Hunden min tok igjen.

[ida]

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... Hevnen er søt

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

[Symra&Pippin]

Du trenger i hvert fall ikke rettferdiggjøre tråden, veldig gøy å lese sånne små historier/betraktninger synes jeg. Denne hunden høres jo ut som den trengte å bli satt på plass, eller er det ennå mer eieren som burde blitt knøvlet litt? Tipper han vurderer ordningen med å ha dyret sitt løst etter dette i allefall, og da har jo Fibi gjort det som var nødvendig å gjøre. Herlige Fibi

[Jeampi]

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger),

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit

[Guest Gråtass]

Til utgangsspørsmålet ditt:

Ja du er umoralsk, ja du er hevnlysten. Jeg ser ikke helt problemet! Det er en helt legitim følelse og helt nødvendig etter slike sjelsopprivende opplevelser som du og Fibi har hatt i forbindelse med denne hunden. Jeg syns det var helt på sin plass og ikke minst særdeles nødvendig at Fibi tok ansvar for uoppdragen hund og at du tok ansvar for brølende eier. AT du i det hele tatt klarte å nå igjennom brølaping, med instrukser om forsvarlig kroppsspråk syns jeg var det mest imponerende. IKKE spør folk her inne om de har hatt lignende opplevelser,bare for å forsvare tråden din, da får vi en sju siders debatt om hvor mange lavpanna og idiotiske, potensielle farlige hunder og eiere som finnes i verden. Jeg foretrekker å leve i lykkelig uvitenhet her i de dype skoger..

Nyt ditt otium og la Fibi hvile på sine laurbær i dag!

[ida]

Jeg skjønte ikke helt, går du maaange ganger forbi gjerdet for å trene Fibi å gå fint selv om hunden står og gauler?

Isåfall syns jeg det er urettferdig mot både hund og eier siden du da oppfordrer hunden til å stå og vokte på dere.

Men ellers så håndterte du jo situasjonen veldig greit

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

[Symra&Pippin]

meter -en, -, -ne (altså meterne).

[Payamon]

Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden.

[Jeampi]

Nei, nei! Vi trente på å gå fot forbi det gjerde i nattens mulm og mørke, slik at det skulle bli en viss automatikk i å gå fot akkurat de tredve metrene, sånn uansett.

Edit: Èn meter, flere metre, alle meterene? Metrene?

Hehe okei, my mistake

[Guest Gråtass]

Hehe, egentlig ikke det du spør om, må bare kommentere det med hunder på utsiden og innsiden av gjerdet. Jeg synes nemlig det er sinnsykt irriterende når folk med hund stopper utenfor gjerdet vårt så hunden deres skal få "hilse" på gneldrebikkjene mine som er på innsiden.

Hehe, jeg syns det er utrolig irriterende at folk har gneldre bikkjer på innsiden av gjerdene, når jeg må gå forbi på utsiden. Som regel så er det ikke for å "hilse", som regel så er det for å prøve å avdramatisere situasjonen så ikke hunden (og da særlig hvis det er en yngre hund) ikke skal bli skremt livskiten utav. Så da tar jeg Eva-Bodfält-trikset og sikkert mange som tror at jeg prøver å la hundene hilse, når jeg i virkeligheten forer gneldrebikkja med godis, så den skal holde kjeft og ha en positiv forventning til meg neste gang jeg går forbi..

[Payamon]

Jeg synes liksom hagen min er min jeg da, og hvis jeg vil at hundene skal få bruke den fritt så er det opp til meg. Jeg hadde aldri i livet latt noen av hundene mine få gå helt inn til noen andre sitt gjerde når jeg er på tur, enten hunden på innsiden bjeffer eller ei.

