Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min tok igjen.


ida

Recommended Posts

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... :kiss: Hevnen er søt :D

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :D .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger i hvert fall ikke rettferdiggjøre tråden, veldig gøy å lese sånne små historier/betraktninger synes jeg. Denne hunden høres jo ut som den trengte å bli satt på plass, eller er det ennå mer eieren som burde blitt knøvlet litt? Tipper han vurderer ordningen med å ha dyret sitt løst etter dette i allefall, og da har jo Fibi gjort det som var nødvendig å gjøre. Herlige Fibi :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger),

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Til utgangsspørsmålet ditt:

Ja du er umoralsk, ja du er hevnlysten. Jeg ser ikke helt problemet! :kiss: Det er en helt legitim følelse og helt nødvendig etter slike sjelsopprivende opplevelser som du og Fibi har hatt i forbindelse med denne hunden. Jeg syns det var helt på sin plass og ikke minst særdeles nødvendig at Fibi tok ansvar for uoppdragen hund og at du tok ansvar for brølende eier. AT du i det hele tatt klarte å nå igjennom brølaping, med instrukser om forsvarlig kroppsspråk syns jeg var det mest imponerende. IKKE spør folk her inne om de har hatt lignende opplevelser,bare for å forsvare tråden din, da får vi en sju siders debatt om hvor mange lavpanna og idiotiske, potensielle farlige hunder og eiere som finnes i verden. Jeg foretrekker å leve i lykkelig uvitenhet her i de dype skoger..

Nyt ditt otium og la Fibi hvile på sine laurbær i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Hehe okei, my mistake :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Hehe, jeg syns det er utrolig irriterende at folk har gneldre bikkjer på innsiden av gjerdene, når jeg må gå forbi på utsiden. Som regel så er det ikke for å "hilse", som regel så er det for å prøve å avdramatisere situasjonen så ikke hunden (og da særlig hvis det er en yngre hund) ikke skal bli skremt livskiten utav. Så da tar jeg Eva-Bodfält-trikset og sikkert mange som tror at jeg prøver å la hundene hilse, når jeg i virkeligheten forer gneldrebikkja med godis, så den skal holde kjeft og ha en positiv forventning til meg neste gang jeg går forbi.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes liksom hagen min er min jeg da, og hvis jeg vil at hundene skal få bruke den fritt så er det opp til meg. Jeg hadde aldri i livet latt noen av hundene mine få gå helt inn til noen andre sitt gjerde når jeg er på tur, enten hunden på innsiden bjeffer eller ei.

Uansett kan jeg forsikre deg om at det ikke er noen trening på gang med hundene som går fordi mitt gjerde, det er stort sett bare to som kommer helt inntil, og det er en hund med et barn på slep (og greit nok, den ungen klarer ikke å holde igjen hunden, så jeg skjønner at de kommer inntil), og det andre er en hund med en voksen på slep som liker å la hunden få gjøre fra seg i grøfta vår og hilse på hunden min. Og jeg vet det er det de driver med og at det ikke er noen trening på gang, det hadde jeg faktisk hatt mer forståelse for, men jeg pleier å gå å hente bikkja mi når det skjer fordi jeg synes ikke det er noen fordel at de står på hver sin side av gjerdet og hater hverandre. Nå skal det sies at jeg også bor på et litt avsideliggendes sted og det ferdes ikke enormt med mennesker her. Forresten hadde jeg blitt overlykkelig om noen av naboene mine hadde begynt å fòre hundene mine med godbiter for å få de til å like fremmede folk på utsiden bedre, så skulle du kjede deg en dag... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... ;) Hevnen er søt :)

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :) .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Det er godt å være hevnlysten noen ganger ;)

Jeg skulle ønske pysa mi kunne tatt igjen slik mot nabo(u)dyrene her noen ganger! Og hadde det skjedd hadde jeg ikke følt den minste lille skyld av den grunn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...