En hund bet min datter i dag

[Karina+cathy]

I dag på halloween var den en rottwailer som bet min datter i ansiktet,hun fikk sitt livs største sjokk og noen skrammer i nærheten av øyet..

Min datter hadde helt vanlige klær og var vanlig sminket og hun har vokst opp sammen med hunder,men er kanskje litt bortskjemt da våres ikke kan få nok av kyss og klem...

Hun hadde kost litt med denne hunden å ville før hun skulle dra gi den ett kyss,å da bet den...

hun sier selv at det var hennes feil å at hun ikke burde ha kysset den

Jeg som mor sitter her litt råd vill å lurer litt på hva jeg skal gjøre,ble på sykehuset anbefalt å anmelde forholdet,mens min datter ikke ønsker dette da hunden eies av en ikke så snill gutt i klassen hennes,så hun er redd for hva som vil kunne komme til å skje vist vi gjør dette,denne gutten har og en eldre søster som min datter er veldig redd for

Hva ville dere ha gjordt i en slik situasjon?

[Aussieglis]

Barn burde ikke gå rundt og tro at man kan "kysse" andres hunder.. Vi som veit bedre ser jo lett for oss hvordan en litt "dårlig" hund kan reagere på en unge som kommer med ansiktet helt oppi hunden, kanskje med et rart uttrykk i ansiktet også. Når det er sagt, så høres det absolutt ikke ut som denne hunden er "trygg" for resten av verden. Hvordan er de som eier han? Tar de ansvar? Har de han i bånd og veit de HVA de har i bånd?

Jeg aner ikke hva jeg ville gjort, egentlig. Jeg kan bare si at hadde det vært jeg som hadde fått noen skrammer ved siden av øyet pga samme situasjon, så hadde jeg nok ikke anmeldt forholdet.. Men jeg ser ikke på meg selv som et barn lengre, og jeg veit jo at man kysser ikke andres fremmede rottweilere

[Marianne]

Skjønner jo datteren din godt, det er ikke lett å være barn sånn sett Men en hund som biter et barn har ikke livets rett, uansett... Det er nå min mening.. Ja hun skal vite at hun ikke kan susse på fremmede hunder, og det høres jo ut som at hun vet dette, men hunden skal da tåle en suss fra et barn!!

Hva med å snakke med eierene til denne hunden og høre hva de mener om saken? Har hunden gjort dette før?

Håper det går bra med datteren din!?!

[Emilie]

Før jeg sier om en hund skal tåle et kyss eller ikke, vil jeg se an situasjonen først. Det kan være mange grunner til at hunden bet. Mulig dette ikke er en hund som har livets rett, men jeg mener det er verdt å tenke seg om en gang eller to, før man bestemmer seg for å anmelde forholdet.

[Pringlen]

Kan du ikke ta en prat med hundens eier? Høre hva vedkommende tenker og mener om saken?

Er de likegyldige ovenfor hva som har skjedd, er kanskje en anmeldelse på sin plass... Men har de tenkt over saken - og sin hunds framtid er det muligens overflødig?

[Therese_]

Jeg ville tatt en prat med datter'n min om hvordan man oppfører seg mot fremmede hunder og deretter slått meg selv i hodet for at jeg ikke hadde gjort dette før.

Dette får du ta på din tabbekvote, er min mening.

[Aya]

Jeg tror datteren din egentlig vet veldig godt hvordan hun skal oppføre seg rundt fremmede hunder, det virker da sånn- siden hun vet at hun ikke skulle kysset den. Du sier også at hun har kost med hunden før, og da helt sikkert med eiers godkjenning. På bakgrunn av dette kan jeg godt forstå at en liten, hundegal jente ikke ser på denne rottisen som en "fremmed hund", hun har da fått både hilse på og kose på den tidligere. Jeg vil ikke si at dette er din feil som mor, unger er unger, og som sagt- det er jo tydelig at hun skjønner at hun ble for ivrig. Men for et barn er det ikke alltid like lett å forstå at når du har fått lov til å hilse på og kose med hunden tidligere, så skal du ikke gjøre det nå, plutselig. Nei, jeg ville tatt meg en god prat med hundens eier, høre hva som skjedde rundt dette, og dersom det faktisk ER sånn at jenta har fått hilse på og kose med hunden ved flere tidligere anledninger, og så biter bikkja, så er det jo tydelig at det ikke er en trygg og god hund å ha. Eieren har jo barn selv, som sikkert også har venner som blir med hjem på besøk.