Uansett kan jeg forsikre deg om at det ikke er noen trening på gang med hundene som går fordi mitt gjerde, det er stort sett bare to som kommer helt inntil, og det er en hund med et barn på slep (og greit nok, den ungen klarer ikke å holde igjen hunden, så jeg skjønner at de kommer inntil), og det andre er en hund med en voksen på slep som liker å la hunden få gjøre fra seg i grøfta vår og hilse på hunden min. Og jeg vet det er det de driver med og at det ikke er noen trening på gang, det hadde jeg faktisk hatt mer forståelse for, men jeg pleier å gå å hente bikkja mi når det skjer fordi jeg synes ikke det er noen fordel at de står på hver sin side av gjerdet og hater hverandre. Nå skal det sies at jeg også bor på et litt avsideliggendes sted og det ferdes ikke enormt med mennesker her. Forresten hadde jeg blitt overlykkelig om noen av naboene mine hadde begynt å fòre hundene mine med godbiter for å få de til å like fremmede folk på utsiden bedre, så skulle du kjede deg en dag...

[starlight]

Borti gata her bor det en myndeblanding (schæfer og greyhound?). Den er jevngammel med Fibi. Da de var unghunder, lekte de sammen. Så fulgte en periode der den "voktet" hagen sin hver bidige gang vi gikk forbi og Fibi var selvfølgelig tulling på utsiden av gjerdet. (Skjønner ikke at folk gidder å la hundene sine fly slik langs gjerdet og bjeffe. Det blir fort en stygg uvane.) Etter mye trening (jepp, vi kan finne på å gå forbi samme gjerde ørtogfjørti ganger, uten å komme noe særlig lenger), gikk Fibi konsekvent fot ved passering av gjerdet med den sinnsykt irriterende hunden bak. I vinter hoppet hunden over gjerdet (rart med snø. Enkelte hindre blir ganske lave :glare: ) og fløy på Fibi bakfra. I vår fløy hun ut av porten og angrep igjen bakfra, etter at vi hadde passert. Begge episodene var "mye lyd og lite skader" og en myndesakeier som kom løpende og hanka inn tispa si, lettere rød i toppen og med et vokabular jeg ikke skal gjenta her.

Så var vi nede på fotballbana her en ettermiddag og hilste litt på en dobermanntispe og en GS gutt vi er kjempekompis med. Etter en fem minutters tid, går Fibi og jeg hjemover. Liker veldig godt å avslutte mens leken er god, jeg da. Vi trasker i mørket over noen gresssletter. Fibi går fri ved fot og vi prater litt om hva vi skal trene på, mens vi går hjemover. Ut av mørket kommer det plutselig en grå skygge farende mot oss og når hun er èn meter fra oss, bryter Fibi foten og stopper uvesenet med et kontant tollerglefs. De tumler rundt i et par sekunder og før jeg rekker å løfte armen, har myndesaken satt seg (sånn nesten) med bortvendt hode. Fibi går en "seiersrunde" rundt den beseirede" fienden"med halen høyt til værs! Da kommer eieren til den andre hunden løpende og starter sitt "brølereportoar" som han nok har en idè om at skal stoppe slosskampen. Den var jo igrunnen allerede over og jeg klarer å stoppe han (lang trening i å bruke både håndbevegelser og instruks, jeg ). Så plystrer jeg på Fibi og innen den andre eieren har rukket bort, går vi derifra tett ved siden av hverandre, mens vi flirer litt ondskapsfullt, begge to... Hevnen er søt

Selvom jeg har en "drittbikkje" som jeg prøver å holde unna situasjoner som kan gi henne en anledning til å "ordne opp" selv, er det ikke alltid hennes "skyld", eller helt uberettiget når hun mister tålmodigheten. I denne situasjonen var det to faktorer. Hun ble avbrutt i en treningssituasjon og det av den utrolig teite (Fibis konklusjon) bikkja borti gata.

Hvis jeg tenker meg godt om, kunne jeg nok ha jagd den andre hunden vekk, mens jeg tok min i halsbåndet og bortsett fra en masse lyd og ståk, ville vi kanskje unngått direkte konfrontasjon. Kanskje .

Så min moral er vaklevoren og ikke helt til å stole på. Alltid...

Jeg kan godt slenge på et par spørsmål som, hva ville du gjort? Eller har du opplevd noe liknende? for å rettferdiggjøre denne tråden!

Det er godt å være hevnlysten noen ganger

Jeg skulle ønske pysa mi kunne tatt igjen slik mot nabo(u)dyrene her noen ganger! Og hadde det skjedd hadde jeg ikke følt den minste lille skyld av den grunn..