Gå til innhold
Hundesonen.no

Et ekstremt dumt spm....


ceccaberg

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Ja.. Dette er som sagt et ekstremt dumt spørsmål, men det svirrer rundt i hodet mitt konstant for tiden.

Hvorfor har det seg at hunden elsker å stikke hodet ut av vinduet når man kjører bil, men når vi blåser den i ansiktet så hater den det?

Håper noen kan svare på dette?

Skrevet
Heisann!

Ja.. Dette er som sagt et ekstremt dumt spørsmål, men det svirrer rundt i hodet mitt konstant for tiden.

Hvorfor har det seg at hunden elsker å stikke hodet ut av vinduet når man kjører bil, men når vi blåser den i ansiktet så hater den det?

Håper noen kan svare på dette?

Det har jeg lurt på også *ler*

Tror det å stikke hodet ut av vinduet har mest med alle luktene de får i nesa, ikke at de liker litt vind i luggen. Mulig ånden vår ikke er like fascinerende ?

Skrevet
Sikkert OT, men ikke la hunden stikke hodet ut av vinduet når bilen er i fart :P

Tenk på alle partikklene som er i luften som kommer fullfart inn i nesen til hunden, har ørt at det kan ødlegge luktesansen på hunden men om det stemmer vet jeg ikke.

Skrevet

Min lille snupp er omvendt, hun elsker at vi blåser henne i ansiktet, men hun kan spare seg for å sitte med hodet ut av vinduet. Så beklager, jeg har ikke noe nyttig å svare, hehe.

Skrevet
Min lille snupp er omvendt, hun elsker at vi blåser henne i ansiktet, men hun kan spare seg for å sitte med hodet ut av vinduet. Så beklager, jeg har ikke noe nyttig å svare, hehe.

Kanskje ho liker ånden din? :P

Har nok ikke noe godt svar å komme meg jeg heller nei.

Skrevet
Kanskje ho liker ånden din? :P

Har nok ikke noe godt svar å komme meg jeg heller nei.

Ånden min lukter roser og fioler, den faktisk.

Skrevet

Jeg kan ikke gi et eksakt svar, men tror også det kan ha med alle luktene å gjøre. Det hender Tina stikker snuten ut av vindussprekken, og du ser hvordan neseborene vibrerer :P

Skrevet

Jeg tror også det er pga luktene; hele verden rett inn i nesen! Mine hunder har aldri hatt muligheten til å sitte sånn, men de få gangene de har fått sittet fremme, så har snuten vært sentrert rundt luftanlegget. Spesielt Casper satt og sugde inn luft derfra.

Skrevet
Men da burde vel ikke hunder være i motorbåter heller? :devil:

motorbåter går jo ikke så fort da (de fleste i alle fall).. Dessuten om man kjenner etter så blåser det i alle fall ganske mye kraftigere om man stikker hånden ut bilvinduet, enn om man sitter i en motorbåt..

Skrevet

Jeg tipper det like gjerne kan ha med situasjonen å gjøre: At hunden VELGER å stikke hodet ut av vinduet selv, på grunn av lukter og at de er spennende - mens det at VI blåser på den, og stikker hodet helt oppi den, like gjerne kan virke plagsomt påtrengende eller ertete... eller kanskje rett og slett helt uvant?

Jeg tuller ofte litt med hundene mine, med å blåse, så de er vant til det - og "tuller tilbake", med å kaste seg mot meg. Så jeg "glemmer" meg litt i blant med andres hunder, og har blitt kjempeflau når enkelte har fått helt hetta... husker en som begynte å riste seg, og ikke holdt opp, og eieren ble kjempebekymret og nokså flau over dette persillebladet... og jeg følte meg ond samtidig som jeg holdt på å le meg ihjel (innvendig)... :devil:

Skrevet
Jeg tipper det like gjerne kan ha med situasjonen å gjøre: At hunden VELGER å stikke hodet ut av vinduet selv, på grunn av lukter og at de er spennende - mens det at VI blåser på den, og stikker hodet helt oppi den, like gjerne kan virke plagsomt påtrengende eller ertete... eller kanskje rett og slett helt uvant?

