Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder er farlige!


xxx12345

Recommended Posts

For de skyter med skarpt! :blink:

Jeger skutt av egen hund

"Ifølge nyhetsbyrået AFP har han opplyst til politiet at han hadde lagt fra seg geværet på bakken for å lete etter en skutt fasan. Da han klatret over et gjerde tråkket en hund på utløseren. Geværet gikk av og skuddsalven, mer enn 100 hagl, traff Harris, som befant seg bare en meter unna, i leggen."

:poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dessverre ikke alle som har jaktreglene sine inne...

den elghunden som ble skutt var jo helt sykt: "jeg så ikke hva jeg skjøt på", da bør vel jegeren igrunn ikke skyte?

Og når skulle man legge fra seg ladde våpen på bakken? Uansvarlige jegere tror jeg at jeg vil kalle dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det springer alt for mange halvfulle, grønnkledde tullinger ute i skauen hver enste høst/vinter :P noen blir skutt av hunden sin, noen skyter hunden sin eller andres, andre blir angrepet av bjørn eller skyter hverandre :P en liten innføring i våpenbruk burde i det minste være obligatorisk før en fikk lisensen, noe som tilsynelatende er helt fraværende i en del av sakene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel ikke så mange år siden en jeger greide å skyte en ku også.

Så med såpass mange jaktulykker kan man jo begynne å anta at noen faktisk skyter på det meste som rører seg. Ikke en så betyggende tanke, kanskje.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel ikke så mange år siden en jeger greide å skyte en ku også.

Så med såpass mange jaktulykker kan man jo begynne å anta at noen faktisk skyter på det meste som rører seg. Ikke en så betyggende tanke, kanskje.

Susanne

Ei ku? :P .. jaja.. Skulle tro folk var halvblinde der ute... Finst det kyr i skauen også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel ikke så mange år siden en jeger greide å skyte en ku også.

Så med såpass mange jaktulykker kan man jo begynne å anta at noen faktisk skyter på det meste som rører seg. Ikke en så betyggende tanke, kanskje.

Susanne

Uten noen som helst tvil, kan man fastslå at en hel del av de som kaller seg jegere, aldri burde hatt noe farligere enn en knallpistol, når det kommer til våpen.. Det finnes ALT for mange tullinger ute i marka, som faktisk skyter på mer eller mindre alt som rører seg, enten det er lovlig vilt eller fredede arter. I tillegg kommer det at mange er fullstendig blottet for jaktmoral og tar allt de kan, uavhengig av "behov". Så har du alle tullingene som tror det gir status å jakte... oj,oj..kunne skrevet MYE om dette emnet men skal begrense meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten noen som helst tvil, kan man fastslå at en hel del av de som kaller seg jegere, aldri burde hatt noe farligere enn en knallpistol, når det kommer til våpen.. Det finnes ALT for mange tullinger ute i marka, som faktisk skyter på mer eller mindre alt som rører seg, enten det er lovlig vilt eller fredede arter. I tillegg kommer det at mange er fullstendig blottet for jaktmoral og tar allt de kan, uavhengig av "behov". Så har du alle tullingene som tror det gir status å jakte... oj,oj..kunne skrevet MYE om dette emnet men skal begrense meg..

.. og heldigvis er dette fåtallet av de mer enn 400 000 jegere vi har i Norge - vi må ikke glemme at de aller aller fleste er ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste jegere som vet hva de driver med. Det er de som "driter på draget" for å bruke et flåsete uttrykk som havner i media og som er med på å ødelegge for resten av jaktnorge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. og heldigvis er dette fåtallet av de mer enn 400 000 jegere vi har i Norge - vi må ikke glemme at de aller aller fleste er ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste jegere som vet hva de driver med. Det er de som "driter på draget" for å bruke et flåsete uttrykk som havner i media og som er med på å ødelegge for resten av jaktnorge.

takk og lov for et fornuftig innlegg:)

Men må si meg enig i at de få tullingene som ike klarer å håndtere våpenet sitt rett kanskje aldri skulle hatt lisensen... På alle nyere jegerprøver er jo skyting og våpen en stor bit, det har det sikkert alltid vært. Men ser for meg at de eldste jegerne kanskje ikke på samme måte har fått innføring i det. ER ikke jegerprøven bare 20-25 år gammel?

synes forøvrig tittelen på emnet er litt villedende, burde hatt "de skyter med skarpt" i emnebeskrivelsen... men det er bare en liten detalj da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser for meg at de eldste jegerne kanskje ikke på samme måte har fått innføring i det. ER ikke jegerprøven bare 20-25 år gammel?

