Hva har skjedd med dalmisen?

[Guest 2ne]

Jeg foreslår at dere går inn på den linken jeg la ved i et tidligere innlegg jeg (vi kan godt ta det i reprise, Kennel Olbero, liksom) og LESER det som står der - kennelnavnet har nemlig sitt utspring i adressen til innehaverene den gangen de startet med dalmis i 1958 - OLd BEdford ROad (OLBERO, sant?) i Luton. Nå er rett nok ikke geografikunnskapene mine all verden, men jeg er forholdsvis sikker på at Luton fortsatt ligger i England - så da er det kanskje ikke sånn at det er bare de norske, skandinaviske eller nordiske (minus danskene, tydligvis) dalmisene er så store da, siden flesteparten av bildene jeg hosta opp var fra en engelsk kennel? På den samme siden står det og om dalmisens utvikling i Norge - etter denne kennelens hunder, selvsagt.. (egentlig burde jeg rettet på innehaveren, Anne Karin Lund var ikke en svensk oppdretter, hun var norsk).

De to kennelene - slik det står på denne engelske siden - som har hatt størst innvirkning på den norske dalmisavlen er kennel Spotnik og kennel Timanka. Begge disse importerte fra denne engelske kennelen på 70-tallet.. Så hvor tidlig var det man så disse myndelignende dalmisene, sånn egentlig?

[bazzin]

Min info er fra et dansk oppdretterpar hvor han har vært formann i den danske raseklubben, er leder av klubbens mentalhelseutvalg og MH-dommer for den danske kennelklubben. Hun er medlem av raseklubbens sunnhetsutvalg, er dommer og er medforfatter av den danske boka om dalmatinere. Det hun dengang sa ( ca 5 år tilbake) var at de norske dalmatinerne er større enn de danske som er mer lettere og smekre i formen.

Ja, jeg føler jo at det stemmer med mitt inntrykk også. Men det er 15-17 år siden dalmisen vår levde, og det var ikke så mange av rasen den gang da. Men noen utstillinger var vi jo på, og det var overraskende for meg, og min far, å se hvor mye "større" rasen tilsynelatende er blitt.

[Guest Per Olav]

Og PO: At danskene har hatt andre linjer enn Norge er vel ingen overraskelse, og at de dermed har hatt litt spinklere individer enn de norske kan sikkert stemme. Det må vel forøvrig tas med en klype salt at norske dalmatinere ikke ville vunnet på utstilling i Danmark all den tid vi vet at norske dalmatinere faktisk gjør furrore verden rundt pga sin høye kvalitet.

Nettopp. Det denne danske dommeren sa var at dersom norske hunder ble dømt av danske dommere ville de ikke oppnådd samme høye premiering fordi danske dommere ville foretrukket den noe smekrere linjen. At norske dalmatinere kvalitetsmessig er i verdenstoppen har jeg ingen grunn til å betvile

[Guest 2ne]

Tja.. Om man skal tro på det som står på norske dalmatinerklubbens sider, så:

Kvaliteten på rasen er regnet som meget bra, noe vi hører bl.a. fra engelske spesialister som dømmer her i landet. Fra tidligere å ha vært statister i utstillings-sammenheng når svenskene kom på besøk i 60- og begynnelsen av 70-årene, kan vi iallfall si at vi kjemper på lik linje. Norske hunder har gått helt til topps i både Sverige, Finland, Danmark, Island, Tyskland og Holland. Vi har også hatt stort utbytte av avlssamarbeid med andre land, i første rekke Sverige.

Bazzin - ifølge mine beregninger så levde din dalmis sånn omtrent da jeg "holdt" på med rasen, sånn fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet. Jeg husker allikevel ikke at dalmisen var mer "myndete" da enn de er nå, snarere tvert i mot, Mulle som jeg hadde bilde av i et tidligere innlegg (han på nesten 40 kg), ble født i -89. Devlin, den svenske storvinneren ble født i -96. Moren til Mulle var ikke særlig "myndete" hun heller, syns jeg, selv om hun var en forholdsvis liten tispe, født i -85:

En datterdatter av Mulle her, født i -96:

