Gå til innhold
Hundesonen.no

MIN valpetråd!


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Spennende!! Nydelig hodet på faren da.

det er fra Colored Melody du skal ha? Sheeba er jo bare helt flott da! Håper du får det du har ønsket deg lenge nå... Spent på å følge dere opp!

Skrevet

Colored Melody ja. Sheeba er kjempe pen ja, tror hun og Spike kommer til å bli en fin match. Syns bare hun kan forte seg å få løpetid :rolleyes: Også håper jeg så inderlig at hun ikke slår seg vrang og bare får guttebarn!

Skrevet

Ahh..Er spennende å vente på valp.. Masse lykke til! Håper det blir en liten frøken til deg. :D

Moren var veldig søt, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri ville gjettet at faren faktisk var en aussie :P (Sier kanskje litt om mine aussie kunnskaper)

Skrevet

Hehehe, jeg syns da han ligner på en aussie - men han har myye pels på noen bilder, så han har jo litt å gjemme seg under da! Han er også veldig kompakt og kraftig bygd - noe helt annet enn lille, spinkle Sheeba med sin smale beinbygning. Tror nok de blir å fylle hverandre ut veldig godt sånn sett :D

svch%20hevnsent%20willy%20wagtail(1).jpg

^ Spike

Her er en av sønnene til Spike:

mrbinks2.jpg

:P

Helbror til Spike som bor i Australia:

FergusStand.JPG

EDIT:

SHEEBA HAR FÅTT LØPETID :P

Skrevet

Nei, jeg har ikke spurt om høyde og vekt på hundene :D Går nå sterkt ut ifra at han er innenfor standaren da, siden han er fullcertet i Sverige. :rolleyes:

Skrevet
Nei, jeg har ikke spurt om høyde og vekt på hundene :D Går nå sterkt ut ifra at han er innenfor standaren da, siden han er fullcertet i Sverige. :rolleyes:

Loke er fullcertet og 3 cm over diskvalifiserende feil;)

Og han er ikke den høyeste gutten jeg har sett vinne i ringen. (en av de høyeste muligens *flir*)

Vet ikke om de er nøye på sånt hos aussier i sverige, men det er fullt mulig å ikke være innenfor standaren og allikevel bli champion.. :P

Skrevet

Ahaa. Nei tror nok det finnes aussier som er større enn de egentlig skal som gjør det godt på utstilling, for jeg har hørt at de har begynt å måle hundene på noen utstillinger.. Men når det gjelder Spike så tror jeg ikke han er så sinnsykt høy at det gjør noe, tror nok han er mest kompakt og full av pels. Litt ironisk siden han har en del arbeidslinjer i stamtavla mens Sheebas stamtavle(som ser mye lettere og nettere ut) for det meste er "show"linjer. :D

Skrevet

Håper det går bra denne gangen da, at det blir en tispe på deg!

Alle aussiene skal egentlig bli målt på utstillingene i Norge, rasen har begynt å bli ganske høy og stor, og klubben driver nå og undersøker hvordan dette ligger an. Desverre blir ikke aussiene målt hver gang, det er jo arrangøren som må opplyse dommeren om at NKK og ASCKN ønsker dette gjort.

Det står forresten i standarden (sitert etter egen hukommelse) at det ikke skal taes så stor hensyn til størrelse hvis hunden ellers er i fin form i forhold til seg selv. I følge en amerikansk oppdretter jeg kjenner, var dette mest myntet på litt mindre hunder (altså feks hannhunder som var litt småe), men det blir jo bedømt oppover også. Aussien skal ha middels størrelse og benstamme i følge standarden samt være "livlig, smidig, kraftig og muskuløs uten å være grov".

Edit: måtte sjekke standarden, og det står: Hannhunder : 51-58cm. Tisper: 46-53cm. Størrelse må ikke gå foran kvalitet.

En annen liten ting som mange ser ut til å glemme når de leser standarden (dette er ikke myntet på deg Anniken, altså! bare generelt:)) er at aussien har "sterk gjeter- og vaktinstinkt, arbeider villig hele dagen".

Tilbake til temaet.. Blir spennende å se om det blir valper på Sheeba, og hvordan de utvikler seg1 Artig å følge litt med på kull synes jeg!:D

Skrevet

Ja, kjempe koselig å følge små liv fra begynnelsen og utover. :D

Og ang. det du syns folk ser ut til å glemme ang. standaren til aussien... Hvis de glemmer de 3 tingene der må de vel få seg en sinnsyk bakoversveis når valpen nærmer seg året. :P

Skrevet

Meen.. når pappan og mamman er så forskjellige, så trenger de ikke å fylle ut hverandre, som vil gi valper som er ca midt imellom de. Ofte får de heller valper som er vidt forskjellige innad i kullet, noen store som faren, og andre små som moren. Har sett tre kullsøsken fra en slik kombinasjon, og jeg trodde i utgangspunktet ikke det var hunder fra samme linjer (visste ikke da at de kom fra samme kull), og i alle fall ikke fra samme oppdretter. Så ikke vær så sikker på at de blir noe midt i mellom, for i avl er det (dessverre?) ikke sånn at stor+liten=middels..

