Gå til innhold
Hundesonen.no

MIN valpetråd!


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Hehehe, jeg syns da han ligner på en aussie - men han har myye pels på noen bilder, så han har jo litt å gjemme seg under da! Han er også veldig kompakt og kraftig bygd - noe helt annet enn lille, spinkle Sheeba med sin smale beinbygning. Tror nok de blir å fylle hverandre ut veldig godt sånn sett :D

svch%20hevnsent%20willy%20wagtail(1).jpg

^ Spike

Her er en av sønnene til Spike:

mrbinks2.jpg

:P

Helbror til Spike som bor i Australia:

FergusStand.JPG

EDIT:

SHEEBA HAR FÅTT LØPETID :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke spurt om høyde og vekt på hundene :D Går nå sterkt ut ifra at han er innenfor standaren da, siden han er fullcertet i Sverige. :rolleyes:

Loke er fullcertet og 3 cm over diskvalifiserende feil;)

Og han er ikke den høyeste gutten jeg har sett vinne i ringen. (en av de høyeste muligens *flir*)

Vet ikke om de er nøye på sånt hos aussier i sverige, men det er fullt mulig å ikke være innenfor standaren og allikevel bli champion.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahaa. Nei tror nok det finnes aussier som er større enn de egentlig skal som gjør det godt på utstilling, for jeg har hørt at de har begynt å måle hundene på noen utstillinger.. Men når det gjelder Spike så tror jeg ikke han er så sinnsykt høy at det gjør noe, tror nok han er mest kompakt og full av pels. Litt ironisk siden han har en del arbeidslinjer i stamtavla mens Sheebas stamtavle(som ser mye lettere og nettere ut) for det meste er "show"linjer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra denne gangen da, at det blir en tispe på deg!

Alle aussiene skal egentlig bli målt på utstillingene i Norge, rasen har begynt å bli ganske høy og stor, og klubben driver nå og undersøker hvordan dette ligger an. Desverre blir ikke aussiene målt hver gang, det er jo arrangøren som må opplyse dommeren om at NKK og ASCKN ønsker dette gjort.

Det står forresten i standarden (sitert etter egen hukommelse) at det ikke skal taes så stor hensyn til størrelse hvis hunden ellers er i fin form i forhold til seg selv. I følge en amerikansk oppdretter jeg kjenner, var dette mest myntet på litt mindre hunder (altså feks hannhunder som var litt småe), men det blir jo bedømt oppover også. Aussien skal ha middels størrelse og benstamme i følge standarden samt være "livlig, smidig, kraftig og muskuløs uten å være grov".

Edit: måtte sjekke standarden, og det står: Hannhunder : 51-58cm. Tisper: 46-53cm. Størrelse må ikke gå foran kvalitet.

En annen liten ting som mange ser ut til å glemme når de leser standarden (dette er ikke myntet på deg Anniken, altså! bare generelt:)) er at aussien har "sterk gjeter- og vaktinstinkt, arbeider villig hele dagen".

Tilbake til temaet.. Blir spennende å se om det blir valper på Sheeba, og hvordan de utvikler seg1 Artig å følge litt med på kull synes jeg!:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjempe koselig å følge små liv fra begynnelsen og utover. :D

Og ang. det du syns folk ser ut til å glemme ang. standaren til aussien... Hvis de glemmer de 3 tingene der må de vel få seg en sinnsyk bakoversveis når valpen nærmer seg året. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meen.. når pappan og mamman er så forskjellige, så trenger de ikke å fylle ut hverandre, som vil gi valper som er ca midt imellom de. Ofte får de heller valper som er vidt forskjellige innad i kullet, noen store som faren, og andre små som moren. Har sett tre kullsøsken fra en slik kombinasjon, og jeg trodde i utgangspunktet ikke det var hunder fra samme linjer (visste ikke da at de kom fra samme kull), og i alle fall ikke fra samme oppdretter. Så ikke vær så sikker på at de blir noe midt i mellom, for i avl er det (dessverre?) ikke sånn at stor+liten=middels..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neei, det tror ikke jeg heller - men de fyller hverandre ut like godt fordiom. De er begge to "rolige" hunder med lite stress, men linjene til Spike vil nok antagelig gi litt mer fart og spenning blandet med Sheeba sine. Blir spennende å se hvordan barna blir seende ut også såklart. Jeg ønsker meg ei lita, nett og "godt funksjonert bygget" tispe uten for mye pels - men det er jo slett ikke sikkert at det er ei lita jeg blir å falle for.. Egenskapene har mye mer å si enn størrelsen, farge og whatever. :P

Ang. størrelsesforskjeller imellom kullsøsken.. Når vi dro for å hente hjem Emma fikk vi treffe søstra hennes også. Hun lignet på en liten schæfervalp :D Skulle ikke tro at de kom fra samme kull i det hele tatt. Hun må ha vært flere kg tyngre enn Emma og broren.. Litt sprøtt, ja! Var nesten rart å tenke på at valpen fikk plass inni magen til en liten Papillon - klemt sammen med to andre valper!