Og bare for å variere litt, sånn at det ikke blir Mulleslekt, ei svensk tispe uten noe lignende i stamtavla som disse "labrador-dalmisene" jeg kjente:

[Guest Per Olav]

Jada 2ne, jeg tviler ikke på at norske dalmatinere har gått til topps i Danmark. Jeg har heller ingen grunn til å tvile på utsagnet om at danske dommere ville foretrekke mer smekre linjer framfor de etter sigende litt mer robuste norske

[Guest 2ne]

Jada 2ne, jeg tviler ikke på at norske dalmatinere har gått til topps i Danmark. Jeg har heller ingen grunn til å tvile på utsagnet om at danske dommere ville foretrekke mer smekre linjer framfor de etter sigende litt mer robuste norske

Ikke jeg heller, men om det er mer riktig - enten det var før i tiden eller i Danmark - enn hvordan dalmisen skal se ut, det tviler jeg faktisk på

Skulle forøvrig likt å se bilder av både labrador-dalmiser og mynde-dalmiser jeg da, gjerne før og nå.. Siden jeg har vært så snill og funnet så mange bilder som viser at de ikke har forandra seg så innmari mye på 40-50 år

[Djervekvinnen]

Jeg har bare sett slike typer som 2ne har lagt ut bilde av. (og en overvektig en) Har ikke lagt merke til så stor forskjell, men så har jeg jo heller ikke studert dalamtineren så nøye.

[Guest Belgerpia]

Nettopp. Det denne danske dommeren sa var at dersom norske hunder ble dømt av danske dommere ville de ikke oppnådd samme høye premiering fordi danske dommere ville foretrukket den noe smekrere linjen. At norske dalmatinere kvalitetsmessig er i verdenstoppen har jeg ingen grunn til å betvile

Ukei... nå er det på tide å rulle inn..... Jeg gidder ikke å linke til bilder sånn som Tone, til det er jeg for lat og for lite interessert i dalmatiner til at jeg gidder. Men her er link til den danske klubben DANSK DALMATINERKLUBB

Klikk på utstillinger og så resultater - masse bilder der av hunder som er veldig veldig like de som Tone har limt inn.

Å si at danske dommere ikke ville satt opp norske hunder er tull og vas fra ende til annen. Mer enn en gang har norske og norskfødte dalmiser stått som gruppevinnere for danske dommere. Faktum er at dalmatineren ofte plasserer seg okke som hvilken dommer som dømmer, og det sier vel litt om kvaliteteten.

Jeg sjekket litt rundt på nettet - og igjen - gidder ikke å lenke osv. for jeg var innom mange sider - men standarden til dalmisen har ikke endret seg noe særlig på en femti seksti år eller så - og den skulle ikke være snipete da og skal ikke være det nå. Så om man vokste opp med en dalmis som så ut som en mynde så må det ha vært en dalmis med vesentlig feil.

HOWEVER - det er sånn at ting virker annerledes når man blir eldre. Sånn er det med alt..... Skogen bak huset som når du var barn virket kjempediger er i dag kanskje bare ett skogholt som det tar ett minutt å gå igjennom. Katten du vokste opp med var kanskje ikke så diger som den virket da... osv.

[Guest Per Olav]

Å si at danske dommere ikke ville satt opp norske hunder er tull og vas fra ende til annen. Mer enn en gang har norske og norskfødte dalmiser stått som gruppevinnere for danske dommere. Faktum er at dalmatineren ofte plasserer seg okke som hvilken dommer som dømmer, og det sier vel litt om kvaliteteten.

Det har jeg da heller ikke skrevet. Det jeg skrev var at det ble fortalt at jevnt over var norske dalmatinere noe større enn tilsvarende danske og at den "danske" noe mindre typen generelt ville bli foretrukket av danske dommere.

Edit: Selv er jeg knapt i stand til å skille dalmatinere fra hverandre så jeg aner ikke om den har endret seg over år eller ikke.

[bardmand]

Jeg vet ikke så mye om "før" og "nå", men her i Nord-Norge har det i hvert fall vært veldig tydelig at de to dominerende oppdretterne på denne kanten har hatt to temmelig ulike typer dalmatiner - en lettere, og en grovere. Hva som er riktig, skal jeg heller ikke uttale meg om, men kan det tenkes at de som ser en forandring, kanskje først og fremst bare har sett en annen type dalmatiner de siste år enn den de vokste opp med - selv om begge typene har eksistert hele tida?

