Gå til innhold
Hundesonen.no

Halloweenmonster


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var litt stolt av både Pippin og Symra idag. Vi gikk forbi ei jente med langt grått spøkelsesaktig hår, svartmalt ansikt med rød farge rundt øynene og flagrende gevanter. Symra sto på to bein og hoppet og ville hilse på (som alltid, hun er håpløs), Pippin bare stirret intenst på spøkelset, så sa han "boff" på en spørrende måte. Jeg anser det som en bestått mentaltest, hun spøkelsesjenta var virkelig fæl :icon_confused:

Skrevet

Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

Skrevet

Jeg trodde at pysa mi virkelig skulle starte den store boffingen. Hadde faktisk helt glemt at det var halloween da jeg la ut på lang kveldstur (ingen som hadde ringt på ennå). På turen så møtte vi sikkert 25(kanskje flere) springene, ropende og utkledde barn. Den ene verre enn den andre. Da vi møtte den første gruppa i sorte kapper og dødsmasker var jeg sikker på at hun skulle bli livredd. Men neida! Disse "halloweenerne" var jo kjempekule, og helst ville hun blitt med dem på tur, istedet for meg! Da vi møtte en som var helt kledd i svart (intet ansikt vistes), som i tillegg latet som om han hadde spasmer trodde jeg virkelig at "nå må hun da snart reagere", men nei vi passerte bare med litt nysgjerrighet.

Og for litt siden var det en hel hærskare med gutter som ringte på, hvorpå de storma inn i gangen og ville klappe henne. Og jada, det fikk de. Og her snakker vi om ei som vanligvis ikke lar fremmede hilse på ved første kontakt for å si det sånn.. Så her i gården var halloween årets höydare :icon_confused:

Ps: Har noen gitt hunden min valium?? ;)

Skrevet

Einstein er altid på vagt når vi går når det er mørkt, han passer på sin madmor, men reagerede ikke mere end han plejer når det er mørkt, da han mødte halloween monstrene, han går med lidt stive skridt og er vagtsom. Charlie tror alle har noget til ham, og er glad for at møde alle mennesker.

Skrevet
Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

næ? :S

Min reagerte som han alltid gjør på barn som banker på døren. Hoppende glad.. heh

Skrevet

*flire* Var på jobb jeg, og jobber i en blokk med mange komunale boliger, så er mange barnefamilier av utenlandsk opprinnelse der. Så ringer det på døra, Abby er i buret siden jeg holder på med stell av guttungen, jeg ut meg gutten på armen, utenfor står en gjeng på fire små monstre. Jeg beklager og sier at jeg bare er barnevakt, så kan ikke hjelpe dem. Så går det nøyaktig tre minutter, så ringer det på igjen. Da gadd jeg ikke åpne. Så går det en stund, Abby er sluppet ut av buret og ligger å koser seg, så ringer det på igjen. Jeg tusler ut, åpner og snakker med ungene, og da kommer en meeeeget glad og lykkelig Abby som skal hilse på disse morsome folka som hun antar er utenfor. Jeg hadde jo glemt at hun var løs da. Så hun spretter ut, unga ser henne og begynner å hyle! Hun ser rett opp i 5-6 ansikter fordekt med masker og greier, skvetter til og galbjeffer og piler inn bak meg, idé unga bråsnur og løper hylende bortover gangen. :icon_confused:

Så nå tipper jeg at det går rykter om den store sinna hunden i 5. etasje som skulle spise dem opp. For det kom ingen flere på døra. Merk at den store sinna hunden er en straks 10mnd liten sak på 3.5 kg som ble minst like skremte som dem.

Med andre ord, ikke en helt vellykket halloween hverken for Abby eller unga. ;)

Skrevet

Jeg ble ordentlig stolt av Mikey i går! Da vi var på tur møtte vi samboerns datter som var ute sammen med 3 venninner. Alle var utkled med kjoler, parykker og rare hatter. Og selvsagt var alle veldig skumle og skulle skremme oss.. Mikey ble bare kjempe glad han! Han fikk jo oppmerksomhet! :icon_confused: For sikkerhetsskyld ba jeg dem om å ikke være for voldsomme for jeg stoler aldri 100% på at Mikey ikke finner på noe tull, men han oppførte seg helt eksemplarisk! ;)

På kveldsturen møtte vi noen gutter som gikk med store kapper og hodeskallestaver i henda. De var litt skumlere, men ikke verre enn at han ble stående og se på dem uten å bjeffe eller komme med andre rare lyder.. ;)

Skrevet

Hera bjeffet når det rignte på døra førsta gangen, men da hun så at det ikke kom noen respons fra oss eiere, ble hun litt småfortvilet og pep fortvilet og gikk rundt omkring: skal dere ikke åpne da!!? men tilslutt mistet hun forventingen om besøk og gikk å la seg ned. Andre gangen det ringte på, sa hun ingenting. Da vi gikk tur møtte vi på en gjeng med spøkelser og skjeletter. Hera brydde seg ikke noe om det og gikk forbi. Jeg snakket litt med guttene og spurte om de hadde fått mye snop. De hadde bøttene fulle.

Skrevet

Jeg tror jeg syns de var mer skumle enn det Mike syntes. Jeg skvatt et par ganger og Mike gav endel boff fra seg. Måtte til slutt stoppe med å lukke opp døren da jeg ikke hadde mer godteri, og Mike klikka på den ringeklokka, så vi måtte øve litt på at det ikke skjedde noe vær gang klokka ringte.

Var et par av de som ikke kledde seg ut, bare spurte om godteri, og spurte hvorfor de ikke hadde kledd seg ut, men det svarte de på at de ikke gadd.. Så jeg spurte om de kunne synge en sang eller noe for å få godteri, og det kunne de heller ikke. Så de fikk bare en appelsin hver, i dag tidlig lå appelsinene most utenfor døren min og på døren min. Så siste gang jeg gir appelsin tror jeg, falt visst ikke helt i smak :glare:

Skrevet

Varja varslet veldig på tre unger med spøkelsesmasker og flagrende kapper/klær, hun varsler alltid på ting/mennesker hun ikke forstår.

Willis gjorde ingenting, tror ikke han kikket på de engang.

Cane løp rett bort og ville slikke den ene ungen i ansiktet, men det fikk han ikke av meg da ungen tok et skritt tilbake da han så Cane.

Varja har såpass mye vakt i seg at det var helt greit hun varslet, så alle tre reagerte som normalt og forventet. :icon_confused:

Skrevet

Vi så ingen monstre, rett og slett fordi det nesten ikke bor barn her. Om vi derimot hadde truffet noen, hadde nok Orry boffet litt, mens Norma neppe hadde brydd seg. Hun er bare glad hun!

Skrevet

Aysha må sitte å vente når det ringer noen på ellers løper hun ut å skal ha kos av de som kommer :icon_confused: Så da det sto 5 monster barn utenfor døren. Satt hun helt stille å boffet på dem mens halen gikk som en hjulvisp ;) Barna spurte om de kunne hilse, og Aysha fikk helt overlykkelig løpe ut å kose med monster barn ;) Oscar var hos pappa og han hadde visst blitt helt overlykkelig da det kom noen, men han hadde tatt skjelettstaven til det ene barnet å løp triumferende rundt med den i munnen ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...