[Karina+cathy]

Kan være enig i det at jeg bør ta dette på min kappe,min datter burde vite bedre nå hun er 10,dette er noe vi snakker ofte om,men det har tydeligvis ikke nåd helt frem...nå var ikke hunden helt fremmed så det er sagt,men likevel hun burde ikke kysse den...så det er ingen unskyldning..

Min datter har det bra,hun fikk noen skrammer å ett blå øye,å en tur på legevakten for å få stivkrampesprøyte,tror jeg lar saken ligge for nå å heller være takknemmelig for at alt gikk så greit som det gjorde

Blei bare fryktelig redd og er litt rådløs,det gikk greit med min datter,men eier er nå informert å jeg håper di tar å prøver å unngå at hunden kommer bort en slik situasjon igjen,så at det skjer igjen med noen andre

[xxx12345]

Denne var ikke enkel...

Jeg har selv opplevd at hundeeiere ikke er flinke nok til å lære sine barn at andres hunder er ikke nødvendigvis slik deres egne hunder er. På utstilling i høst møtte jeg en oppdretter som hadde med seg to små jenter som fikk gjøre som de ville. Jeg satt med Freya på fanget og plutselig er den ene ungen helt oppe i snuten på Freya. Bikkja skvatt og bjeffet men ikke annen reaksjon.

Det er en slik reaksjon jeg mener skal komme også. Hunden skal få lov til å si fra at "nå er du for nærme/for brå/jeg er ukomfortabel" men bite skal den ikke. Jeg ville nok ha snakket med eieren først for å gi denne muligheten til å ordne opp. Hvis de bare legger skylden på jentungen hadde jeg nok anmeldt det.

[helle]

Syns det er litt sjokkerende at enkelte sier at dette bare er datteren din sin feil.......

Barn er barn, og selv om dem vet ting glemmer dem seg, sånn er det!

Jeg ville nok ikke anmeldt saken med det første, men ville uansett tatt meg en prat med eierne til hunden.. Hørt hva dem hadde å si, dessuten er det viktig for dem å vite at de har en hund som er potensielt farlig.. Neste halloween, eller neste gang det kommer masse unger tett på, så kan de holde hunden unna..

[Kim&Zizou&Cuba]

Det er nok ikke nødvendigvis slik at situasjonen er bare svart eller hvit...jeg tror du kommer nærmere sanheten hvis du spør deg selv følgende: Hva ville du gjort dersom det var din hund som bet?

Min personlig mening er at dersom dette er en voksen og frisk hund, og den ikke gav noen advarende signaler før den bet, så har den ikke lengre livets rett...en voksen hund av størrelse Rottweiler skal ikke se på en liten 10 årig jente som noen trussel

Jeg kan ta ett eksempel fra mitt eget hjem, hvor jeg har 2 Boerboeler på 16 og 5 måneder. Min sønn på snart 5 år lå på sofaen og såg på tv etter barnehagen, noe han ofte gjør mens jeg lager middag. (Da vet jeg i hvertfall hvor jeg har han )

I det jeg går inn på stuen for å hente ham, ser jeg at han ligger på sofaen og leker med tærne i pelsen til min sovende hanhund på 16 måneder. Jeg blir da stående og observere ham. Etter en liten stund beveger han tærne under halen og bevisst mot "det sorte hull"...hvor på min hund bråvåkner så stuebordet og hund nr 2 fyker avgårde, snur seg rundt og gir min sønn klar melding om hva han syntes om dette og går videre rolig vekk fra situasjonen. Min sønn ble meget redd, lepppa skalv og tårene trillet...

Han forstod utmerket godt at dette var en dårlig ide.