Mynderasene kan grovt sett deles i to grupper: jaktmynder og løpsmynder. Løpsmyndene (de best kjente er greyhound og whippet) er utviklet for å løpe som ville h***ete over en kort strekning, nærmere bestemt lengden av en bane.

Hmm... den inndelingen var ny for meg. At noen mynderaser er mer utpregete sprintere enn andre, og at noen brukes mer til løpsøvelser er jo en kjent sak, men at whippet og greyhound ikke skal være jakthunder? Den var litt ny for meg. Riktignok er de utviklet for andre forhold enn mer "mellomdistanse"-løpere som saluki og sloughi, men typen de representerer har definitivt eksistert lenge før idéen om kappløp kom til.

Uansett er det selvsagt ingen fordel for en hvilken som helst hund med løping som en viktig del av jobben å være for tung - uansett foretrukket distanse eller ganglag. Verken huskier, harehunder eller gjeterhunder er vel akkurat noen tungvektere.

[Guest 2ne]

Ukei... nå er det på tide å rulle inn..... Jeg gidder ikke å linke til bilder sånn som Tone, til det er jeg for lat og for lite interessert i dalmatiner til at jeg gidder. Men her er link til den danske klubben DANSK DALMATINERKLUBB

Klikk på utstillinger og så resultater - masse bilder der av hunder som er veldig veldig like de som Tone har limt inn.

Å si at danske dommere ikke ville satt opp norske hunder er tull og vas fra ende til annen. Mer enn en gang har norske og norskfødte dalmiser stått som gruppevinnere for danske dommere. Faktum er at dalmatineren ofte plasserer seg okke som hvilken dommer som dømmer, og det sier vel litt om kvaliteteten.

Og intressant nok, om man går inn på resultatsidene, så "popper" det opp norske og svenske oppdretter-navn - vi nevner etter husk: Kennel Lovinda, Kennel Toot's, Kennel Spotnik, Kennel Paper Moon (norske alle sammen, så vidt jeg veit) og Kennel Jillocs (svensk).

Om man kikker på mestvinnende-lista for 2007, så har man "norske" navn der og gitt (og svenske da, må vel nevne de og), det er til og med en på veteranlista. Og uten at jeg helt veit hva det er, så har man jo Stilling til årets racevinder i Dansk Kennel Klub - DKKV07 hvor 6 av 11 hunder er norsk/svensk-oppdrettet.. Men de gjør det sikkert ikke bra i Danmark?

Jeg vet ikke så mye om "før" og "nå", men her i Nord-Norge har det i hvert fall vært veldig tydelig at de to dominerende oppdretterne på denne kanten har hatt to temmelig ulike typer dalmatiner - en lettere, og en grovere. Hva som er riktig, skal jeg heller ikke uttale meg om, men kan det tenkes at de som ser en forandring, kanskje først og fremst bare har sett en annen type dalmatiner de siste år enn den de vokste opp med - selv om begge typene har eksistert hele tida?

Det har den nok, for det ble diskutert i dalmisklubben allerede den gangen jeg fulgte sånn halvveis med om hvilken av typene som er korrekte. Men det har aldri vært flest av "snipene", så at dalmisen "plutselig" har blitt labrador er.. Ihvertfall ikke sånn jeg husker dalmisen..

- Og jeg skal ikke påstå at jeg ikke tar feil, men jeg håper jo snart å få se noen bilder av disse myndedalmisene snart, gjerne i forhold til de tunge labrador-dalmisene i dag *venter spent*

[Guest Per Olav]

Jaja Ikke vet jeg hvordan situasjonen var for før 5 år tilbake - men iflg min danske bekjente skulle det være slik jeg refererte - altså at de danske utgavene var mindre/slankere enn de norske. Og som det framgår av hjemmesiden burde oppdretterparet være rimelig orientert i den nordiske dalmis-verdenen. Såvidt jeg husker var en av deres avlshunder norsk import eller av norske linjer.