Valpene er leveringsklare rundt 1. februar blir det vel. Uuuuuuuuuuuuff jeg gleder meg sånn! Tenk så stas det blir å få gå våren i møte med en liten lodått og Emma. <3 Få unna all miljøtrening og sosialisering ute mens snøen forsvinner, våren setter seg og etterhvert kommer jo sommeren også.. ÅH for en herlig tid det blir! :P Jeg gleder meg så til å må stå opp tidligere om mårran for å lufte hundene, se en liten valpehjerne som suger til seg inntrykk og læring og se den utvikle seg rett foran øynene mine.. Gå vårt første kurs, treffe flere folk med hund og bare kose oss...

-Også, etter noen måneder, så sitter man der og drar seg i håret og gleder seg til hunden er voksen - for da har puberteten inntruffet, og man får atter en gang 5 nye grå hår om dagen. ;) Men det glemmes jo fort, heldigvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, han er flott! Helt fantastiske farger på han spør du meg! Han ser ut som høsten selv med den pelsen.. :D Han har fått mange nydlige barn i Norge i år, både hos Aussiegården og hos Blacktorn. Jeg sto på valpeliste hos blacktorn en stund, men fikk plutselig avslag fra dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe spennende dette her!

Må si jeg likte alle bildene du har postet i denne tråden jeg! Faren hadde pent ansikt, moren var pen over alt, sønnen var pen over alt og broren var pen over alt untatt str. Lykke til! Håper det blir en tispe valp til deg!

Av navne forlagene du hadde likte jeg best:

Tala (ulv)

Mirrhi (Australsk for 'liten jente')

Fant mange fine her men fant ikke betydningen da. Det er australske jente navn.

http://www.babynology.com/australian_baby-..._0_meaning.html

Fant enda mere fine her:

http://lowchensaustralia.com/names/aussienames.htm

Noen som jeg likte godt:

Chewie - tyggegummi

Kiah - fra det vakre stedet

Mozzie - mosquito

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh blir rent valpesyk av å lese hvor mye du gleder deg. Enda jeg har konstatert at det ikke kommer hund nr 2 inn her før tidligst til sommeren. Jeg er veldig spent på hvordan lille Emma takler en hyper aussievalp, så håper du oppdaterer ofte når valpen er i hus. Kanskje jeg kan snappe opp noen tips til det blir vår tur. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok hun blir å synes valpen er morsom den første timen før hun går lei og syns vi kan levere den tilbake der den kom fra, men som med dalmisen så tror jeg hun blir å "ta den under vingene" etter noen dager. :P Idag drar dalmatineren... Tror nok Emma blir å synes det er kjipt å må være alene barn i 4mnd før valpen kommer. Kjenner jeg syns det er utrolig trist også, tror ikke jeg skal melde meg som noe krisehjem flere ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe Aro hadde det blikket noen ganger da knøttis kom i hus "åh, muttern, skal hun ikke dra snart'a?" Men tok ikke lange tiden før han stilte seg opp som beskyttende storebror mellom henne og bikkja til huseier. Blir vel samme andre veien. :P

Skjønner godt at du ikke vil være krisehjem igjen, må være kjipt når dem drar. Vurderer faktisk å være forvert eller noe for en voksen hund en periode etterhvert, før jeg får meg valp igjen. Men spørs om jeg ikke angrer når det begynner å nærme seg at den skal dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok hun blir å synes valpen er morsom den første timen før hun går lei og syns vi kan levere den tilbake der den kom fra, men som med dalmisen så tror jeg hun blir å "ta den under vingene" etter noen dager. :P Idag drar dalmatineren... Tror nok Emma blir å synes det er kjipt å må være alene barn i 4mnd før valpen kommer. Kjenner jeg syns det er utrolig trist også, tror ikke jeg skal melde meg som noe krisehjem flere ganger :P

Mammas hund, Gipsy, trodde først at Blondie bare var på besøk. Og etter hvert lurte hun på om hun ikke skulle reise snart. Men nå tror jeg at hun er blitt litt glad i den lille plage ånden. ;)

Likte du noen av navnene jeg fant?? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...