Klikker på meg når vi går tur....

[randi]

Jeg har en 7 mnd gammel blandings hund, tispe. Hun er veldig glad i mennesker og vil helst hilse på alle når vi er ute å går tur. Hun har ikke fått lov og buse bort til mennesker, hun må sitte pent og vente får hun får hilse. Men nå er hun en stor hund og jeg vil gjerne ha noen gode tips til hvordan vi får bukt med dette problemet.

Noen ganger når jeg bare stopper og prater med folk og hun ikke får hilse, klikker hun på meg. Biter og henger i jakken min, jeg står som en påle, overser henne osv. men gud så pinlig. Nesten så vi kvier oss for å gå tur i sentrum. Finnes det noen gode tips for å bli kvitt dette, eller kommer hun til å vokse dette av seg.

Har tenkt tanken om at det kan være ungdomsopprør. Hun hadde tendensen i barndommen, men da var det kun når hun gikk tur. Og det gikk over.

Så må jeg si at det er bare meg hun klikker på og hun biter ikke hardt, bare tøffer seg. Min mann har aldri dette problemet.

Hun hadde en periode hun startet med en gang vi gikk ut..med hopping og biting i båndet......da gikk jeg inn med henne og hadde en time out. Dette likte hun dårlig så etter ett par ganger så forsto hun at det var dumt å starte med dette. Men hun kommer fortsatt med utfall.

Noen ganger må jeg telle til ti hundre ganger ....for jeg føler jeg klikker jeg også ...men jeg beholder roen og bare går bestemt hjem, men da har hun kort bånd. Da er jeg rimelig svett når jeg kommer hjem

[akela]

Du vil nok få mange råd om å "overse" atferden hennes, kjenner jeg folket rett her inne

Men jeg synes egentlig at det toget er gått - det ville kanskje virket best når hun var yngre, og så skulle du sett en bedring på det... og det virker det jo ikke som om du gjør? Ikke på det du skriver iallfall?

Ut fra din beskrivelse, så høres det ut som om hun VIL noe - hun vil hilse, hun vil avgårde, hun vil det skal skje noe - og når hun ikke får det som om hun vil, så går hun over til en slags overslagshandling/stressreaksjon. At det blir verre nå som hun er stor, er klart: Nå tør hun mer, hun vil mer!

(Jeg tror endel utagering i bånd starter på denne måten også - hunder som egentlig er vennlige, men som blir frustrert over ikke å få lov til å hilse på andre hunder, og som så girer seg for mye opp... men det er en egen teori)

Siden hun ikke gjør det med mannen din, så er det jo et slags problem mellom hunden din og deg. Kanskje har han naturlig mer autoritet enn deg, bare fordi han er mann og stor - eller kanskje han er et hakk strengere enn deg? Når hunden må forholde seg til to mennesker som er litt ulike, så innordner de seg kanskje den "strengeste" - men tar det ut på den "snilleste".

Dette har blant andre Turid Rugaas beskrevet, og jeg har selv sett det på et par treningskamerater der det har vært ektepar med én hund de trente - og den som trente med de "snilleste" metodene var den som fikk svi... Det blir litt overlevelsestaktikk fra hunden, selv om "streng" ikke behøver å bety "hardhendt". Hadde du hatt hunden alene, ville den kanskje ikke vært sånn - det er ikke godt å si. Et annet par hadde en livlig retriever; kona - som var en kontant og real dame, hadde ikke sjanse i havet til å stoppe hunden - som rev henne i klærne, og bare herjet med henne, mens den var engleaktig mot resten av familien som var et hakk mindre bløthjertet og rett og slett sa fra at det der gadd de ikke... <_<

Jeg ville rett og slett jobbet med å få hunden mer lydig på "rette" måten, var jeg deg! Kjøp deg en bok som heter "Kontakt" av Eva Bodfäldt (Aschehoug, bestill den i bokhandel eller på nett) og les og lær - det handler om å skjønne hva hunden gjør, og hvorfor, og være litt mer aktiv enn bare å stå stille og håpe at det går over.

