Gå til innhold
Hundesonen.no

Min første hund


Diamondheart

Recommended Posts

Jeg tror nok at dachsene er ganske like, uavhengig av størrelse og pels.

Jaktinstinkt mangler det ikke noe på. Det er noe som ligger naturlig i rasen og jeg tror ikke det går an å trenes vekk på noen måte, men det trenger ikke være noe negativt.

Dachsen vår hjelper oss å holde nabokatter borte fra husveggene uten å skade dem. (de løper når de ser den)

Det er kjempegreit spesielt når kattene rundt i nabolaget leter etter kjærester...

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil komme med et tips om hunde rase til deg. Meksikansk nakenhund. ikke skrik og si nei med en gang nå for du får med pels også Rasen forekommer i 3 størrelser:

Liten: Fra 25 til 35 cm

Mellomstor: Fra 35 til 45 cm

Stor: Fra 45 til 55 (60) cm

kjempe super rase. jeg er kjempe fornøyd. den lærer for og han er ikke den hunden som skal løpe på en annen. den er forsiktig og er en gate hund i fra Mexico oprinelig. en rase som kommer fra før kristus tid. :icon_fun:

vis du vil søke litt på det og leste litt finner du litt her

http://www.indianfall.net

også kan du søke xoloitzcuintli på google da kommer det masse opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Det er det jeg husker nå da. :rolleyes:

Da kan jeg anbefale deg italiener. Dette er en liten hund, de er noe reservert overfor fremmede, men vil gjerne hilse på. Men ikke slik at de sitter fast på de fremmede. De er også en enkel rase og krever ikke så mye. De trenger heller ikke noe så voldsomt med aktivitet, men sier ikke nei takk til å få rase fra seg et par ganger i uken. De er også veldig hengivne overfor sine eiere, og er gjerne med på alt.

Om vinteren vil de gjerne ha noe på seg, for dette er en rase som fryser lett. Men de er tøffe selv om de er små.

De andre rasene du nevnte kan jeg desverre ikke si noe spesielt om ettersom jeg ikke har erfaring med disse. Eneste je evt er at basenjien er en litt mer krevende hund. De trenger en fast hånd og kan ikke få for slakke tøyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Åja. De visste jeg ikke. Godt du fortalte meg det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det det med jaktinnstinkt og hårlag gjelder nok i alle tre størrelser. Korthåret og strihåret har som nevnt sterkere jaktlyst enn den langhårede. De tendensene blir jo også igjen forsterket ut fra kjønn; ei tispe er som regel hakket roligere enn en han. Så om man ser på en langhåret tispedachs vil den fravike endel fra en korthåret han med tanke på gemytt! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det stor forskjell på en hund som er litt reservert mot fremmede, altså jeg vil ikke ha en hund som er glad i alle og vil kose med alle heller da, men jeg vil ha en som kan være med overalt alikevel. :)

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Det var slik jeg tolket det også. Ikke en redd hund, men en hund som ikke bryr seg så mye om det rundt. Det er jo mynder et prakteksempel. De er trofaste mot sin eier, ikke nervøse, men bryr seg lite med det som er rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke uttale meg om de andre rasene, men jeg vil svare deg når det gjelder Basenjien.

Jeg støtter "barooo" sitt innlegg, der hun sier at den gjerne kan være en førstegangshund. Faktisk mener jeg at det til tider kan være en fordel. Den omstillingen du må igjennom fra f.eks gjeterhundrasene som ønsker å tjene deg (i de fleste tilfeller) til en basenji som stort sett kun er ute etter å tjene seg selv er ganske formidabel. Førstegangseiere går inn i sitt samvær med basenjien uten fårhådskunnskap om at "slik skal det være", som kanskje passer på andre raser, men ikke på dette lille vesenet. Selv fikk jeg min første hund -en basenji- som 14 åring, og er veldig glad for at det netopp var denne rasen som først satte sine poter inne hos oss.

Men det er en urhund vi snakker om her. En hund som igjennom årtusener og generasjoner har fulgt Darwins overlevelsesregel uten menneskers innblaning. Den er full av særegenheter og innstinkter det kan være vanskelig å tøye /tilpasse. Samtidig har den en meget interessant historie, som kan være verdt en hvilken som helst hundeinteressert person å studere.

Samtidig har den et eksepsjonellt språk, som er noe av det som fascinerer meg mest med basenjien- Den virkerlig kommuniserer med deg, og det er få andre raser jeg vet om som til de grader får tydelig fram sin mening om alle ting. Den bruker hele seg i sin kommunikasjon- poter, kropp, øyne, lyder.... Bambi her hjemme har f.eks. forskjellige lyder og snøft etter hva hun ønsker og synes om ting.

De er katte-aktige- på mer enn en måte. Ikke bare deler de kattens uavhengighe og selvstendighet, men også dens renslighet (vasker seg med potene) og til tider lekemåte.

Den kan ikke bjeffe, men en ulykkelig basenji har en langt mer effektiv innkallingsmetode på sine mennesker: Brannalarm....("uuuuul!! Skriiiik! Hyyyl!)

Den skal (ifølge standaren) være reservert mot fremmede, men det er ikke alle basenjier som kan lese. Centa her hjemme må være helt analfabet, for hun nesten "angriper" fremmede med sin insistering på kos. (På en verdig måte, selvsagt- man er jo basenji)

Den hater regn og dårlig vær- og tregner frakk i disse periodene. Du kan også regne med at hadde det vært opp til en basenji hadde det holdt med en kort tissetur om dagen på disse dagene. Da trives den godt foran peisen.

På godværsdager derimot ELSKER den å være ute, og er en utrettelig turkamerat. Du må nok regne med MINIMUM 1-1.5t. tur om dagen. Moren min går gjerne 3 timer hver dag med sin hannhund- og han kunne gjerne gått det dobbelte. Men det er litt hva du venner dem til også. Så lenge den får psykisk stimuli og mulighet til å bruke hodet endel har den dekket mye.

En annen ting som bør nevnes er basenjiens uvanlig store hengivenhet ovewnfor sine familiemedlemmer. Den er virkerlig et flokkdyr på sin hals, og den kjærligheten den gir sine nærmeste synes ikke å ha grenser. Den er et usannsynlig smart lite vesen, og det er ikke sjelden at de utspekulerte &¤=/&% overgår sin eier i list. En kan formelig se at de ler når de klarer å lure deg :P

Det bør også nevnes at linjene når det kommer til gemytt og basenji dessverre kan være veldig sprikende. Pass derfor på å studer linjer. Sørg for god kontakt med en oppdretter som er villig til å følge deg/ dere opp, og som du føler at du kan samarbeide fint med. - Det er en uverdeerlig hjelp. Krev også å komme på besøk på forhånd (om ikke oppdretter krever det selv) slik at du får hilst på både oppdretter og ikke minst din valps (framtidige?) mor.

Dersom du velger en Basenji, da :)

Om du lurer på mer har jeg mye informasjon på hjemmesiden. Du er også velkommen til å sende PM / Mail.

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for at du gidder å skrive sånne innlegg, Yodel, for jeg er for lat! :cool:

Edit: Og så må jeg si at mine må ha ihvertfall en times tur,(løs) hver dag,*sier jeg i mens Tasha finner alle løse ting rundt i huset å bære på, for hun ikke har fått nok tur i dag*..... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...