Gå til innhold
Hundesonen.no

Halloweenmonster


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg var litt stolt av både Pippin og Symra idag. Vi gikk forbi ei jente med langt grått spøkelsesaktig hår, svartmalt ansikt med rød farge rundt øynene og flagrende gevanter. Symra sto på to bein og hoppet og ville hilse på (som alltid, hun er håpløs), Pippin bare stirret intenst på spøkelset, så sa han "boff" på en spørrende måte. Jeg anser det som en bestått mentaltest, hun spøkelsesjenta var virkelig fæl :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at pysa mi virkelig skulle starte den store boffingen. Hadde faktisk helt glemt at det var halloween da jeg la ut på lang kveldstur (ingen som hadde ringt på ennå). På turen så møtte vi sikkert 25(kanskje flere) springene, ropende og utkledde barn. Den ene verre enn den andre. Da vi møtte den første gruppa i sorte kapper og dødsmasker var jeg sikker på at hun skulle bli livredd. Men neida! Disse "halloweenerne" var jo kjempekule, og helst ville hun blitt med dem på tur, istedet for meg! Da vi møtte en som var helt kledd i svart (intet ansikt vistes), som i tillegg latet som om han hadde spasmer trodde jeg virkelig at "nå må hun da snart reagere", men nei vi passerte bare med litt nysgjerrighet.

Og for litt siden var det en hel hærskare med gutter som ringte på, hvorpå de storma inn i gangen og ville klappe henne. Og jada, det fikk de. Og her snakker vi om ei som vanligvis ikke lar fremmede hilse på ved første kontakt for å si det sånn.. Så her i gården var halloween årets höydare :icon_confused:

Ps: Har noen gitt hunden min valium?? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Einstein er altid på vagt når vi går når det er mørkt, han passer på sin madmor, men reagerede ikke mere end han plejer når det er mørkt, da han mødte halloween monstrene, han går med lidt stive skridt og er vagtsom. Charlie tror alle har noget til ham, og er glad for at møde alle mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

næ? :S

Min reagerte som han alltid gjør på barn som banker på døren. Hoppende glad.. heh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire* Var på jobb jeg, og jobber i en blokk med mange komunale boliger, så er mange barnefamilier av utenlandsk opprinnelse der. Så ringer det på døra, Abby er i buret siden jeg holder på med stell av guttungen, jeg ut meg gutten på armen, utenfor står en gjeng på fire små monstre. Jeg beklager og sier at jeg bare er barnevakt, så kan ikke hjelpe dem. Så går det nøyaktig tre minutter, så ringer det på igjen. Da gadd jeg ikke åpne. Så går det en stund, Abby er sluppet ut av buret og ligger å koser seg, så ringer det på igjen. Jeg tusler ut, åpner og snakker med ungene, og da kommer en meeeeget glad og lykkelig Abby som skal hilse på disse morsome folka som hun antar er utenfor. Jeg hadde jo glemt at hun var løs da. Så hun spretter ut, unga ser henne og begynner å hyle! Hun ser rett opp i 5-6 ansikter fordekt med masker og greier, skvetter til og galbjeffer og piler inn bak meg, idé unga bråsnur og løper hylende bortover gangen. :icon_confused:

Så nå tipper jeg at det går rykter om den store sinna hunden i 5. etasje som skulle spise dem opp. For det kom ingen flere på døra. Merk at den store sinna hunden er en straks 10mnd liten sak på 3.5 kg som ble minst like skremte som dem.

Med andre ord, ikke en helt vellykket halloween hverken for Abby eller unga. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ordentlig stolt av Mikey i går! Da vi var på tur møtte vi samboerns datter som var ute sammen med 3 venninner. Alle var utkled med kjoler, parykker og rare hatter. Og selvsagt var alle veldig skumle og skulle skremme oss.. Mikey ble bare kjempe glad han! Han fikk jo oppmerksomhet! :icon_confused: For sikkerhetsskyld ba jeg dem om å ikke være for voldsomme for jeg stoler aldri 100% på at Mikey ikke finner på noe tull, men han oppførte seg helt eksemplarisk! ;)

På kveldsturen møtte vi noen gutter som gikk med store kapper og hodeskallestaver i henda. De var litt skumlere, men ikke verre enn at han ble stående og se på dem uten å bjeffe eller komme med andre rare lyder.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera bjeffet når det rignte på døra førsta gangen, men da hun så at det ikke kom noen respons fra oss eiere, ble hun litt småfortvilet og pep fortvilet og gikk rundt omkring: skal dere ikke åpne da!!? men tilslutt mistet hun forventingen om besøk og gikk å la seg ned. Andre gangen det ringte på, sa hun ingenting. Da vi gikk tur møtte vi på en gjeng med spøkelser og skjeletter. Hera brydde seg ikke noe om det og gikk forbi. Jeg snakket litt med guttene og spurte om de hadde fått mye snop. De hadde bøttene fulle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg syns de var mer skumle enn det Mike syntes. Jeg skvatt et par ganger og Mike gav endel boff fra seg. Måtte til slutt stoppe med å lukke opp døren da jeg ikke hadde mer godteri, og Mike klikka på den ringeklokka, så vi måtte øve litt på at det ikke skjedde noe vær gang klokka ringte.

Var et par av de som ikke kledde seg ut, bare spurte om godteri, og spurte hvorfor de ikke hadde kledd seg ut, men det svarte de på at de ikke gadd.. Så jeg spurte om de kunne synge en sang eller noe for å få godteri, og det kunne de heller ikke. Så de fikk bare en appelsin hver, i dag tidlig lå appelsinene most utenfor døren min og på døren min. Så siste gang jeg gir appelsin tror jeg, falt visst ikke helt i smak :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varja varslet veldig på tre unger med spøkelsesmasker og flagrende kapper/klær, hun varsler alltid på ting/mennesker hun ikke forstår.

Willis gjorde ingenting, tror ikke han kikket på de engang.

Cane løp rett bort og ville slikke den ene ungen i ansiktet, men det fikk han ikke av meg da ungen tok et skritt tilbake da han så Cane.

Varja har såpass mye vakt i seg at det var helt greit hun varslet, så alle tre reagerte som normalt og forventet. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aysha må sitte å vente når det ringer noen på ellers løper hun ut å skal ha kos av de som kommer :icon_confused: Så da det sto 5 monster barn utenfor døren. Satt hun helt stille å boffet på dem mens halen gikk som en hjulvisp ;) Barna spurte om de kunne hilse, og Aysha fikk helt overlykkelig løpe ut å kose med monster barn ;) Oscar var hos pappa og han hadde visst blitt helt overlykkelig da det kom noen, men han hadde tatt skjelettstaven til det ene barnet å løp triumferende rundt med den i munnen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...