Du har rett og slett en hund du ikke klarer å stoppe, som du ikke kan gå inn og si "slutt" eller "stopp" eller "nei" til - og hva gjør du i andre situasjoner da, når du trenger å stoppe den? De vil nok dukke opp. Har du en stor hund, så MÅ du ha en slik lydighet på den... ellers kan det bli rent ut farlig, dersom den fortsetter å gire seg opp. Det har vært noen tråder på andre forum, der folk har hunder som er dobbelt så gamle som din, og der eierne begynner å få blåmerker på armene... slike ting, etter å ha latt hunden få holde på mens de har "oversett". Å overse fungerer sikkert også, men det skal VIRKE - du skal se at hunden roer seg ned. Gjør den ikke det, må du gå mer aktivt til verks. Men se på HELHETEN - se på hvordan du kan lære å roe ned hunden, jeg tror Bodfäldt skriver endel om det.

Det er selvsagt FULLT mulig å lære inn stoppkommandoer positivt, så metode bør ikke være noe hinder. Jeg har hatt min dose "villmenner", men når jeg sier at det er på tide å slutte.... så SKAL de slutte. Med valper så veksler jeg mellom å jazze dem voldsomt opp med drakamp, for så å si "hysssssj" - og det er utrolig hvor fort det går inn. Da lærer de seg å veksle mellom sterk aktivitet, og det å klare å roe seg SELV ned igjen etterpå, og belønnes rolig for det, før vi kanskje villeker igjen!

En av mine trengte et konkret alternativ i slike situasjoner osm unghund - da bad jeg den om noe konkret, det kan være greit på noen hunder som sliter litt med å roe seg selv ned. Når vi skulle videre, og hunden hadde "behersket" seg lenge, så visste jeg at da kunne den "eksplodere" litt - da sørget jeg for å være veldig rolig, og gi den en tydelig, men rolig kommando om å "gå på plass", og sørge for å ha den godt inne fra trening andre steder - med belønning, naturligvis. Dermed blir atferden forebygget, samtidig som hunden lærer seg at det virker bedre å oppføre seg slik.

Det er ikke godt å vite om din hund "bare" er ulydig, eller om den faktisk stresser seg opp; jeg tror kanskje det første? Uansett er lydighetstrening i ulike situasjoner veldig bra; du får tenke på det som en innlæring av "tannvisning" i klasse I - der hundene MÅ sitte stille når noen kommer bort til dem. Å få til en god "sitt" kan hjelpe deg uansett, og der er det vel beskrivelser rundt om - du kan sikkert søke litt rundt om på nett? Kanskje noen har tips til sider?

Jo mer generell beherskelse du får over hunden, jo bedre - da får dere et bedre forhold også, der du er litt mer aktiv og hunden kanskje "lytter" litt mer til deg? Jeg tror virkelig Bodfäldt-boken kunne være noe for dere

[randi]

Tusen takk for gode tips.

Hun virker lydig på andre folk...nei se! kan hun sitt, dekk, gi labb osv...når det kommer folk på besøk så må hun pent vente og sitte før hun får bort og hilse på. Hun hopper ikke opp på andre enn meg.

Syns det virker som om hun bare vil bestemme selv, hun får springe masse fritt på åker og eng, kommer som ett olja lyn på innkalling. Går ved fot, har kontakt når jeg kommanderer på plass, søker veldig blikket mitt når vi går tett.

Ja min mann er hakke strengere enn meg.Hun roer seg ned om jeg setter meg på huk og stryker henne langs siden, men med en gang jeg er oppe igjen og vi skal gå...så er hun på farten igjen.

Det skjer ikke hver gang vi går, men noen ganger og jeg vil ha full kontroll på denne hunden , for hun er voksenstørrelse og svært kraftig allerede.

Den boka tror jeg jeg bestiller i dag jeg.

[akela]

Det er godt å høre at du allerede har et godt grunnlag. Lydighet er ikke noe "absolutt". Det er som den gamle regla om at "hunden min kan alt hjemme" - men ikke noe ute. Det har jo noe med at når det er andre ting som skjer, ting som er spennende, som hunden heller vil, så ser man hvor det svikter. Og har du en hund som vil vil vil, så klart det er vanskeligere - særlig når det kommet et visst stress på toppen. Du skriver ikke hva det er blanding av, men det virker som om det blir en større hund = større ansvar.