Skrevet

Neei, det tror ikke jeg heller - men de fyller hverandre ut like godt fordiom. De er begge to "rolige" hunder med lite stress, men linjene til Spike vil nok antagelig gi litt mer fart og spenning blandet med Sheeba sine. Blir spennende å se hvordan barna blir seende ut også såklart. Jeg ønsker meg ei lita, nett og "godt funksjonert bygget" tispe uten for mye pels - men det er jo slett ikke sikkert at det er ei lita jeg blir å falle for.. Egenskapene har mye mer å si enn størrelsen, farge og whatever. :P

Ang. størrelsesforskjeller imellom kullsøsken.. Når vi dro for å hente hjem Emma fikk vi treffe søstra hennes også. Hun lignet på en liten schæfervalp :D Skulle ikke tro at de kom fra samme kull i det hele tatt. Hun må ha vært flere kg tyngre enn Emma og broren.. Litt sprøtt, ja! Var nesten rart å tenke på at valpen fikk plass inni magen til en liten Papillon - klemt sammen med to andre valper!

Valpene er leveringsklare rundt 1. februar blir det vel. Uuuuuuuuuuuuff jeg gleder meg sånn! Tenk så stas det blir å få gå våren i møte med en liten lodått og Emma. <3 Få unna all miljøtrening og sosialisering ute mens snøen forsvinner, våren setter seg og etterhvert kommer jo sommeren også.. ÅH for en herlig tid det blir! :P Jeg gleder meg så til å må stå opp tidligere om mårran for å lufte hundene, se en liten valpehjerne som suger til seg inntrykk og læring og se den utvikle seg rett foran øynene mine.. Gå vårt første kurs, treffe flere folk med hund og bare kose oss...

-Også, etter noen måneder, så sitter man der og drar seg i håret og gleder seg til hunden er voksen - for da har puberteten inntruffet, og man får atter en gang 5 nye grå hår om dagen. ;) Men det glemmes jo fort, heldigvis...

Skrevet

Jupp, han er flott! Helt fantastiske farger på han spør du meg! Han ser ut som høsten selv med den pelsen.. :D Han har fått mange nydlige barn i Norge i år, både hos Aussiegården og hos Blacktorn. Jeg sto på valpeliste hos blacktorn en stund, men fikk plutselig avslag fra dem..

Skrevet

Kjempe spennende dette her!

Må si jeg likte alle bildene du har postet i denne tråden jeg! Faren hadde pent ansikt, moren var pen over alt, sønnen var pen over alt og broren var pen over alt untatt str. Lykke til! Håper det blir en tispe valp til deg!

Av navne forlagene du hadde likte jeg best:

Tala (ulv)

Mirrhi (Australsk for 'liten jente')

Fant mange fine her men fant ikke betydningen da. Det er australske jente navn.

http://www.babynology.com/australian_baby-..._0_meaning.html

Fant enda mere fine her:

http://lowchensaustralia.com/names/aussienames.htm

Noen som jeg likte godt:

Chewie - tyggegummi

Kiah - fra det vakre stedet

Mozzie - mosquito

Skrevet

Åh blir rent valpesyk av å lese hvor mye du gleder deg. Enda jeg har konstatert at det ikke kommer hund nr 2 inn her før tidligst til sommeren. Jeg er veldig spent på hvordan lille Emma takler en hyper aussievalp, så håper du oppdaterer ofte når valpen er i hus. Kanskje jeg kan snappe opp noen tips til det blir vår tur. :P

Skrevet

Tror nok hun blir å synes valpen er morsom den første timen før hun går lei og syns vi kan levere den tilbake der den kom fra, men som med dalmisen så tror jeg hun blir å "ta den under vingene" etter noen dager. :P Idag drar dalmatineren... Tror nok Emma blir å synes det er kjipt å må være alene barn i 4mnd før valpen kommer. Kjenner jeg syns det er utrolig trist også, tror ikke jeg skal melde meg som noe krisehjem flere ganger :P

Skrevet

Hehe Aro hadde det blikket noen ganger da knøttis kom i hus "åh, muttern, skal hun ikke dra snart'a?" Men tok ikke lange tiden før han stilte seg opp som beskyttende storebror mellom henne og bikkja til huseier. Blir vel samme andre veien. :P

Skjønner godt at du ikke vil være krisehjem igjen, må være kjipt når dem drar. Vurderer faktisk å være forvert eller noe for en voksen hund en periode etterhvert, før jeg får meg valp igjen. Men spørs om jeg ikke angrer når det begynner å nærme seg at den skal dra.

Skrevet
Tror nok hun blir å synes valpen er morsom den første timen før hun går lei og syns vi kan levere den tilbake der den kom fra, men som med dalmisen så tror jeg hun blir å "ta den under vingene" etter noen dager. :P Idag drar dalmatineren... Tror nok Emma blir å synes det er kjipt å må være alene barn i 4mnd før valpen kommer. Kjenner jeg syns det er utrolig trist også, tror ikke jeg skal melde meg som noe krisehjem flere ganger :P

Mammas hund, Gipsy, trodde først at Blondie bare var på besøk. Og etter hvert lurte hun på om hun ikke skulle reise snart. Men nå tror jeg at hun er blitt litt glad i den lille plage ånden. ;)

Likte du noen av navnene jeg fant?? ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...