Gå til innhold
Hundesonen.no

Min hund bør omplasseres


Skessa

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser at vi må omplassere den ene hunden vår, på grunn av tidmangel og at jeg ikke egner meg som hundeeier. (har jeg funnet ut etter to måneder på hundesonen)

Siden det er bare den ene, er fordi den andre er moren min sin hund og den får jeg ikke lov å "røre" når det gjelder snakk om omplassering. Den er bortsjemt og får alt den piper etter. (klandrer ikke hunden)

Problemet er også at selv om jeg har pratet med de voksne og prøvd å overbevise dem, får jeg IKKE lov til å finne et nytt hjem til hunden. Jeg har IKKE tenkt å avlive den. Han skal få beholde livet ettersom det ikke er hans feil at han har havnet i feil hjem. Hunden er snill og grei, men kan bli hissig om noen irriterer den, eller om man børster den på noen steder på kroppen, som labber, magen og rumpa. Den liker ikke fønere eller andre små hunder eller store, voldsomme hunder. Bortsett fra dette er den er veldig kontaktsøkende, snill mot alle som er snill mot den og er egentlig alt i alt en elskverdig skapning, godt humør og skikkelig kjælegris. Egentlig egner han seg best sammen med eldre hunder og familier med barn fra ca. 10 år og oppover. Han blir litt voldsom når han leker. Håper ikke dette var dobbeltmoral...

Men hva skal jeg egentlig gjøre? Skal jeg sette den bort til mennesker jeg snakker med via hundeklubben uten at de voksne vet det før den dagen de kommer hjem fra jobb og hunden er borte?

Jeg har ingenting jeg skulle ha sagt angående noen av hundene, når det gjelder slike ting, selv om de påstår at den hunden jeg ønsker å omplassere er "min hund". Jeg har spurt om hjelp til dette før, men da har jeg tydeligvis "lagt opp" til å bli peppret med sinte meldinger, så jeg har litt vanskelig for å helt stole på at jeg kan spørre om noe uten å få kjeft for ikke å vite svarene selv, eller for ikke å være like hundekyndig som man visst bør være før man uttaler seg her. Men jeg tar sjansen nå for siste gang. Blir det for mye bjeffing om alt annet uten at jeg får noe konkret svar, må jeg bare ta en avgjørelse ubasert på hva folk sier.

Svar meg på det jeg spør om og ikke ro dere vekk ved å bjeffe på alt annet. Nå trenger vi hjelp.

Hunden fortjener noe bedre synes jeg

Skrevet

Det er voksent gjordt av deg Skessa, å innse at du ikke kan eller vil gi hunden det den trenger, for å ha det bra!

Når det kommer til spørsmålet ditt, hvordan du skal forholde deg til omplasseringen. Ja, det var ikke helt enkelt.. Hvem står hunden registrert på? hvis den står registrert på dine foreldre, så er den i følge loven, deres eiendom og som sådan kan du ikke bare omplassere hunden, uten deres samtykke.

Hvis dine foreldre påstår at det er din hund, hvorfor går de ikke med på omplassering, hvis det er det du ønsker og mener er best for hunden?

Jeg kjenner jo ikke din hjemmesituasjon, men hvordan tror du dine foreldre hadde reagert, hvis du bare omplasserer hunden uten deres viten og samtykke?

En annen minst så viktig sak, er den nye eieren til hunden, hvis du omplasserer hunden uten at dine foreldre vet det, så vil jeg tro at de "med loven i hånd" kan hente hunden tilbake. En ubehagelig situasjon for både ny eier og hunden.

Var bare noen raske strøtanker dette, men lykke til med å finne et nytt og godt hjem til hunden. :no:

Skrevet
Det er voksent gjordt av deg Skessa, å innse at du ikke kan eller vil gi hunden det den trenger, for å ha det bra!

Når det kommer til spørsmålet ditt, hvordan du skal forholde deg til omplasseringen. Ja, det var ikke helt enkelt.. Hvem står hunden registrert på? hvis den står registrert på dine foreldre, så er den i følge loven, deres eiendom og som sådan kan du ikke bare omplassere hunden, uten deres samtykke.

Hvis dine foreldre påstår at det er din hund, hvorfor går de ikke med på omplassering, hvis det er det du ønsker og mener er best for hunden?

Jeg kjenner jo ikke din hjemmesituasjon, men hvordan tror du dine foreldre hadde reagert, hvis du bare omplasserer hunden uten deres viten og samtykke?

