Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting over bein


Wheaten terrier

Recommended Posts

Dette skjedde nettopp nå, vi hadde spist viltsteik og Tjorven fikk et stort bein å gnage på, så det har hun ligget og gnagd på en stund nå, så gikk en vi har på besøk her (voksen) bort til henne og klapper på hodet, da snur hun seg og biter henne i armen.

Da tar hun og tar henne i nakkeskinnet og i skinnet mellom øra, for og straffe henne...

Hun har vært her før og Tjorven har respekt for henne

Men jeg lurer på, var det riktig å straffe henne? Jeg mener, selfølgelig skal hun ikke få lov til å bite, men likevel... :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Dette skjedde nettopp nå, vi hadde spist viltsteik og Tjorven fikk et stort bein å gnage på, så det har hun ligget og gnagd på en stund nå, så gikk en vi har på besøk her (voksen) bort til henne og klapper på hodet, da snur hun seg og biter henne i armen.

Da tar hun og tar henne i nakkeskinnet og i skinnet mellom øra, for og straffe henne...

Hun har vært her før og Tjorven har respekt for henne

Men jeg lurer på, var det riktig å straffe henne? Jeg mener, selfølgelig skal hun ikke få lov til å bite, men likevel... :?

Nei, allså, hunden ble redd for at noen skulle ta fra henne maten, og forsvarte seg. Da er det ikke rett å straffe den. Begynn heller med å venne henne til å bli tatt fra maten. Nærm deg forsiktig og sakte mens du gir godbiter.

Etterhvert kan du ta fra henne beinet og gi henne en godbit som er MYE bedre. Så gir du beinet tilbake, sånn at hu skjønner at hu får det igjen og at det ikke er noe å passe på.

Ved å ta hunden nå, så ga dere henne en god grunn til å faktisk vokte ennå bedre på maten sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan forsterke forsvarsdriften over maten hvis den bli straffet for det. Dette kan føre til at tegn som feks knurr, blir borte og hunden kan rett og slett glese til. Så tren på at det er okei og ta beinet. At du får ta på det, lukte på det og gi det tilbake. At hunden blir trygg på at alt den spiser skal plutselig ikke bare forsvinne. Tren med å bytte som kristina sa. (Jeg mener jo da at når hunden først har fått et bein ol. så kan den like godt bare ha det ifred, så hunden ikke stresser seg opp over at man tar den fra og sånn hele tiden.) Men det er veldig viktig å trene på dette nå! Og sånn bytte og låne ting pleier å fungere bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan forsterke forsvarsdriften over maten hvis den bli straffet for det. Dette kan føre til at tegn som feks knurr, blir borte og hunden kan rett og slett glese til. Så tren på at det er okei og ta beinet. At du får ta på det, lukte på det og gi det tilbake. At hunden blir trygg på at alt den spiser skal plutselig ikke bare forsvinne. Tren med å bytte som kristina sa. (Jeg mener jo da at når hunden først har fått et bein ol. så kan den like godt bare ha det ifred, så hunden ikke stresser seg opp over at man tar den fra og sånn hele tiden.) Men det er veldig viktig å trene på dette nå! Og sånn bytte og låne ting pleier å fungere bra. :)

sant... men hadde min hund knurra på meg hadde jeg tatt den så fillene føyk. sånt vil jeg IKKE ha, uansett hva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sant... men hadde min hund knurra på meg hadde jeg tatt den så fillene føyk. sånt vil jeg IKKE ha, uansett hva.

Om du tar hunden skikkelig hardt for at den knurrer fjerner det bare selve knurringa. Hunden vil fremdeles, om ikke mer, beskytte beinet sitt. Så neste gang du virker truende da vet den at den ikke får lov til å knurre, så da går den mest sannsynlig rett til å glefse. Det er jo direkte farlig, særlig om det er barn som går bort. Men, ditt valg... Dog ville jeg aldri funnet på å tatt en hund som knurrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ikke jeg heller. ikke i denne situasjonen. Tar ikke den sjangsen, selv om det er uakseptabelt. Vet at det er mange folk som tar hundene hardt når de beskytter maten, og ja det kan gå, men det sikreste måten for alle er å lære hunden at det er greit og at hunden er komfortbel med godbiten selv om vi er i nærheten. Hadde en hund blitt straffet skikkelig for å ville ha godbiten ifred, så kan jeg tenke meg at noen hunder blir stresset når den får godbit igjen, og at den så og si må sluke den i seg fortest mulig før eieren kommer. Så la hunden bli trygg på deg og maten sin. At du ikke er ute etter å ta ifra den, og selv om så gjør det ikke noe. Men når hunden ikke bryr seg, så syns jeg at hunden skal få ha godbitene sine i fred! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men stemmer det ikke som de andre her sier at da fjerner en bare knurringen? :?

