Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddelerfaringer


H&M

Recommended Posts

Jeg og min kone vurderer å skaffe oss en hund nummer 2 om 2-3 år og har derfor vært inne på tanken om å skaffe oss en mellom-puddel. Men jeg er lurer litt på hvordan de pleier å være. De pudlene jeg har møtt har vært ganske så forskjellige. 2 av dem har vært i thailand, der en var en veldig koslig dverg. Den andre var en menneskefientlig mellompuddel som tilhørte eieren av resturanten vi spiste på. Ellers er det en gneldrte miniatyr på byggefeltet vårt. Og en annen flott kongepuddel som vi har møtt på tur.

Er det store forskjeller på gemyttet innad i rasen? Jeg går ut i fra at det er en del forskjeller mellom variantene, men kan f.eks mellom puddel som vi er ute etter, ha store forskjeller i sitt gemytt. Vi ønsker oss en hann.

Har lest en del rasebeskrivelser, men kommer ikke frem til et entydig inntrykk av de få pudlene jeg har møtt. Vi får vel se å hilse på noen på utstillinger frem over, men om noen puddeleiere/kjennere vil dele sine erfaringer mottas dette med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et godt rasevalg! :)

Jeg er oppvokste med mellompudler i familien og frem til i høst eide jeg en helt spesiell storpuddelgutt. Nå venter jeg på en dvergpuddelgutt, og det er ingen tvil om at jeg ha funnet "min" rase.

(Jeg har skrevet en del om puddel tidligere, så her blir det litt klipping og liming..)

Puddel er en leken, intelligent, førervar hund med egen meninger.

En puddel skal være "puddel" uansett størrelse. Når det er sagt så skiller det likevel noe i gemytt fra storpuddel til mellom, dverg og toy. Storpuddelen er mye roligere i lynnet, rolig inne, men veldig aktiv ute. De mindre variantene er "kvikkere" og mer energiske hele tiden synes jeg. Det er også betraktelig mer lyd i de mindre variantene. En storpuddel er mer "SVK" (store vennlig kjempe) ifh til de mindre energibuntene.

En puddel blir fort "rampete" og egenrådig om den ikke får brukt hode og kropp hver dag. Den krever aktivisering, men pga mye egenvilje og stor intelligens kjeder den seg lett og er ikke en hund som du kan trene veldig repetativt med. Det er en veldig smart rase og det krever også sitt fra eier. Det er mye pelsstell med en puddel, jo mer jo større hund, valg av frisyre har også mye å si. Enkelte linjer har mye jakt i seg, spesielt på storpuddel.

Min oppdretter sa alltid at "Puddelen er som poteten - kan brukes til alt", og det stemmer. :) Selv har jeg trent lydighet og agility med min hund, og jeg vet om stor og mellompudler(!) som brukes til ryperjakt. Andre aktiviteter som også er topp for en puddel er blodspor, freestyle, snørekjøring, kløving, vannapportering, rundering osv..

Slik jeg opplever forskjellen mellom storpuddel og mellompuddelen er at de har samme kapasitet, men ikke samme drivet etter fysisk forstring, slik som storpuddelen har. Mellompuddelene jeg kjenner blir lettere tilfreds om de bare får være med, de trenger ikke å løpe/strekke ut sånn som storpuddelen gjør. Storpuddelen er like selskapelig anlagt som de mindre variantene, men bærer med seg en arv som vannapporterende fuglehund. Jeg kjenner knapt en storpuddel som ikke vil jage, og (min) Sophus hadde et velutviklet jaktinstinkt og en utholdenhet som jeg ikke har sett maken til hos de mindre variantene, og det reflekteres i større behov for mosjon. Gemyttmessig er det hannhundaggressivitet og hyperseksualitet relativt mer vanlig på storpuddel, men det er ikke et problem på mellompuddel, slik jeg kjenner rasen.

Med tanke på mannevonde gneldrende mellompudler så har jeg kjent et par av de, det var tisper og det dreide seg nok mye mer om manglende oppdragelse og eiers forhold til hund. Puddelen er en selskapshund og elsker familien sin, men kan bli en gneldrende enmannshund om eier ikke er obs, men det er mer et problem for enslige hundeeire slik jeg ser det. Har puddelen er "flokk" å forholde seg til, blir det ikke så enemannshund. En typisk puddel er reservert mot fremmede, og med reservert mener jeg ikke redd for fremmede, men uinteressert i fremmede, en viktig forskjell. Det å være reservert er et rasetrekk og slik jeg opplever det bare positivt, eksempelvis; gjester på besøk blir ikke "overfalt" på labradorvis, men heller snust på og oversett.., med mindre det er et kjært familiemedlem som kommer hjem.. :).

Jeg sender deg en PM også som kan peke deg i retning av noen puddeltreff om du er interessert. :)

Mvh LivB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud!

* Hils alltid på moren og faren til valpen før du bestemmer deg.

Det kan gi deg peil på hva du får!

Pudler er egentlig noe av det herligste du kan få deg når det gjelder gemytt og helse.

Puddelen blir veldig glad i eieren sin og setter veldig stor pris på å sove under dyna!

Puddelen er som oftest rolig inne og hyper ute(den trenger å få løpt litt fra seg)

Jeg angrer ikke på valget mitt og har i dag Zelda(mellompuddel) og vurderer en til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...