Edit: Chili kom fra kennel Timanka

[raw_like_sushi]

Nå virker det som om noen har hengt seg veldig opp begrepet "mynde-dalmis". Tidlig i tråden ble det jo avklart at det var en "nettere" variant av rasen h*n mente. Fatter ikke at det skal være så vanskelig å skjønne? Når det gjelder dalmatineren så har jeg ingen større kunnskaper om rasen, men jeg har selv eid en dalmatiner fra Toot's for mange år siden, og jeg er tilbøyelig til å mene at denne var nettere enn dagens utgaver. Skulle gjerne lagt ut en bilde hadde jeg hatt det tilgjengelig.

Skulle jeg beskrevet min gamle dalmatiner så ville jeg kanskje sagt at den var mer pointer-lik i kroppen enn mange av de hundene jeg ser på utstilling i dag. I den sammenheng så må jeg også få nevne at jeg syns de dalmatinerne jeg ser i ringen er i *altfor* godt hold enn det jeg trodde rasen skulle være.

Og - hvis begge variantene har eksistert så er det vel slik at noen har/har hatt den grovere varianten mens andre har hatt en nettere utgave. Når også oppdrettere mener at det er forskjeller fra land til land så er det vel bare sånn det er? Jeg vil jo tro at de som avler/dømmer rasen har vel så store forutsetninger for å mene noe om dette i minst like stor grad som debattanter på Hundesonen.

[Guest 2ne]

Nå virker det som om noen har hengt seg veldig opp begrepet "mynde-dalmis". Tidlig i tråden ble det jo avklart at det var en "nettere" variant av rasen h*n mente. Fatter ikke at det skal være så vanskelig å skjønne? Når det gjelder dalmatineren så har jeg ingen større kunnskaper om rasen, men jeg har selv eid en dalmatiner fra Toot's for mange år siden, og jeg er tilbøyelig til å mene at denne var nettere enn dagens utgaver. Skulle gjerne lagt ut en bilde hadde jeg hatt det tilgjengelig.

Skulle jeg beskrevet min gamle dalmatiner så ville jeg kanskje sagt at den var mer pointer-lik i kroppen enn mange av de hundene jeg ser på utstilling i dag. I den sammenheng så må jeg også få nevne at jeg syns de dalmatinerne jeg ser i ringen er i *altfor* godt hold enn det jeg trodde rasen skulle være.

Og - hvis begge variantene har eksistert så er det vel slik at noen har/har hatt den grovere varianten mens andre har hatt en nettere utgave. Når også oppdrettere mener at det er forskjeller fra land til land så er det vel bare sånn det er? Jeg vil jo tro at de som avler/dømmer rasen har vel så store forutsetninger for å mene noe om dette i minst like stor grad som debattanter på Hundesonen.

Tråden heter "Hva har skjedd med dalmisen?", og jeg tror jeg har lagt frem nok bevis for det nå at ikke en dritt har skjedd med dalmisen? Det har og blitt hevdet at den norske dalmisen er tyngre og grovere enn dalmiser fra andre land, det er vel og tilbakevist?

Jeg skjønte veldig tidlig i diskusjonen hva slags dalmiser det var snakk om, jeg er forholdsvis sikker på at de andre i denne tråden som husker dalmisen som "myndete" (jeg har kalt det snipete, så oppheng er det neppe ) har sett/hatt dalmiser fra Toot's og - hadde forøvrig vært interessant å se om jeg har rett i det? Noen som vet?

Så syns jeg jo at istedetfor å hevde - slik du gjør - at dalmisen i dag har blitt så tung i forhold til det den var før, så kunne det vært fint med bilder, sant? Det burde være lett å finne bilder av dagens champions og utstillingshunder, særlig når jeg har funnet bilder av forrige århundrets champions og utstillingshunder, men nei.. Kan det være nettopp fordi at de ikke har blitt spesielt tyngre de siste 40 årene? Skal vi se på champions for 2007 på denne siden?

Også spør jeg igjen - er det virkelig en så markant forskjell på dagens dalmiser i forhold til bilder tidligere i denne tråden? Det burde være et veldig enkelt spørsmål å svare på, når man syns at dalmisen har blitt sååå forandret de siste 15-20 årene?