Selv om jeg skjønner at med rett lederskap vil jo ikke hunden engang prøve å forsvare benet. Så var det det med lederskap eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at lederskap mellom hund og eier slik som f.eks. Astrid tenker på det, er bare tull. Altså at hunden er under deg på rangstigen osv. Men uansett lederskap eller ikke, syns jeg det blir helt feil å ta hunden for å knurre, for den har jo fremdeles grunnen/"følelsen" som fikk den til å knurre, ikke sant? Og neste gang, når den er redd for å knurre, da rekker den heller ikke å dempe eieren siden han/hun kommer så brått på. Så hva gjør hunden da? Jo, den glefser. Kanskje blir den tatt enda hardere da, og hva gjør hunden neste gang? Jo, den biter. For den er redd for å bli tatt hvis den knurrer eller glefser. Og hva gjør eieren da? Jo, den mener at hunden er aggressiv og drar til dyrlegen for å avlive den.

Å ta hunden når den knurrer gjør bare vondt verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du tar hunden skikkelig hardt for at den knurrer fjerner det bare selve knurringa. Hunden vil fremdeles, om ikke mer, beskytte beinet sitt. Så neste gang du virker truende da vet den at den ikke får lov til å knurre, så da går den mest sannsynlig rett til å glefse. Det er jo direkte farlig, særlig om det er barn som går bort. Men, ditt valg... Dog ville jeg aldri funnet på å tatt en hund som knurrer.

Det vet du ingenting om, for du er ikke Gud! Når du har 60 års erfaring begynner jeg å ta imot tips fra deg. ikke prat fjatt til meg. blir så lei av de kommentarene dine. de er ikke saklige i det hele tatt. hvertfall ikke dine fantasier om at lederskap ikke finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men stemmer det ikke som de andre her sier at da fjerner en bare knurringen?  :?  

Selv om jeg skjønner at med rett lederskap vil jo ikke hunden engang prøve å forsvare benet. Så var det det med lederskap eller ikke..

Vicky prøver ikke å forsvare beinet i det hele tatt. Hun gir meg det gjerne med en gang :) alltid stas å gi noe til lederen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at lederskap mellom hund og eier slik som f.eks. Astrid tenker på det, er bare tull. Altså at hunden er under deg på rangstigen osv. Men uansett lederskap eller ikke, syns jeg det blir helt feil å ta hunden for å knurre, for den har jo fremdeles grunnen/"følelsen" som fikk den til å knurre, ikke sant? Og neste gang, når den er redd for å knurre, da rekker den heller ikke å dempe eieren siden han/hun kommer så brått på. Så hva gjør hunden da? Jo, den glefser. Kanskje blir den tatt enda hardere da, og hva gjør hunden neste gang? Jo, den biter. For den er redd for å bli tatt hvis den knurrer eller glefser. Og hva gjør eieren da? Jo, den mener at hunden er aggressiv og drar til dyrlegen for å avlive den.  

Å ta hunden når den knurrer gjør bare vondt verre.

jeg sier det igjen, du er ikke Gud og du har ikke bevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke akseptert knurring!! Nulltoleranse på det!!!!

Jeg har nå troen på at har du lederskapet helt i boks så vil heller ikke det være noe prob å ta fra en hund mat/bein... :wink:

nettopp! er lederskapet i orden vil hunden bare syns det er stas at lederen skal kikke på byttet :)

Vicky syns det er helt greit om hvem som helst skal ta noe, bortsett fra andre hunder da. Mot andre hunder lar jeg henne være litt sær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager! Jeg synes ikke det var det grann usakelig jeg! Hun sier bare meningen sin, sin oppfattelse av denne situasjonen! Hvorfor skal din oppfatning være mer verdt enn hennes?

Selv ville jeg nok sett an situasjonen. Aller helst ville jeg funnet en måte å få bort knurringen uten å hive hunden veggimellom. Har sett altfor mange eksempler på klinikken av hunder som har blitt "tatt" for å knurre ved maten eller lignende, som har endt opp til avlivning.

Hvis du kun skal ta imot råd fra Gud eller folk som har drevet med hund i 60 år, så tror jeg du vil bli fattig på gode råd.

