Gå til innhold
Hundesonen.no

MIN valpetråd!


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Hehehe, jeg syns da han ligner på en aussie - men han har myye pels på noen bilder, så han har jo litt å gjemme seg under da! Han er også veldig kompakt og kraftig bygd - noe helt annet enn lille, spinkle Sheeba med sin smale beinbygning. Tror nok de blir å fylle hverandre ut veldig godt sånn sett :D

svch%20hevnsent%20willy%20wagtail(1).jpg

^ Spike

Her er en av sønnene til Spike:

mrbinks2.jpg

:P

Helbror til Spike som bor i Australia:

FergusStand.JPG

EDIT:

SHEEBA HAR FÅTT LØPETID :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke spurt om høyde og vekt på hundene :D Går nå sterkt ut ifra at han er innenfor standaren da, siden han er fullcertet i Sverige. :rolleyes:

Loke er fullcertet og 3 cm over diskvalifiserende feil;)

Og han er ikke den høyeste gutten jeg har sett vinne i ringen. (en av de høyeste muligens *flir*)

Vet ikke om de er nøye på sånt hos aussier i sverige, men det er fullt mulig å ikke være innenfor standaren og allikevel bli champion.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahaa. Nei tror nok det finnes aussier som er større enn de egentlig skal som gjør det godt på utstilling, for jeg har hørt at de har begynt å måle hundene på noen utstillinger.. Men når det gjelder Spike så tror jeg ikke han er så sinnsykt høy at det gjør noe, tror nok han er mest kompakt og full av pels. Litt ironisk siden han har en del arbeidslinjer i stamtavla mens Sheebas stamtavle(som ser mye lettere og nettere ut) for det meste er "show"linjer. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra denne gangen da, at det blir en tispe på deg!

Alle aussiene skal egentlig bli målt på utstillingene i Norge, rasen har begynt å bli ganske høy og stor, og klubben driver nå og undersøker hvordan dette ligger an. Desverre blir ikke aussiene målt hver gang, det er jo arrangøren som må opplyse dommeren om at NKK og ASCKN ønsker dette gjort.

Det står forresten i standarden (sitert etter egen hukommelse) at det ikke skal taes så stor hensyn til størrelse hvis hunden ellers er i fin form i forhold til seg selv. I følge en amerikansk oppdretter jeg kjenner, var dette mest myntet på litt mindre hunder (altså feks hannhunder som var litt småe), men det blir jo bedømt oppover også. Aussien skal ha middels størrelse og benstamme i følge standarden samt være "livlig, smidig, kraftig og muskuløs uten å være grov".

Edit: måtte sjekke standarden, og det står: Hannhunder : 51-58cm. Tisper: 46-53cm. Størrelse må ikke gå foran kvalitet.

En annen liten ting som mange ser ut til å glemme når de leser standarden (dette er ikke myntet på deg Anniken, altså! bare generelt:)) er at aussien har "sterk gjeter- og vaktinstinkt, arbeider villig hele dagen".

Tilbake til temaet.. Blir spennende å se om det blir valper på Sheeba, og hvordan de utvikler seg1 Artig å følge litt med på kull synes jeg!:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjempe koselig å følge små liv fra begynnelsen og utover. :D

Og ang. det du syns folk ser ut til å glemme ang. standaren til aussien... Hvis de glemmer de 3 tingene der må de vel få seg en sinnsyk bakoversveis når valpen nærmer seg året. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meen.. når pappan og mamman er så forskjellige, så trenger de ikke å fylle ut hverandre, som vil gi valper som er ca midt imellom de. Ofte får de heller valper som er vidt forskjellige innad i kullet, noen store som faren, og andre små som moren. Har sett tre kullsøsken fra en slik kombinasjon, og jeg trodde i utgangspunktet ikke det var hunder fra samme linjer (visste ikke da at de kom fra samme kull), og i alle fall ikke fra samme oppdretter. Så ikke vær så sikker på at de blir noe midt i mellom, for i avl er det (dessverre?) ikke sånn at stor+liten=middels..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neei, det tror ikke jeg heller - men de fyller hverandre ut like godt fordiom. De er begge to "rolige" hunder med lite stress, men linjene til Spike vil nok antagelig gi litt mer fart og spenning blandet med Sheeba sine. Blir spennende å se hvordan barna blir seende ut også såklart. Jeg ønsker meg ei lita, nett og "godt funksjonert bygget" tispe uten for mye pels - men det er jo slett ikke sikkert at det er ei lita jeg blir å falle for.. Egenskapene har mye mer å si enn størrelsen, farge og whatever. :P

Ang. størrelsesforskjeller imellom kullsøsken.. Når vi dro for å hente hjem Emma fikk vi treffe søstra hennes også. Hun lignet på en liten schæfervalp :D Skulle ikke tro at de kom fra samme kull i det hele tatt. Hun må ha vært flere kg tyngre enn Emma og broren.. Litt sprøtt, ja! Var nesten rart å tenke på at valpen fikk plass inni magen til en liten Papillon - klemt sammen med to andre valper!