[Guest Per Olav]

Vel for en ukyndig som meg må svaret bli et tja og ha - nei av de bildene du viser ser jeg ikke synnerlig forskjell - men nå har jeg ikke sett mange andre enn de jeg på på Raufoss (Trevatn-utstillingen rundt 2001/2002 (?)) - for meg ser alle ut som hvite hunder med sorte prikker

[Guest 2ne]

Jaja Ikke vet jeg hvordan situasjonen var for før 5 år tilbake - men iflg min danske bekjente skulle det være slik jeg refererte - altså at de danske utgavene var mindre/slankere enn de norske. Og som det framgår av hjemmesiden burde oppdretterparet være rimelig orientert i den nordiske dalmis-verdenen. Såvidt jeg husker var en av deres avlshunder norsk import eller av norske linjer.

Edit: Chili kom fra kennel Timanka

Glemte å svare på denne istad Men Chili er datterdatter av den før nevnte Mulle, på nesten 40 kg.. Moren hennes var ingen lita tøtte hun heller, så at hun er arvelig belastet med tanke på størrelse tviler jeg ikke på

Vel for en ukyndig som meg må svaret bli et tja og ha - nei av de bildene du viser ser jeg ikke synnerlig forskjell - men nå har jeg ikke sett mange andre enn de jeg på på Raufoss (Trevatn-utstillingen rundt 2001/2002 (?)) - for meg ser alle ut som hvite hunder med sorte prikker

PO da.. Noen er hvite med leverbrune prikker og

[Guest Per Olav]

PO da.. Noen er hvite med leverbrune prikker og

Omtrent som meg det dah :closedeyes:

[raw_like_sushi]

Tråden heter "Hva har skjedd med dalmisen?", og jeg tror jeg har lagt frem nok bevis for det nå at ikke en dritt har skjedd med dalmisen? Det har og blitt hevdet at den norske dalmisen er tyngre og grovere enn dalmiser fra andre land, det er vel og tilbakevist?

Jeg skjønte veldig tidlig i diskusjonen hva slags dalmiser det var snakk om, jeg er forholdsvis sikker på at de andre i denne tråden som husker dalmisen som "myndete" (jeg har kalt det snipete, så oppheng er det neppe ) har sett/hatt dalmiser fra Toot's og - hadde forøvrig vært interessant å se om jeg har rett i det? Noen som vet?

Så syns jeg jo at istedetfor å hevde - slik du gjør - at dalmisen i dag har blitt så tung i forhold til det den var før, så kunne det vært fint med bilder, sant? Det burde være lett å finne bilder av dagens champions og utstillingshunder, særlig når jeg har funnet bilder av forrige århundrets champions og utstillingshunder, men nei.. Kan det være nettopp fordi at de ikke har blitt spesielt tyngre de siste 40 årene?

Også spør jeg igjen - er det virkelig en så markant forskjell på dagens dalmiser i forhold til bilder tidligere i denne tråden? Det burde være et veldig enkelt spørsmål å svare på, når man syns at dalmisen har blitt sååå forandret de siste 15-20 årene?

Hvis ikke en dritt har skjedd med dalmatinere så er vel det fint...? Da har jo trådstarter fått svar på spørsmålet sitt - og det er jo bra. Og hvis danske oppdrettere/dommere, og tidligere dalmatiner-eieres inntrykk er feil, og du har rett, så er vel det også greit. Jeg har *ikke* bilder av tispen jeg hadde for snart 30 (!) år siden tilgjengelig til å legge ut på nett - dessverre.

Men hva er problemet egentlig, 2ne? At noen mener at rasen har endret seg, eller at de hadde en annen variant av rasen? Eller at noen rasedommere har uttalt seg om norske dalmatinere? Dette er da relevante spm/kommentarer??

Ingenting har skjedd med dalmatineren, iflg deg, og du har tydeligvis masse kunnskap om rasen. Neivel, så er det vel slik....

