Hund for meg

[xxx12345]

Liker å gjøre noe uvanlig. Bare så dere vet det, er jeg tilpassningsdyktig. Jeg mener at det er eieren som former hunden, og at man kan, uansett hvor god man er innen hunder, og med jobbing, få den hunden man ønsker seg. Bor 15 minutter (med bil) unna der som hundeklubben min holder møter, og jeg ønsker virkelig å engasjere meg der. Har ikke jobb eller penger, så jeg kan ikke gå på møter og slikt enda. Men livet kan være noe helt annet om 3-4 år, så jeg spør nå, så får jeg også spørre senere også. Skal foreløpig kose meg med hundene jeg har her hjemme, men når jeg flytter til våren er det ingen mulighet for meg å ta dem med meg, ettersom hunder ikke er tillatt i den leiligheten, eller at jeg får lov hjemmefra. "Hundene bor her" sier de.

Hvis du er så tilpasningsdyktig, hvorfor tar du deg ikke av hunden du allerede har da?

Mener du dette er å være tilpasningsdyktig når du mener dette er å ofre noe for hunden?

3: I dag er det lørdag, og da sto jeg opp klokka ni og gikk tur med ham. Noe jeg aldri har gjort før.

4: Jeg bruker gjerne mange timer på å klippe ham dersom han trenger en stuss (pauser innimellom så klart)

Beklager, men det er så mye du sier som ikke henger sammen. Hvis du faktisk vil ha hund og trene lydighet og agility så har du jo muligheten nå. Hvorfor skal du da vente i mange år og bytte rase?

[MariaN]

Jeg syns du skal vente de årene.. Og så ta deg heller fult og helt av hunden(e) dine da! Ikke kjøp deg en ny, når du har en hund hjemme som sitter inne og glaner i veggen?

[ToneC]

Jeg vet at det folk helst vil er at jeg skal gå to timer tur morra, ettermiddag og kveld. Men dere som gjør det: Har dere et annet liv utenom hundetrening? Har dere arbeid, venner som ikke har hund som dere besøker ofte? Slapper dere av noen ganger? Hvordan lever dere livene deres?

Hørte en fugel som hvisket at dere ikke lever deres liv men hunden deres sitt liv. Kan det stemme? Er det sundt? Bør jeg skyte fuglen?

Haha. Nei, selvfølgelig har ingen hundeeiere noe liv, og ja, vi lever hundens liv. Jeg studerer (100%), jobber to dager i uken, passer en hest to dager i uken, har samboer, venner OG jeg sover flere timer på natten. Jeg besøker andre, slapper av, osv. Bare at i tillegg til dette er jeg ute og går i skogen, trener og aktiviserer flere timer hver dag. Men jeg koser meg på agilitytrening, lydighetstrening og i skogen.

Jeg ønsket meg en turkamerat og en treningskamerat, det var derfor jeg valgte å kjøpe meg hund. Om man bare ønsker seg kosen kan man vel skaffe seg en katt? Eller låne naboens hund i ny og ne?

[starlight]

Haha. Nei, selvfølgelig har ingen hundeeiere noe liv, og ja, vi lever hundens liv. Jeg studerer (100%), jobber to dager i uken, passer en hest to dager i uken, har samboer, venner OG jeg sover flere timer på natten. Jeg besøker andre, slapper av, osv. Bare at i tillegg til dette er jeg ute og går i skogen, trener og aktiviserer flere timer hver dag. Men jeg koser meg på agilitytrening, lydighetstrening og i skogen.

Jeg ønsket meg en turkamerat og en treningskamerat, det var derfor jeg valgte å kjøpe meg hund. Om man bare ønsker seg kosen kan man vel skaffe seg en katt? Eller låne naboens hund i ny og ne?

Helt enig! Jeg studerer 100% og har mer enn nok å gjøre på skolen. Ca 3000 sider pensum hvert halvår + 5 oppgave i dette halvåret. I tillegg har jeg hest som jeg er til hver dag, flere timer om dagen. Jeg er hos venner, rekker å se tv, sitte på nettet, ta meg en fest, dra på shopping, slappe av OG jeg aktiviserer hunden min mellom 2-3 timer hver dag. Før jobbet jeg også 4 dager i uka. Ja, jeg har det veldig travelt og er til tider utslitt og meget stressa, men jeg lar aldri dyrene lide av den grunn. Jeg valgte nettopp å kjøpe meg hund nå mens jeg studerer, fordi jeg ikke har skole hver dag, og fordi jeg nå har bedre tid enn jeg vil ha om noen år når jeg begynner å jobbe.

