Gå til innhold
Hundesonen.no

Halloweenmonster


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var litt stolt av både Pippin og Symra idag. Vi gikk forbi ei jente med langt grått spøkelsesaktig hår, svartmalt ansikt med rød farge rundt øynene og flagrende gevanter. Symra sto på to bein og hoppet og ville hilse på (som alltid, hun er håpløs), Pippin bare stirret intenst på spøkelset, så sa han "boff" på en spørrende måte. Jeg anser det som en bestått mentaltest, hun spøkelsesjenta var virkelig fæl :icon_confused:

Skrevet

Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

Skrevet

Jeg trodde at pysa mi virkelig skulle starte den store boffingen. Hadde faktisk helt glemt at det var halloween da jeg la ut på lang kveldstur (ingen som hadde ringt på ennå). På turen så møtte vi sikkert 25(kanskje flere) springene, ropende og utkledde barn. Den ene verre enn den andre. Da vi møtte den første gruppa i sorte kapper og dødsmasker var jeg sikker på at hun skulle bli livredd. Men neida! Disse "halloweenerne" var jo kjempekule, og helst ville hun blitt med dem på tur, istedet for meg! Da vi møtte en som var helt kledd i svart (intet ansikt vistes), som i tillegg latet som om han hadde spasmer trodde jeg virkelig at "nå må hun da snart reagere", men nei vi passerte bare med litt nysgjerrighet.

Og for litt siden var det en hel hærskare med gutter som ringte på, hvorpå de storma inn i gangen og ville klappe henne. Og jada, det fikk de. Og her snakker vi om ei som vanligvis ikke lar fremmede hilse på ved første kontakt for å si det sånn.. Så her i gården var halloween årets höydare :icon_confused:

Ps: Har noen gitt hunden min valium?? ;)

Skrevet

Einstein er altid på vagt når vi går når det er mørkt, han passer på sin madmor, men reagerede ikke mere end han plejer når det er mørkt, da han mødte halloween monstrene, han går med lidt stive skridt og er vagtsom. Charlie tror alle har noget til ham, og er glad for at møde alle mennesker.

Skrevet
Det var jo veldig bra da :icon_confused: mine fikk ikke møtt noen av monsterene som var på døren i dag,men min datter blei bitt av en rottis i ansiktet (hun var helt vanlig sminket og hadde vanlige klær)så vi hadde halloween avslutning på legevakten

næ? :S

Min reagerte som han alltid gjør på barn som banker på døren. Hoppende glad.. heh

Skrevet

*flire* Var på jobb jeg, og jobber i en blokk med mange komunale boliger, så er mange barnefamilier av utenlandsk opprinnelse der. Så ringer det på døra, Abby er i buret siden jeg holder på med stell av guttungen, jeg ut meg gutten på armen, utenfor står en gjeng på fire små monstre. Jeg beklager og sier at jeg bare er barnevakt, så kan ikke hjelpe dem. Så går det nøyaktig tre minutter, så ringer det på igjen. Da gadd jeg ikke åpne. Så går det en stund, Abby er sluppet ut av buret og ligger å koser seg, så ringer det på igjen. Jeg tusler ut, åpner og snakker med ungene, og da kommer en meeeeget glad og lykkelig Abby som skal hilse på disse morsome folka som hun antar er utenfor. Jeg hadde jo glemt at hun var løs da. Så hun spretter ut, unga ser henne og begynner å hyle! Hun ser rett opp i 5-6 ansikter fordekt med masker og greier, skvetter til og galbjeffer og piler inn bak meg, idé unga bråsnur og løper hylende bortover gangen. :icon_confused:

Så nå tipper jeg at det går rykter om den store sinna hunden i 5. etasje som skulle spise dem opp. For det kom ingen flere på døra. Merk at den store sinna hunden er en straks 10mnd liten sak på 3.5 kg som ble minst like skremte som dem.

Med andre ord, ikke en helt vellykket halloween hverken for Abby eller unga. ;)

Skrevet

Jeg ble ordentlig stolt av Mikey i går! Da vi var på tur møtte vi samboerns datter som var ute sammen med 3 venninner. Alle var utkled med kjoler, parykker og rare hatter. Og selvsagt var alle veldig skumle og skulle skremme oss.. Mikey ble bare kjempe glad han! Han fikk jo oppmerksomhet! :icon_confused: For sikkerhetsskyld ba jeg dem om å ikke være for voldsomme for jeg stoler aldri 100% på at Mikey ikke finner på noe tull, men han oppførte seg helt eksemplarisk! ;)

På kveldsturen møtte vi noen gutter som gikk med store kapper og hodeskallestaver i henda. De var litt skumlere, men ikke verre enn at han ble stående og se på dem uten å bjeffe eller komme med andre rare lyder.. ;)

Skrevet

Hera bjeffet når det rignte på døra førsta gangen, men da hun så at det ikke kom noen respons fra oss eiere, ble hun litt småfortvilet og pep fortvilet og gikk rundt omkring: skal dere ikke åpne da!!? men tilslutt mistet hun forventingen om besøk og gikk å la seg ned. Andre gangen det ringte på, sa hun ingenting. Da vi gikk tur møtte vi på en gjeng med spøkelser og skjeletter. Hera brydde seg ikke noe om det og gikk forbi. Jeg snakket litt med guttene og spurte om de hadde fått mye snop. De hadde bøttene fulle.

Skrevet

Jeg tror jeg syns de var mer skumle enn det Mike syntes. Jeg skvatt et par ganger og Mike gav endel boff fra seg. Måtte til slutt stoppe med å lukke opp døren da jeg ikke hadde mer godteri, og Mike klikka på den ringeklokka, så vi måtte øve litt på at det ikke skjedde noe vær gang klokka ringte.

Var et par av de som ikke kledde seg ut, bare spurte om godteri, og spurte hvorfor de ikke hadde kledd seg ut, men det svarte de på at de ikke gadd.. Så jeg spurte om de kunne synge en sang eller noe for å få godteri, og det kunne de heller ikke. Så de fikk bare en appelsin hver, i dag tidlig lå appelsinene most utenfor døren min og på døren min. Så siste gang jeg gir appelsin tror jeg, falt visst ikke helt i smak :glare:

Skrevet

Varja varslet veldig på tre unger med spøkelsesmasker og flagrende kapper/klær, hun varsler alltid på ting/mennesker hun ikke forstår.

Willis gjorde ingenting, tror ikke han kikket på de engang.

Cane løp rett bort og ville slikke den ene ungen i ansiktet, men det fikk han ikke av meg da ungen tok et skritt tilbake da han så Cane.

Varja har såpass mye vakt i seg at det var helt greit hun varslet, så alle tre reagerte som normalt og forventet. :icon_confused:

Skrevet

Vi så ingen monstre, rett og slett fordi det nesten ikke bor barn her. Om vi derimot hadde truffet noen, hadde nok Orry boffet litt, mens Norma neppe hadde brydd seg. Hun er bare glad hun!

Skrevet

Aysha må sitte å vente når det ringer noen på ellers løper hun ut å skal ha kos av de som kommer :icon_confused: Så da det sto 5 monster barn utenfor døren. Satt hun helt stille å boffet på dem mens halen gikk som en hjulvisp ;) Barna spurte om de kunne hilse, og Aysha fikk helt overlykkelig løpe ut å kose med monster barn ;) Oscar var hos pappa og han hadde visst blitt helt overlykkelig da det kom noen, men han hadde tatt skjelettstaven til det ene barnet å løp triumferende rundt med den i munnen ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...