Hadde min hanhund bitt direkte, ville jeg ikke nølt med å avlive, selv om jeg ville forstått hvorfor han reagerte. Hadde min hanhund bitt etter advarselen, kunne jeg forstått det - men jeg personlig ville fortsatt avlivet ham. I stedet gjorde han det han skal gjøre, advare og trekke seg unna situasjonen. Det har blitt mange samtaler om hva hvordan vi skal forholde oss til hundene på sengekanten den siste uken, om hvordan hunden snakker og hvordan vi forholder oss til det. Samtidig synes jeg det er betryggende å få en bekreftelse på at hunden har en tilfredsstillende lengde på lunten sin...selv om det ikke er noen garanti i fremtiden.

[giggi]

Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort egentlig. Snakket med eierne til hunden og hørt med dem. Og selvsagt pratet litt med datterern din, nå høres det jo ut som at hun vet hvordan man forholder seg til fremmede huhder, men trodde kanskje denne ikke var fremmed fordi hun har kost med den før..?

Men jeg har selv blitt bitt i ansiktet av en hund, dette var min beste kompiss når vi var små, men jeg var skikkelig stygg med han, og jeg hadde presset han i et hjørne, og prøvde å få en dukke genser over hodet hans.... han knurra og kjefta og gidde svært mange tegn på at dette var han ukomfertabel med, men jeg fortsatte, da tok han å åpna munnen og tok det over fjeset mitt. Han bet ikke da...

Men tispa mi som jeg har nå, hun syns barn er litt skumle(under ca6år) og holder seg unna. Men jeg vet at dersom hun blir presset av et barn som prøver å klemme henne ellersite på henne eller noe slikt som unger kan prøve på, kan hun bite. Hun gir beskjed hvis hun føler seg truet, og da lar jeg henne få større avstand fra barna. Burde jeg avlivet henne da, fordi hun kan komme til å bite..?

Ps; dette er noe vi trener på.

Og sorry ot

[Guest Belgerpia]

Dette ER - på tross av hva andre mener - en enkel sak!

I dag den dag så går du bort til gjeldende hus og snakker med eieren av hunden. Spør hva som skjedde, og hils på hunden selv.

Jeg ser for meg at min lille Dill lett kunne gjort det samme, men ikke fordi hun hadde villet bite - men rett og slett fordi hun er voldsom. Det kan ha vært noe sånt som skjedde med din datter.

Nei - ta en prat med hundeeier - det er det eneste rette.

[JailyTina]

Ga ikke hunden noen former for advarsel? Fulgte dere voksne med på hva som skjedde? Eller var de alene da det skjedde?

Jeg ville sannsynligvis ikke anmeldt i den situasjonen her. Greit nok at hunder ikke skal bite barn, men barn burdte heller ikke "kline" med hunder de ikke kjenner veldig godt. (Egentlig burdte kanskje ikke voksne heller gjøre det...?) I steden for å trekke forhastede konklusjoner om hva følgene av hendelsen burdte være ville jeg prøvd å se på saken objektivt og uten å være for dømmende for fort. Ta en prat med hundens eier for å høre om den har gjort noe lignende før. Rett og slett få alle vinklene av saken før en avgjørelse tas.

Håper uansett det går bra med datteren din. Men kanskje hun i hvertfall har lært noe av det som skjedde...?

[Guest 2ne]

For å være helt ærlig så veit jeg ikke hva jeg ville gjort, hverken om det var min datter (hun er og 10 år og liker å kysse og klemme på hunder) eller om det var mine hunder. Jeg ville kanskje snakket med eieren av rottisen, det kan være at hundens reaksjon overrasket de og i dag, og før man begynner å anmelde og sette igang en prosess som ikke kan stoppes eller snus, så bør man vel være forholdsvis sikker på at dette ikke var en engangshendelse?

Det er "artig" at folk hevder at jentungen kan skylde seg sjøl og at moren burde ha lært henne bedre, jeg husker hvordan jeg sjøl var når jeg var 10 år jeg, og ville hilse på og kose med alle hunder enten de var kjente eller ikke. Jeg visste utmerket godt at ikke alle hunder var hyggelige og, vi hadde en sånn en sjøl vi, en liten sint sak som ikke likte barn. Det forhindret meg ikke i å gå ut fra at alle andre hunder var snille inntil det motsatte var bevist, liksom.