Jeg tuller ofte litt med hundene mine, med å blåse, så de er vant til det - og "tuller tilbake", med å kaste seg mot meg. Så jeg "glemmer" meg litt i blant med andres hunder, og har blitt kjempeflau når enkelte har fått helt hetta... husker en som begynte å riste seg, og ikke holdt opp, og eieren ble kjempebekymret og nokså flau over dette persillebladet... og jeg følte meg ond samtidig som jeg holdt på å le meg ihjel (innvendig)... :devil:

Det samme gjør jeg med Loke...jeg blåser litt og han "fanger nesa mi".. Virker som han synes det er like festlig som meg faktisk.. ;)

Skrevet

Jeg tror sånn "tulling" også har en funksjon, i det at hundene blir vant til at vi gjør "rare ting" med dem... det ufarliggjør endel, innbiller jeg meg, pluss at det blir et samspill - og det er alltid bra.

Men det er, slik du muligens også har merket, tidvis et likt skeivt bytte: Et lett blås (uansett om ånden kanskje ikke alltid er like fresh) i bytte mot et realt nesetak eller -klyp! Men men.. man ber jo om det!! :devil:

Skrevet
Det samme gjør jeg med Loke...jeg blåser litt og han "fanger nesa mi".. Virker som han synes det er like festlig som meg faktisk.. :devil:

Frk. Dinersen legger poten over øret og drar ned over hodet når vi blåser på henne! Er ikke sikker på om hun syns det er så innmari festelig å bli blåst på, men hun har oppdaget at sånne atferder gir godbiter (rart at den blÅnde bikkja kan være så ublÅnd når det kommer til hvordan man snor godbiter ut av folk? *flir*)

Skrevet
Jeg tror sånn "tulling" også har en funksjon, i det at hundene blir vant til at vi gjør "rare ting" med dem... det ufarliggjør endel, innbiller jeg meg, pluss at det blir et samspill - og det er alltid bra.

Men det er, slik du muligens også har merket, tidvis et likt skeivt bytte: Et lett blås (uansett om ånden kanskje ikke alltid er like fresh) i bytte mot et realt nesetak eller -klyp! Men men.. man ber jo om det! :devil:

Ja, det er ikke alltid å anbefale, for å si det sånn. Jeg gikk rundt med rød og hoven nese i flere dager etter at jeg skulle blåse på gamlehunden. Det var nemlig, i hans hode, tydeligvis en invitasjon til heftig neseklyping.

Skrevet

Bare jeg som har en veloppdragen hund som faktisk ikke biter til med mindre han får lov *knis*

Det føltes deilig å si kjenner jeg, så mye som vi har slitt med bitehemning..mhoa mhoa..

Loke stopper to millimeter fra nesa mi og "flekker tenner" og gjør seg til. Eneste ubehaget jeg får er ånden hans :devil:

Så sitter han å venter forventningsfullt på at jeg skal blåse en gang til gjerne etterfulgt av masse glefsing og gaping rundt i luften " se hvor store tenner jeg har!" Blir han skikkelig gira hopper han opp og ned av sofaen i prossesen, men da synes jeg det blir for mye styr og avslutter.. han river jo ned bordet :unsure:

Vi har egentlig samme dumme fjolle greia med tomme doruller..

Jeg tar en tom dorull i hånden og han går i totalt "jaktmodus". Han stivner og holder pusten og smyger seg nærmere dorullen og står med snuta et par millimeter unna imens blikket veksler i mellom meg og den dyrbare "skatten".. Ooooh så dyrbar den er... Han tar den ikke før jeg sier "ja", da hopper han til med full kraft (noe som ser dumt ut på så kort avstand), river den ut av hånden min og "dreper" den før han legger den i fanget mitt og går inn i "jaktmodus" igjen. Hver gang dorullen nærmer seg tom på badet så følger han nøye med når jeg er på do og står å kikker anspent i mellom meg og den nesten tomme dorullen :Laugh:

Ingen skal si at bikkjer ikke har humor, hvor god den er kan vel derimot diskuteres *flir*

Skrevet

Hemning og hemning... hehe, minsten mener at dersom jeg ber om det, får jeg svar på tiltale, men det er "bare" klyping. Han liker å ta tak i buksa også - på min oppfordring, og tar gjerne med et hudlag eller to så han får fremkalt et festlig hyl. Eldstehundens eksemplariske høflighet, med å kjenne på beinet for å se om jeg hadde høye støvler eller lave sko, og så ta tak der skotøyet begynte, er laaaangt unna på ham...

