Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddelerfaringer


H&M

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min kone vurderer å skaffe oss en hund nummer 2 om 2-3 år og har derfor vært inne på tanken om å skaffe oss en mellom-puddel. Men jeg er lurer litt på hvordan de pleier å være. De pudlene jeg har møtt har vært ganske så forskjellige. 2 av dem har vært i thailand, der en var en veldig koslig dverg. Den andre var en menneskefientlig mellompuddel som tilhørte eieren av resturanten vi spiste på. Ellers er det en gneldrte miniatyr på byggefeltet vårt. Og en annen flott kongepuddel som vi har møtt på tur.

Er det store forskjeller på gemyttet innad i rasen? Jeg går ut i fra at det er en del forskjeller mellom variantene, men kan f.eks mellom puddel som vi er ute etter, ha store forskjeller i sitt gemytt. Vi ønsker oss en hann.

Har lest en del rasebeskrivelser, men kommer ikke frem til et entydig inntrykk av de få pudlene jeg har møtt. Vi får vel se å hilse på noen på utstillinger frem over, men om noen puddeleiere/kjennere vil dele sine erfaringer mottas dette med takk.

Skrevet

For et godt rasevalg! :)

Jeg er oppvokste med mellompudler i familien og frem til i høst eide jeg en helt spesiell storpuddelgutt. Nå venter jeg på en dvergpuddelgutt, og det er ingen tvil om at jeg ha funnet "min" rase.

(Jeg har skrevet en del om puddel tidligere, så her blir det litt klipping og liming..)

Puddel er en leken, intelligent, førervar hund med egen meninger.

En puddel skal være "puddel" uansett størrelse. Når det er sagt så skiller det likevel noe i gemytt fra storpuddel til mellom, dverg og toy. Storpuddelen er mye roligere i lynnet, rolig inne, men veldig aktiv ute. De mindre variantene er "kvikkere" og mer energiske hele tiden synes jeg. Det er også betraktelig mer lyd i de mindre variantene. En storpuddel er mer "SVK" (store vennlig kjempe) ifh til de mindre energibuntene.

En puddel blir fort "rampete" og egenrådig om den ikke får brukt hode og kropp hver dag. Den krever aktivisering, men pga mye egenvilje og stor intelligens kjeder den seg lett og er ikke en hund som du kan trene veldig repetativt med. Det er en veldig smart rase og det krever også sitt fra eier. Det er mye pelsstell med en puddel, jo mer jo større hund, valg av frisyre har også mye å si. Enkelte linjer har mye jakt i seg, spesielt på storpuddel.

Min oppdretter sa alltid at "Puddelen er som poteten - kan brukes til alt", og det stemmer. :) Selv har jeg trent lydighet og agility med min hund, og jeg vet om stor og mellompudler(!) som brukes til ryperjakt. Andre aktiviteter som også er topp for en puddel er blodspor, freestyle, snørekjøring, kløving, vannapportering, rundering osv..

Slik jeg opplever forskjellen mellom storpuddel og mellompuddelen er at de har samme kapasitet, men ikke samme drivet etter fysisk forstring, slik som storpuddelen har. Mellompuddelene jeg kjenner blir lettere tilfreds om de bare får være med, de trenger ikke å løpe/strekke ut sånn som storpuddelen gjør. Storpuddelen er like selskapelig anlagt som de mindre variantene, men bærer med seg en arv som vannapporterende fuglehund. Jeg kjenner knapt en storpuddel som ikke vil jage, og (min) Sophus hadde et velutviklet jaktinstinkt og en utholdenhet som jeg ikke har sett maken til hos de mindre variantene, og det reflekteres i større behov for mosjon. Gemyttmessig er det hannhundaggressivitet og hyperseksualitet relativt mer vanlig på storpuddel, men det er ikke et problem på mellompuddel, slik jeg kjenner rasen.

Med tanke på mannevonde gneldrende mellompudler så har jeg kjent et par av de, det var tisper og det dreide seg nok mye mer om manglende oppdragelse og eiers forhold til hund. Puddelen er en selskapshund og elsker familien sin, men kan bli en gneldrende enmannshund om eier ikke er obs, men det er mer et problem for enslige hundeeire slik jeg ser det. Har puddelen er "flokk" å forholde seg til, blir det ikke så enemannshund. En typisk puddel er reservert mot fremmede, og med reservert mener jeg ikke redd for fremmede, men uinteressert i fremmede, en viktig forskjell. Det å være reservert er et rasetrekk og slik jeg opplever det bare positivt, eksempelvis; gjester på besøk blir ikke "overfalt" på labradorvis, men heller snust på og oversett.., med mindre det er et kjært familiemedlem som kommer hjem.. :).

Jeg sender deg en PM også som kan peke deg i retning av noen puddeltreff om du er interessert. :)

Mvh LivB

Skrevet

Første bud!

* Hils alltid på moren og faren til valpen før du bestemmer deg.

Det kan gi deg peil på hva du får!

Pudler er egentlig noe av det herligste du kan få deg når det gjelder gemytt og helse.

Puddelen blir veldig glad i eieren sin og setter veldig stor pris på å sove under dyna!

Puddelen er som oftest rolig inne og hyper ute(den trenger å få løpt litt fra seg)

Jeg angrer ikke på valget mitt og har i dag Zelda(mellompuddel) og vurderer en til :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...