Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlige hunder


bardmand

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet
Min kunnskap om avl er mininal men slik jeg forstår dr Sundgren mener han at individbasert MH-testing har liten verdi men at den må sees i sammenheng med testing av hele kull og kullene til alle "tantene" i slekta over flere generasjoner. MH-testen i seg selv er vel ingen bestått/ikke bestått øvelse men ment som hjelp i avlsarbeidet for utvikling av stadig bedre "mentalt rustede" individer innfor rammen av en beskrivelse gitt av raseklubbens mentalhelseutvalg (aner ikke om det er riktig benevning men bær over med meg dersom den er feil).

Du er på helt riktig jorde, PO. Det er nemlig slik at det eneste som er bestått/ikke bestått på en MH er skuddfastheten. I utgangspunktet er også MH et avlsverktøy som passer best sammen med en FA, slik det opprinnelig var tiltenkt. Der får man se individutvikligen i rasen, mens en MH gir en oversikt over rasens verdier, mer eller mindre ønskelige. Ingrid Tapper har skrevet en meget bra bok om temaet.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja, jeg innrømmer gjerne at jeg slett ikke kan stort om sånne mentaltester... (hvem driver med SÅNT når man oppdretter "labbetusser" liksom?). Men jeg har likevel vært med på flere slike tester enn (troligvis) noen annen i landet innenfor MIN rase. Og har snakket og diskutert med flere andre om nettopp dette, og ingen synes å være helt enig i hva en "bra" hund er.

Joda, mange synes at skuddfasthet er hele "clou'et" med en slik test. Personlig synes jeg det finnes langt mere interessante ting å se på en slik test enn akkurat DET.

Når man slipper "flokken sin" løs (uansett hvor - og jeg har ofte 4-5 stk med meg) - så er det faktisk mindre interessant hva som skjer hvis en eller annen kommer med en start-pistol og begynner å skyte.

Langt, langt viktigere er det å vurdere hva som skjer hvis det kommer en "løs" barnehage-gruppe, eller en gjeng sporty syklister/joggere, eller forsåvidt en eier av en yorkshire terrier..

Slike ting kommer faktisk ikke engang opp til vurdering i en standardisert test for hunder.

Så jeg lurer fortsatt på hva slags "test" som kan brukes for å vurdere hundens faktiske FARE for omverden.

Susanne

Skrevet

Mitt forslag til test må bli en kveld i barneselskap med 5-7 åringer, en dag på en større byggeplass, og til sist en storbyweekend hvor man støter på det som finnes av 'merkelige' menneskelige individer.

Guest Per Olav
Skrevet
Så jeg lurer fortsatt på hva slags "test" som kan brukes for å vurdere hundens faktiske FARE for omverden.

Jeg tror ikke det er praktisk mulig å vurdere hunden faktiske fare for omverdenen - kanskje unntatt for helt spesiell individer. Vi kan bruke FA-tester for å bedømme det enkelte individets reaksjon i en testløype kombinert med "mestring" ved at eieren er i stand til å lese hunden under forskjellige forhold.

Personlig tror jeg på et langsiktig avlsarbeid basert på MH-testing av det enkelte kull.

FA-testing for å observere det enkelte individ - kanskje kombinert med avlssperre på individer som reagerer sterkt atypisk i forhold til forventet reaksjon.

Krav til oppdrettere

Teoretisk/praktisk valpe- (og evt "videregående") kurs for eiere

Læring om hund i barnehage/SFO/og grunnskole kombinert med besøk av eier med hund.

Skrevet
Slik jeg ser det bør man kanskje definere hvilke raser eller individer som er spesielt aggressive, spesielt kampvillige og spesielt utholdende nok til å kunne defineres som farlige? Eller kanskje det ikke er så enkelt siden man gjerne sier at det finns større variasjoner i atferd mellom individer i en og samme rase enn om man sammenligner generell atferd rasene imellom? At det hele koker ned til individnivå sett i forhold til endel rasespesifikke egenskaper? Er en gjennomsnitts Presa Canario "farligere" enn en Schâferhund eller en Malinois for å ta tre tilfeldig valgte større raser?

Som flere tråder i dette forumet viser så kan individer av "de fleste" raser bli farlige.

Jeg synes derfor ideen med å sertifisere oppdrettere er god. Ser de tegn til at f.eks alfavalpen i et kull blir for dominant bør denne tas ut. Dermed vil rasen over tid "luke" ut de potensiellt mest aggresive hundene.

Med fare for å tråkke i salaten mener jeg at det kun er hann hunder som kan defineres som potensiellt farlige etter 8 uker.

Man bør huske på at innen mange raser er oppdretterne ute etter spesifikke adferdstegn og dette kunne forsterkes på såkallt "skarpe" raser ved at oppdretteren fikk et særlig ansvar til å ta ut de mest dominante alfahannene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...