Gå til innhold
Hundesonen.no

Halloweenmonster


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var litt stolt av både Pippin og Symra idag. Vi gikk forbi ei jente med langt grått spøkelsesaktig hår, svartmalt ansikt med rød farge rundt øynene og flagrende gevanter. Symra sto på to bein og hoppet og ville hilse på (som alltid, hun er håpløs), Pippin bare stirret intenst på spøkelset, så sa han "boff" på en spørrende måte. Jeg anser det som en bestått mentaltest, hun spøkelsesjenta var virkelig fæl :icon_confused:

Skrevet

Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

Skrevet

Jeg trodde at pysa mi virkelig skulle starte den store boffingen. Hadde faktisk helt glemt at det var halloween da jeg la ut på lang kveldstur (ingen som hadde ringt på ennå). På turen så møtte vi sikkert 25(kanskje flere) springene, ropende og utkledde barn. Den ene verre enn den andre. Da vi møtte den første gruppa i sorte kapper og dødsmasker var jeg sikker på at hun skulle bli livredd. Men neida! Disse "halloweenerne" var jo kjempekule, og helst ville hun blitt med dem på tur, istedet for meg! Da vi møtte en som var helt kledd i svart (intet ansikt vistes), som i tillegg latet som om han hadde spasmer trodde jeg virkelig at "nå må hun da snart reagere", men nei vi passerte bare med litt nysgjerrighet.

Og for litt siden var det en hel hærskare med gutter som ringte på, hvorpå de storma inn i gangen og ville klappe henne. Og jada, det fikk de. Og her snakker vi om ei som vanligvis ikke lar fremmede hilse på ved første kontakt for å si det sånn.. Så her i gården var halloween årets höydare :icon_confused:

Ps: Har noen gitt hunden min valium?? ;)

Skrevet

Einstein er altid på vagt når vi går når det er mørkt, han passer på sin madmor, men reagerede ikke mere end han plejer når det er mørkt, da han mødte halloween monstrene, han går med lidt stive skridt og er vagtsom. Charlie tror alle har noget til ham, og er glad for at møde alle mennesker.

Skrevet
Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

næ? :S

Min reagerte som han alltid gjør på barn som banker på døren. Hoppende glad.. heh

Skrevet

*flire* Var på jobb jeg, og jobber i en blokk med mange komunale boliger, så er mange barnefamilier av utenlandsk opprinnelse der. Så ringer det på døra, Abby er i buret siden jeg holder på med stell av guttungen, jeg ut meg gutten på armen, utenfor står en gjeng på fire små monstre. Jeg beklager og sier at jeg bare er barnevakt, så kan ikke hjelpe dem. Så går det nøyaktig tre minutter, så ringer det på igjen. Da gadd jeg ikke åpne. Så går det en stund, Abby er sluppet ut av buret og ligger å koser seg, så ringer det på igjen. Jeg tusler ut, åpner og snakker med ungene, og da kommer en meeeeget glad og lykkelig Abby som skal hilse på disse morsome folka som hun antar er utenfor. Jeg hadde jo glemt at hun var løs da. Så hun spretter ut, unga ser henne og begynner å hyle! Hun ser rett opp i 5-6 ansikter fordekt med masker og greier, skvetter til og galbjeffer og piler inn bak meg, idé unga bråsnur og løper hylende bortover gangen. :icon_confused:

Så nå tipper jeg at det går rykter om den store sinna hunden i 5. etasje som skulle spise dem opp. For det kom ingen flere på døra. Merk at den store sinna hunden er en straks 10mnd liten sak på 3.5 kg som ble minst like skremte som dem.

Med andre ord, ikke en helt vellykket halloween hverken for Abby eller unga. ;)

Skrevet

Jeg ble ordentlig stolt av Mikey i går! Da vi var på tur møtte vi samboerns datter som var ute sammen med 3 venninner. Alle var utkled med kjoler, parykker og rare hatter. Og selvsagt var alle veldig skumle og skulle skremme oss.. Mikey ble bare kjempe glad han! Han fikk jo oppmerksomhet! :icon_confused: For sikkerhetsskyld ba jeg dem om å ikke være for voldsomme for jeg stoler aldri 100% på at Mikey ikke finner på noe tull, men han oppførte seg helt eksemplarisk! ;)

På kveldsturen møtte vi noen gutter som gikk med store kapper og hodeskallestaver i henda. De var litt skumlere, men ikke verre enn at han ble stående og se på dem uten å bjeffe eller komme med andre rare lyder.. ;)

Skrevet

Hera bjeffet når det rignte på døra førsta gangen, men da hun så at det ikke kom noen respons fra oss eiere, ble hun litt småfortvilet og pep fortvilet og gikk rundt omkring: skal dere ikke åpne da!!? men tilslutt mistet hun forventingen om besøk og gikk å la seg ned. Andre gangen det ringte på, sa hun ingenting. Da vi gikk tur møtte vi på en gjeng med spøkelser og skjeletter. Hera brydde seg ikke noe om det og gikk forbi. Jeg snakket litt med guttene og spurte om de hadde fått mye snop. De hadde bøttene fulle.

Skrevet

Jeg tror jeg syns de var mer skumle enn det Mike syntes. Jeg skvatt et par ganger og Mike gav endel boff fra seg. Måtte til slutt stoppe med å lukke opp døren da jeg ikke hadde mer godteri, og Mike klikka på den ringeklokka, så vi måtte øve litt på at det ikke skjedde noe vær gang klokka ringte.

Var et par av de som ikke kledde seg ut, bare spurte om godteri, og spurte hvorfor de ikke hadde kledd seg ut, men det svarte de på at de ikke gadd.. Så jeg spurte om de kunne synge en sang eller noe for å få godteri, og det kunne de heller ikke. Så de fikk bare en appelsin hver, i dag tidlig lå appelsinene most utenfor døren min og på døren min. Så siste gang jeg gir appelsin tror jeg, falt visst ikke helt i smak :glare:

Skrevet

Varja varslet veldig på tre unger med spøkelsesmasker og flagrende kapper/klær, hun varsler alltid på ting/mennesker hun ikke forstår.

Willis gjorde ingenting, tror ikke han kikket på de engang.

Cane løp rett bort og ville slikke den ene ungen i ansiktet, men det fikk han ikke av meg da ungen tok et skritt tilbake da han så Cane.

Varja har såpass mye vakt i seg at det var helt greit hun varslet, så alle tre reagerte som normalt og forventet. :icon_confused:

Skrevet

Vi så ingen monstre, rett og slett fordi det nesten ikke bor barn her. Om vi derimot hadde truffet noen, hadde nok Orry boffet litt, mens Norma neppe hadde brydd seg. Hun er bare glad hun!

Skrevet

Aysha må sitte å vente når det ringer noen på ellers løper hun ut å skal ha kos av de som kommer :icon_confused: Så da det sto 5 monster barn utenfor døren. Satt hun helt stille å boffet på dem mens halen gikk som en hjulvisp ;) Barna spurte om de kunne hilse, og Aysha fikk helt overlykkelig løpe ut å kose med monster barn ;) Oscar var hos pappa og han hadde visst blitt helt overlykkelig da det kom noen, men han hadde tatt skjelettstaven til det ene barnet å løp triumferende rundt med den i munnen ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...