Jo, den er ikke så gammel i hvert fall. Det betyr at det er ganske mange jegere der ute som kun har fått opplæring via naturmetoden. I tillegg er det kanskje en del der ute som burde falt for en slags øvre aldersgrense... :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor vidt skytterprøven har endrett seg de siste 15 årene ift jaktlisensen, men da jeg for 15 år siden drev med feltskyting, ble det ofte holdt skytterprøver for jaktlisens samtidig. Dette foregikk på 100 meters hold, med kikkertsikte og muligheten til å bruke støtte :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor vidt skytterprøven har endrett seg de siste 15 årene ift jaktlisensen, men da jeg for 15 år siden drev med feltskyting, ble det ofte holdt skytterprøver for jaktlisens samtidig. Dette foregikk på 100 meters hold, med kikkertsikte og muligheten til å bruke støtte :devil:

Det er fortsatt sånn. Jeg sliter med å se problemet med det, riktignok. De som skyter storvilt skal ha tid nok til å legge an og sikte skikkelig, hvis ikke skal de ganske enkelt ikke skyte. Fluktskudd med rifle ønsker man ikke, blant annet fordi rifleskuddene går så langt at hvis man ikke har sikker bakgrunn, blir det ordentlig skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. og heldigvis er dette fåtallet av de mer enn 400 000 jegere vi har i Norge - vi må ikke glemme at de aller aller fleste er ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste jegere som vet hva de driver med. Det er de som "driter på draget" for å bruke et flåsete uttrykk som havner i media og som er med på å ødelegge for resten av jaktnorge.

Jeg kan nok desverre ikke si meg enig at det dreier seg om et "fåtall" som ikke burde få lov til å bedrive jakt.. At det finnes ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste jegere, er det ingen tvil om, men at de er majoriteten av de som forviller seg ut på "jakt", er vel en overdrivelse, for å si det mildt..

Nå kommer det selvsagt an på hvordan man definerer begrepene "ordentlig,dyktig og ansvarsbevisst" i når det kommer til å utøve denne sporten, men det er dessverre en hel del av "jegerne" som ikke kommer under noen av disse begrepene.

Jeg vil forøvrig opplyse at jeg er oppvokst med jakt og fangst, og har ingenting imot jakt, så lenge det utføres av folk som faktisk har noe ute i skauen eller på viddene å gjøre..

Jeg er ingen fanatisk motstander av jakt, så det har ikke noen hensikt å prøve å "rosemale" utøverne av denne sporten for meg. :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok desverre ikke si meg enig at det dreier seg om et "fåtall" som ikke burde få lov til å bedrive jakt.. At det finnes ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste jegere, er det ingen tvil om, men at de er majoriteten av de som forviller seg ut på "jakt", er vel en overdrivelse, for å si det mildt..

Nå kommer det selvsagt an på hvordan man definerer begrepene "ordentlig,dyktig og ansvarsbevisst" i når det kommer til å utøve denne sporten, men det er desverre en hel del av "jegerne" som ikke kommer under noen av disse begrepene.

Jeg vil forøvrig opplyse at jeg er oppvokst med jakt og fangst, og har ingenting imot jakt, så lenge det utføres av folk som faktisk har noe ute i skauen eller på viddene å gjøre..