Min datter kunne funnet på å ha gjort noe sånt, og selv om jeg nok hadde gitt henne beskjed om at hun burde vite bedre, så ville jeg vært litt forsiktig med å plassere skylda hos henne. En 10åring er et barn, de gjør sånt selv om de burde vite bedre, de.

Det er forøvrig sånn at hunder skiller på "våre" og "andres" barn, slik dere mener at barn burde skille på våre og andres hunder. Så, det er ikke nødvendigvis sånn at denne rottisen er slik med dette husets barn, selv om den foretrekker å ikke bli kysset av andres barn, sant? Burde eieren visst bedre da?

Som nevnt, jeg ville snakket med eieren av rottisen jeg, og prist meg lykkelig over at det faktisk gikk bra denne gangen..

[akela]

Men BET hunden egentlig? Hadde den villet bitt, hadde det vel neppe vært noen tvil - da hadde datteren din fått seg langt styggere skader, det hele hadde vært politianmeldt og hunden muligens allerede avlivet, ville jeg tro?

Så da kan det jo være snakk om alt fra et "glefs" - som er en advarsel, og som like gjerne kan skje i en situasjon som den Kim&Z&Cuba beskriver hvis barnet er for nær, hvis det er en litt røff hund (jeg ville faktisk foretrukket en hund som bare reiste seg og gikk, heller enn å starte med å si fra til barnet, eller en hund som gjorde som gamlehunden, som spratt unna og så nislikket ungen ganske intenst) - til et rent uhell.

Så snakk med eier, som Belgerpia sier, uten å være anklagende - men bare for å få vite hva som har skjedd, og sagt noe sånt som at "skjer dette med noen andre, som ikke er like glad i hund som oss, risikerer du anmeldelse og krav om avlivning" for eksempel - hvis dette er eiere som kan tenkes å høre på dette?

Når det gjelder en jente på 10 år som er hundevant, så synes jeg faktisk at hun ER gammel nok til å vite bedre. Nei, man "kysser" ikke fremmede hunder eller "klemmer" dem, man gjør det KUN med egne hunder. Nå hadde jeg en streng og forsiktig mor, som innprentet oss ungene dette fra første stund - vi fikk ikke engang gå bort til andre hunder enn våre egne, uten å ha spurt eieren først. Og når vi hadde egne hunder, så VAR det ikke SÅ stas på alle andre hunder.

Jeg møter mye unger rundt der vi bor, som "kjenner" hundene - og ser STOR forskjell på dem; noen blir bråkjekke etter å ha klappet hunden én gang, alle kommer bort og sier "hei, kan jeg få hilse idag også". Noe er vel barns personlighet, mye er hva de har lært, og så kommer "kjekke seg"-faktoren inn. Hvordan man lærer dem opp - ungene altså! - har vel noe å si: Det blir som med hunder, noen er "lydige" så lenge det er voksne i nærheten, andre gjør de rareste ting når de er alene og "ingen ser dem".

Kanskje dette med forståelsen av hva hunder KAN gjøre kan bli bedre, dersom man forklarer dem om at hunder kan bite, hunder ER ikke "snille" alltid etc? Og at dette faktisk også gjelder egne hunder i blant? Det er jo ikke å gjøre dem utrygge, men å lære dem at dyr er dyr. Se på ridesentre - småjentene der innser jo ganske tidlig at hester KAN gjøre ting som er farlige, og lærer å passe seg?

[Guest 2ne]

Når det gjelder en jente på 10 år som er hundevant, så synes jeg faktisk at hun ER gammel nok til å vite bedre. Nei, man "kysser" ikke fremmede hunder eller "klemmer" dem, man gjør det KUN med egne hunder. Nå hadde jeg en streng og forsiktig mor, som innprentet oss ungene dette fra første stund - vi fikk ikke engang gå bort til andre hunder enn våre egne, uten å ha spurt eieren først. Og når vi hadde egne hunder, så VAR det ikke SÅ stas på alle andre hunder.

