Gå til innhold
Hundesonen.no

En "trygg" plass til hunden ?


amazon

Recommended Posts

Skrevet

Har en toller valp på 9mnd... Hadde en hundeseng til han da han var valp men den hadde han et lite "uhell" oppi etter et par mnd så den ble kastet. Har i det siste ikke hatt en seng eller et bur hjemme, han ligger delvis på et pledd eller i fotenden vår om natten og han er meget sjelden alene hjemme. Men i det siste har jeg snakket med flere hunde eiere som anbefaler oss å kjøpe enten ei seng eller et bur som han kan ha på et fast rom her hjemme så han får et "eget" sted. Noen mener seng og andre sier bur.. Hvilke erfaringer har folk om dette??? Han skal også få lære seg til å være mere hjemme alene nå så jeg vil bare gjøre det som er best for "babyen" vår :)

Skrevet

Jeg selv foretrækker en hundeseng/kurv til mine hunde, som de har i soveværelset, og de har et stort vattæppe i stuen så de kan være med der det sker, men jeg har heller aldrig været tilhænger af bur.

Og som du siger så er han sjældent alene hjemme, så hvis han kan være alene uden at bide ting i stykker, så ville jeg selv have valgt ikke at købe et bur, medmindre du havde tænkt dig et til bilen. Men det er bare min menig :)

Skrevet

Jeg er ikke særlig fan av bur, fordi jeg vil rett og slett ikke stenge han inn (under bilkjøring blir det noe annet, for da er det snakk om hundens egen sikkerhet).

Diesel har en babydyne på gulvet med et teppe over, på soverommet. Det er plassen hans.. Ellers så ligger han overalt.

Når vi legger oss for kvelden legger han seg på dyna si. Samme gjør han når han får et bein el en godbit, vist han ikke legger seg på stueteppet da eller tar med beinet i sofaen. *gr*. Når det blir for varmt legger han seg på gulvet.

Jeg hadde valgt en seng til min hun om jeg var deg, siden han ikke er vant med bur.

Skrevet

Jeg har en seng i stua (BiaBed), og plast-kurv med tepper og puter på soverommet. Lille hund vil ikke sove uten pute, nemlig. Definitivt ikke noen fan av bur, det bruker vi bare i bilen.

Skrevet
Veldig viktig å få rede på hva hunden er fan av altså.

Jeg mener at JEG ikke er fan av bur.. Bikkja har ikke noe problem med det.

Skrevet

Ettersom jeg personlig mener at det er mishandling å stenge hunden inne i bur innendørs med regelmessige mellomrom, så ville jeg anbefalt en hundeseng. Penere å se på er de og :)

Skrevet

Hvorfor venne en hund på 9 mnd som aldri har vært i bur før, til å være i bur nå? Dere har jo mulighet til å ha seng, så det er vel det beste valget :)

Mange jeg kjenner som har bur til sin hund, er fordi de ikke vil ha den løs når de er på jobb osv.

Når det blir varmt til hunden om natta, har den heller ikke mulighet for å flytte seg..

Skrevet

Når jeg skriver bur mener jeg ikke et lite bur som jeg skal stenge ham inn i... Mener å kjøpe et relativt stort bur som skal stå åpent med en madrass e.l i bunn så han kan gå dit når han vil... Kommer IKKE til å stenge hunden inne det er jeg ingen tilhenger av.

Skrevet
Jeg mener at JEG ikke er fan av bur.. Bikkja har ikke noe problem med det.

Jeg synes at først burde man ta hunden til en hundepsykolog for å spørre hunden hvor den kunne tenkes å være

komfertabel med å sove.

SÅ burde man ta hunden til en adferselspsykolog å få rede på om tenkte soveplass er akseptabel hundepsyklologi.

Deretter kunne man ha tatt kontakt med en hundegestaltterapaut for å slå fast om hunden kunne sove i det hele tatt.

SÅ kunne eieren tatt en tur til en legen for å få beskrevet alvoret i å få en hund til å sove.

Ingen ende...

Skrevet

Baldy:

Ikke alle som har tilgang på hundepsykolog osv.. Her i omr er det ingen!

Amzon:

Siden du ikke skal stenge inn hunden, så kjøper du det du selv føler for :)

Husk at bur kan være ganske så dyre! Finnes flere typer da.

Skrevet
Baldy:

Ikke alle som har tilgang på hundepsykolog osv.. Her i omr er det ingen!

Amzon:

Siden du ikke skal stenge inn hunden, så kjøper du det du selv føler for :)

Husk at bur kan være ganske så dyre! Finnes flere typer da.

