Hund skutt fordi den var staere enn eieren

[Baldrick]

Du svarte ikke på spørsmålet, har du hund??

Jeg tror ikke på noen som gir MUNTLIG kommando på 400 meter!

Jeg har probs med å gi kommando på på 100 meter. Men så er jo jeg bare en valp da

[Margrete]

Du svarte ikke på spørsmålet, har du hund??

Jepp det har jeg

[Baldrick]

Jepp det har jeg

Det tror jeg ikke noe på.

[Guest Jonna]

Det tror jeg ikke noe på.

Ja mann kan jo tro hva mann vil

Selv har jeg ingen problemer med svake innkallings ko på 100m under rundering...

Men tilbake til tema. Om denne personen gjor en så kraftig korreksjon at hunden følte at "enden var nær" så kan faktisk hunden glefse etterpå som en overslaghandling eller en "mulighet" til å ta igjen for en meget urettferdig handling.

Om hunden har vist dem tendensene før så burde førereren tatt hintet og endret på sine metoder. Å avlive en hund påstedet pga "ødelagt" jakt og denne føreren, antagelivis, ikke ville avbryte jaktturen for å reise ned fra fjellet og gjøre en mer gjennomtenkt avgjørelse som ikke kom som en rekasjon av affeksjon/sinne er noe jeg reagerer på.

Selv om dette er en fuglehund så kan den fortsatt testet av pro. folk og se om den faktisk innehar aggresjon mot folk eller om dette var ett utløp for en handling som ble påfør den der og da eller over tid.

[Aya]

Det tror jeg ikke noe på.

Har du LEST hva hun har skrevet? Hun bruker, i likhet med omtrent hele gjete-verden, FLØYTE på 400 meters avstand.

Beklager, dette ble litt OT.

[Arielle]

jeg har paset irske settere i mangen år. Disse hundene jeg passet var 2 tisper og 1 hannhund. Han som eigte hundene brukte disse på jakt og begge tispene var jaktchampion og utstillingschampion. Alle 3 hundene måtte han bruke ulike metoder på. Den elste tispa gjør mye av jobben selv og den bare plustrer han på og peker der han vil ha den. Den nygste tispa bruker han fløyte på og det er INGEN problem og kommandere en hund på 400 meters avstand med fløyte. Hannhunden jah den var veldig vrien, jore aldri som den fikk beskjed om. Var ikke villig til og samarbeide +++ men joda etter 2,5år så er hunden en brukbar jakt hund. Jeg har selv en flatcoated retriever på 9 mnd. Denne blir trent i lydighet og det jeg har fått erfart er at hvis du forlanger for mye av en ung hund eller mye nytt på an gang , da lukker den ørene og gjør ikke en dritt!!

[Baldrick]

jeg har paset irske settere i mangen år. Disse hundene jeg passet var 2 tisper og 1 hannhund. Han som eigte hundene brukte disse på jakt og begge tispene var jaktchampion og utstillingschampion. Alle 3 hundene måtte han bruke ulike metoder på. Den elste tispa gjør mye av jobben selv og den bare plustrer han på og peker der han vil ha den. Den nygste tispa bruker han fløyte på og det er INGEN problem og kommandere en hund på 400 meters avstand med fløyte. Hannhunden jah den var veldig vrien, jore aldri som den fikk beskjed om. Var ikke villig til og samarbeide +++ men joda etter 2,5år så er hunden en brukbar jakt hund. Jeg har selv en flatcoated retriever på 9 mnd. Denne blir trent i lydighet og det jeg har fått erfart er at hvis du forlanger for mye av en ung hund eller mye nytt på an gang , da lukker den ørene og gjør ikke en dritt!

Jepp, et nyttig innspill.

Det du sier synes jeg er veldig riktig måte å se situasjonen på. Bra!

Her har du alle nyanser i samme innlegget. Jeg tar med meg at du ikke skal forlange for mye av en unghund i utgangspunktet.

Takk skal du ha.

[bitteliten]

Du svarte ikke på spørsmålet, har du hund??

Jeg tror ikke på noen som gir MUNTLIG kommando på 400 meter!