Jeg er ingen fanatisk motstander av jakt, så det har ikke noen hensikt å prøve å "rosemale" utøverne av denne sporten for meg. :devil:

Takk! :closedeyes:

Selv har jeg heller i prinsippet ikke noe imot jakt, men jeg synes personlig at man kan la noe være igjen til rovdyrene... At antallet jegere øker samtidig som småviltbestanden går ned bryr man seg fint lite om :rolleyes: Jeg synes at det er en uting at "alle" på død og liv skal jakte. Det har jo blitt en trend! Er ikke lenge siden jeg så kirken reklamere med jegerkurs i konfirmasjonsundervisningen for å lokke flere unge til å konfirmere seg. Selv kan jeg ikke si at det har mye med religion å gjøre... Dessverre er det folk som tjener penger på at det rekrutteres stadig nye jegere, de må jo nemlig ha utstyr osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg heller i prinsippet ikke noe imot jakt, men jeg synes personlig at man kan la noe være igjen til rovdyrene... At antallet jegere øker samtidig som småviltbestanden går ned bryr man seg fint lite om :rolleyes:

Nå er det vel fremdeles rovdyrene som tar mest av småviltet. Det er mange andre faktorer enn jakt som styrer antallet også, blant annet rovviltbestand, forvaltningen av terrengene osv. Men jeg er enig i at noe bør gjøres for å sikre bestandene, man bør bare være sikker på at tiltakene man setter inn er de riktige. Jeg er ikke sikker på om begrensning i antall jegere er veien å gå, men at grunneierne bør ha et plan for hvordan de skal utnytte terrengene sine er klart, og i denne sammenhengen er det definitivt et problem at det er en del jegere med mer penger enn jaktvett :glare: Baglimit har nok kommet for å bli, spørsmålet er om det også trengs andre tiltak. NINA har et rypeprosjekt gående som kanskje vil gi noen flere svar på hva som er veien å gå:

http://www.skoginfo.no/www/Temasider/Rypep...et_2006_-_2011/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At antallet jegere øker samtidig som småviltbestanden går ned bryr man seg fint lite om :rolleyes: ...... Jeg synes at det er en uting at "alle" på død og liv skal jakte.

Først må jeg si meg enig i den siste setningen din, men "alle" er vel et begrenset begrep. Med 400 000 registrerte jegere utgjør det bare 1/9 av norges befolkning (og enda mindre enn det også), og av de 400 000 var det bare 137 600 som jaktet forrige jaktår (06/07), dette utgjør 9,8% av mannlig befolkning og 0,6 % av kvinnelig beflokning. Dette er også nedgang i forholdet til jaktåret 05/06. At "alle" på død og liv skal jakt vil jeg derfor kalle en overdrivelse.

I år har det generelt sett også vært et meget godt fugleår flere steder i landet, flere jaktområder på østlandet har rekorder og slik var det også enkelte steder på skogsfugl ifjor. I tillegg sier statistikk fra SSb.no at det er rekordlav felling av ryper felre steder i landet (06/07). Dette kommer også av et godt smågnager år, men greit p ha med alikevel.

Det finnes mange uvettige jegere, det finnes mange som er fornuftige og mer opptatt av opplevelsen enn fellingen også. Vi jegere er i et mindre tall og de fleste av oss (iallefall 99% av de jegerne jeg kjenner) har bedre peiling og er mer opptatt av natur og miljøvern en størsteparten av befolkningen. Kanskje vanskelig å tro når det felles såpass mye vilt per år, men kan vi jegere jakt om 5-10 år om vi idag ikke tenker på fremtiden og bevaring av vilt? Nei, og fenomenet kalles bærekraft og er grunnlaget for norsk jakt og viltforvaltning. Man kan ikke skyte ut alt om man ønsker en bærekraftig jakt, dette vet de aller fleste seriøse jegere og jeg velger å tippe at av de 137 jegerne er det minst 100 000 som er seriøse, ordentlige og naturopptatte jegere med vett for våpen, vilt, andre som ferdes i terrenget samt bære kraft for viltet.

Jakt trenger på ingen måte å være allemannseie og det strengere krav til å bli jeger det bedre, men jakt er en viktig tradisjon og stor del av vår kultur. Det er ikke uten grunn at Norge, som en av de få landene i verden vurderer å ha med jakt og fangst som en del av godkjent Økoturisme. Det går på at det er en viktig del av vår kulturarv.