En annen minst så viktig sak, er den nye eieren til hunden, hvis du omplasserer hunden uten at dine foreldre vet det, så vil jeg tro at de "med loven i hånd" kan hente hunden tilbake. En ubehagelig situasjon for både ny eier og hunden.

Var bare noen raske strøtanker dette, men lykke til med å finne et nytt og godt hjem til hunden. :no:

Jeg hadde endt opp som en 18 åring med husarrest til jeg ble 20 antar jeg, men takk for strøtankene :)

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt tingen jeg nå, og det er ikke for å "bjeffe "på deg.. Men du har nettopp lagt ut en tråd der du spør om hvilken rase du bør skaffe deg, og nå kommer du med en tråd der du sier at du vil omplassere hunden din fordi du har for lite tid. (Er forresten kjempefint at du innrømmer det og vil det beste for hunden :) ). Men vil det også si at du ikke kommer til å skaffe deg en ny hund? For blir litt i tvil om det er så lurt da.. :no:

Og så til spørsmålet ditt!

Jeg ville ha snakket med foreldrene dine, virkelig forklart dem hvorfor du vil gjøre dette, og spørre om de kunne hjelpe deg på veien. Er sikkert et tungt valg du har tatt nå, og kan være greit med litt støtte..

Deretter ville jeg ha lagt ut en seriøs annonse med bilder der du beskriver både positive og negative sider ved hunden, og hva du ser etter hos den nye eieren. Når interesserte melder seg, hadde jeg møtt dem med hunden for å se om hunden og denne personen gikk greit overens og for å få et inntrykk av den eventuelle nye eieren.. Jeg ville ikke omplassert hunden min til hvem som helst.

Lykke til! :no:

Skrevet
Jeg skjønner ikke helt tingen jeg nå, og det er ikke for å "bjeffe "på deg.. Men du har nettopp lagt ut en tråd der du spør om hvilken rase du bør skaffe deg, og nå kommer du med en tråd der du sier at du vil omplassere hunden din fordi du har for lite tid. (Er forresten kjempefint at du innrømmer det og vil det beste for hunden :) ). Men vil det også si at du ikke kommer til å skaffe deg en ny hund? For blir litt i tvil om det er så lurt da.. :no:

Tror hun har hatt et innlegg her inne tidligere, helt i starten når hun kom inn her, om at hun lurte på om den ene hunden burde omplasseres. Hun skrev da at hun egentlig aldri hadde likt denne hunden og at det var helt feil rase for henne og at hun ikke hadde den tid som en bearded collie trengte.

Her er linken: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=28508&hl=

Skrevet

Altså - hvis foreldrene dine vil beholde hunden, hvorfor ikke?

Hvis han mistrives hos de og du (eieren?) er voksen nok til å flytte hjemmefra, og ifra han - hvorfor ikke være voksen nok til å ta en voksen prat med dem om denne hunden?

En nedklippet voksen beardis KREVER ikke allverden.. Så med den "UT" når du flytter, så må du for all del ikke engang tenke på å skaffe en ny valp i huset/leiligheten dit du flytter...

Susanne

Skrevet
Tror hun har hatt et innlegg her inne tidligere, helt i starten når hun kom inn her, om at hun lurte på om den ene hunden burde omplasseres. Hun skrev da at hun egentlig aldri hadde likt denne hunden og at det var helt feil rase for henne og at hun ikke hadde den tid som en bearded collie trengte.

Her er linken: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=28508&hl=

Åja, dette hadde jeg ikke fått med meg. Jeg beklager det jeg da skrev tidligere, selv om jeg tror jeg spurte pent.

Synes det er tøft gjort av trådstarter å gjøre dette, og håper det går bra tilslutt!

Skrevet

Unnskyld meg, men det som ville vært skikkelig voksent eller tøft av deg, ville vært om du tok ansvar for hunden din nå. Hadde vi bodd nærmere hverandre, skulle jeg gjerne gått tur med dere, latt bikkjene løpe sammen, trent sammen med dere, introdusert deg for Ane (eldstebarnet mitt) og Solo, slik at du kunne fått noen mer jevnaldrende å "hunde" med. Hun er veldig sosial og trivelig.