Jeg har probs med å gi kommando på på 100 meter. Men så er jo jeg bare en valp da

Vet du i det hele tatt hva gjeting er? Ett lite tips, man sender hunden ut etter sauene.

Hvis du ikke kan kommandere en gjeterhund på 400 meters avstand så har du problemer.

Og hundene til Margrethe kjenner jeg faktisk godt. En kjempe stor flott schæfer og en nydelig Bc.

Beklager ot til dere andre, men sånne som Baldy irriterer meg faktisk, forlanger at andre skal være saklige uten å være det selv

[Nirm]

Du svarte ikke på spørsmålet, har du hund??

Jeg tror ikke på noen som gir MUNTLIG kommando på 400 meter!

Jeg har probs med å gi kommando på på 100 meter. Men så er jo jeg bare en valp da

At du ikke klarer å gi kommando på hunden din på lange avstander, betyr ikke at andre ikke klarer det. Ta deg en tur på en gjeterhundprøve, og se hunder som virkelig er lydig på lang avstand. Så ser du det er mulig.

[Mud]

Vel, hva skal jeg si...Jeg synes jeg kjenner igjen den settersaken jeg.

Tar jeg Loke "uten grunn" i hans hode så svarer han opp. Han kan også finne på å gå i forsvar hvis han er redd for å få bråk, dvs hvis han har funnet noe han tror jeg skal ta fra han og ta han for (han eier ikke matforsvar på ting han har fått av meg, så det er ikke matforsvar)etc.

Et eksempel: på treningen torsdag dukket det opp mange nye hunder. B.l.a en stor mørk Akita som Loke ble stresset av. Han er ikke særlig tøff (selv om de tidligere eierene trodde det). Jeg så jo dette som en gylden treningsmulighet og gikk fvf (med langline) nærmere og nærmere den andre hunden. Når vi var ganske nære merket jeg han begynte å løse seg ut, sannsynligvis for å smiske med den andre hunden (Loke bråker ikke med slike karer) Dum som jeg var grep jeg etter halsbåndet hans istedet for lina med det resultat at Loke hoppet opp, brølte og glefset meg over armen. Jeg plukket han bare rolig ned fra meg og sa "tøysekoppen" med en blid stemme. Det hele var over på 2 sek og jeg komanderte han inn på plass og belønte før jeg fortsatte treningen med å nærme seg den andre hunden. Jeg skjønte hva som skjedde, han trodde jeg skulle bli sint og han taklet ikke at jeg ble sint når han allerede var stresset og redd.

Hadde jeg blitt sint i den situasjonen hadde jeg tapt. Han hadde til slutt bitt meg til blods pga stress, jeg har prøvd, jeg har arr.

Dette skjer uhyre sjelden nå for tiden, han må være HØYT i stress skal det skje, men når jeg fikk han skjedde slikt daglig, gjerne under vanlig håndtering. Han er hverken sint eller dominant, han gir seg tvert i det han ikke får noen reaksjon og skjønner at han ikke skal få juling/bråk.

Det samme hvis jeg er stresset/frustrert og derav urimelig.

Jeg har etter hver situasjon kunnet tydelig se hva jeg har gjort feil i situasjonen og hvordan jeg kunne unngått den, men ofte reagerer man på instinkt når man er frustrert og tenker ikke igjenom om bikkjedyret faktisk skjønner hvorfor. De fleste hunder tåler det veldig godt, andre - som Loke - fyrer seg opp og går i forsvar. Min teori er at det sjelden er de tøffeste hundene man får juling av.

Loke er en fryktelig trivelig og omgjengelig hund, han har et fantastisk gemytt og er konfliktsky om han får et valg. Alle som har møtt han er enig i at det ikke finnes et vondt ben i den hunden, tilmed de forrige eierene hans innrømte at han egentlig var en grei gutt selv om de var redd han. Allikevel tar han altså igjen, og han kan ta voldsomt igjen.