Det er bra du er blant andre hundeeiere, Loke: Det bildet du fremkaller av en hundeeier sittende på ramma og leke med doruller med hunden sin... den er det nok bare andre hundeeiere som har full forståelse for! Slike festligheter fra hundelivet dropper jeg gjerne i prat med andre sivilister... jeg tror liksom ikke de skjønner hvor morsomt toalettbesøk kan være når man har hund.

Skrevet
Hemning og hemning... hehe, minsten mener at dersom jeg ber om det, får jeg svar på tiltale, men det er "bare" klyping. Han liker å ta tak i buksa også - på min oppfordring, og tar gjerne med et hudlag eller to så han får fremkalt et festlig hyl. Eldstehundens eksemplariske høflighet, med å kjenne på beinet for å se om jeg hadde høye støvler eller lave sko, og så ta tak der skotøyet begynte, er laaaangt unna på ham...

Det er bra du er blant andre hundeeiere, Loke: Det bildet du fremkaller av en hundeeier sittende på ramma og leke med doruller med hunden sin... den er det nok bare andre hundeeiere som har full forståelse for! Slike festligheter fra hundelivet dropper jeg gjerne i prat med andre sivilister... jeg tror liksom ikke de skjønner hvor morsomt toalettbesøk kan være når man har hund.

Alle sier jo at man ikke kan gå alene på do hvis man har belgere og jeg velger å følge den malen *ler*

Men nei, det er ikke akkurat slikt jeg forteller i festlige lag blandt folk som allerede synes jeg bruker litt vel mye tid og penger på den mest hårete av oss :devil:

Edit: forøvrig mener Loke det er helt greit å knurre, brøle og bite meg i armene når vi trener og jeg roser, da gjerne uten min oppfordring, men så lenge han slipper på "kutt" er det egentlig bare festlig..han ødlegger ikke jakkene mine lengre og biter ikke hull i huden..

Problemet er at alle menn som ser på blir svært fascinert og vil gjerne leke sånn med Loke de også, men de klarer ikke kontrollere han :glare: Menn har det med å overdrive...

Skrevet
Alle sier jo at man ikke kan gå alene på do hvis man har belgere og jeg velger å følge den malen *ler*

Men nei, det er ikke akkurat slikt jeg forteller i festlige lag blandt folk som allerede synes jeg bruker litt vel mye tid og penger på den mest hårete av oss :devil:

*Flir* Jeg ser for meg Loke i familiemiddag, hvorpå en av de eldre slektningene spør forventningsfullt om det ikke kommer et barnebarn/oldebarn/tantebarn snart.. Og Loke svarer at det skjer nok ikke, men har jeg fortalt deg om hunden og dorullen? Jo, nå skal du høre.. *ler*

Gamlingen hadde ikke noe bitehemming når det gjaldt sånt noe, for klyping var liksom en del av leken (i hans øyne, jeg kunne egentlig spare meg).

Skrevet

Menn er så tøffe, de - helt til de innser at minsten tar en utfordring om "herjelek" helt bokstavelig, og tydeligvis legger på litt jo større mannfolka er (og er ditto snill og søt jo mindre menn det er snakk om, sånn aldersmessig; han er strålende når han leker med unger og veldig dempet og hyggelig og forsiktig).

Men disse mennene da... de er jo ofte veldig fascinert av at minsten er så barsk, og så skal de ha drakamp med jakkeermet sitt, eller enda bedre: Sin BARE arm! Husker en diger brannmann vi traff på et arrangement som stod og så på sin noe bekløpne arm og sa litt selvironisk "jaja, jeg bad jo om det". Tror han fikk et pent lite klypeblåmerke ja; var såpass stor omkrets på armen som han tilbød "den lille tøffingen", at minsten ikke fikk gapt helt over, selv om han gjorde sitt beste...

Og så skjønner de ikke at minsten bare slipper når man sier et lyst og pipende "slipp" i vennlig tone - jo lavere og mer dempet jo bedre! Så når de brøler SLIIIIPPPPP, nærmest uansett, så "virker" det ikke. Da piper bare jeg litt, så går det meget bedre. Det blir omtrent som den filmen av de hundetrenende barna som Tillung har lagt ut på bloggen sin et sted, der hun også refererer til mennene som tror det må brøles for at hunder skal høre...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...