Noen hunder girer seg lettere opp enn andre. Andre har rett og slett ikke "lært" å beherske seg. En av de tingene man snakker om i grunntrening, er jo å lære hunden å "holde" kommandoer lenger - at man til og med prøver å friste dem UT av sitten eller ståen med godbiter eller leker, og ser hvor godt det "sitter".

Jeg har kjent hunder, voksne hunder, som ble bedre av å lære å "vente", som lærte å få litt lenger lunte før de begynte å arbeide seg opp. Selvbeherskelse er en nyttig øvelse å lære hunder! Jeg begynner allerede med å lære valper det... kommer godt med.

Samtidig virker det jo som om du VET når maset begynner. Da kan du forebygge, og bruke en kommando som du virkelig får til å funke, samtidig som du er rolig og behersket. Du er jo inne på noe med den strykingen du beskriver. En bekjent hadde en bearded som alltid "måtte" fly rundt og bjeffe når eier begynte å gå igjen... men den VAR nå ikke så veloppdragen, men den var snill ellers, den gjorde ikke noe verre enn det. Men den var sju åtte ni år såvidt jeg husker... så det hadde liksom ikke gitt seg med alderen foreløpig!

Håper du får utbytte av boken.

[randi]

Hei, ja så har jeg også sett lyset.

Etter å ha lest grundig over alt her inne , så har jeg testet lille udyret( som er blandig av...hold deg fast..far:Bernen sennen- mor:BC,Samojed,Labrador...eventyrblanding kaller vi det) :icon_fun: Først har jeg prøvd å lære inn nye ting. STÅ og SLIPP og MUSEMATTE......og under over alle under, hun tar det på ett blunk. Hun syns det er skikkelig gøy!

Så skulle jeg ut da, med vår 40 kg, 7 mnd gammel valp ....hun sprang frem og tilbake litt små vill men ingenting skjedde,. Så gikk hun litt fot var noe litt bobb bobb, men okei. Så fikk hun ei fauk igjen beit og tøffet seg mot meg, jeg hoppet litt rundt på ett ben før jeg fikk trampet på båndet, sto der til hun roet seg, på n igjen, jeg var raskere denne gange...og voila...resten av turen som ett lite lam. Jaha så har jeg funnet løsningen på dette problemet, nå gjenstår det å se om det funker når vi treffer folk.

Jeg DIGGER dette forumet...tusen takk for all hjelp..jeg har ingen gal hund

[Guest Snusmumrikk]

Hei, ja så har jeg også sett lyset.

Etter å ha lest grundig over alt her inne , så har jeg testet lille udyret( som er blandig av...hold deg fast..far:Bernen sennen- mor:BC,Samojed,Labrador...eventyrblanding kaller vi det) Først har jeg prøvd å lære inn nye ting. STÅ og SLIPP og MUSEMATTE......og under over alle under, hun tar det på ett blunk. Hun syns det er skikkelig gøy!

Så skulle jeg ut da, med vår 40 kg, 7 mnd gammel valp ....hun sprang frem og tilbake litt små vill men ingenting skjedde,. Så gikk hun litt fot var noe litt bobb bobb, men okei. Så fikk hun ei fauk igjen beit og tøffet seg mot meg, jeg hoppet litt rundt på ett ben før jeg fikk trampet på båndet, sto der til hun roet seg, på n igjen, jeg var raskere denne gange...og voila...resten av turen som ett lite lam. Jaha så har jeg funnet løsningen på dette problemet, nå gjenstår det å se om det funker når vi treffer folk.

Jeg DIGGER dette forumet...tusen takk for all hjelp..jeg har ingen gal hund

Så bra at det hjelper! Det er bare å jobbe videre og ikke gi opp.

Men wow! Hvordan har du klart å få den blandingen så stor? Hehe berner sennenhunden min er 40 kg som voksen og hun er høy til tispe å være!

