når alle de firbeinte kaver i vei, både mot bikkjer og stakkars tilfeldig forbipasserende...

Men som sagt: Det er generelt sagt.

Klart at dersom man fra før av har erfaringer med folk som har "for mye hunder", vil det være lett å få de samme assosiasjonene når man ser en som man innbiller seg kommer i samme båsen. For det er jo ikke lett for tilfeldige å se om det er forskjeller i måten hundene holdes på, hvis du skjønner!

Samtidig så er det alltid nok - for ikke å si for mange - av dem som skal bry seg med ting de ikke vet nok om.... så akkurat de helt tilfeldige forbipasserendes kommentarer hadde nok bekymret meg lite, hvis jeg var deg! Akkurat som det jeg skriver overfor, er MIN personlige mening - generelt sagt, basert på folk som jeg både har kjent selv, observert over tid etc. - og heller ikke jeg kjenner deg, så jeg er kanskje ikke så mye bedre... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare legge til at dette er raser som ikke krever så mye generelt. Derfor har jeg så mange. Jeg kunne ikke hatt 6 colle, 6 groendael eller 6 brukshunder generelt. isse ville krevd så altfor mye av meg. Vel dalmisen er jo brukshund de også, men ikke på det nivået.

Og hadde jeg bare hatt en hund av disse hadde jeg blitt gal, ettersom jeg nå har 6 og er vant med dette:P Jeg liker å ha noe å gjøre og elske all dritten som følger med og jeg elsker det morsomme som følger med. Det å reise på utstilling er for turen sin skyld. Og fordi jeg syne det er morsomt. Jeg reiser ikke bare for å vinne, selv om det er et +. Jeg reiser for å treffe folk og for at hundene skal få oppleve litt annet. Mine hunder elsker å være på utstilling.

Hundene er også med på å holde meg sosial:P Og de holder meg i form. Uten hundene hadde jeg vel sittet innestenkt i et hus og spilt TV og veid noen 100 kg mer:P

Nå kjenner jeg oppdrettere som gjerne har 10-12 hunder også:( Dette hadde blitt for mye. En annen oppdretter har 28 hunder hjemme. Hvordan den personen klarer det i sin alder er noe jeg ikke forstår, men all ære! Mer enn 6 når man har dalmiser i hus blir det nok ikke. Hadde jeg nå bare hatt mynder. De bjeffer ikke og er veldig behagelige. Så rolige som de. *sukk* Stikk i strid med turbodalmisene:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som oppfører seg "behagelig", kan ha like stor hang til å utfolde seg, få løpe, bli stimulert mentalt - som en hund som ikke stenger energien inne, men blir en masekopp.

De myndene jeg har kjent, har hatt like stort behov for tur og likt å være med, som de tilsvarende dalmatinerne vi har kjent godt... men nei, de maser ikke, og derfor er det nok noen som har flere slike hunder enn de "burde", fordi det er maset som later til å styre samvittigheten hos noen (igjen... generelt sagt).

Kjente en liten hund en gang, som bodde hos en eldre dame og oppførte seg pent hele tiden, og fikk løpe litt etter en ball. Damen døde, og hunden ble omplassert, den var ikke så gammel, og kom til et aktivt hjem - og ble helt forandret, den ble aktiv og livat og sprek. Den maste heller ikke.

Har de det "vondt" uten? Ikke egentlig, nei... men de kunne hatt det BEDRE, og det er det jeg mener bør styre når vi er så egoistiske at vi har hund for vår egen skyld.

Så jeg tror det må bli EGEN samvittighet og kunnskap om hund, og hva hunder BØR få, som må styre det - ikke hva hundene selv "gjør" eller viktigere - ikke gjør. Har man hund som kjæledyr, uten noen "god grunn", så bør man sette hundenes beste først - hva som er optimalt for dem. Hvis du hadde hatt 10-15 hunder, og fremdeles "likt å ha det travelt" (uansett alder), så hadde du nok hatt det travelt som bare det, og hatt det fint selv siden du liker å ha det travelt - men hundene HADDE ikke fått nok, slik Belgerpia er inne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder betyr nødvendigvis ikke visdom.

Trøst deg med at du har mer Menneskevett en vedkommede du snakket med.

Det er greit om man mener at unge folk ikke har greie på hund (selv om det ikke stemmer i det HELE tatt) men man bør ikke si det rett i anskintet på folk man ikke kjenner!

Slikt er litt provoserende å få på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som oppfører seg "behagelig", kan ha like stor hang til å utfolde seg, få løpe, bli stimulert mentalt - som en hund som ikke stenger energien inne, men blir en masekopp.

De myndene jeg har kjent, har hatt like stort behov for tur og likt å være med, som de tilsvarende dalmatinerne vi har kjent godt... men nei, de maser ikke, og derfor er det nok noen som har flere slike hunder enn de "burde", fordi det er maset som later til å styre samvittigheten hos noen (igjen... generelt sagt).

Kjente en liten hund en gang, som bodde hos en eldre dame og oppførte seg pent hele tiden, og fikk løpe litt etter en ball. Damen døde, og hunden ble omplassert, den var ikke så gammel, og kom til et aktivt hjem - og ble helt forandret, den ble aktiv og livat og sprek. Den maste heller ikke.