Det vet du ingenting om, for du er ikke Gud! Når du har 60 års erfaring begynner jeg å ta imot tips fra deg. ikke prat fjatt til meg. blir så lei av de kommentarene dine. de er ikke saklige i det hele tatt. hvertfall ikke dine fantasier om at lederskap ikke finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager! Jeg synes ikke det var det grann usakelig jeg! Hun sier bare meningen sin, sin oppfattelse av denne situasjonen! Hvorfor skal din oppfatning være mer verdt enn hennes?  

Selv ville jeg nok sett an situasjonen. Aller helst ville jeg funnet en måte å få bort knurringen uten å hive hunden veggimellom. Har sett altfor mange eksempler på klinikken av hunder som har blitt "tatt" for å knurre ved maten eller lignende, som har endt opp til avlivning.  

Hvis du kun skal ta imot råd fra Gud eller folk som har drevet med hund i 60 år, så tror jeg du vil bli fattig på gode råd.

Jeg hiver ikke hunden veggimellom!! Jeg har sett alltfor mange eksempler på hunder som har fått knurre som har endt med avliving. ser sånne på kursene flere ganger i året. Det jeg mente med gud og 60 år er at Wesminster har kommet med fler sånne merkelige kommentarer om lederskap som hun ikke har greie på. Men jeg var kanskje litt brysk, det var ikke meningen. Men jeg er lei av at folk disher lederskap. Hunden blir bare verre av å fortsette å få lov å knurre. Setter man den på plass skjønner den at dette ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente med gud og 60 år er at Wesminster har kommet med fler sånne merkelige kommentarer om lederskap som hun ikke har greie på.

De er vel merkelige ifølge dig, men ikke nogen andre, så jeg forstår ikke hvorfor Gud og 60års erfaring skulle med ind i det for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er vel merkelige ifølge dig, men ikke nogen andre, så jeg forstår ikke hvorfor Gud og 60års erfaring skulle med ind i det for.

da har man lært litt mer om hundespråket. Wesminster tror fortsatt at ikke lederskap finnes. Og man kan ikke være gud, så man kan ikke si "sånn tenker hunden!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wesminster sier vel bare det hun har blitt lært på kurs og av andre ihuga klikkerfolk. Kanskje det høres feil ut for deg, og kanskje det ikke fungerer hjemme hos deg med alternative metoder når hunden knurrer. Men man trenger vel ikke å gå ut i fra at hun ikke har peiling? Hun har skkert blitt påvirket fra et sted, akkurat som du har blitt påvirket av dine erfaringer og dine hunder. Hun mener at lederskap ikke finnes, ja vel, det får være hennes mening og hun finner vel ut etter x antall år om det stemmer eller ikke. Det er ikke så lett å vite hva man skal gå for heller. Hvis vi er usikre på noe så har vi tross alt bare litteraturen vi kan ta til hjelp. Og litteraturen strekker seg fra Nordenstam i nord til Turid Rugaas i sør. Så hvordan skal vi vite fasiten? Hvis hun slenger med leppa så forstår jeg at du reagerer, men jeg har ikke sett det noe sted tror jeg? *går på tå mens vicky er hissig* :P

Jeg hiver ikke hunden veggimellom!! Jeg har sett alltfor mange eksempler på hunder som har fått knurre som har endt med avliving. ser sånne på kursene flere ganger i året. Det jeg mente med gud og 60 år er at Wesminster har kommet med fler sånne merkelige kommentarer om lederskap som hun ikke har greie på. Men jeg var kanskje litt brysk, det var ikke meningen. Men jeg er lei av at folk disher lederskap. Hunden blir bare verre av å fortsette å få lov å knurre. Setter man den på plass skjønner den at dette ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes da ellers tit at du Vicky bruger sprog som foregiver at det du siger er den absolute sandhed...så jeg forstår ikke hva bemærkningen til Wesminster var for noet. :? Vi kan jo alle tro at vi har svaret på hvad hunden tænker, men ingen af os ved det...heller ikke de der har 60års erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvertfall ikke Gud!! hehe :)

Synes da ellers tit at du Vicky bruger sprog som foregiver at det du siger er den absolute sandhed...så jeg forstår ikke hva bemærkningen til Wesminster var for noet.  :? Vi kan jo alle tro at vi har svaret på hvad hunden tænker, men ingen af os ved det...heller ikke de der har 60års erfaring.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...