Så jada, alle hundeeiere har ikke noe liv!

[Turnip]

Er det bare jeg som ikke klarer å ha noe særlig til liv når jeg har hund???

Mitt sosiale liv tok brått slutt når jeg fikk Mike, men jeg savner det ikke stort pga jeg elsker å tilbringe tiden min sammen han.

Men savner kanskje det å være sammen venner en kveld, handle mat etter jobb (ikke må planlegge at må handle da og da) dratt en tur på Ikea og tittet litt og sånne ting... Men nå har jo hunden min seperasjonsangst, men klarer fint å være alene 3 timer om dagen, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til å dra å ha det gøy når jeg vet at hunden min ligger å venter på meg. Heldigvis skal vi passe ei tispe i 3 dager snart og det letter samvittigheten min mye at jeg kan dra ut å handle og kanskje ta en tur på kafe sammen samboeren min når jeg vet at han har selskap av hun og de har det så fint sammen. jaja... er kanskje en smule hysterisk hundeeier... men har faktisk ikke så mye tid til annet en hunden min... Etter jobb, så er det rett hjem til hunden...

jaja... hadde kanskje ikke så mye med tråden å gjøre

[starlight]

Er det bare jeg som ikke klarer å ha noe særlig til liv når jeg har hund???

Mitt sosiale liv tok brått slutt når jeg fikk Mike, men jeg savner det ikke stort pga jeg elsker å tilbringe tiden min sammen han.

Men savner kanskje det å være sammen venner en kveld, handle mat etter jobb (ikke må planlegge at må handle da og da) dratt en tur på Ikea og tittet litt og sånne ting... Men nå har jo hunden min seperasjonsangst, men klarer fint å være alene 3 timer om dagen, men jeg har rett og slett ikke samvittighet til å dra å ha det gøy når jeg vet at hunden min ligger å venter på meg. Heldigvis skal vi passe ei tispe i 3 dager snart og det letter samvittigheten min mye at jeg kan dra ut å handle og kanskje ta en tur på kafe sammen samboeren min når jeg vet at han har selskap av hun og de har det så fint sammen. jaja... er kanskje en smule hysterisk hundeeier... men har faktisk ikke så mye tid til annet en hunden min... Etter jobb, så er det rett hjem til hunden...

jaja... hadde kanskje ikke så mye med tråden å gjøre

skjønner hva du mener! Jeg hadde en hund i krisehjem i 8 uker, som hadde fullstendig separasjonsangst.. Vi kunne ikke forlate huset i 5 minutt (å bo i borettslag er ikke særlig lurt når hunden bjeffer konstant, HØYT), og heller ikke gå fra han i bilen. Det var fullstendig håpløst, og det ble ikke mye til liv man klarte å ha.. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle prioritere dette aller mest når jeg selv fikk hund.. Heldigvis klarer hun å være alene, selv om hun aldri har vært hjemme alene mer enn 4 timer..

[Turnip]

skjønner hva du mener! Jeg hadde en hund i krisehjem i 8 uker, som hadde fullstendig separasjonsangst.. Vi kunne ikke forlate huset i 5 minutt (å bo i borettslag er ikke særlig lurt når hunden bjeffer konstant, HØYT), og heller ikke gå fra han i bilen. Det var fullstendig håpløst, og det ble ikke mye til liv man klarte å ha.. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle prioritere dette aller mest når jeg selv fikk hund.. Heldigvis klarer hun å være alene, selv om hun aldri har vært hjemme alene mer enn 4 timer..

Er veldig slitsomt, men før han fikk seperasjonsangst, så hadde jeg heller ikke noe liv etter at jeg fikk han. Alltid rett hjem fra jobben og var kun sammen hunden etter jobb, i helgene var det alltid hunden som ble brukt tid på, og jeg kunne kjappe meg en tur i butikken for en kjapp handel. Er bare at jeg ikke har samvittighet til å gå ut å ha det gøy å finne på noe når hunden er hjemme å venter på meg...

Nå ble kanskje tråden litt kuppet her..

[Tyfonia]

Tror vi skal holde oss til temaet her, folkens.

Du bør ikke skaffe deg ny hund før du klarer å ta vare på de hundene du har fra før av.

Kort og godt.