Svært få har sett den siden av han, det er vel et par stk på forumet her som har fått et lite Loke knurr med tilhørende tanngymnastikk, derfor kommer det alltid som et sjokk på omgivelsene når han reagerer sånn. Jeg kunne sikkert skyldt på at han er omplasseringshund og sikkert mishandlet (jeg bruker faktisk den rundt uerfarne folk slik at de ikke tar på seg å "oppdra" han slik som enkelte gjerne absolutt må ) men faktum er at dette nok er hovedgrunnen til at han er omplassert. Ingen av de fire tidligere eierene var førstegangseiere, de har sannsynligvis aldri mishandlet han, de fant bare ikke formelen fordi de ikke hadde erfaring med akkurat den type hund før og reagerte som folk flest.

For meg er ikke dette et problem overhodet, jeg har andre metoder å oppdra han på (og han har etterhvert blitt veloppdratt) og jeg vet akkurat hvordan jeg skal reagere hvis situasjonen oppstår. Jeg blir nemlig ikke redd/sint, stresset og går i forsvar slik som han gjør, jeg beholder roen og løser situasjonen på en bestemt og vennlig måte. Han vinner aldri på slik oppførsel, men erfarer heller at mamma ikke bryr seg om hva han sier og ikke engang gidder å bli skremt eller sint.

I mitt lille hode er det slik jeg "utøver lederskap" og får en trygg voksen hund ut av en heftig og begeistret, dog noe underlig ungund.

[ingar]

La oss si det sånn; jeg vet at denne karen er en dyktig hundemann i fra flere hold.

Han hadde sett tegnene for lenge siden, allerede da den var valp hadde den "timeouts" på kommandoer. Altså at den ikke ville lystre i noen perioder. Men han ville ikke gi opp.

Kan jo være ett problem som du nevner at om noe funker på en hund gjør det nødvendigvis ikke det på en annen.

Denne historien forteller meg at denne "hundemannen" mangler en bredere erfaring om hundetrening generellt. At man har hatt hund i mange år, betyr ikke at man er dyktig på læring og trening av hund. Jeg kjenner folk som har hatt hund i 40 år uten å ha klart tilegnet seg det primære. Og motsatt, folk som har hatt hund i to år og allerede klart å få med det grøvste.

Nei denne "dyktige hundemannen" virker i alle fall ikke dyktig på å lære hund annet enn i sin egen smale sti.

[ipadda]

At jakthunden blir skutt pga den ikke duger, er ikke noe nytt. Om det så er at den ikke jakter på rett bytte, ikke fikser det eller er uegnet i eiers øyne. Det er jo det med alle som driver aktivt i hundesport som hundekjøring, bruks, konkurrasnehund osv. Fungerer ikke hunden, så byttes den ofte ut. (men de fleste gir den da et nytt hjem).

Om denne saken nevnt over her er riktig eller ikke, kan jeg ikke si, men jeg selv ville sett på det som bedre å gi hunden nytt hjem istedet for å skyte den.

Føler egentli det samme med mangen sau hunder.

Og har hørt om hunder som har blitt avliva pga at de ikke duger på sau mer en en gang!

Irriterende, for hundene er somregel veldig godt sosialiserte, og lydige...

Syns det er trist at mangen ikke vurderer omplasering fremfor å avlive hunden!

[Decarabia]

Han jobber usedvanlig godt på de viktigste øvelsene lp, og jobber veldig veldig bra på 400 meter i gjeting. Men tro meg, jeg har slitt og grått og gitt opp mange ganger på veien dit!

Jeg har sett gjeterhunder i aksjon, og er like impornert hver gang over hvor godt trent disse hundene er. Har sett de som har kommandert hunder på over 400 m (det var i hertfall det de sa det var). Og dette var jo gjort med fløyte. Uansett er det veldig imponerende.

Det var veldig OT. Nå til saken:

Jeg har lest denne tråden, men egentlig aldri tenkt på å kommentere, jeg gjør det vel egentlig best i å ikk kommentere, men klarer ikke å styre meg (jeg er en ulydig hund). Jeg har aldri vært borti jakthunder generelt bortsett fra de jeg har passet på når jeg for noen år siden jobbet på et hundepensjonat.

