Gå til innhold
Hundesonen.no

Min første hund


Diamondheart

Recommended Posts

Jeg tror nok at dachsene er ganske like, uavhengig av størrelse og pels.

Jaktinstinkt mangler det ikke noe på. Det er noe som ligger naturlig i rasen og jeg tror ikke det går an å trenes vekk på noen måte, men det trenger ikke være noe negativt.

Dachsen vår hjelper oss å holde nabokatter borte fra husveggene uten å skade dem. (de løper når de ser den)

Det er kjempegreit spesielt når kattene rundt i nabolaget leter etter kjærester...

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil komme med et tips om hunde rase til deg. Meksikansk nakenhund. ikke skrik og si nei med en gang nå for du får med pels også Rasen forekommer i 3 størrelser:

Liten: Fra 25 til 35 cm

Mellomstor: Fra 35 til 45 cm

Stor: Fra 45 til 55 (60) cm

kjempe super rase. jeg er kjempe fornøyd. den lærer for og han er ikke den hunden som skal løpe på en annen. den er forsiktig og er en gate hund i fra Mexico oprinelig. en rase som kommer fra før kristus tid. :icon_fun:

vis du vil søke litt på det og leste litt finner du litt her

http://www.indianfall.net

også kan du søke xoloitzcuintli på google da kommer det masse opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Det er det jeg husker nå da. :rolleyes:

Da kan jeg anbefale deg italiener. Dette er en liten hund, de er noe reservert overfor fremmede, men vil gjerne hilse på. Men ikke slik at de sitter fast på de fremmede. De er også en enkel rase og krever ikke så mye. De trenger heller ikke noe så voldsomt med aktivitet, men sier ikke nei takk til å få rase fra seg et par ganger i uken. De er også veldig hengivne overfor sine eiere, og er gjerne med på alt.

Om vinteren vil de gjerne ha noe på seg, for dette er en rase som fryser lett. Men de er tøffe selv om de er små.

De andre rasene du nevnte kan jeg desverre ikke si noe spesielt om ettersom jeg ikke har erfaring med disse. Eneste je evt er at basenjien er en litt mer krevende hund. De trenger en fast hånd og kan ikke få for slakke tøyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachs er ikke like uansett hårlag og størrelse. Strihåret og korthåret har mere jaktinstingt enn langhåret. I langhårvarianten har i allefall standarden større jaktinstingt enn dverg og kanin som er ganse like. Vet ikke helt hvordan det er i de to andre hårlagene.

Åja. De visste jeg ikke. Godt du fortalte meg det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det det med jaktinnstinkt og hårlag gjelder nok i alle tre størrelser. Korthåret og strihåret har som nevnt sterkere jaktlyst enn den langhårede. De tendensene blir jo også igjen forsterket ut fra kjønn; ei tispe er som regel hakket roligere enn en han. Så om man ser på en langhåret tispedachs vil den fravike endel fra en korthåret han med tanke på gemytt! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det stor forskjell på en hund som er litt reservert mot fremmede, altså jeg vil ikke ha en hund som er glad i alle og vil kose med alle heller da, men jeg vil ha en som kan være med overalt alikevel. :)

Da blir det kanskje sånn som det her:

En liten hund

Reservert

Middels aktivitetsnivå

Kosete og eller vennlig

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha en reservert hund egentlig? Hva er hovedargumentet ditt der? Det er da mye lettere å ha en sosial hund som har potensiale til å fungere med alt og alle. Siden dette er din første egne hund. Ting kan mye lettere skjære seg dersom du velger en hund som er reservert ovenfor fremmede.

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikkert h*n mener resevert i ordets rette forstand, men kanskje en hund som er litt mer interessert i deg og ikke lar seg påvirke så mye av alt rundt. Jeg har jo flatcoated og min neste hund skal ikke være en slik oversosial hund - de har, som akela sa en gang, en trang til å føle seg elsket av alt og alle, og det kan bli for mye. Så kanskje h*n med "reservert" mener en hund som ikke bryr seg så mye om mennesker som f.eks flatter og boxere gjør?

Det var slik jeg tolket det også. Ikke en redd hund, men en hund som ikke bryr seg så mye om det rundt. Det er jo mynder et prakteksempel. De er trofaste mot sin eier, ikke nervøse, men bryr seg lite med det som er rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke uttale meg om de andre rasene, men jeg vil svare deg når det gjelder Basenjien.