Noe man kan spørre seg er om alle de som har jaktet før 1986 (eller når jegerprøven ble innført) kanskje burde ta en ny prøve for å bli godkjent jeger? Og kanskje burde jaktlisensen fornyes med jevne mellomrom, det hender jo at man glemmer en del ting etterhvert som årene går...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe man kan spørre seg er om alle de som har jaktet før 1986 (eller når jegerprøven ble innført) kanskje burde ta en ny prøve for å bli godkjent jeger? Og kanskje burde jaktlisensen fornyes med jevne mellomrom, det hender jo at man glemmer en del ting etterhvert som årene går...?

Det var jo en god ide.

Tror bare den vil møte MYE motbør dessverre.

Nettopp på grunn av mange eldre jegere som mener de har hevd på jakta. Jeg synes som Shilamon at ALLE jeger bør ha jegerkurset som et minstekrav. Det er det dessverre ikke i dag. Så lenge det finnes jakt vil det forekomme jaktulykker.

Ingen her som vil forby bilen vel? Den dreper mellom 400 og 600 ALLE år.

Eller toget? Eller trikken? Eller flyet? Eller ferjer?

Poenget er at det skjer ulykker i de fleste sammenhenger hvor menesker er innvolvert. Når det gjelder konfirmasjonskritikken så kan man jo bare huske på at kirka sin del av overgripere, vet ikke om det er noe bedre.

De som går på jakt tar risken frivillig i hvertfall.

Ikke så mange jegere som setter i fra seg hagla med skudd i løpet da, ikke alle sikringer som sperrer tenn-nåla. Det burde jo alle vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mange uvettige jegere, det finnes mange som er fornuftige og mer opptatt av opplevelsen enn fellingen også. Vi jegere er i et mindre tall og de fleste av oss (iallefall 99% av de jegerne jeg kjenner) har bedre peiling og er mer opptatt av natur og miljøvern en størsteparten av befolkningen. Kanskje vanskelig å tro når det felles såpass mye vilt per år, men kan vi jegere jakt om 5-10 år om vi idag ikke tenker på fremtiden og bevaring av vilt? Nei, og fenomenet kalles bærekraft og er grunnlaget for norsk jakt og viltforvaltning. Man kan ikke skyte ut alt om man ønsker en bærekraftig jakt, dette vet de aller fleste seriøse jegere og jeg velger å tippe at av de 137 jegerne er det minst 100 000 som er seriøse, ordentlige og naturopptatte jegere med vett for våpen, vilt, andre som ferdes i terrenget samt bære kraft for viltet.

Jeg skal selvfølgelig ikke uttale meg om de jegerne du kjenner Shilamon, da jeg går ut fra at vi ikke kjenner de samme personene. Det er jo selvsagt mulig at de jegerne både du og jeg kjenner til, er lite representative for jegerstanden, som sådan. Jeg for min del "kjenner" meg overhodet ikke igjen, i din beskrivelse av majoriteten av jegerne.. Det skorter på både "peiling" og reell interesse for natur og miljø/naturvern hos skuffende mange..

"Naturvernet" mange av jegerne står for, er å desimere "rovdyr"bestanden mest mulig, og med "rovdyr" så mener de nærmest alt som ikke vanligvis regnes som vilt.. <_< "Jegere" som med alle lovlige og ulovlige (og motbydelige) metoder med liv og lyst kverker alt som de mener kan "konkurrere" med dem om viltet, og som i høye ordelag skryter av sine bedrifter.. Ja, utrolig nok, så kan man finne de samme "jegerne" på fjellet i yngletiden for f.eks, ryper, i full gang med å trene bikkjene sine på nyklekkede rypekyllinger..

Som sagt, det FINNES absolutt jegere med naturvett og forståelse for at de ikke er de eneste som har "rett" til å beskatte viltbestanden men at de er i majoritet..må jeg nok si meg uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok desverre ikke si meg enig at det dreier seg om et "fåtall" som ikke burde få lov til å bedrive jakt.. At det finnes ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste jegere, er det ingen tvil om, men at de er majoriteten av de som forviller seg ut på "jakt", er vel en overdrivelse, for å si det mildt..