Det å skyte en hund bare fordi den ikke gjør det den skal akkurat da er helt meningsløst. Dvs det samme som at vi skulle skyte personer fordi de ikke hører på det vi sier. For meg virker det ikke som om denne eieren kunne så mye hund som det har gitt uttrykk for. Men det kan også hende at kjemien mellom hund og eier overhode ikke stemte. Har selv hatt en slik hund og i samråd med oppdretter fikk jeg omplassert hunden til noen som passet godt sammen med den. I enkelte tilfeller kan det også ligge mentalt hos en hund. Altså det er ting som skurrer i hodet på den. Desverre også et tilfelle jeg har vært borti. Nei man skal ikke nødvendigvis ikke gi opp hunden, men man kan legge om treningen slik at den faktisk passer med hunden. Man er rett å slett nødt il å være åpen mot forslag fra andre og tøye grenser for se selv.

Litt mer OT. Dette er en hund jeg fikk hjem for noen år tilbake. Dette var en rottishanne (gud vet hvor den kom fra ettersom det ikke fantes papirer eller noe på den). En familie hadde hatt ei rottweilertispe før og tenkte at de vill ha en slik en til. De hadde fått denne hannen og trodde at dette skulle bli en enkel sak. Men nei. Denne rottishannen var en mye mer dominerende hund og tok fullstendig kontroll over hunden. Denne familien kjenner jeg veldig godt og de ringte meg og spurte (som om jeg visste all verden om dette). De trodde at å trene den slik de hadde gjort med tispen skulle få denne hunden til å bli en herlig hund. desverre veldig feil. dette var en hund som ikke gikk noe godt på kommandoer. Dumme meg tok jo hjem denne hunder og det var tydelig at denne hadde fått lov til litt av hvert eller den var trent feil. Jeg tok opp jakten på div hundeinstruktører og leste. Men ikke så vellykket. Drev på 6 mnd. Så datt jeg over en artikkel om noen som trente oppulver. Hva gjorde de? Jo, de gikk på hundens premisser. De tolket hundespråket og oppfrte seg mer eller minde som en hund. dette er en treningsmetode jeg aldri hadde prøvd før så shit au jeg ville prøve.

Det aller første jeg begynte med var å lære hunden sitt, nei og versågod. Jeg bestemte når denne hunden skulle få mat, når den skulle drikke, når den skulle ut, når den skulle leke, når den skulle trene, når den skulle kose meg meg osv. Vi begynte med maten. dette var det største problemet. Jeg sa sitt og den satte seg. Jeg spiste først og gav hunden deretter matskålen med mat. Mens den spiste gikk jeg ut av rommet så den skulle være i fred. etterpå drakk jeg først og hunden etterpå. Sånn fortsatte vi. Hunden hadde hos sin tidligere familie alltid vært agressiv vet matfatet. Dette holdt fullstendig opp. Men den fikk heller ikke lov til å spise før jeg sa værså god. Dette lærte hunden veldig fort og skjønte at det nyttet ikke å gjøre noe før ordet værsågod kom. Når vi skulle ut så måtte han lære seg at jeg skulle ut først og han etter. Dermed kom sitt og værsågod frampå igjen. Å gå i bånd var håpløst. Så i begynnelsen måtte jeg bruke grime inntil han hadde fått fokuset på meg, men det gikk fort å få fokuset ettersom kommando sitt satt der. Hver gang han dro var det sitt. Etterhvert ble det også stopp. Når vi skulle gå var det kom. Skulle han gå ved siden av meg var det fot. Skulle han få gå i litt slakkere bånd brukte jeg tyss.

Om nattet hadde han sin egen plass. Denne rørte jeg overhode ikke i det hele tatt ettersom dette var hans friområde. Men han fikk kun lov til å sove der om natta. Når han spiste var han også alene, men etterhvert våget jeg meg til å stå i samme rom og etterhvert ved siden av han når han spiste. Han knurret en gang, men da var kommando sitt og nei der med en gang. Etter det skjønte han nok at det var jeg som var bossen og at han fint måtte gjøre det jeg ba han om.