Jeg støtter "barooo" sitt innlegg, der hun sier at den gjerne kan være en førstegangshund. Faktisk mener jeg at det til tider kan være en fordel. Den omstillingen du må igjennom fra f.eks gjeterhundrasene som ønsker å tjene deg (i de fleste tilfeller) til en basenji som stort sett kun er ute etter å tjene seg selv er ganske formidabel. Førstegangseiere går inn i sitt samvær med basenjien uten fårhådskunnskap om at "slik skal det være", som kanskje passer på andre raser, men ikke på dette lille vesenet. Selv fikk jeg min første hund -en basenji- som 14 åring, og er veldig glad for at det netopp var denne rasen som først satte sine poter inne hos oss.

Men det er en urhund vi snakker om her. En hund som igjennom årtusener og generasjoner har fulgt Darwins overlevelsesregel uten menneskers innblaning. Den er full av særegenheter og innstinkter det kan være vanskelig å tøye /tilpasse. Samtidig har den en meget interessant historie, som kan være verdt en hvilken som helst hundeinteressert person å studere.

Samtidig har den et eksepsjonellt språk, som er noe av det som fascinerer meg mest med basenjien- Den virkerlig kommuniserer med deg, og det er få andre raser jeg vet om som til de grader får tydelig fram sin mening om alle ting. Den bruker hele seg i sin kommunikasjon- poter, kropp, øyne, lyder.... Bambi her hjemme har f.eks. forskjellige lyder og snøft etter hva hun ønsker og synes om ting.

De er katte-aktige- på mer enn en måte. Ikke bare deler de kattens uavhengighe og selvstendighet, men også dens renslighet (vasker seg med potene) og til tider lekemåte.

Den kan ikke bjeffe, men en ulykkelig basenji har en langt mer effektiv innkallingsmetode på sine mennesker: Brannalarm....("uuuuul!! Skriiiik! Hyyyl!)

Den skal (ifølge standaren) være reservert mot fremmede, men det er ikke alle basenjier som kan lese. Centa her hjemme må være helt analfabet, for hun nesten "angriper" fremmede med sin insistering på kos. (På en verdig måte, selvsagt- man er jo basenji)

Den hater regn og dårlig vær- og tregner frakk i disse periodene. Du kan også regne med at hadde det vært opp til en basenji hadde det holdt med en kort tissetur om dagen på disse dagene. Da trives den godt foran peisen.

På godværsdager derimot ELSKER den å være ute, og er en utrettelig turkamerat. Du må nok regne med MINIMUM 1-1.5t. tur om dagen. Moren min går gjerne 3 timer hver dag med sin hannhund- og han kunne gjerne gått det dobbelte. Men det er litt hva du venner dem til også. Så lenge den får psykisk stimuli og mulighet til å bruke hodet endel har den dekket mye.

En annen ting som bør nevnes er basenjiens uvanlig store hengivenhet ovewnfor sine familiemedlemmer. Den er virkerlig et flokkdyr på sin hals, og den kjærligheten den gir sine nærmeste synes ikke å ha grenser. Den er et usannsynlig smart lite vesen, og det er ikke sjelden at de utspekulerte &¤=/&% overgår sin eier i list. En kan formelig se at de ler når de klarer å lure deg :P

Det bør også nevnes at linjene når det kommer til gemytt og basenji dessverre kan være veldig sprikende. Pass derfor på å studer linjer. Sørg for god kontakt med en oppdretter som er villig til å følge deg/ dere opp, og som du føler at du kan samarbeide fint med. - Det er en uverdeerlig hjelp. Krev også å komme på besøk på forhånd (om ikke oppdretter krever det selv) slik at du får hilst på både oppdretter og ikke minst din valps (framtidige?) mor.

Dersom du velger en Basenji, da :)

Om du lurer på mer har jeg mye informasjon på hjemmesiden. Du er også velkommen til å sende PM / Mail.

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for at du gidder å skrive sånne innlegg, Yodel, for jeg er for lat! :cool:

Edit: Og så må jeg si at mine må ha ihvertfall en times tur,(løs) hver dag,*sier jeg i mens Tasha finner alle løse ting rundt i huset å bære på, for hun ikke har fått nok tur i dag*..... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...