Så du mener at flertallet av jegerne i Norge (ca 400 000) er "dårlige" jegere du da? At det kun er et fåtall som er ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste? Det er en ganske så drøy påstand vil jeg mene - håper du kan legge fram dokumentasjon på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevelsene kan nok være forskjellig og der skal jeg være enig med deg quest, men i likhet med jaktlykke synes jeg det er drøyt å si at majoriteten av jegerne er uansvarlige. Men ingen av oss kan vel ikke sitte på svaret, for på akkurat dette punktet mangler det nok litt statistikk (som kanskje burde fremskaffes?). Av 400 000 så er det jo iallefall 300 000 som er "ansvarlige", de er jo ikke på jakt i det hele tatt (om enn kanskje noe usaklig å dra frem).

Forøvrig vil jeg dele en litt morsom sak: undersøkelser gjort i forbindelse med en Bachleor grad i utmarksforvalting ved Høgskolen i Hedmark viser at rypejegere med hund statistisk sett trenger færre felte vilt sammenlignet med ikke "hundejegere". Litt artig det synes nå jeg! Men sånn er det vel for mange, så lenge hundene gjør det bra så er det ikke så farlig med resten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at flertallet av jegerne i Norge (ca 400 000) er "dårlige" jegere du da? At det kun er et fåtall som er ordentlige, dyktige og ansvarsbevisste? Det er en ganske så drøy påstand vil jeg mene - håper du kan legge fram dokumentasjon på det.
Om ikke majoriteten av jegerne er "uegnede", så kan jeg heller ikke si meg enig i at mesteparten er det.. Når det gjelder dokumentasjon, så blir det vanskelig..Da hadde jeg i stor grad vært avhengig av båndopptaker/videokamera og rent bortsett fra at det ikke er lovlig, uten samtykke, så er det ikke noe jeg har for hånden.

For å ta ett enkelt eksempel; "Jegere" som blir fløyet ut i marka med helikopter og bikkjer de har kjøpt ferdigtrent, og som de knapt vet navnet på, siden dyret ikke bor hos dem i det daglige, er dette jegere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke majoriteten av jegerne er "uegnede", så kan jeg heller ikke si meg enig i at mesteparten er det.. Når det gjelder dokumentasjon, så blir det vanskelig..Da hadde jeg i stor grad vært avhengig av båndopptaker/videokamera og rent bortsett fra at det ikke er lovlig, uten samtykke, så er det ikke noe jeg har for hånden.

For å ta ett enkelt eksempel; "Jegere" som blir fløyet ut i marka med helikopter og bikkjer de har kjøpt ferdigtrent, og som de knapt vet navnet på, siden dyret ikke bor hos dem i det daglige, er dette jegere?

De er vel jegere, men skal gå med på at de kanskje ikke er jegere av det kaliberet man ønsker seg. Det blir mer "show" en jakt som står i fokus kanskje? Men om forholdene rundt er lsik, det betyr vel ikke at de er uansvarlige jegere? Selv om det kanskje er en mer "suspekt" (i mangel på bedre ord) måte å bedrive jakt på. Selv er det å gå ut i terrenget, trene hund og tilbringe timesvis i skogen før selve jakta MINST halve opplevelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fortsatt sånn. Jeg sliter med å se problemet med det, riktignok. De som skyter storvilt skal ha tid nok til å legge an og sikte skikkelig, hvis ikke skal de ganske enkelt ikke skyte. Fluktskudd med rifle ønsker man ikke, blant annet fordi rifleskuddene går så langt at hvis man ikke har sikker bakgrunn, blir det ordentlig skummelt.

Hvis en får lov til å bruke støtte og kikkertsikte på 100 m, så vil vell det i praksis si at en må være full under skyteprøven for å ikke bestå...det anser jeg som en stor del av problemt... :rolleyes:

Min tidligere svigerfar var kjent for å være hard på flaska...både før, under og etter jakta ;) Var ikke uvanlig at han kneip en hjort med nattsikte og lyddemper litt "utenfor" sesongen ;) var med de kara der noen ganger i skauen, større gjeng med tullinger skal en lete lenge etter... :rolleyes: Men det ble mye hjort i gryta...den skal de ha :(

Målet helliggjør middelet... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...