Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta bedre bilder uten blitz


Benedicte

Recommended Posts

Jeg låner et Olympus E-500, men er litt usikker på innstillingene. Det begynner jo å bli mørkt ute, men i dag i 12.00 var det ganske lyst, men allikevel ble bildene veldig mørke når jeg ikke brukte blitz. Jeg regner med at jeg ikke kan gjøre noe med det?

Senere på dagen gikk vi tur på jordet og tok masse bilder. Når jeg ikke hadde på blitz ble bildene lyse, men selv med en ISO-verdi på 400 ble bildene for uklare (selv når bikja og jeg satt helt i ro). Alternativene for høyere ISO-verdi gikk ikke an å velge :) .

Når jeg brukte blitz ble bildene klare, men bakgrunnen ble jo helt svart. Så når jeg skulle ta bilde av min gale hund som løp 20 meter bortenfor, så var det umulig å se noen ting.

Aller helst vil jeg ha lyse bilder (naturlig dagslys), uten mørk bakgrunn, men uten uklare bilder. Det må jo finnes en mellomgreie? Såvidt jeg vet er jo kamera ganske bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg justerer først blenderen, jeg, i alle fall så lenge jeg skal ta bilder av et motiv som holder seg på noenlunde samme avstanden hele tiden. Jo lavere tall du har som blenderverdi, jo lysere blir bildet og jo mindre dybdeskarphet får du (skal du ta portrettbilder er det f.eks. veldig bra å ha lav blenderverdi fordi motivet skiller seg godt fra bakgrunnen, mens om du skulle ha tatt bilde av hele slekta di hadde høy blenderverdi vært bedre fordi da får du flest mulig i fokus). Når jeg tar bilder utendørs i normalt dagslys har jeg som oftest blenderen på 4-5, ISO på 200 (laveste som går an på speilrefleksen, på det andre har jeg 2,8), og dermed kan jeg ha rask lukkerhastighet slik at motivet ikke får "bevegelsesspor" selv om det er i bevegelse.

Altså:

Lav blenderverdi

Så høy ISO som mulig uten at bildene blir kornete

Prøv å ha så rask lukkertid som mulig når du tar bilder av hunder i bevegelse, men du kan stille på det også for å få bildene lysere (selv er jeg ikke så begeistra for å bruke lengre lukkertid enn 1/60dels sekund, egentlig).

Det kommer også an på hva motivet er, da. Skal du ta portrettbilder ville jeg ha hatt lav blender- og ISO-verdi, og heller hatt lengre lukkertid for å få motivet i godt fokus og unngå kornete bilder (men det forutsetter selvsagt at den bikkja du tar bilde av holder seg forholdsvis rolig). Tar du bilder av løpende hunder, ville jeg ha hatt blender på ca 8-10 kanskje, ISO så høy som mulig uten at bildene blir kornete og så kort som lukkertid som mulig. Tar du derimot bilder av hunder som leker på omtrent samme stedet, eller er litt mer forutsigbare i bevegelsene sine, kan du ha lavere blenderverdi.

Også kommer det jo selvsagt an på åssen været er også. Fotograferer du i sol og snø midt på åkeren blir det lysere enn om det er nesten regn i lufta og du tar bilder midt i skauen.

Og hvis du har photoshop er det utrolig hva man kan gjøre med et ok utganspunkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Per Olav
Når jeg brukte blitz ble bildene klare, men bakgrunnen ble jo helt svart. Så når jeg skulle ta bilde av min gale hund som løp 20 meter bortenfor, så var det umulig å se noen ting.

Aller helst vil jeg ha lyse bilder (naturlig dagslys), uten mørk bakgrunn, men uten uklare bilder. Det må jo finnes en mellomgreie? Såvidt jeg vet er jo kamera ganske bra

Tenkt litt på at når du bruker blitz taper lysmengden seg fire ganger når du dobler avstanden mellom kamera og motiv. Altså dersom du står 1 meter fra motivet og tar et bilde og deretter flytter deg 1 meter tilbake slik at avstanden mellom deg og motivet blir 2 meter, er det bare 1/4 av lysmengden som når fram når motivet er 2 meter unna. Beveger du deg ytterligere en meter tilbake er det bare 1/16 av lysmengden fra blitzen som benyttes. Speilreflekskamera har gjerne automatikk som måler lyset. Dersom du har noe hvitt i forgrunnen "kuttes" blitzen tidligere enn normalt fordi motivet ikke skal bli overbelyst. Det vil igjen si at dersom det egentlige motivet ligger bakenfor det objektet som lysmåleren reagerer på, vil motivet få enda mindre lys enn normalt. Dersom du "bare" bruker en innebygget kamerablitz er den i utgangspunktet beregnet for innendørsopptak og korte avstander hvor lyset også reflekteres fra vegger og tak. Utendørs har du ikke den muligheten for reflektert lys - blitzlyset "suges opp" av omgivelsene rundt med mindre du fotograferer om vinteren og snøen kan skape refleks som hjelper deg med litt ekstra belysning. For utendørs fotografering slik som du antyder vil jeg nok gått for en separat blitz med såkalt høyt "ledetall".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...