Gå til innhold
Hundesonen.no

Titler og forkortelser!


FoxyFish

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt hund før, og aldri vært med på noen form for utstilling. Så da har jeg jo heller ikke noe grunnlag for å kunne forstå "konkurransespråket" som florerer så mange steder! Om noen kan gi meg litt generell innføring i dette, for eksempel hva som anses som `gjevest`, og hva om ligger i et `cert`? Med fare for å virke uerfaren - noe jeg heller ikke vil nekte for ;)

På forhånd, takk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å forklare det på en litt mer normal måte. Lover ikke noe:P

Når man skal stille en hund stiller man i klassen som er tilegnet hunden. Altså du har junior (JK) (for hunder fra 9-18 mnd), unghundklasse (UK) (15-24mnd), åpen klasse (AK)(24mnd-7år, tror jeg), championklasse (for de hundene med championat), Veteranklasse (de over 7 år), avlsklasse (der stiller enten mor med 4 avkom eller far med 4 avkom) og oppdretterklasse (en oppdretter stiller med 4 fra sitt eget oppdrett med godkjent kennelnvn).

I en av disse klassene stiller du. For å komme så lang som til Cert må du få rød i din egen klasse, altså rød sløyfe. Når du har fått den konkurerer alle fra din klasse med rød mot hverandre. Dette er da kval-klassen. Der blir de i sin omgang delt ut CK (Cert kvalitet) eller HP (hederspremie). De som da får CK i alle klasser konkurerer i beste tispe klasse (om du stiller tispe) eller beste hannhund klasse (om du stiller hannhund). Der er det 4 som blir plassert. Her stiller også de som er champion. Om u blir plassert etter en champion får du noe som kalles CERT. Du kan også plasseres første eller nr 3 eller 4 i denne klassen. Men for å få CERT og du ikke blir plassert som nr 1 er du avhengig av at den eller de foran er champion.

Den som blir nummer en i beste tispeklasse (1BTK) og nummer 1 i beste hannhundklasse (1BHK) skal da konkurrere mot hverndre. Den som da blir nummer en her blir BIR (Best i rasen) den andre blir BIM (best imotsatt kjønn). Den som igjen blir best i rasen skal konkurere i sin gruppe. Der er alle rasevinnere fra samme gruppe som di hund. F. eks. Dalmatiner stiller i gruppe 6/4 eller greyhound stiller i gruppe 10, eller collie stiller i gruppe 1. Vinner av denne gruppen (1BIG, best i gruppe) skal inn i BIS ringen for å konkurrere om å bli BEST IN SHOW (BIS). Dette er vel det gjeveste man kan oppnå.

Så er det noe som heter CACIB. Dette er kun på utstillinger som Norsk Kennelklubb arrangerer (NKK). Dette er en stor utstilling. CACIB trenger du for å få tittelen INT UCH (Internasjonal utstillingschampion). Da må du ha championat fradanmark, sverige og norge og CACIB fra disse landene. Rett meg gjerne om dette er feil. Aldri kommet så langt noen gang

Så tilbake til det med CERT. For bli det som heter champion trenger du CERT. Du trenger CERT fra 2 små utstillinger (altså hvor en raseklubb arrangerer) og et stort CERT (NKK utstilling) Når du har disse 3 CERT'ene er du champion. Du kan selvfølgelig ha flere. Men når du er Norsk Champion (NUCH) er det nok med å ta et CERT i utlandet for å få det championatet. Men hunden blir aldri champion før den er fylt 2 år. Innen den tid kan du ta så mange CERT du får. Om du får CERT og har chmpionat fra Norge, Serige og Danmark (N S DK UCH) blir du også noe som heter NORD UCH (nordisk champion).

Håper denne tullete forklaringen gav noe svar på det du spurte om:P Og til dere andre: Rett meg gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det blir spennende;) Husker min første utstilling jeg :rolleyes: Da var jeg ca 10 år. Var bare en barn og hund utstilling da. Eller show heter det vel kanskje. Skulle stille boxer. Skjønte ikke hva jeg skule gjøre. Tapte gjorde jeg jo, men gud så gøy jeg hadde det. Fikk et lite glass husker jeg. Siste plass, men sååå stolt over det lille glasset. Andre gangen skulle jeg stille Basenji. Da var jeg vel 12. Oppdretteren trengte hjelp til å stille en hannhund. Lynkurs 5 min før vi skulle i ringen. Jaja, tenkte jeg dtte går til helvette. Oppdrettern brydde seg ikke hvordan det gikk. Hunden gikk så godt med meg likevel. Husker ikke hvordan det gikk heller:P Etter det var jeg bitt av basillen:P Nå sier de vissnok at det ikke er basillen jeg er blitt bitt av, men et uhelbredelig virus :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet noe jævli med dette på oppdal i sommer. hehe. våre to første utstillinger.. Vi spurte og gravde hos et par folk.. ble liiitt klokere da ;)

Nå skal vi stille i Orkanger om to helger, og jeg håper jeg greier meg bedre da. hehe.

Øvelse gjør vel mester!

Lykke til med din lille. Utstilling er GØY! du blir hekta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[klippeklippe] oppdretterklasse (en oppdretter stiller med 4 fra sitt eget oppdrett med godkjent kennelnvn).

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Så tilbake til det med CERT. For bli det som heter champion trenger du CERT. Du trenger CERT fra 2 små utstillinger (altså hvor en raseklubb arrangerer) og et stort CERT (NKK utstilling) Når du har disse 3 CERT'ene er du champion. Du kan selvfølgelig ha flere. Men når du er Norsk Champion (NUCH) er det nok med å ta et CERT i utlandet for å få det championatet. Men hunden blir aldri champion før den er fylt 2 år. Innen den tid kan du ta så mange CERT du får. Om du får CERT og har chmpionat fra Norge, Serige og Danmark (N S DK UCH) blir du også noe som heter NORD UCH (nordisk champion).

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Siden vi er inne på temaet, hvordan er det motsatt, altså for en norsk champion i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Takker for rettelsen ;) Som jeg sa så har jeg ikke oppnådd noe av dette:P Måtte bare skrive det etter slik jeg mente det var :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er inne på temaet, hvordan er det motsatt, altså for en norsk champion i Sverige?

Det er som allerede svart, ikke cert til de som stiller i championklasse.

Det er det derimot i Finland, hvis noen vil reise litt lenger!

Takker for rettelsen :kiss: Som jeg sa så har jeg ikke oppnådd noe av dette:P Måtte bare skrive det etter slik jeg mente det var :unsure:

Ingen årsak - ikke lett å holde oversikten over alt, og det var bare godt ment!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...