Gå til innhold
Hundesonen.no

Halloweenmonster


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg var litt stolt av både Pippin og Symra idag. Vi gikk forbi ei jente med langt grått spøkelsesaktig hår, svartmalt ansikt med rød farge rundt øynene og flagrende gevanter. Symra sto på to bein og hoppet og ville hilse på (som alltid, hun er håpløs), Pippin bare stirret intenst på spøkelset, så sa han "boff" på en spørrende måte. Jeg anser det som en bestått mentaltest, hun spøkelsesjenta var virkelig fæl :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at pysa mi virkelig skulle starte den store boffingen. Hadde faktisk helt glemt at det var halloween da jeg la ut på lang kveldstur (ingen som hadde ringt på ennå). På turen så møtte vi sikkert 25(kanskje flere) springene, ropende og utkledde barn. Den ene verre enn den andre. Da vi møtte den første gruppa i sorte kapper og dødsmasker var jeg sikker på at hun skulle bli livredd. Men neida! Disse "halloweenerne" var jo kjempekule, og helst ville hun blitt med dem på tur, istedet for meg! Da vi møtte en som var helt kledd i svart (intet ansikt vistes), som i tillegg latet som om han hadde spasmer trodde jeg virkelig at "nå må hun da snart reagere", men nei vi passerte bare med litt nysgjerrighet.

Og for litt siden var det en hel hærskare med gutter som ringte på, hvorpå de storma inn i gangen og ville klappe henne. Og jada, det fikk de. Og her snakker vi om ei som vanligvis ikke lar fremmede hilse på ved første kontakt for å si det sånn.. Så her i gården var halloween årets höydare :icon_confused:

Ps: Har noen gitt hunden min valium?? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Einstein er altid på vagt når vi går når det er mørkt, han passer på sin madmor, men reagerede ikke mere end han plejer når det er mørkt, da han mødte halloween monstrene, han går med lidt stive skridt og er vagtsom. Charlie tror alle har noget til ham, og er glad for at møde alle mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

næ? :S

Min reagerte som han alltid gjør på barn som banker på døren. Hoppende glad.. heh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire* Var på jobb jeg, og jobber i en blokk med mange komunale boliger, så er mange barnefamilier av utenlandsk opprinnelse der. Så ringer det på døra, Abby er i buret siden jeg holder på med stell av guttungen, jeg ut meg gutten på armen, utenfor står en gjeng på fire små monstre. Jeg beklager og sier at jeg bare er barnevakt, så kan ikke hjelpe dem. Så går det nøyaktig tre minutter, så ringer det på igjen. Da gadd jeg ikke åpne. Så går det en stund, Abby er sluppet ut av buret og ligger å koser seg, så ringer det på igjen. Jeg tusler ut, åpner og snakker med ungene, og da kommer en meeeeget glad og lykkelig Abby som skal hilse på disse morsome folka som hun antar er utenfor. Jeg hadde jo glemt at hun var løs da. Så hun spretter ut, unga ser henne og begynner å hyle! Hun ser rett opp i 5-6 ansikter fordekt med masker og greier, skvetter til og galbjeffer og piler inn bak meg, idé unga bråsnur og løper hylende bortover gangen. :icon_confused:

Så nå tipper jeg at det går rykter om den store sinna hunden i 5. etasje som skulle spise dem opp. For det kom ingen flere på døra. Merk at den store sinna hunden er en straks 10mnd liten sak på 3.5 kg som ble minst like skremte som dem.

Med andre ord, ikke en helt vellykket halloween hverken for Abby eller unga. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ordentlig stolt av Mikey i går! Da vi var på tur møtte vi samboerns datter som var ute sammen med 3 venninner. Alle var utkled med kjoler, parykker og rare hatter. Og selvsagt var alle veldig skumle og skulle skremme oss.. Mikey ble bare kjempe glad han! Han fikk jo oppmerksomhet! :icon_confused: For sikkerhetsskyld ba jeg dem om å ikke være for voldsomme for jeg stoler aldri 100% på at Mikey ikke finner på noe tull, men han oppførte seg helt eksemplarisk! ;)

På kveldsturen møtte vi noen gutter som gikk med store kapper og hodeskallestaver i henda. De var litt skumlere, men ikke verre enn at han ble stående og se på dem uten å bjeffe eller komme med andre rare lyder.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera bjeffet når det rignte på døra førsta gangen, men da hun så at det ikke kom noen respons fra oss eiere, ble hun litt småfortvilet og pep fortvilet og gikk rundt omkring: skal dere ikke åpne da!!? men tilslutt mistet hun forventingen om besøk og gikk å la seg ned. Andre gangen det ringte på, sa hun ingenting. Da vi gikk tur møtte vi på en gjeng med spøkelser og skjeletter. Hera brydde seg ikke noe om det og gikk forbi. Jeg snakket litt med guttene og spurte om de hadde fått mye snop. De hadde bøttene fulle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg syns de var mer skumle enn det Mike syntes. Jeg skvatt et par ganger og Mike gav endel boff fra seg. Måtte til slutt stoppe med å lukke opp døren da jeg ikke hadde mer godteri, og Mike klikka på den ringeklokka, så vi måtte øve litt på at det ikke skjedde noe vær gang klokka ringte.

Var et par av de som ikke kledde seg ut, bare spurte om godteri, og spurte hvorfor de ikke hadde kledd seg ut, men det svarte de på at de ikke gadd.. Så jeg spurte om de kunne synge en sang eller noe for å få godteri, og det kunne de heller ikke. Så de fikk bare en appelsin hver, i dag tidlig lå appelsinene most utenfor døren min og på døren min. Så siste gang jeg gir appelsin tror jeg, falt visst ikke helt i smak :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varja varslet veldig på tre unger med spøkelsesmasker og flagrende kapper/klær, hun varsler alltid på ting/mennesker hun ikke forstår.

Willis gjorde ingenting, tror ikke han kikket på de engang.

Cane løp rett bort og ville slikke den ene ungen i ansiktet, men det fikk han ikke av meg da ungen tok et skritt tilbake da han så Cane.

Varja har såpass mye vakt i seg at det var helt greit hun varslet, så alle tre reagerte som normalt og forventet. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aysha må sitte å vente når det ringer noen på ellers løper hun ut å skal ha kos av de som kommer :icon_confused: Så da det sto 5 monster barn utenfor døren. Satt hun helt stille å boffet på dem mens halen gikk som en hjulvisp ;) Barna spurte om de kunne hilse, og Aysha fikk helt overlykkelig løpe ut å kose med monster barn ;) Oscar var hos pappa og han hadde visst blitt helt overlykkelig da det kom noen, men han hadde tatt skjelettstaven til det ene barnet å løp triumferende rundt med den i munnen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...