Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min tok igjen.


ida

Recommended Posts

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... :kiss: Hevnen er søt :D

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :D .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger i hvert fall ikke rettferdiggjøre tråden, veldig gøy å lese sånne små historier/betraktninger synes jeg. Denne hunden høres jo ut som den trengte å bli satt på plass, eller er det ennå mer eieren som burde blitt knøvlet litt? Tipper han vurderer ordningen med å ha dyret sitt løst etter dette i allefall, og da har jo Fibi gjort det som var nødvendig å gjøre. Herlige Fibi :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger),

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Til utgangsspørsmålet ditt:

Ja du er umoralsk, ja du er hevnlysten. Jeg ser ikke helt problemet! :kiss: Det er en helt legitim følelse og helt nødvendig etter slike sjelsopprivende opplevelser som du og Fibi har hatt i forbindelse med denne hunden. Jeg syns det var helt på sin plass og ikke minst særdeles nødvendig at Fibi tok ansvar for uoppdragen hund og at du tok ansvar for brølende eier. AT du i det hele tatt klarte å nå igjennom brølaping, med instrukser om forsvarlig kroppsspråk syns jeg var det mest imponerende. IKKE spør folk her inne om de har hatt lignende opplevelser,bare for å forsvare tråden din, da får vi en sju siders debatt om hvor mange lavpanna og idiotiske, potensielle farlige hunder og eiere som finnes i verden. Jeg foretrekker å leve i lykkelig uvitenhet her i de dype skoger..

Nyt ditt otium og la Fibi hvile på sine laurbær i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit :kiss:

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Hehe okei, my mistake :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden. logik.png

Hehe, jeg syns det er utrolig irriterende at folk har gneldre bikkjer på innsiden av gjerdene, når jeg må gå forbi på utsiden. Som regel så er det ikke for å "hilse", som regel så er det for å prøve å avdramatisere situasjonen så ikke hunden (og da særlig hvis det er en yngre hund) ikke skal bli skremt livskiten utav. Så da tar jeg Eva-Bodfält-trikset og sikkert mange som tror at jeg prøver å la hundene hilse, når jeg i virkeligheten forer gneldrebikkja med godis, så den skal holde kjeft og ha en positiv forventning til meg neste gang jeg går forbi.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes liksom hagen min er min jeg da, og hvis jeg vil at hundene skal få bruke den fritt så er det opp til meg. Jeg hadde aldri i livet latt noen av hundene mine få gå helt inn til noen andre sitt gjerde når jeg er på tur, enten hunden på innsiden bjeffer eller ei.

Uansett kan jeg forsikre deg om at det ikke er noen trening på gang med hundene som går fordi mitt gjerde, det er stort sett bare to som kommer helt inntil, og det er en hund med et barn på slep (og greit nok, den ungen klarer ikke å holde igjen hunden, så jeg skjønner at de kommer inntil), og det andre er en hund med en voksen på slep som liker å la hunden få gjøre fra seg i grøfta vår og hilse på hunden min. Og jeg vet det er det de driver med og at det ikke er noen trening på gang, det hadde jeg faktisk hatt mer forståelse for, men jeg pleier å gå å hente bikkja mi når det skjer fordi jeg synes ikke det er noen fordel at de står på hver sin side av gjerdet og hater hverandre. Nå skal det sies at jeg også bor på et litt avsideliggendes sted og det ferdes ikke enormt med mennesker her. Forresten hadde jeg blitt overlykkelig om noen av naboene mine hadde begynt å fòre hundene mine med godbiter for å få de til å like fremmede folk på utsiden bedre, så skulle du kjede deg en dag... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg :rolleyes: ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... ;) Hevnen er søt :)

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje :) .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Det er godt å være hevnlysten noen ganger ;)

Jeg skulle ønske pysa mi kunne tatt igjen slik mot nabo(u)dyrene her noen ganger! Og hadde det skjedd hadde jeg ikke følt den minste lille skyld av den grunn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...