[Decarabia]

Jeg har 2 dalmier. Og begge disser er av totalt forskjellige typer. Den ene og den eldste er en slank type. Engelske, danske, de litt nedover i Europa gir henne gjerne rød, de har faktisk også gitt henne CK og Cert en gang. For dem var dette en god type dalmatiner. Mens norske og svenske dommere synes hun er altfor tynn og får dermed blå. Nå hører det til historien at denne dalmisen er en middels hund. Den andre jeg har er en veldig kraftig tispe. Norske og svenske dommere liker henne veldig godt. For dem er hun en rasetypisk hund. Hun har ikke stilt å mye i juniorklasse enda, men har fått god kritikk og sånn passe premiering. Men denne hunden er da altfor kraftig for mange andre dommere. Nå hører det til historien at hun ikke er kvitt valpefettet sitt, noe jeg håper skjer i løpet av vinteren. Så det ligger jo selvfølgelig i kritikken at hun er en smule for lubben Men uansett når hun da mister dette fettet vil hun ikke bli noen slank type som den andre. Hun vil forbli kraftig. Dette er 2 tisper som kommer fra forskjellige linjer. Nå synes jeg forøvrig at den yngste dalmisen er i det litt for kraftige slaget. Jeg håper forøvrig at hun vil bli en litt slankere type når hun blir yngre:P

JA de hundene i Norge er kraftigere enn de man finner i england og nedover i europa. Men det er fortsatt god kvalitet på dem enda. De er harmoniske i kroppen.

City Kid's Dancing Queen (9mnd) Foto: Ann Kristin Diskerud

Dette er da den kaftige tispa mi.

Lovida's Eager Emma (1,5 år) Foto: Anne Karin Rognerud v/kennel Chanjamaa

Dette er den slanke tispa mi. Hun fikk faktisk bemerkning på en utstilling en gang at hun var for myndete i fasongen. For slank for dommeren. dette var også en svensk dommer.

[Guest Jonna]

Men en lett type og en "grov" type fins innen alle raser. Ett godt eksempel er min egen rase hvor dem i Øst Europa dømmer opp dem store, lette og med alt for tynn pels. Dette vil jeg si er pga dem har en "dårlig" type i dem landene i forhold til hjemmlande hvor dem vil ha god pels, ikke grove hunder---> men litt masse.

Forsjellen ligger gjerne i underlinjen. Også dem to siste dalmisene som ble vist på bilde vil jeg si det er underlinjen som gjør den store forsjellen (sånn ut i fra bilde).

Selv velger jeg å ta utgangspunkt i hjemmlande og hva dem avler etter når det gjelder eksteriør. (mentalt avl i hjemmlande er jeg desverre ikke enig i ) Men burde ikke hjemmelande stå for "utganspunkte" i den eksteriøre avlen?

[Guest 2ne]

Hvis ikke en dritt har skjedd med dalmatinere så er vel det fint...? Da har jo trådstarter fått svar på spørsmålet sitt - og det er jo bra. Og hvis danske oppdrettere/dommere, og tidligere dalmatiner-eieres inntrykk er feil, og du har rett, så er vel det også greit. Jeg har *ikke* bilder av tispen jeg hadde for snart 30 (!) år siden tilgjengelig til å legge ut på nett - dessverre.

Jeg har ikke sagt at noen har tatt feil jeg, jeg har sagt at dalmisen ikke var mer myndete/lettere før, eller at dagens dalmis er så innmari mye grovere og mer labradoraktig. Jeg syns og at det er forholdsvis bra dokumentert, både med lenker til denne engelske oppdretteren og bilder av ymse dalmiser fra "gamle dager".

Men hva er problemet egentlig, 2ne? At noen mener at rasen har endret seg, eller at de hadde en annen variant av rasen? Eller at noen rasedommere har uttalt seg om norske dalmatinere? Dette er da relevante spm/kommentarer??

Problemet i DENNE diskusjonen var at det ble en "bred enighet" i at dalmisen har forandret seg. Det blir og en smule - hva skal jeg kalle det? Uvitende? - å hevde at dalmisen er større og grovere enn i "resten av verden", når det viser seg at den norske dalmisen har en høy internasjonal kvalitet? At det eksporteres en del norske/svenske dalmiser både til Danmark og nedover resten av Europa - de ville neppe henta hunder herfra som de var så ulike det som avles i de landene de importeres til, eller? At utenlandske dommere stort sett har bare skryt å komme med når det gjelder norske dalmatineroppdrett?