Men det ble et år med mye slit og arbeid. Jeg hadde også masse hjelp fra instruktører og folk som kunne rottis. Så skal ikke ta på meg så mye av æren. Men denne rottisen og jeg fungerte fint sammen. Det var først eier så kom hunden. Jeg bestemte når han skulle kose og alt annet. Etter et år hvor jeg hadde brukt masse tid og energi, var det på tide å la noen som virkelig kunne dette ta over. Men jeg hadde gjort noe av grunnarbeidet. Nå vet jeg ikke lenger om hunden lever eller ikke. Mista kontakten.

Men poenget er at jeg gav ikke opp,men jeg kjørte heller ikke i mitt eget spor. Jeg søkte hjelp fra folk som kunne og fant ut hva som faktisk fungerte for hunden. Å kjøre enveis med en hund som ikke går med på dette er bare dumt. Åpent sinn må man ha når man har hund. Det skjer faktisk også at selv om hunden har fungert på en ting lenge så kan det hende man må legge om igjen for å få hunden til å fungere slik den skal. Å skyte en hund er dødfødt. Løser ikke problemet hos en hund likevel. På en måte. Det er nettopp det som er med hund at man må legge til rette etter den og ikke etter hva vi mennesker mener er best.

sorry veldig OT. Rediger gjerne hvis det er ønskelig.

[Aya]

Irriterende, for hundene er somregel veldig godt sosialiserte, og lydige...

Syns det er trist at mangen ikke vurderer omplasering fremfor å avlive hunden!

Dette er jeg absolutt ikke enig i, gjeterhundene som blir avlivd fordi de ikke duger er som regel ikke sosialiserte i det hele tatt, ei heller renslige. Det er ofte hunder som har stått i hundegård hele livet, bortsett fra når de har vært ute og trent. Men nå er det mange som prøver å omplassere hundene før de evnt. avliver dem. (Jeg har egentlig ikke fått med meg at det er så veldig vanlig å avlive de heller, men at de aller fleste selger de.)

[Rosin]

En hund som biter eieren bør selvsagt avlives. Ser ingen grunn til at dette skal være noe å hyle over?

[Shilamon]

I dette tilfellet var kanskje avlivingsmetoden noe uortodoks?

[Mud]

En hund som biter eieren bør selvsagt avlives. Ser ingen grunn til at dette skal være noe å hyle over?

Så min velfungerende, sosiale og barnevennlige hannhund burde vært avlivet fordi han har vært fremme med tenna i sin glade ungdom? For meg er et bitt hull i huden og det ga han meg når han var ca 16-17 mnd. Nå er han 3 år og sjansen for at han biter meg (eller noen andre) til blods igjen er svært svært liten.

En hund som blir urettmessig eller for voldsomt korrigert (som det virker som om hunden nevnt i trådstarters innlegg ble) VIL kunne komme til å forsvare seg. Jeg synes de har rett til det jeg.

[ingar]

Så min velfungerende, sosiale og barnevennlige hannhund burde vært avlivet fordi han har vært fremme med tenna i sin glade ungdom? For meg er et bitt hull i huden og det ga han meg når han var ca 16-17 mnd. Nå er han 3 år og sjansen for at han biter meg (eller noen andre) til blods igjen er svært svært liten.

En hund som blir urettmessig eller for voldsomt korrigert (som det virker som om hunden nevnt i trådstarters innlegg ble) VIL kunne komme til å forsvare seg. Jeg synes de har rett til det jeg.

Jeg er helt enig med deg Loke. Det virker i alle fall på meg også som om denne hunden i frågan ble korrigert med vold og da er det et ordtak for det.."som man reder så ligger man". Hundeeiere som bruker vold møter seg selv i døra uten å være klar over det. De lærer hunden sin effektivt at det er slik konflikter skal løses og når hunden gjør som den har lært, så blir den avlivet? En annen ting er hundens overlevelsesinstingt og det er en terskelverdi som kan være lav hos enkelte hunder. Blir det trigget, er det faktisk lov å forsvare seg, også mot eieren.

[Lockheed]

Det er helt normalt at rypejegere og andre jegere skyter hunder som er ubruklige, det forekommer i stor skala, hvorvidt man er enig i dette eller ikke kan diskuteres, men det forekommer ofte.

[Shilamon]

Det er helt normalt at rypejegere og andre jegere skyter hunder som er ubruklige, det forekommer i stor skala, hvorvidt man er enig i dette eller ikke kan diskuteres, men det forekommer ofte.

og på en pen måte, hva baserer du denne konklusjonen på?

