Gå til innhold
Hundesonen.no

Min første hund


Diamondheart

Recommended Posts

Jeg tror nok at dachsene er ganske like, uavhengig av størrelse og pels.

Jaktinstinkt mangler det ikke noe på. Det er noe som ligger naturlig i rasen og jeg tror ikke det går an å trenes vekk på noen måte, men det trenger ikke være noe negativt.

Dachsen vår hjelper oss å holde nabokatter borte fra husveggene uten å skade dem. (de løper når de ser den)

Det er kjempegreit spesielt når kattene rundt i nabolaget leter etter kjærester...

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil komme med et tips om hunde rase til deg. Meksikansk nakenhund. ikke skrik og si nei med en gang nå for du får med pels også Rasen forekommer i 3 størrelser:

Liten: Fra 25 til 35 cm

Mellomstor: Fra 35 til 45 cm

Stor: Fra 45 til 55 (60) cm

kjempe super rase. jeg er kjempe fornøyd. den lærer for og han er ikke den hunden som skal løpe på en annen. den er forsiktig og er en gate hund i fra Mexico oprinelig. en rase som kommer fra før kristus tid. :icon_fun:

vis du vil søke litt på det og leste litt finner du litt her

http://www.indianfall.net

også kan du søke xoloitzcuintli på google da kommer det masse opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Det er det jeg husker nå da. :rolleyes:

Da kan jeg anbefale deg italiener. Dette er en liten hund, de er noe reservert overfor fremmede, men vil gjerne hilse på. Men ikke slik at de sitter fast på de fremmede. De er også en enkel rase og krever ikke så mye. De trenger heller ikke noe så voldsomt med aktivitet, men sier ikke nei takk til å få rase fra seg et par ganger i uken. De er også veldig hengivne overfor sine eiere, og er gjerne med på alt.

Om vinteren vil de gjerne ha noe på seg, for dette er en rase som fryser lett. Men de er tøffe selv om de er små.

De andre rasene du nevnte kan jeg desverre ikke si noe spesielt om ettersom jeg ikke har erfaring med disse. Eneste je evt er at basenjien er en litt mer krevende hund. De trenger en fast hånd og kan ikke få for slakke tøyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Åja. De visste jeg ikke. Godt du fortalte meg det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det det med jaktinnstinkt og hårlag gjelder nok i alle tre størrelser. Korthåret og strihåret har som nevnt sterkere jaktlyst enn den langhårede. De tendensene blir jo også igjen forsterket ut fra kjønn; ei tispe er som regel hakket roligere enn en han. Så om man ser på en langhåret tispedachs vil den fravike endel fra en korthåret han med tanke på gemytt! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det stor forskjell på en hund som er litt reservert mot fremmede, altså jeg vil ikke ha en hund som er glad i alle og vil kose med alle heller da, men jeg vil ha en som kan være med overalt alikevel. :)

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Det var slik jeg tolket det også. Ikke en redd hund, men en hund som ikke bryr seg så mye om det rundt. Det er jo mynder et prakteksempel. De er trofaste mot sin eier, ikke nervøse, men bryr seg lite med det som er rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke uttale meg om de andre rasene, men jeg vil svare deg når det gjelder Basenjien.

Jeg støtter "barooo" sitt innlegg, der hun sier at den gjerne kan være en førstegangshund. Faktisk mener jeg at det til tider kan være en fordel. Den omstillingen du må igjennom fra f.eks gjeterhundrasene som ønsker å tjene deg (i de fleste tilfeller) til en basenji som stort sett kun er ute etter å tjene seg selv er ganske formidabel. Førstegangseiere går inn i sitt samvær med basenjien uten fårhådskunnskap om at "slik skal det være", som kanskje passer på andre raser, men ikke på dette lille vesenet. Selv fikk jeg min første hund -en basenji- som 14 åring, og er veldig glad for at det netopp var denne rasen som først satte sine poter inne hos oss.

Men det er en urhund vi snakker om her. En hund som igjennom årtusener og generasjoner har fulgt Darwins overlevelsesregel uten menneskers innblaning. Den er full av særegenheter og innstinkter det kan være vanskelig å tøye /tilpasse. Samtidig har den en meget interessant historie, som kan være verdt en hvilken som helst hundeinteressert person å studere.

Samtidig har den et eksepsjonellt språk, som er noe av det som fascinerer meg mest med basenjien- Den virkerlig kommuniserer med deg, og det er få andre raser jeg vet om som til de grader får tydelig fram sin mening om alle ting. Den bruker hele seg i sin kommunikasjon- poter, kropp, øyne, lyder.... Bambi her hjemme har f.eks. forskjellige lyder og snøft etter hva hun ønsker og synes om ting.

De er katte-aktige- på mer enn en måte. Ikke bare deler de kattens uavhengighe og selvstendighet, men også dens renslighet (vasker seg med potene) og til tider lekemåte.

Den kan ikke bjeffe, men en ulykkelig basenji har en langt mer effektiv innkallingsmetode på sine mennesker: Brannalarm....("uuuuul!! Skriiiik! Hyyyl!)

Den skal (ifølge standaren) være reservert mot fremmede, men det er ikke alle basenjier som kan lese. Centa her hjemme må være helt analfabet, for hun nesten "angriper" fremmede med sin insistering på kos. (På en verdig måte, selvsagt- man er jo basenji)

Den hater regn og dårlig vær- og tregner frakk i disse periodene. Du kan også regne med at hadde det vært opp til en basenji hadde det holdt med en kort tissetur om dagen på disse dagene. Da trives den godt foran peisen.

På godværsdager derimot ELSKER den å være ute, og er en utrettelig turkamerat. Du må nok regne med MINIMUM 1-1.5t. tur om dagen. Moren min går gjerne 3 timer hver dag med sin hannhund- og han kunne gjerne gått det dobbelte. Men det er litt hva du venner dem til også. Så lenge den får psykisk stimuli og mulighet til å bruke hodet endel har den dekket mye.

En annen ting som bør nevnes er basenjiens uvanlig store hengivenhet ovewnfor sine familiemedlemmer. Den er virkerlig et flokkdyr på sin hals, og den kjærligheten den gir sine nærmeste synes ikke å ha grenser. Den er et usannsynlig smart lite vesen, og det er ikke sjelden at de utspekulerte &¤=/&% overgår sin eier i list. En kan formelig se at de ler når de klarer å lure deg :P

Det bør også nevnes at linjene når det kommer til gemytt og basenji dessverre kan være veldig sprikende. Pass derfor på å studer linjer. Sørg for god kontakt med en oppdretter som er villig til å følge deg/ dere opp, og som du føler at du kan samarbeide fint med. - Det er en uverdeerlig hjelp. Krev også å komme på besøk på forhånd (om ikke oppdretter krever det selv) slik at du får hilst på både oppdretter og ikke minst din valps (framtidige?) mor.

Dersom du velger en Basenji, da :)

Om du lurer på mer har jeg mye informasjon på hjemmesiden. Du er også velkommen til å sende PM / Mail.

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for at du gidder å skrive sånne innlegg, Yodel, for jeg er for lat! :cool:

Edit: Og så må jeg si at mine må ha ihvertfall en times tur,(løs) hver dag,*sier jeg i mens Tasha finner alle løse ting rundt i huset å bære på, for hun ikke har fått nok tur i dag*..... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...