Valpene er leveringsklare rundt 1. februar blir det vel. Uuuuuuuuuuuuff jeg gleder meg sånn! Tenk så stas det blir å få gå våren i møte med en liten lodått og Emma. <3 Få unna all miljøtrening og sosialisering ute mens snøen forsvinner, våren setter seg og etterhvert kommer jo sommeren også.. ÅH for en herlig tid det blir! :P Jeg gleder meg så til å må stå opp tidligere om mårran for å lufte hundene, se en liten valpehjerne som suger til seg inntrykk og læring og se den utvikle seg rett foran øynene mine.. Gå vårt første kurs, treffe flere folk med hund og bare kose oss...

-Også, etter noen måneder, så sitter man der og drar seg i håret og gleder seg til hunden er voksen - for da har puberteten inntruffet, og man får atter en gang 5 nye grå hår om dagen. ;) Men det glemmes jo fort, heldigvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, han er flott! Helt fantastiske farger på han spør du meg! Han ser ut som høsten selv med den pelsen.. :D Han har fått mange nydlige barn i Norge i år, både hos Aussiegården og hos Blacktorn. Jeg sto på valpeliste hos blacktorn en stund, men fikk plutselig avslag fra dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempe spennende dette her!

Må si jeg likte alle bildene du har postet i denne tråden jeg! Faren hadde pent ansikt, moren var pen over alt, sønnen var pen over alt og broren var pen over alt untatt str. Lykke til! Håper det blir en tispe valp til deg!

Av navne forlagene du hadde likte jeg best:

Tala (ulv)

Mirrhi (Australsk for 'liten jente')

Fant mange fine her men fant ikke betydningen da. Det er australske jente navn.

http://www.babynology.com/australian_baby-..._0_meaning.html

Fant enda mere fine her:

http://lowchensaustralia.com/names/aussienames.htm

Noen som jeg likte godt:

Chewie - tyggegummi

Kiah - fra det vakre stedet

Mozzie - mosquito

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh blir rent valpesyk av å lese hvor mye du gleder deg. Enda jeg har konstatert at det ikke kommer hund nr 2 inn her før tidligst til sommeren. Jeg er veldig spent på hvordan lille Emma takler en hyper aussievalp, så håper du oppdaterer ofte når valpen er i hus. Kanskje jeg kan snappe opp noen tips til det blir vår tur. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok hun blir å synes valpen er morsom den første timen før hun går lei og syns vi kan levere den tilbake der den kom fra, men som med dalmisen så tror jeg hun blir å "ta den under vingene" etter noen dager. :P Idag drar dalmatineren... Tror nok Emma blir å synes det er kjipt å må være alene barn i 4mnd før valpen kommer. Kjenner jeg syns det er utrolig trist også, tror ikke jeg skal melde meg som noe krisehjem flere ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe Aro hadde det blikket noen ganger da knøttis kom i hus "åh, muttern, skal hun ikke dra snart'a?" Men tok ikke lange tiden før han stilte seg opp som beskyttende storebror mellom henne og bikkja til huseier. Blir vel samme andre veien. :P

Skjønner godt at du ikke vil være krisehjem igjen, må være kjipt når dem drar. Vurderer faktisk å være forvert eller noe for en voksen hund en periode etterhvert, før jeg får meg valp igjen. Men spørs om jeg ikke angrer når det begynner å nærme seg at den skal dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok hun blir å synes valpen er morsom den første timen før hun går lei og syns vi kan levere den tilbake der den kom fra, men som med dalmisen så tror jeg hun blir å "ta den under vingene" etter noen dager. :P Idag drar dalmatineren... Tror nok Emma blir å synes det er kjipt å må være alene barn i 4mnd før valpen kommer. Kjenner jeg syns det er utrolig trist også, tror ikke jeg skal melde meg som noe krisehjem flere ganger :P

Mammas hund, Gipsy, trodde først at Blondie bare var på besøk. Og etter hvert lurte hun på om hun ikke skulle reise snart. Men nå tror jeg at hun er blitt litt glad i den lille plage ånden. ;)

Likte du noen av navnene jeg fant?? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...