Ingenting har skjedd med dalmatineren, iflg deg, og du har tydeligvis masse kunnskap om rasen. Neivel, så er det vel slik....

Sarkasme funker ikke så innmari godt på meg, faktisk Ja, jeg har en del kunnskap om rasen, jeg gadd til og med å bevise poengene mine ved hjelp av bilder, så da er det vel slik ja - og det sitter tydeligvis langt inne å innrømme at jeg faktisk har et poeng, skjønner jeg

[bazzin]

Jeg har 2 dalmier. Og begge disser er av totalt forskjellige typer. Den ene og den eldste er en slank type. Engelske, danske, de litt nedover i Europa gir henne gjerne rød, de har faktisk også gitt henne CK og Cert en gang. For dem var dette en god type dalmatiner. Mens norske og svenske dommere synes hun er altfor tynn og får dermed blå. Nå hører det til historien at denne dalmisen er en middels hund. Den andre jeg har er en veldig kraftig tispe. Norske og svenske dommere liker henne veldig godt. For dem er hun en rasetypisk hund. Hun har ikke stilt å mye i juniorklasse enda, men har fått god kritikk og sånn passe premiering. Men denne hunden er da altfor kraftig for mange andre dommere. Nå hører det til historien at hun ikke er kvitt valpefettet sitt, noe jeg håper skjer i løpet av vinteren. Så det ligger jo selvfølgelig i kritikken at hun er en smule for lubben Men uansett når hun da mister dette fettet vil hun ikke bli noen slank type som den andre. Hun vil forbli kraftig. Dette er 2 tisper som kommer fra forskjellige linjer. Nå synes jeg forøvrig at den yngste dalmisen er i det litt for kraftige slaget. Jeg håper forøvrig at hun vil bli en litt slankere type når hun blir yngre:P

JA de hundene i Norge er kraftigere enn de man finner i england og nedover i europa. Men det er fortsatt god kvalitet på dem enda. De er harmoniske i kroppen.

City Kid's Dancing Queen (9mnd) Foto: Ann Kristin Diskerud

Dette er da den kaftige tispa mi.

Lovida's Eager Emma (1,5 år) Foto: Anne Karin Rognerud v/kennel Chanjamaa

Dette er den slanke tispa mi. Hun fikk faktisk bemerkning på en utstilling en gang at hun var for myndete i fasongen. For slank for dommeren. dette var også en svensk dommer.

Jah! Det var sånn tispa vår så ut. Omtrent akkurat som Lovids'a Eager Emma, kanskje med en anelse mindre hode! Da er jeg ikke helt ute å kjøre selv om andre eksperter mener noe annet ! Hun var veldig fin forresten

[raw_like_sushi]

Jeg har ikke sagt at noen har tatt feil jeg, jeg har sagt at dalmisen ikke var mer myndete/lettere før, eller at dagens dalmis er så innmari mye grovere og mer labradoraktig. Jeg syns og at det er forholdsvis bra dokumentert, både med lenker til denne engelske oppdretteren og bilder av ymse dalmiser fra "gamle dager".

Problemet i DENNE diskusjonen var at det ble en "bred enighet" i at dalmisen har forandret seg. Det blir og en smule - hva skal jeg kalle det? Uvitende? - å hevde at dalmisen er større og grovere enn i "resten av verden", når det viser seg at den norske dalmisen har en høy internasjonal kvalitet? At det eksporteres en del norske/svenske dalmiser både til Danmark og nedover resten av Europa - de ville neppe henta hunder herfra som de var så ulike det som avles i de landene de importeres til, eller? At utenlandske dommere stort sett har bare skryt å komme med når det gjelder norske dalmatineroppdrett?