[randi]

Hvordan JEG klarer å få henne så stor?? ......jeg kan love deg at jeg ikke har noe ønske om å få henne så stor

Hun bare er det. Hun spiser mindre enn hun skal, så det er ikke det som gjør det. Men hennes far er visst høyt premiert og veldig flott BS. sier de iallefall. men han skal visst være stor. jaja ikke vet jeg, men folk får bakoversveis når de ser henne og jeg forteller hvor gammel hun er

PS: hadde en ny runde med utfall mot meg og båndet, opptil flere ganger. Jeg står som en påle på båndet, joda hun skjønte det i dag også. Hun startet turen med det, så resten av runden gikk som smør, helt til vi var nesten hjemme, ny runde...men nå var hun så sliten at hun ga seg tvert!

[CWL]

Så flott at det begynner å fungere for dere Jeg la inn et innlegg her for en god stund siden med omtrent samme problemet. Bikkja var da ca. 1 år og hadde hyppige "anfall" som jeg kalte det.

Jeg fikk mange gode tips her inne som fungerte. Hunden min hadde rett og slett ikke lært seg å beherske seg ( akela skriver mye bra om dette). Etter gode tips her inne begynte jeg å ta kontroll over hunden min. Vi trente mye lydighet og Jeg begynte å lese hunden min bedre og kunne faktisk stoppe anfallene før de begynnte. Jeg tror litt av problemet mitt var dårlig selvtilit. Jeg følte at jeg ikke hadde kontroll over hunden og hunder merker sånt tvert Etter at jeg bestemte meg for at dette her ikke var akseptabel oppførsel endret det seg ganske fort. Jeg sto på båndet til han roet seg, jeg var rask med å slenge inn et sitt, ligg eller søk osv. når jeg så at det begynte å koke over for vofsen. Prøv å gi hunden din en oppgave/kommando når du ser at det begynner å utvikle seg. Da får den på en måte et alternativ til å klikke.

Hunden min er nå 2 og 1/2 år gammel og alt fungerer supert for oss.

Det kan fortsatt koke over for han (bcblanding). Men det holder nå med et lite kremt fra meg, eller at jeg gir han en oppgave for å roe ned litt. Lykke til vidre

[Huldra]

Jeg ville ikke bare ha oversett denne atferden! (Vanligvis kan jeg synes det kan være et greit alternativ.) Jeg synes det er flott at du har funnet noe som fungerer, så fortsett med det! Har inntrykk av at denne atferden kan være litt typisk for noen hunder/raser. Passet nylig et par bernere (og siden det er berner i henne, så er det kanskje relevant). I alle fall, han ene, kastrert hannhund på litt over året, kan få slike klikkebyger. Og han er svær! Det virker også som at han får det sånn helt ut av det blå, bortsett fra at han girer seg litt opp i forkant (av ukjent grunn). Og da begynner han å hoppe litt opp og ned, før han tar tak i båndet, eller armen min, eller låret eller ett eller annet. Og bjeffer og styrer. Og når en 50-60 kg stor hund gjør sånn, så er det ikke bare å overse det (det gjør vondt!). Eierene har ikke klart å få slutt på dette enda, og han var sånn sist jeg passet han også i sommer. Nå harde gått over til å bruke spruteflaske (ikke mitt valg), men jeg bruker ikke det når jeg går med han. Etter litt prøving og feiling, så har jeg funnet ut at det beste er å avlede han før jeg tror han kommer til å begynne med sånt tull. Han blir giret når vi er på vei tilbake og er snart hjemme, og siden jeg i tillegg går med enda en hund (voksen, større berner hann, som forsåvidt er utrolig grei), så har jeg ikke mulighet til å gjøre all verdens dill dall. Den eldste står bare helt i ro og venter på at unghunden skal slutte med tullet sitt, tull som også går utover den eldste, siden han kan finne på å ta bakholdsangrep på han mens han først holder på. Jeg har prøvd å "ta" den yngste for dette, men det hjelper ikke. Han girer seg mer opp, bryr seg ikke om at jeg tar han og er på'n igjen med en gang jeg slipper. Jeg har prøvd å holde han i halsbåndet helt i ro, men han snor seg ut av båndet, og klarer å vri seg sånn at han biter likevel. Og hopper og bjeffer. Helt kaotisk og veldig dum uvane.

