Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min tok igjen.


ida

Recommended Posts

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... :kiss: Hevnen er søt :D

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :D .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger i hvert fall ikke rettferdiggjøre tråden, veldig gøy å lese sånne små historier/betraktninger synes jeg. Denne hunden høres jo ut som den trengte å bli satt på plass, eller er det ennå mer eieren som burde blitt knøvlet litt? Tipper han vurderer ordningen med å ha dyret sitt løst etter dette i allefall, og da har jo Fibi gjort det som var nødvendig å gjøre. Herlige Fibi :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger),

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Til utgangsspørsmålet ditt:

Ja du er umoralsk, ja du er hevnlysten. Jeg ser ikke helt problemet! :kiss: Det er en helt legitim følelse og helt nødvendig etter slike sjelsopprivende opplevelser som du og Fibi har hatt i forbindelse med denne hunden. Jeg syns det var helt på sin plass og ikke minst særdeles nødvendig at Fibi tok ansvar for uoppdragen hund og at du tok ansvar for brølende eier. AT du i det hele tatt klarte å nå igjennom brølaping, med instrukser om forsvarlig kroppsspråk syns jeg var det mest imponerende. IKKE spør folk her inne om de har hatt lignende opplevelser,bare for å forsvare tråden din, da får vi en sju siders debatt om hvor mange lavpanna og idiotiske, potensielle farlige hunder og eiere som finnes i verden. Jeg foretrekker å leve i lykkelig uvitenhet her i de dype skoger..

Nyt ditt otium og la Fibi hvile på sine laurbær i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Hehe okei, my mistake :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Hehe, jeg syns det er utrolig irriterende at folk har gneldre bikkjer på innsiden av gjerdene, når jeg må gå forbi på utsiden. Som regel så er det ikke for å "hilse", som regel så er det for å prøve å avdramatisere situasjonen så ikke hunden (og da særlig hvis det er en yngre hund) ikke skal bli skremt livskiten utav. Så da tar jeg Eva-Bodfält-trikset og sikkert mange som tror at jeg prøver å la hundene hilse, når jeg i virkeligheten forer gneldrebikkja med godis, så den skal holde kjeft og ha en positiv forventning til meg neste gang jeg går forbi.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes liksom hagen min er min jeg da, og hvis jeg vil at hundene skal få bruke den fritt så er det opp til meg. Jeg hadde aldri i livet latt noen av hundene mine få gå helt inn til noen andre sitt gjerde når jeg er på tur, enten hunden på innsiden bjeffer eller ei.

Uansett kan jeg forsikre deg om at det ikke er noen trening på gang med hundene som går fordi mitt gjerde, det er stort sett bare to som kommer helt inntil, og det er en hund med et barn på slep (og greit nok, den ungen klarer ikke å holde igjen hunden, så jeg skjønner at de kommer inntil), og det andre er en hund med en voksen på slep som liker å la hunden få gjøre fra seg i grøfta vår og hilse på hunden min. Og jeg vet det er det de driver med og at det ikke er noen trening på gang, det hadde jeg faktisk hatt mer forståelse for, men jeg pleier å gå å hente bikkja mi når det skjer fordi jeg synes ikke det er noen fordel at de står på hver sin side av gjerdet og hater hverandre. Nå skal det sies at jeg også bor på et litt avsideliggendes sted og det ferdes ikke enormt med mennesker her. Forresten hadde jeg blitt overlykkelig om noen av naboene mine hadde begynt å fòre hundene mine med godbiter for å få de til å like fremmede folk på utsiden bedre, så skulle du kjede deg en dag... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... ;) Hevnen er søt :)

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :) .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Det er godt å være hevnlysten noen ganger ;)

Jeg skulle ønske pysa mi kunne tatt igjen slik mot nabo(u)dyrene her noen ganger! Og hadde det skjedd hadde jeg ikke følt den minste lille skyld av den grunn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...