Dessverre er dere litt langt unna, men hvorfor du i det hele tatt bryr deg med å omplassere hunden som du hittill har neglisjert, fatter jeg ikke. Hvis foreldrene dine ikke vil at han skal omplasseres, betyr det vel at de har en viss interesse for å ta vare på ham, da? Eller er det for å plage deg med det ansvaret de syns du skal ta, at de ikke vil la deg omplassere ham?

For et par dager siden vurderte du å erstatte hunden din med en annen og nå har du tatt til "fornuft" og vil ikke ha hund i det hele tatt? Nei, du fikk nok ikke det svaret du ønsket deg. Noen ganger er jo verden slik og noen ganger er den slik at man får det man ønsker seg, men så vil man ikke ha det likevel.

Skrevet
Unnskyld meg, men det som ville vært skikkelig voksent eller tøft av deg, ville vært om du tok ansvar for hunden din nå. Hadde vi bodd nærmere hverandre, skulle jeg gjerne ¨ått tur med dere, latt bikkjene løpe sammen, trent sammen med dere, introdusert deg for Ane (eldstebarnet mitt) og Solo, slik at du kunne fått noen mer jevnaldrende å "hunde" med. Hun er veldig sosial og trivelig.

Dessverre er dere litt langt unna, men hvorfor du i det hele tatt bryr deg med å omplassere hunden som du hittill har neglisjert, fatter jeg ikke. Hvis foreldrene dine ikke vil at han skal omplasseres, betyr det vel at de har en viss interesse for å ta vare på ham, da? Eller er det for å plage deg med det ansvaret de syns du skal ta, at de ikke vil la deg omplassere ham?

For et par dager siden vurderte du å erstatte hunden din med en annen og nå har du tatt til "fornuft" og vil ikke ha hund i det hele tatt? Nei, du fikk nok ikke det svaret du ønsket deg. Noen ganger er jo verden slik og noen ganger er den slik at man får det man ønsker seg, men så vil man ikke ha det likevel.

Jeg blir nok nødt til å si meg enig med Ida på denne.

Skrevet
Unnskyld meg, men det som ville vært skikkelig voksent eller tøft av deg, ville vært om du tok ansvar for hunden din nå. Hadde vi bodd nærmere hverandre, skulle jeg gjerne gått tur med dere, latt bikkjene løpe sammen, trent sammen med dere, introdusert deg for Ane (eldstebarnet mitt) og Solo, slik at du kunne fått noen mer jevnaldrende å "hunde" med. Hun er veldig sosial og trivelig.

Dessverre er dere litt langt unna, men hvorfor du i det hele tatt bryr deg med å omplassere hunden som du hittill har neglisjert, fatter jeg ikke. Hvis foreldrene dine ikke vil at han skal omplasseres, betyr det vel at de har en viss interesse for å ta vare på ham, da? Eller er det for å plage deg med det ansvaret de syns du skal ta, at de ikke vil la deg omplassere ham?

For et par dager siden vurderte du å erstatte hunden din med en annen og nå har du tatt til "fornuft" og vil ikke ha hund i det hele tatt? Nei, du fikk nok ikke det svaret du ønsket deg. Noen ganger er jo verden slik og noen ganger er den slik at man får det man ønsker seg, men så vil man ikke ha det likevel.

Signerer denne jeg. Har ikke lest gjennom de andre debattene etter at jeg svarte i den første, men, har gjort det nå. Og kan ikke annet enn å signere dette innlegget til Ida.

Skrevet
Unnskyld meg, men det som ville vært skikkelig voksent eller tøft av deg, ville vært om du tok ansvar for hunden din nå. Hadde vi bodd nærmere hverandre, skulle jeg gjerne gått tur med dere, latt bikkjene løpe sammen, trent sammen med dere, introdusert deg for Ane (eldstebarnet mitt) og Solo, slik at du kunne fått noen mer jevnaldrende å "hunde" med. Hun er veldig sosial og trivelig.

Dessverre er dere litt langt unna, men hvorfor du i det hele tatt bryr deg med å omplassere hunden som du hittill har neglisjert, fatter jeg ikke. Hvis foreldrene dine ikke vil at han skal omplasseres, betyr det vel at de har en viss interesse for å ta vare på ham, da? Eller er det for å plage deg med det ansvaret de syns du skal ta, at de ikke vil la deg omplassere ham?

For et par dager siden vurderte du å erstatte hunden din med en annen og nå har du tatt til "fornuft" og vil ikke ha hund i det hele tatt? Nei, du fikk nok ikke det svaret du ønsket deg. Noen ganger er jo verden slik og noen ganger er den slik at man får det man ønsker seg, men så vil man ikke ha det likevel.

