Gå til innhold
Hundesonen.no

Titler og forkortelser!


FoxyFish

Recommended Posts

Jeg har aldri hatt hund før, og aldri vært med på noen form for utstilling. Så da har jeg jo heller ikke noe grunnlag for å kunne forstå "konkurransespråket" som florerer så mange steder! Om noen kan gi meg litt generell innføring i dette, for eksempel hva som anses som `gjevest`, og hva om ligger i et `cert`? Med fare for å virke uerfaren - noe jeg heller ikke vil nekte for ;)

På forhånd, takk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve å forklare det på en litt mer normal måte. Lover ikke noe:P

Når man skal stille en hund stiller man i klassen som er tilegnet hunden. Altså du har junior (JK) (for hunder fra 9-18 mnd), unghundklasse (UK) (15-24mnd), åpen klasse (AK)(24mnd-7år, tror jeg), championklasse (for de hundene med championat), Veteranklasse (de over 7 år), avlsklasse (der stiller enten mor med 4 avkom eller far med 4 avkom) og oppdretterklasse (en oppdretter stiller med 4 fra sitt eget oppdrett med godkjent kennelnvn).

I en av disse klassene stiller du. For å komme så lang som til Cert må du få rød i din egen klasse, altså rød sløyfe. Når du har fått den konkurerer alle fra din klasse med rød mot hverandre. Dette er da kval-klassen. Der blir de i sin omgang delt ut CK (Cert kvalitet) eller HP (hederspremie). De som da får CK i alle klasser konkurerer i beste tispe klasse (om du stiller tispe) eller beste hannhund klasse (om du stiller hannhund). Der er det 4 som blir plassert. Her stiller også de som er champion. Om u blir plassert etter en champion får du noe som kalles CERT. Du kan også plasseres første eller nr 3 eller 4 i denne klassen. Men for å få CERT og du ikke blir plassert som nr 1 er du avhengig av at den eller de foran er champion.

Den som blir nummer en i beste tispeklasse (1BTK) og nummer 1 i beste hannhundklasse (1BHK) skal da konkurrere mot hverndre. Den som da blir nummer en her blir BIR (Best i rasen) den andre blir BIM (best imotsatt kjønn). Den som igjen blir best i rasen skal konkurere i sin gruppe. Der er alle rasevinnere fra samme gruppe som di hund. F. eks. Dalmatiner stiller i gruppe 6/4 eller greyhound stiller i gruppe 10, eller collie stiller i gruppe 1. Vinner av denne gruppen (1BIG, best i gruppe) skal inn i BIS ringen for å konkurrere om å bli BEST IN SHOW (BIS). Dette er vel det gjeveste man kan oppnå.

Så er det noe som heter CACIB. Dette er kun på utstillinger som Norsk Kennelklubb arrangerer (NKK). Dette er en stor utstilling. CACIB trenger du for å få tittelen INT UCH (Internasjonal utstillingschampion). Da må du ha championat fradanmark, sverige og norge og CACIB fra disse landene. Rett meg gjerne om dette er feil. Aldri kommet så langt noen gang

Så tilbake til det med CERT. For bli det som heter champion trenger du CERT. Du trenger CERT fra 2 små utstillinger (altså hvor en raseklubb arrangerer) og et stort CERT (NKK utstilling) Når du har disse 3 CERT'ene er du champion. Du kan selvfølgelig ha flere. Men når du er Norsk Champion (NUCH) er det nok med å ta et CERT i utlandet for å få det championatet. Men hunden blir aldri champion før den er fylt 2 år. Innen den tid kan du ta så mange CERT du får. Om du får CERT og har chmpionat fra Norge, Serige og Danmark (N S DK UCH) blir du også noe som heter NORD UCH (nordisk champion).