Men hun vet jo bedre? Hun sa det jo sjøl ifølge første innlegget:

Hun hadde kost litt med denne hunden å ville før hun skulle dra gi den ett kyss,å da bet den...

hun sier selv at det var hennes feil å at hun ikke burde ha kysset den

[akela]

Det er jo noen som har "protestert" da. Men så er det også litt det, at mange barn vel har lett for å "føle skyld" når noe er galt skjer - UANSETT? Det er vel et kjent fenomen i alt fra skilsmisser til overgrepssaker, at noen barn tror at det er deres skyld når noe er galt - også når det ikke er det... og fra mye tidligere alder enn dette vel?

Så poenget blir vel å finne ut at denne hundeglade jenta faktisk skjønner HVORFOR... og ikke bare at hun har dårlig samvittighet når det først gikk galt, og hun er redd for konsekvensene - som ikke bare har med hunden å gjøre. Litt krøkkete forklart, men det er noe med å lære at "nei, man kysser INGEN hunder som ikke bor hos oss".

[Symra&Pippin]

Det meste er vel sagt her, ville bare legge til at en rottis som kan finne på å bite/glefse etter et barn ville ikke jeg hatt ansvaret for. Ikke i fem minutter.

[Jeampi]

En venninne av meg ble bitt av en rottweiler en gang i ansiktet og hun fikk dype merker etter tennene på kjeven og over neseryggen. Hun har arr i dag..MEN det betyr ikke at hun fikk merker pga denne hunden VILLE bite. Hunden som bet din datter kan ha vært ute etter og bite, men datteren din kan ha vært veldig kjapp i reaksjonen og kommet seg unna......

Man får vel ikke blåøyner og sår av en hund som er voldsom!?!?!?!

[Guest Gråtass]

Det meste er vel sagt her, ville bare legge til at en rottis som kan finne på å bite/glefse etter et barn ville ikke jeg hatt ansvaret for. Ikke i fem minutter.

Verden er vel litt mer nyansert enn som så.. Jeg vil ikke ha noen hund som biter eller glefser etter noen jeg, men man har ingen garanti for noe. Dessuten, etter som jeg har forstått har moren kun datterens forklaring og forholde seg til pr nå. Sier som de andre her jeg, ta deg en tur bort se på hunden og snakk med eierene. Datteren din har nok fått seg en lærepenge og susser ikke andre hunder igjen.

Jeampi: Jo, hvis du hadde hilst på en ung glad og vilter rotweiler noen gang så hadde du skjønt at det utmerket godt går an å få blåveis av det, det har jeg fått. Den var bare glad!

[QUEST]

Jeg syns faktisk at et barn på 10 år, burde vite såpass, at man ikke klemmer eller "kysser" på en hund utenfor familien. Det vil si, foreldrene burde ha lært barnet såpass, særlig når det er snakk om en familie med hund selv.. Forøvrig stusser jeg litt over at trådstarter sier at barna i familien er vant til å kunne klemme og kysse familiens egne hunder så mye de vil.. Personlig syns jeg det er rart at det ikke skjer flere uhell og ulykker i hjemmene rundt omkring, jeg har sett en del av hvor "tålmodige" en hel del hunder forventes å være, overfor familiens egne barn.. <_<

Skulle det tilslutt renne over for den/de plagede familiehundene, ja så er løsningen enkel; rett til dyrlegen for siste reis!

[Guest 2ne]

Det er jo noen som har "protestert" da. Men så er det også litt det, at mange barn vel har lett for å "føle skyld" når noe er galt skjer - UANSETT? Det er vel et kjent fenomen i alt fra skilsmisser til overgrepssaker, at noen barn tror at det er deres skyld når noe er galt - også når det ikke er det... og fra mye tidligere alder enn dette vel?

Så poenget blir vel å finne ut at denne hundeglade jenta faktisk skjønner HVORFOR... og ikke bare at hun har dårlig samvittighet når det først gikk galt, og hun er redd for konsekvensene - som ikke bare har med hunden å gjøre. Litt krøkkete forklart, men det er noe med å lære at "nei, man kysser INGEN hunder som ikke bor hos oss".