Hadde vært hyggelig å treffe datteren din vertfall.

Bare fordi hunden min ikke får den trimmen han trenger, er han IKKE neglisjert.

Han har alle kroppsdener i behold, har alle vaksinene, ikke klumper i pelsen, ingen eksem, dårlige tenner, eller noe form for pysiske eller fysiske plager. Bortsett ifra at han har litt dårlig kondis, men dette hindrer ham ikke å rase rundt i snøen som ti ville hester.

Men takk for hjelpen alle sammen. Dere har klart å psyke meg godt ut slik at det blir lettere for meg å gi ham fra meg.

Lurer på om hunden min ville vært enig med dere, noe det ikke akkurat ser ut som, men hva vet vel jeg? :no:

Skrevet

Jeg skjønner egentlig ikke hva du vil jeg. I den andre tråden skriver du at du ikke får lov av moren din å ta med deg beardisen når du snart flytter. Og det er derfor du vil ha en annen hund om 3-4 år. Her skriver du at du vil omplassere hunden og det får du heller ikke lov til. Tror du bør ta en prat med familien om hunderiet jeg , istedet for å legge ut alle hvisomattekanskjene her inne. Lykke til!

Skrevet
Men takk for hjelpen alle sammen. Dere har klart å psyke meg godt ut slik at det blir lettere for meg å gi ham fra meg.

Lurer på om hunden min ville vært enig med dere, noe det ikke akkurat ser ut som, men hva vet vel jeg? :no:

Vet ikke om det var seriøst ment, eller veldig ironisk skrevet?

Hunden din er nok enig med de andre.

Greit du/dere ikke å gi han mosjonen han trenger, så er jo det beste et hjem hvor han faktisk får brukt kroppen sin :)

Når du legger ut om situasjonen din på internett, så må du regne med å få positive og negative tilbakemeldinger. Folk har forskjellig måte å formulere seg på, noen er vennlige og andre er krasse i skrivingen. Sånn er det bare.

Skrevet
Men takk for hjelpen alle sammen. Dere har klart å psyke meg godt ut slik at det blir lettere for meg å gi ham fra meg.

Lurer på om hunden min ville vært enig med dere, noe det ikke akkurat ser ut som, men hva vet vel jeg? :no:

Jeg skjønner ikke helt hva du er ute etter jeg heller - du snudde fullstendig i forrige "jeg vil omplassere hunden min fordi jeg er så edel og omtenksom"-tråd, og nå har du laget en ny en? Why?

Jeg syns det blir litt fjollete å synes så synd på DENNE hunden at du har tenkt å omplassere den, når du stadig fisker etter en annen hund som kan passe deg. Hva med å bli voksen, og ta ansvar for den hunden du alt har, istedetfor å gjemme deg bak dette "edle" motivet ditt og kvitte deg med han for å få noe nytt? Og hvis det er sånn at foreldrene dine hverken lar deg omplassere han eller at du tar han med deg, så skjønner jeg ikke hva problemet ditt er - SÆRLIG når du hevder at han ikke blir neglisjert.. Hva skal du ta han ut av det hjemmet han har hatt i 6 år for da?

Du har skrevet så mye rart om denne saken, at det er ikke lett å se det egentlig motivet ditt - eller er det nettopp det det er? For, ville ikke kjærsten din - din kommende samboer - ha en mindre hund en beardisen? Så hva vil du, sånn egentlig? At vi skal klappe deg på skuldra og si at du er moden og ansvarsfull og setter hundens behov over dine? Sorry, frøken - hunder er svært tilgivende vesner med en utrolig evne til å tilpasse seg, du skal være rimelig stygg med de for at de skal slutte å trives hos deg, og denne er ikke vant til bedre enn han får nå, er han vel? Så om du faktisk kunne spørre hunden, så ville han nok svart at han ville bli hos dere.. Hjelper det på samvittigheten din? Eller blir det bare enda verre nå å se på andre raser?

Og det er skrekkelig modent med den "dere er så slemme og har klart å psyke meg ut, men hunden min er glad i meg allikevel han" - det er ikke VI som prøver å omplassere han annenhver uke samtidig som vi leiter etter den neste "perfekte" hunden, er det vel?