Det er ganske søkt å si at det er normal praksis blant jegere å skyte hundene sine om de ikke er gode nok... En ting er om mange gjør det, men slik du fremstiller det høres det jo ut som om det er helt normal praksis. Dette tror jeg ikke er tilfelle...

[Lockheed]

og på en pen måte, hva baserer du denne konklusjonen på?

Det er ganske søkt å si at det er normal praksis blant jegere å skyte hundene sine om de ikke er gode nok... En ting er om mange gjør det, men slik du fremstiller det høres det jo ut som om det er helt normal praksis. Dette tror jeg ikke er tilfelle...

Jeg kjenner godt til jaktmiljøer her i Telemark og omeng og kjenner personlig flere jegere som har drevet i mange år. Dette er hvertfall ikke noe unikt eller unormalt. Det skjer ofte.

[Shilamon]

Jeg kjenner godt til jaktmiljøer her i Telemark og omeng og kjenner personlig flere jegere som har drevet i mange år. Dette er hvertfall ikke noe unikt eller unormalt. Det skjer ofte.

Takk for raskt svar, men synes det enda er litt søkt å "slå alle under ett". Men innenfor dine "kretser" er det kanskje vanlig eller normalpraksis. Men et spørsmål: er det vanligere å skyte udugelige hunder (da tenker jeg på hunder som i dette innlegget, hunder som er farlige eller direkte ikke fungerer til det de skal brukes til. Hunder som er gamle og burde vært avlivd mener jeg ikke bør telles med her) enn å gi dem bort/ selge/ omplassere dem?

[Lockheed]

Takk for raskt svar, men synes det enda er litt søkt å "slå alle under ett". Men innenfor dine "kretser" er det kanskje vanlig eller normalpraksis. Men et spørsmål: er det vanligere å skyte udugelige hunder (da tenker jeg på hunder som i dette innlegget, hunder som er farlige eller direkte ikke fungerer til det de skal brukes til. Hunder som er gamle og burde vært avlivd mener jeg ikke bør telles med her) enn å gi dem bort/ selge/ omplassere dem?

Det jeg har fått inntrykk av er at farlige, uduglige (hunder som rett og slett ikke funker, nytter å lære ting, selv for erfarne jegere) er hunder som skytes. Gammle hunder beholder de. Ingen av jegerne syntes det er "morsomt" å skyte hundene, men de gjør det fordi de ikke er nyttige og helt ubruklige til jakt, vi snakker her om folk som bruker *mye* tid på å trene hundene sine, ikke noen som gir opp etter noen få måneder med trening. Har vel hørt om at noen har blitt gitt bort, det er vel av den grunn at det ikke finnes så mange som vil ha disse hundene at de faktisk blir skutt. Dette er ikke direkte mine kretser, jeg driver ikke med jakt, men som sagt, kjenner til miljøet. Uansett så tror jeg ikke Telemark er noe spessielt ille på dette i forhold til resten av landet, mennesker med like interesser er forholdsvis like på andre måter også

[Shilamon]

Det siste innlegget ditt var bra! Det gir en mer nyansert fremstilling av saken og det høres ikke i så stor grad ut til at "alle jegere skyter hunder de ikke liker". Takk for det, da det første innlgget ditt om dette for meg fremstilte jegere som noen "slaktere".

Men disse vennene dine må jo ha enormt mye "gal" hund om du mener det er normal praksis... men det er vel igrunn en annen sak og irrelevant for denne diskusjonen.

[Lockheed]

Det siste innlegget ditt var bra! Det gir en mer nyansert fremstilling av saken og det høres ikke i så stor grad ut til at "alle jegere skyter hunder de ikke liker". Takk for det, da det første innlgget ditt om dette for meg fremstilte jegere som noen "slaktere".

Men disse vennene dine må jo ha enormt mye "gal" hund om du mener det er normal praksis... men det er vel igrunn en annen sak og irrelevant for denne diskusjonen.

De fleste hunder er vel brukbare, men det finnes jo de som er ubruklige også