Gå til innhold
Hundesonen.no

Min første hund


Diamondheart

Recommended Posts

Jeg tror nok at dachsene er ganske like, uavhengig av størrelse og pels.

Jaktinstinkt mangler det ikke noe på. Det er noe som ligger naturlig i rasen og jeg tror ikke det går an å trenes vekk på noen måte, men det trenger ikke være noe negativt.

Dachsen vår hjelper oss å holde nabokatter borte fra husveggene uten å skade dem. (de løper når de ser den)

Det er kjempegreit spesielt når kattene rundt i nabolaget leter etter kjærester...

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil komme med et tips om hunde rase til deg. Meksikansk nakenhund. ikke skrik og si nei med en gang nå for du får med pels også Rasen forekommer i 3 størrelser:

Liten: Fra 25 til 35 cm

Mellomstor: Fra 35 til 45 cm

Stor: Fra 45 til 55 (60) cm

kjempe super rase. jeg er kjempe fornøyd. den lærer for og han er ikke den hunden som skal løpe på en annen. den er forsiktig og er en gate hund i fra Mexico oprinelig. en rase som kommer fra før kristus tid. :icon_fun:

vis du vil søke litt på det og leste litt finner du litt her

http://www.indianfall.net

også kan du søke xoloitzcuintli på google da kommer det masse opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Det er det jeg husker nå da. :rolleyes:

Da kan jeg anbefale deg italiener. Dette er en liten hund, de er noe reservert overfor fremmede, men vil gjerne hilse på. Men ikke slik at de sitter fast på de fremmede. De er også en enkel rase og krever ikke så mye. De trenger heller ikke noe så voldsomt med aktivitet, men sier ikke nei takk til å få rase fra seg et par ganger i uken. De er også veldig hengivne overfor sine eiere, og er gjerne med på alt.

Om vinteren vil de gjerne ha noe på seg, for dette er en rase som fryser lett. Men de er tøffe selv om de er små.

De andre rasene du nevnte kan jeg desverre ikke si noe spesielt om ettersom jeg ikke har erfaring med disse. Eneste je evt er at basenjien er en litt mer krevende hund. De trenger en fast hånd og kan ikke få for slakke tøyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Åja. De visste jeg ikke. Godt du fortalte meg det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det det med jaktinnstinkt og hårlag gjelder nok i alle tre størrelser. Korthåret og strihåret har som nevnt sterkere jaktlyst enn den langhårede. De tendensene blir jo også igjen forsterket ut fra kjønn; ei tispe er som regel hakket roligere enn en han. Så om man ser på en langhåret tispedachs vil den fravike endel fra en korthåret han med tanke på gemytt! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det stor forskjell på en hund som er litt reservert mot fremmede, altså jeg vil ikke ha en hund som er glad i alle og vil kose med alle heller da, men jeg vil ha en som kan være med overalt alikevel. :)

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Det var slik jeg tolket det også. Ikke en redd hund, men en hund som ikke bryr seg så mye om det rundt. Det er jo mynder et prakteksempel. De er trofaste mot sin eier, ikke nervøse, men bryr seg lite med det som er rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke uttale meg om de andre rasene, men jeg vil svare deg når det gjelder Basenjien.

Jeg støtter "barooo" sitt innlegg, der hun sier at den gjerne kan være en førstegangshund. Faktisk mener jeg at det til tider kan være en fordel. Den omstillingen du må igjennom fra f.eks gjeterhundrasene som ønsker å tjene deg (i de fleste tilfeller) til en basenji som stort sett kun er ute etter å tjene seg selv er ganske formidabel. Førstegangseiere går inn i sitt samvær med basenjien uten fårhådskunnskap om at "slik skal det være", som kanskje passer på andre raser, men ikke på dette lille vesenet. Selv fikk jeg min første hund -en basenji- som 14 åring, og er veldig glad for at det netopp var denne rasen som først satte sine poter inne hos oss.

Men det er en urhund vi snakker om her. En hund som igjennom årtusener og generasjoner har fulgt Darwins overlevelsesregel uten menneskers innblaning. Den er full av særegenheter og innstinkter det kan være vanskelig å tøye /tilpasse. Samtidig har den en meget interessant historie, som kan være verdt en hvilken som helst hundeinteressert person å studere.

Samtidig har den et eksepsjonellt språk, som er noe av det som fascinerer meg mest med basenjien- Den virkerlig kommuniserer med deg, og det er få andre raser jeg vet om som til de grader får tydelig fram sin mening om alle ting. Den bruker hele seg i sin kommunikasjon- poter, kropp, øyne, lyder.... Bambi her hjemme har f.eks. forskjellige lyder og snøft etter hva hun ønsker og synes om ting.

De er katte-aktige- på mer enn en måte. Ikke bare deler de kattens uavhengighe og selvstendighet, men også dens renslighet (vasker seg med potene) og til tider lekemåte.

Den kan ikke bjeffe, men en ulykkelig basenji har en langt mer effektiv innkallingsmetode på sine mennesker: Brannalarm....("uuuuul!! Skriiiik! Hyyyl!)

Den skal (ifølge standaren) være reservert mot fremmede, men det er ikke alle basenjier som kan lese. Centa her hjemme må være helt analfabet, for hun nesten "angriper" fremmede med sin insistering på kos. (På en verdig måte, selvsagt- man er jo basenji)

Den hater regn og dårlig vær- og tregner frakk i disse periodene. Du kan også regne med at hadde det vært opp til en basenji hadde det holdt med en kort tissetur om dagen på disse dagene. Da trives den godt foran peisen.

På godværsdager derimot ELSKER den å være ute, og er en utrettelig turkamerat. Du må nok regne med MINIMUM 1-1.5t. tur om dagen. Moren min går gjerne 3 timer hver dag med sin hannhund- og han kunne gjerne gått det dobbelte. Men det er litt hva du venner dem til også. Så lenge den får psykisk stimuli og mulighet til å bruke hodet endel har den dekket mye.

En annen ting som bør nevnes er basenjiens uvanlig store hengivenhet ovewnfor sine familiemedlemmer. Den er virkerlig et flokkdyr på sin hals, og den kjærligheten den gir sine nærmeste synes ikke å ha grenser. Den er et usannsynlig smart lite vesen, og det er ikke sjelden at de utspekulerte &¤=/&% overgår sin eier i list. En kan formelig se at de ler når de klarer å lure deg :P

Det bør også nevnes at linjene når det kommer til gemytt og basenji dessverre kan være veldig sprikende. Pass derfor på å studer linjer. Sørg for god kontakt med en oppdretter som er villig til å følge deg/ dere opp, og som du føler at du kan samarbeide fint med. - Det er en uverdeerlig hjelp. Krev også å komme på besøk på forhånd (om ikke oppdretter krever det selv) slik at du får hilst på både oppdretter og ikke minst din valps (framtidige?) mor.

Dersom du velger en Basenji, da :)

Om du lurer på mer har jeg mye informasjon på hjemmesiden. Du er også velkommen til å sende PM / Mail.

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for at du gidder å skrive sånne innlegg, Yodel, for jeg er for lat! :cool:

Edit: Og så må jeg si at mine må ha ihvertfall en times tur,(løs) hver dag,*sier jeg i mens Tasha finner alle løse ting rundt i huset å bære på, for hun ikke har fått nok tur i dag*..... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...