Sarkasme funker ikke så innmari godt på meg, faktisk Ja, jeg har en del kunnskap om rasen, jeg gadd til og med å bevise poengene mine ved hjelp av bilder, så da er det vel slik ja - og det sitter tydeligvis langt inne å innrømme at jeg faktisk har et poeng, skjønner jeg

Det at sarkasme funker dårlig på deg har ganske vanskelig for å tro. Og du har jo virkelig debattert mot synspunktene om at dalmatineren har endret seg/eller at det finns ulike typer. Spesielt når andre faktisk *har* lagt ut bilder av dalmatinere som faktisk er forskjelllig fra den "norske" varianten, og bekrefter at den ene typen er tyngre. Om dette er linjer eller typer er vel ikke så viktig. Da har vel noen hatt den "myndete" varianten, og baserer sine erfaringer/spørsmål på dette.

Ingen betviler at dalmatineren vinner på utstillinger - den er sikkert super både foran og bak. Men hvorfor skulle det ikke eksistere forskjellige varianter av rasen? Det gjør jo det i stort sett alle raser?

Jeg har skjønt at du har mye kunnskap om rasen. Fikk det med meg første gangen du skrev det. Jeg har heller ikke problemer med å innrømme at du har et poeng, hadde det ikke vært for at flere eksperter her inne faktisk er uenig med deg OG det har blitt lagt frem bilder OG kan vise til tilsvarende tilbakemeldinger fra dommere som andre (sorry husker ikke hvem som refererte til danske dommere og norske dalmatinere...).

Ja, 2ne, du har gjort kjempebra jobb med å bevise poengene dine - veldig imponerende. Men nå har jo andre kommet inn med bevis for at den andre varianten finns. Og det syns jeg er veldig bra for da viser det meg at jeg, og andre her inne, faktisk ikke har feil i mine/våre observasjoner/erfaringer med rasen.

[Guest Belgerpia]

Jah! Det var sånn tispa vår så ut. Omtrent akkurat som Lovids'a Eager Emma, kanskje med en anelse mindre hode! Da er jeg ikke helt ute å kjøre selv om andre eksperter mener noe annet ! Hun var veldig fin forresten

Ehh........ - seriøst - er det mulig å være så kørka eller?

Og man burde helt alvorlig droppe teite spydige kommentarer om hva eksperter måtte mene.

Jo - du ER ute å kjøre - veldig.......... for antagelig så hadde du en hund som ikke var særlig bra i forhold til standarden. Jeg ber deg igjen se på bilder av hunder fra både inn og utland fra tilbake til den gangen liksom (30 år +) - de ser ikke sånn ut og har aldri sett sånn ut, så antagelig så var din hund utskuddet og annerledes hunden den gangen også - slik de er i dag.........

Men det er vel helt uvesentlig kanskje - at det nå 100 ganger er forsøkt illustrert at rasen ikke skal se sånn ut og ei heller har sett sånn ut............

[bazzin]

Hmm... den inndelingen var ny for meg. At noen mynderaser er mer utpregete sprintere enn andre, og at noen brukes mer til løpsøvelser er jo en kjent sak, men at whippet og greyhound ikke skal være jakthunder? Den var litt ny for meg. Riktignok er de utviklet for andre forhold enn mer "mellomdistanse"-løpere som saluki og sloughi, men typen de representerer har definitivt eksistert lenge før idéen om kappløp kom til.

Jeg tviler vel på at det var slikt ment fra Moghrebis side...at whippet og grey ikke jakter. Poenget var vel å å forklare 2ne at blandt mynderasene så er flertallet langdistansehunder. IKKE sprintere (selv om de er andre hunderaser overlegne når det kommer til fart disse også.. )

Ehh........ - seriøst - er det mulig å være så kørka eller?

Og man burde helt alvorlig droppe teite spydige kommentarer om hva eksperter måtte mene.

Jo - du ER ute å kjøre - veldig.......... for antagelig så hadde du en hund som ikke var særlig bra i forhold til standarden. Jeg ber deg igjen se på bilder av hunder fra både inn og utland fra tilbake til den gangen liksom (30 år +) - de ser ikke sånn ut og har aldri sett sånn ut, så antagelig så var din hund utskuddet og annerledes hunden den gangen også - slik de er i dag.........

Men det er vel helt uvesentlig kanskje - at det nå 100 ganger er forsøkt illustrert at rasen ikke skal se sånn ut og ei heller har sett sånn ut............

Jeg droppe spydige kommentarer.... Ja, du er en skikkelig solstråle

dobbeltpost mod. Einstein&Charlie