At de vet bedre, betyr ikke at de alltid husker at de vet bedre. Og om dette er en hund hun har vært sammen med før, så kan det jo være at hun ikke visste at den hadde en dårlig dag eller whatever grunnen måtte være for at hunden ikke ville bli "kyssa" på?

Et interessant aspekt ved disse barn/hund-diskusjonene - syns jeg, som har både barn og hund i hus - er denne mangelen på hundeeiers ansvar. Mine hunder blir ikke kysset av barn eller presset opp i en situasjon de ikke liker - hverken med mine eller andres barn - fordi at jeg ikke LAR de bli presset. OM det skulle vise seg å gå galt til slutt allikevel, at jeg en gang ikke passet godt nok på, så håper jeg virkelig jeg er voksen nok til å se at det er JEG som har ansvaret for at det ble sånn.. Ikke bikkja, ikke ungen, men jeg.. For JEG vet bedre..

[akela]

Det KAN jo være at hunden har villet si fra at det er "nok", og ikke bare vært vilter og leken, men at den er av den typen som tar i litt.

Se hvordan voksne hunder sier fra til valper; der er det hele spekteret - fra dem som bruker mye lyd, til dem som faktisk blir litt mer håndfaste. Det kommer vel an på både rase og på hundens erfaringer fra valpekassa og tidlige erfaringer. Noen sier mye med blikket, andre spinner brølende rundt for å sette på plass en valpestakkar, atter andre hunder er "pedagoger" og lærer selv fremmede valper hva som er lov og ikke lov. Og så har valper pels, i motsetning til menneskebarn.

Husker en oppdretter som hadde en ganske atal sønn, som kom med blåmerker på håndleddet og ikke ville si noe. Foreldrene skjønte vel etterhvert at han hadde småplaget hundene, som var ganske store, og at de rett og slett tok tak i ham og sa fra.

Personlig liker jeg IKKE hunder som sier fra til barn på denne måten... og ville ikke hatt egne hunder som engang knurret og brølte til barna i huset, selv om det ikke ble skader. Men det krever jo at de voksne oppdrar både barn og bikkjer - så begge parter gjør sin "jobb".

Men det handler jo om at man må innprente ungene at "nei, man herjer IKKE med andres hunder, uansett" - at det er forskjell på våre hunder og andres. Da slipper man jo forhåpentligvis situasjoner som denne. Det kan jo være det er en litt småekkel hund, men alt hadde jo vært unngått om jenta ikke trodde alle hunder kunne kysses eller klemmes på, og KONSEKVENSENE av det.

[QUEST]

Et interessant aspekt ved disse barn/hund-diskusjonene - syns jeg, som har både barn og hund i hus - er denne mangelen på hundeeiers ansvar. Mine hunder blir ikke kysset av barn eller presset opp i en situasjon de ikke liker - hverken med mine eller andres barn - fordi at jeg ikke LAR de bli presset. OM det skulle vise seg å gå galt til slutt allikevel, at jeg en gang ikke passet godt nok på, så håper jeg virkelig jeg er voksen nok til å se at det er JEG som har ansvaret for at det ble sånn.. Ikke bikkja, ikke ungen, men jeg.. For JEG vet bedre..

Men det handler jo om at man må innprente ungene at "nei, man herjer IKKE med andres hunder, uansett" - at det er forskjell på våre hunder og andres. Da slipper man jo forhåpentligvis situasjoner som denne. Det kan jo være det er en litt småekkel hund, men alt hadde jo vært unngått om jenta ikke trodde alle hunder kunne kysses eller klemmes på, og KONSEKVENSENE av det.

Som både 2ne og Akela sier her, det er FØRST og fremst foreldrenes ansvar..! Og jeg forventer sant å si, fra en som har hund selv, uansett hvor "tålmodige" de enn må være ovenfor familiens barn, at man innprenter barna at man klapper/klemmer/kysser IKKE på andres hunder.