Har de det "vondt" uten? Ikke egentlig, nei... men de kunne hatt det BEDRE, og det er det jeg mener bør styre når vi er så egoistiske at vi har hund for vår egen skyld.

Så jeg tror det må bli EGEN samvittighet og kunnskap om hund, og hva hunder BØR få, som må styre det - ikke hva hundene selv "gjør" eller viktigere - ikke gjør. Har man hund som kjæledyr, uten noen "god grunn", så bør man sette hundenes beste først - hva som er optimalt for dem. Hvis du hadde hatt 10-15 hunder, og fremdeles "likt å ha det travelt" (uansett alder), så hadde du nok hatt det travelt som bare det, og hatt det fint selv siden du liker å ha det travelt - men hundene HADDE ikke fått nok, slik Belgerpia er inne på.

Hadde du lest alt hadde du sett at våre hunder får den stimulien de trenger og aknskje noen ganger for mye. De er ute å løer min 3 timer pr dag hvis de selv vil. Ingen leking inne, alt er ute.

De som kjenner mine hunder sier at de er bemerkelesverdig rolige og behagelige. Selv om de gjerne er overalt på en gang når vi får besøk. De trives og det sier alle som kjenner hundene mine. Aldri noen uroligheter inne. De ganger nesten aldri på ting (hvis de ikke finner papir og dopapir), bortsett fra valpene som ikke har lært nei enda.

Dessuten er det 2 om disse hundene, min mor og jeg. Jeg har aldri en hund som ikke trives i flokken, de kommer tilbake til oppdretter. Har prøvd dette før med en rottis og den gikk ikk her så den reiste hjem til oppdretter etter 2 dager. Noe jeg mener var et riktig valg i sedenfor å prøve og det ville bli verre. Den hunden bor idag sammen med noen uten hund, og våre har ingen dårligere livskvalitet enn den.

Oppdrettere som kjenner oss spør alltid om vi vil ha valp når de har et kull. Fordi de kjenner oss og vet at hundene våre blir tatt vare på. En seriøs hadde ikke spurt slik vis det motsatte var sagt om våre hunder. Så jeg tror jeg heretter skal stenge ørene for kommentarer om at vi ikke burde hatt hund. Dessun pleier jeg å passe på hundene til ei jeg kjenner. Hun har 9 hunder forøyeblikket. Blir mye å gjøre ut av det, men hun er oppdretter og ahdde ikke spurt meg om hun ikke var fornøyd med passet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å dømme verken deg eller ditt hundehold, må jeg innrømme at jeg ville stusset om jeg traff på ei ung jente med 5-6 hunder hun eide selv (jeg stusser vel i grunn uansett om noen har 5-6 hunder). Jeg har truffet mange unge jenter som er superflinke, seriøse og dypt engasjert i hundeholdet sitt, så alder har ikke så mye å si i forhold til dette, men den jevne 20-åring har vel som oftest litt mer ikke-hunderelaterte gjøremål enn en den jevne 40-åring liksom.

Og det finnes jo og en grense for hvor mange hunder man kan ha før døgnet ikke strekker til... Har man full jobb i tillegg til hundene, er det faktisk ikke særlig mange timer igjen av døgnet som kan brukes på hund og hundetrening, og jeg tror vel at en hund som lever i en litt mindre flokk i hvert fall har ett mer givende liv (i form av opplevelser om ikke annet) selv om det ikke nødvendigvis betyr at hunder i større flokker ikke har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en mann i Spania som hadde holdt på med hest absolutt hele sitt liv, på sitt dødsleie som 92 åring sa han: Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke har lært meg mer om hest!!

Synes dette er en visdom man kan ta med seg i det meste i livet, vise ydmykelse for det man holder på med, og åpen for nye ting, meninger og erfaringer!

Det er viktig å ikke tro at at man er "verdensmester", noen gang i livet, heller suge til seg all den nye infoen man kan få, og så plukke ut det man synes passer for seg selv og sitt hundehold!

Synes også at du har mange fornuftige innlegg her inne, så er helt sikker på at du kan ganske så masse!

Selv om jeg personlig synes at 6 store hunder virker mye for hvem som helst.....(synes forresten 6 små hunder er

mye óg...... :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri påstått at jeg er noen verdensmester. Det er det heller ingen som er. Ja andre vet mer enn meg det er helt klart. Men vil ikke påstå at jeg er helt blank. Snapper alltid opp ting både her å der. Jeg kan gå å lese masse bøker og høre på alt det folk sier, men vil fortsatt ikke kunne alt om hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri påstått at jeg er noen verdensmester. Det er det heller ingen som er. Ja andre vet mer enn meg det er helt klart. Men vil ikke påstå at jeg er helt blank. Snapper alltid opp ting både her å der. Jeg kan gå å lese masse bøker og høre på alt det folk sier, men vil fortsatt ikke kunne alt om hund.

Tror du misforsto meg, nå... :)

Dette var absolutt ikke myntet til deg.. Det er noen ganger man møter mennesker som har "lukket" seg, det er deres vei "or the highway"!

