Gå til innhold
Hundesonen.no

Touch?


henrikke007

Recommended Posts

jeg har store planer om å imponere vennegjengen med at bikkja kan skru på tv'n ved hjelp av "av og på" knappen som er under selve tvskjermen. det er en knapp som skal trykkes innover, men er ikke spesielt tung å trykke inn. dvs at han enkelt skal kunne klare det både med snute og pote. hvordan kan jeg lære han det? han kan ikke vanlig touch ennå, så er det en ide å starte med noe på gulvet, og flytte det til tv-knappen?

tips? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
jeg har store planer om å imponere vennegjengen med at bikkja kan skru på tv'n ved hjelp av "av og på" knappen som er under selve tvskjermen. det er en knapp som skal trykkes innover, men er ikke spesielt tung å trykke inn. dvs at han enkelt skal kunne klare det både med snute og pote. hvordan kan jeg lære han det? han kan ikke vanlig touch ennå, så er det en ide å starte med noe på gulvet, og flytte det til tv-knappen?

tips? :rolleyes:

Lær han å tøtche en post it lapp, som du flytter etterhvert og klipper mindre og mindre. Men dette kan sikkert klikkerskaren her inne tegne og forklare bedre enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også prøvd på, men vår tv har en nokså tung knapp i tillegg til at den er litt liten, så jeg fortsatte ikke. Jeg bare shapet inn touch på selve knappen, hoppet galant over både post-it lapper og musematter. :whistle: Personlig synes jeg det er mer spennende å frishape inn de forskjellige target'ene, men det er en smakssak. Det med å klippe post-it-lappen mindre og mindre er jo et flott triks!

Jeg ville brukt post-it-lapp, og jeg ville ikke begynt på gulvet, men på veggen. Snute er å foretrekke, da riper på tv'n og tv-bordet ikke er å trakte etter. Spesielt hvis du har en "lett-krafsete" hund, så ville jeg unngått krafsing. Dytting med snuten er ofte mer nøyaktig også, og hunden kan bruke øynene bedre til å orientere seg med.

Hvis du ikke vil bruke post-it-lapp, kan du lære hunden din å dytte på det ytterste leddet på pekefingeren din. Det som er bra med det, er at du kjenner hvor hardt han dytter, og kan belønne ut i fra det etterhvert når hunden har skjønt at han skal dytte. Det er også enkelt å bare holde pekefingeren over tv-knappen når du har kommet så langt, men negativt er det at du ikke kan øke avstanden noe særlig, før etter at du har tatt bort targeten. Litt dumt å klippe av seg en bit av en finger bare for at hunden skal bli tv-slave..! :rolleyes:

Hele trikset med å få det til, er å gå frem i små steg. Og da mener jeg små! Ha et mål; skal du kunne sitte i sofaen og gi et nonchalant hint til hunden om å skru på tv'n, eller skal du stå ved siden av den og si kommandoen? Øv dere på å komme dit du vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg har tenkt på post-it lapp. da kan jeg jo ha den inne i håndflata og bikkja vil automatisk snuse på den. så kan jeg trykke håndflata litt mot snuten slik at han kjenner at det er kontakt, og så kommer godbiten. kanskje han da vil skjønne at om han presser mot post-it lappen i håndflata, vil han få belønning. og deretter sette den andre plasser for at han forstår at det er selve lappen som er trikset.

tror nok også at det er snuten som er best mtp krafsemerker o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg har tenkt på post-it lapp. da kan jeg jo ha den inne i håndflata og bikkja vil automatisk snuse på den. så kan jeg trykke håndflata litt mot snuten slik at han kjenner at det er kontakt, og så kommer godbiten. kanskje han da vil skjønne at om han presser mot post-it lappen i håndflata, vil han få belønning. og deretter sette den andre plasser for at han forstår at det er selve lappen som er trikset.

tror nok også at det er snuten som er best mtp krafsemerker o.l.

Jeg ville heller ha latt hunden finne ut av seg selv at den må dytte på lappen, hvis ikke kan den lett tro at den skal vente til lappen dytter og så får han godis. Tv-knappen dytter jo ikke av seg selv, så den hjelpen ville jeg aldri brukt i trening. Hvis du bruker en klikker får du timet akkurat når han dytter godt nok også, det er en stor hjelp i sånne situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...