Men som sagt, jeg har begynt å avlede FØR det skjer; jeg ser de ørsmå tegnene til at han skal begynne, og da aktiviserer jeg han! Jeg sier navnet hans og merker han blir litt mer giret av at nå skjer det noe, men så ber jeg han om å sitte, og da får han godis. Så går jeg noen skritt før jeg gjentar det hele, roser mens jeg går. Sånn holder jeg på, og det tar ikke lange stunden før han er "normal" igjen, og snuser og er på tur inni hodet sitt, og ikke bryr seg om å hoppe og bite mer. Jeg kan ikke beskrive hva han gjør, som jeg ser som tegn på at han skal begynne, men det er kanskje måten han går på, eller en slags følelse jeg får når jeg ser han. Han virker mer opptatt av ting "opp", ikke nede på bakken og på lukter. Bortsett fra å aktivisere han med at noe skjer når han begynner å bli sånn, så stopper jeg også og har andre aktiviseringsøkter med han ellers, sånn at han ikke skal lære seg at det skjer noe kult bare han tenker på å oppføre seg som en dritt, i tillegg til at han har belønningshistorie på det jeg kommer til å be han om når han først ikke er så mottagelig for sånt.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men kanskje som en advarsel; ikke la det gå så langt, ikke la hunden få holde på sånn til hun er over året, få en slutt på dette før det utvikler seg. Denne hunden jeg snakker om, har også begynt å bite i fremmede, og girer seg veldig opp når vi skal på tur. Han har masse energi, som han tydeligvis ikke får brukt nok av, og som går over i noe negativt. Jeg ville brukt mer tid på å generelt aktivisere hunden, sånn at den er litt mer sliten. Det kan jo gjøres på tur også, sånn at hunden får andre ting å tenke på, enn å hoppe og bite i armer og bein. Men all ære til deg som begynner å få kustus på din hund, det er toppers!

[randi]

Jeg har vel skjønt at jeg har en hund med veldig stor hjerne også.

Jeg hadde nettopp nå en treningsøkt med henne, for å se om hun skjønner klikker. Jeg vil hun skal legge seg ned med hodet i bakken, hun tilbyr all mulig kunster. Men legger seg ikke ned. Hun blir frustrert , bjeffer litt og klasker ned i gulvet, titter opp og er såååå med, jeg klikker-belønner.

Hun prøver mange ganger med ligg uten belønning, men etterhvert snuser hun på gulvet etter at hun har lagt seg og jeg klikker og belønner, til slutt legger hun seg ned og legger hodet ned på gulvet...titter oppgitt opp på meg...er det dette du vil jeg skal gjøre. Som belønning nå leker vi kast ball og rive slite i en leke leken..stor belønning for henne. Joda hun har skjønt prinsippet.

Bare under denne treningsøkten tilbød hun flere kunster. Hun legger labben sin oppå min fot/sko titter opp, har aldri trent på noen sånt men det er vel her target treningen kom inn( som vi startet med i går med ei musematte). Men da visste det seg at jeg hadde mistet en skinke bit som satt fast under foten min

Jeg er enig i at jeg kan lære meg å se når utfallene kommer.Jeg kan ikke styre for mye med henne...da starter hun..ikke noe stress. Men jeg har også opplevd at jeg får avledet henne. Bare ett hyyyysssj..men det kan stresse henne opp andre ganger. Men jeg må vel lære meg å være på forkant med situasjonen.

Opplevde noe annet positivt også,. Vi gikk i sentrum og der var det mange ungdommer og andre mennesker. Hun fikk slakt bånd og hun snuste bare litt i forbifarten for å kjenne om det kunne være noen av de snille ungdommene hennes som var her. Men kom fort inn igjen,jeg roste og var så stolt. Hver gang vi gikk forbi noen og hun bare snuste litt så roste jeg. Flinke rare voffsen vår .