Det var heller faktisk myntet på de som tror de kan så mye mer enn deg, for jeg er av den oppfatning at erfaring er noe man tilegner seg uansett alder, og etter de innlegg jeg har lest ev deg her inne så er ikke jeg i tvil om at du kan masse.:P

Kjenne mange yngre enn meg som kan masse om hund, men som sagt man er aldri utlært! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du misforsto meg, nå... :P

Dette var absolutt ikke myntet til deg.. Det er noen ganger man møter mennesker som har "lukket" seg, det er deres vei "or the highway"!

Det var heller faktisk myntet på de som tror de kan så mye mer enn deg, for jeg er av den oppfatning at erfaring er noe man tilegner seg uansett alder, og etter de innlegg jeg har lest ev deg her inne så er ikke jeg i tvil om at du kan masse.:)

Kjenne mange yngre enn meg som kan masse om hund, men som sagt man er aldri utlært! :P

Ta det med ro, jeg vet hva du mente;) Ikke slik ment. Jeg mente bare det at uansett hvor mange år man har hund, uansett hvor mye man leser om hun, uansett hvor mye kurs man går osv så vil man aldri bli en perfeksjonist når det kommer til hund. Jeg kan jo ikke sitte her å si at jeg kan alt om hund. Du aner ikke hvor mye jeg lærer enda;) Hehe. Så det var på en måte en enighet i det du sa:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder og hund . Kunnskap plager og begrensninger.

En ting du vil lære når det gjelder hund er at det alltid er noen som mener noe om deg og hundene dine .. uansett om de vet hvem de er eller ikke.

Du kommer også til å lære at dersom man bryr seg om hva folk sier så får man ikke tid til hundene sine bare fordi man skal høre hva alle andre har som rett og galt .

Et gammelt ordtak sier : Alle vet hva som er medisin for annen manns gal kjerring .. men ikke til sin egen.

Vær snill med dem og la dem forstå at de er viktige for deg for det eneste som slår like hardt hver gang .. og som man aldri vil komme unna . det er når man må ta farvel med en av de man har vert så glad i. og selv nå etter så mange år så har jeg aldri klart ålære det og det er like ille hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dalmatineren mindre krevende enn collien?? Det var helt nytt for meg du... Trener bruks med både dalmatinere og collies (langhår OG korthår) og selv om langhårsvarianten der er fra gamle linjer (altså ikke forvokste shelties) er de langt roligere og sindigere enn dalmatineren. Korthårscollien er vel på samme nivå, men til gjengjeld er den gutten den mest aktive eieren har hatt (hun har tre nå).

Dalmatineren ER en aktiv og krevende rase slik jeg har opplevd den, men så har jeg til gjengjeld vært så heldig å få møte noen av de få som faktisk blir brukt. Den ene tispa var faktisk så rå på figurantene at det var ikke alle av belgerfolket som likte å være figurant for henne :) Prikkedyret sitt det tenker jeg *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..

Unnskyld men hva er du ute etter å høre? Medlidenhet fordi du opplever så mange slemme mennesker? Skryt fordi du klarer av så mange hunder? Kjære deg, hev hodet ditt høyt og overhør slike kommentarer. Du har 6 hunder i kobbel, alle ville reagert på det. Jeg gikk tur med 2 ulvehunder, 1 schæfer og 1 bc sist helg. Jeg gikk mye alene på gaten, og jeg vil tro det var fordi folk ville tro jeg ikke greide av de fire om de bestemte seg for å spise noen andre. De hadde helt rett :) Nytter ikke hvor mye kunnskap du har om hund om mange hunder brått bestemmer seg for å krangle litt. Da har du noen kg ren muskel kraft å holde igjen. Kanskje det var det damen bekymret seg for, hvilket jeg skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tja, jeg fikk Lockheed når jeg var 19 og er nå 21, vi har et flott hundehold og stortrives. Alder har ikke så mye å si sålenge man er motivert og har evnen til å jobbe med hundene. Jeg bor alene sammen med hunden min, jobber og trener - klart det har vært fordommer, en 19åring med stor muskelbunt av en hund er kanskje ikke det ideele bildet av en hundeeier man forestiller seg, men dette var et bevist og langtenkt valg, og ikke minst noe jeg har stått for selv 100% hele tiden uten noen form for hjelp fra familie og venner. Jeg viste hva jeg gikk til, at jeg måtte offre mye for å kunne ha en hund, men dette var et kontrolert og nøye gjennomtenkt valg. Om du har gjort det samme, noe det høres ut som, ser jeg ingen problemer med at du har 6 hunder... eller 10 for den saks skyld. Jeg er overbevist om at det er sure gammle tanter på 60 som vet mye mindre om hundehold enn deg og fremdeles driver oppdrett, akkurat som det ganske sikkert er noen utrolig smarte 18åringer som vet mye mer om hundehold enn meg og deg sammenlagt også. Alder bør ikke være et hinder sålenge man er myndig og vet hva man går til. Spørsmålet er vel om man vet hva man går til når man er 18 og fremdeles er på vidregående skole. Det er noe man må finne ut av, og det har du virker det som :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...