Å herregud jeg tror jeg dauer...

Det var ironisk da.-

Skrevet

Jeg ville heller valgt en seng. Når hunden er innestengt i et bur har den ikke mulighet til gjøre som den vil, f.eks ta seg en runde og strekke på seg. Skjønner ikke greia med å stenge inne hunden med mindre det er bilkjøring eller en hasteløsning.

Skrevet
Veldig viktig å få rede på hva hunden er fan av altså.

Vel, det viktigste for meg er faktisk å finne noe både jeg og hunden trives med.... Eller fan av, som du kaller det.

----

Her i huset har vi en BiaBed og en mykere "pute"seng med høy kant og madrass. Hundene elsker den sistnevnte..

Bur har jeg ikke sansen for med unntak av i bilen og på utstilling/konkurranser.

Skrevet

Har aldri brukt seng eller bur. Bur liker ikke jeg og senger/madrassen vil ikke hunden ha. Jeg har noen tepper og skinn strødd rundt omkring men hunden foretrekker å ligge rett på gulvet. Når hunden er ekstra sliten eller legger seg til ro for kvelden så velger han å ligge rett foran verandadøren i en rolig og litt avstengt krok. Dette regner jeg som "sove-kroken" hans og der får han ligge i fred.

Skrevet

Det er ingenting i veien for å ha et bur som egen "hule". Jeg har hele tiden et bur stående fremme, slik at Loke kan tusle inn der hvis han vil. Jeg stenger den aldri, faktisk er døren ødelagt :) Han bruker egentlig senga si mer, kattene har okkupert buret :glare:

Skrevet

Spike likte best buret sitt da han var liten. Selvfølgelig var det åpent, og det var egentlig veldig greit å ha det der. Siden han selv valgte å legge seg der, og det var trygt å ligge der, har det aldri vært noe problem å få han inn i flykasser/bilbur.

Skjønner ikke hva som er galt med å bruke et bur som seng...

Skrevet

Taika liker faktisk best å ligge i bur. Eller, hun legger seg heller der enn i kurven sin. Taika bruker buret sitt som en slags "hule". Det ganske stort og buret har ingen dør, så hun kan gå ut og inn som hun vil :) Men en hund på 9 mnd, som ikke er vandt med bur, vil kanskje heller velge en kurv eller hundeseng.

Skrevet

Jeg er abolutt mest fan av bur.

Buret til min hund ståa ALLTID oppe. Vi har ett teppe over, og han legger seg der når han selv vil, og da vet han at han kan være helt i fred. Syntes absolutt det er best med bur, nettopp fordi at da får ikke hunden så mye å "passe på" når den er alene hjemme. Om hunden ikke har ett bur (en hule) den kan sove i, bruker den mye mer energi, og sover mye dårligere, er jeg blitt fortalt. Hunden min sover i buret sitt HELE dagen mens vi er på skole og jobb.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Da ble jeg enig med meg selv :lol:

Var på et par dyrebutikker og kikket idag og tilslutt kjøpte jeg et bur, største buret de hadde størrelse Grand Danois sa de på butikken. Ca 125cm langt,75cm bredt og ca 80 høyt. Fikk litt rabatt på det så fikk det til 980 kroner som jeg synes er billig. Måtte møblere om litt på soverommet men ble veldig greit(og STORT:) . Kjøpte et mykt å godt teppe som jeg la i bunn og den heldige "bureieren " har ligget der inne nesten hele tiden siden jeg fikk satt opp det og er veldig fornøyd.

Skrevet

Hunden min går fritt på rommet mitt om natten, men sover som oftest i et lite atlas bur likavel.. Når hun er alleine hjemme er hun i bur (eller innheining på en måte), nesten 2 kvadratmeter er det vel, og da er hun stengt inne.. Dette er rett og slett fordi jeg erfarte at om hun var løs, så sto hun å hylte etter meg, men om jeg putter henne i buret, så var hun stille hele tiden (jeg går ut i fra at hun bare sover).. Dette har jeg funnet ut ved å ta på "baby-høytalere" eller hva det nå heter.. Når jeg er hjemme, står det store buret åpent, og da går hun ofte inn dit og sover eller tar med leker dit..

Så jeg ser ikke noe galt i å bruke bur nødvendigvis, det fungerer beroligende på mange hunder..

PS: må bare legge til at til vanlig hater hun å bli stengt inne i bur, hyler for å komme ut, derimot når jeg putter henne inn der fordi jeg skal gå, da legger hun seg ned med en gang..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...