Håper denne tullete forklaringen gav noe svar på det du spurte om:P Og til dere andre: Rett meg gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det blir spennende;) Husker min første utstilling jeg :rolleyes: Da var jeg ca 10 år. Var bare en barn og hund utstilling da. Eller show heter det vel kanskje. Skulle stille boxer. Skjønte ikke hva jeg skule gjøre. Tapte gjorde jeg jo, men gud så gøy jeg hadde det. Fikk et lite glass husker jeg. Siste plass, men sååå stolt over det lille glasset. Andre gangen skulle jeg stille Basenji. Da var jeg vel 12. Oppdretteren trengte hjelp til å stille en hannhund. Lynkurs 5 min før vi skulle i ringen. Jaja, tenkte jeg dtte går til helvette. Oppdrettern brydde seg ikke hvordan det gikk. Hunden gikk så godt med meg likevel. Husker ikke hvordan det gikk heller:P Etter det var jeg bitt av basillen:P Nå sier de vissnok at det ikke er basillen jeg er blitt bitt av, men et uhelbredelig virus :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet noe jævli med dette på oppdal i sommer. hehe. våre to første utstillinger.. Vi spurte og gravde hos et par folk.. ble liiitt klokere da ;)

Nå skal vi stille i Orkanger om to helger, og jeg håper jeg greier meg bedre da. hehe.

Øvelse gjør vel mester!

Lykke til med din lille. Utstilling er GØY! du blir hekta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[klippeklippe] oppdretterklasse (en oppdretter stiller med 4 fra sitt eget oppdrett med godkjent kennelnvn).

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Så tilbake til det med CERT. For bli det som heter champion trenger du CERT. Du trenger CERT fra 2 små utstillinger (altså hvor en raseklubb arrangerer) og et stort CERT (NKK utstilling) Når du har disse 3 CERT'ene er du champion. Du kan selvfølgelig ha flere. Men når du er Norsk Champion (NUCH) er det nok med å ta et CERT i utlandet for å få det championatet. Men hunden blir aldri champion før den er fylt 2 år. Innen den tid kan du ta så mange CERT du får. Om du får CERT og har chmpionat fra Norge, Serige og Danmark (N S DK UCH) blir du også noe som heter NORD UCH (nordisk champion).

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Siden vi er inne på temaet, hvordan er det motsatt, altså for en norsk champion i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er interessert i oppdretterklasse vil jeg bare presisere at det ikke er noe krav om å ha godkjent kennelnavn.

Bare presisere at utdeling av cert kan gjøres til hunder i championklasse også, hvis hunden ikke er norsk utstillingschampion. Utenlandske hunder med nasjonalt championat (for eksempel svensk) har lov til å stille i championklasse i Norge.

"Små cert" deles også ut på utstillinger arrangert av lokale arrangører - for eksempel Kongsberg hundeklubb.

"Stort cert" blir også delt ut på én utstilling i året arrangert av raseklubben. Altså; hver rase som er tilknyttet en raseklubb har en utstilling i året hvor certet som deles ut er å anse som NKK-cert.

For øvrig blir man ikke både norsk, svensk, dansk og nordisk champion - man blir nordisk champion. Det er en samletittel for de som har championat i tre av fire nordiske land. Og for de som ønsker å reise veldig mye, så er det faktisk ikke så mange land hvor det holder med ett cert for å bli champion hvis man allerede er norsk champion. De nordiske landene har en slik samarbeidsavtale, mens for eksempel for å bli tysk champion må man ha fire cert, vunnet over minst ett år.

Siden trådstarter har dachs, vil jeg bare si at det er tilleggsregler for den rasen for å bli champion. Det er krav til oppnådd premiering på jaktprøver for å kunne bli champion. Dachs kan også bli det som heter fullcertet. Det vil si at når de har tatt imot certene som er nødvendig for å oppnå championatet (men mangler jaktpremiering for å få tittelen), så går certet videre til nestemann.

Sånn, bare noen nyanseringer og presiseringer på et ellers godt innlegg som tar med seg det meste. Men ingen regel uten unntak! :rolleyes:

Takker for rettelsen ;) Som jeg sa så har jeg ikke oppnådd noe av dette:P Måtte bare skrive det etter slik jeg mente det var :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi er inne på temaet, hvordan er det motsatt, altså for en norsk champion i Sverige?

Det er som allerede svart, ikke cert til de som stiller i championklasse.

Det er det derimot i Finland, hvis noen vil reise litt lenger!

Takker for rettelsen :kiss: Som jeg sa så har jeg ikke oppnådd noe av dette:P Måtte bare skrive det etter slik jeg mente det var :unsure:

Ingen årsak - ikke lett å holde oversikten over alt, og det var bare godt ment!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...