  • 1 month later...
Skrevet

Hva med to hunder :) ... Jeg tenker at visst du vil omplassere hunden, slik at du kan få en ny.. Hvorfor ikke kjøpe en til? Vet jeg kanskje får litt pepper av de andre sonisene nå. Men bare et forslag. To hunder kan leke sammen osv. De får selskap i hverandre. Hunder er jo sosiale dyr..

Men jeg ville ventet til du finner skikkelig ut av ting, før du skaffer deg ny/en til. Du må se om du klarer å ta vare på den du allerede har. Ta han med deg. Det er et ansvar du har påtatt deg, og dermed må du følge opp.. Folk kan få barn ved uhell, og dermed må de ta det asvaret for barnet sitt. Eller så må di adoptere det bort visst de ikke klarer det. Og da synes jeg det er tåpelig at dem skal skaffe seg flere barn, visst dem velger å sende bort sine første barn.. Min mening da..

Jeg vet at du var liten da du fikk beardisen din, og ante ingenting om den.. Men du sier at den ikke lider sykisk og slikt... Så du har jo kontroll og alt det der.. Du må bare gi hunden litt mere tid. Ta deg sammen og dra deg ut :) .. Trene litt forskjellige ting.. Trenger ikke være så mye, bare at hunden får brukt seg litt.....

Og visst du ikke klarer og ta ansvar for det ansvaret du har påtatt deg. Så omplasserer du.. Skjønner visst du omplasserer en hund som trenger mye trening, slik som en malle eller hva det måtte være.. Men du kan klare den hunden. Du må bare gi litt av deg selv. Jeg har tro på deg.. Og jeg forstod det sånn at du ville virkelig prøve med beardisen. Ta han med deg når du flyttet osv..

Skrevet

Hvorfor vil ikke de andre at du skal omplassere bikkja? Hvis jeg ikke husker feil skrev du i den andre tråden din (som jeg ikke orker å lese en gang til) at de pleide å skrike til hunden og be dem om å legge seg eller gå ut på gangen med en gang han kom inn. Så i teorien burde vel de bare bli glade for at du vil kvitte deg med ham? Eller?

Skrevet

Som det er blitt nevnt, både i denne tråden og den forrige du forfattet, er det ikke slik at du kan omplassere en hund du ikke er rettmessig eier til.

Du må med andre ord finne ut om det er du eller foreldrene dine som faktisk eier hunden.

Hvis det er slik at det er dine foreldre som eier hunden, og de heller ikke vil at hunden skal omplasseres- nei, da er det ikke noe du kan gjøre med det.

Da er hunden dine foreldres ansvar, og det er opp til dem å ta seg av ham.

Jeg kan heller ikke fatte og forstå at de ikke har gjort det allerede, hvis de er så oppsatt på at hunden skal bli der den er?

Ellers er det ingen dum ide å forsøke å omplassere ham via kontakter i en hundeklubb.

Dette er stort sett mennesker med stor interesse og erfaring med hund, og etter hva jeg leser i den forrige tråden fortjener denne beardisen virkelig ett godt og trygt hjem med mennesker som kan bli like glad i ham som du sier han er glad i mennesker.

At det ikke er deg er for meg ganske tydelig...

Har selv hatt bearded collie som ung jente, og min erfaring med rasen er at den er svært vennlig mot mennesker og er lett å jobbe med. Så det burde ikke være umulig å finne noen i vårt landstrakte land som ønsker å gi denne hunden en sjanse til.

Du sier du ikke ønsker mer "pepper" for din avgjørelse.

Men jammen stiller du deg lagelig til hugg når du forteller om din voldsomme hundeinteresse, og samtidig gir så klart uttrykk for det motsatte når det gjelder velferden til din egen hund.

Men nok om det..

Jeg håper virkelig dette løser seg til det beste for hunden det er snakk om.

EDIT: Men i alle dager.. Var inne på profilen din for å se bilde av beardisen, og der ser jeg at 10.11 legger du ut innlegg om råd til hvilken hunderase du skal velge deg når du nå skal flytte hjemmefra, og 12.11(!!!!) poster du nytt innlegg om at du skal omplassere bearded collien fordi du er udugelig som hundeeier, og ikke har tid?!?

Himmel og hav hva er dette?

Du kan da ikke seriøst mene at du skal skaffe deg en ny hund når du anser deg som udugelig og ikke har tid til hund?

Hva med den nye da? Skal den også omplasseres når du er nede i en ny bølgedal?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...