Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlige hunder


bardmand

Recommended Posts

Hvis det var et register på blandingshunder også. Og en lov som sa at alle blandinger skulle steriliseres/kastreres.

At alle rasehunder var pålagt å gå gjennom en mental test, og alle som ikke bestod var nødt å kastreres/steriliseres. Alle oppdretterne var nødt å bestå en "eksamen" før de ble godkjente. Og at folk hadde blitt mye mer opps på å skaffehunder fra godkjente oppdrettere. Eller kanskje det skulle vært ulovlig å selge valper som ikke var godkjente...? Og at folk ble oppmerksomme på at noen hunder er faktisk ikke like søt og snill som naboens golden.

Jada, det er nok umulig, men tror at det hadde bedret seg da :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Men som jeg har skrevet tidligere - jeg tror ikke på forbud nettopp p g a at det i praksis ikke er mulig å redusere skader på mennesker og hund til tilnærmet lik null.

Så det VAR ironi da du skrev at store hunder burde forbys? Som jeg skrev i åpningsinnlegget: Premissene for denne debatten ville jeg skulle være at raseforbud IKKE er veien å gå.

Og - er det ikke nettopp overforenkling fra begge sider som i stor grad har preget debatter av denne typen?

JO, og det var det jeg forsøkte å unngå denne gangen. Det gikk visst ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette hadde ikke vært noe problem om det var mulig å luke ut individer som ikke fungerer. Dvs. agressive hunder, nevrotiske hunder som kan bite om de presses osv.

Når jeg sier luke ut så mener jeg akkurat det dere tror - nemlig at de bør avlives - og jeg mener helt alvorlig at de bør avlives helt uavhengig om årsaken er avl, miljø, dårlig oppdragelse osv.

Og jeg mener helt alvorlig at veterinærer faktisk burde lære seg å være en smule mer ærlig når de får "vrak" inn på kontorene sine. Ikke bare si "vi kastrerer først og ser hvordan det går" og så gir vi clomicalm, så litt valium osv. Det burde vært forbudt faktisk..

Beklager, men jeg er bare litt fed up at av alt som kan krype og gå skal reddes og forstås på død og liv - stakkars liksom.........

Men igjen, dette ville jo vært greit å unngå ved å innføre certifikat for hundeeiere og lisens for oppdrett.......... og jeg kan ikke for mitt bare liv se at det skal være så vanvittig vanskelig å administrere heller.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Så det VAR ironi da du skrev at store hunder burde forbys? Som jeg skrev i åpningsinnlegget: Premissene for denne debatten ville jeg skulle være at raseforbud IKKE er veien å gå.

Som du skriver i startinnlegget kan alle hunder bite under gitte omstendigheter. Store hunder vil forårsake større skader enn mindre, men små hunder kan forårsake betydelig skade på "småfolk". Dersom man skal eliminer årsaken til all større skade må årsaken til skaden fjernes, d v s i all hovedsak de store hundene. Så nei, det var ikke ironi da jeg skrev at skal all årsak fjernes må skadevolderne bort, d v s de store hunderasene. Dersom man aksepterer at en viss mulighet for at skade kan forekomme, finns det som Belgerpia og andre skriver, andre veier å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se til søta bror, der har de kommet ett godt stykke lengre mht til dette. Hvorvidt det har resultert i færre farlige hunder vet jeg ikke, men det er hvertfall forlokkende å tro det.

Bor for tiden i Sverige og kan ikke si at det er noe bedre her enn hjemme i andedammen. Her jeg bor i "suburbia" er det ryddige hundeforhold, hovedsaklig fordi folk er flinke til å holde hundene sine i bånd. Leser man Stockholmsavisene er dessverre inntrykket et helt annet og det er de samme rasene som går igjen i uprovoserte angrep på mennesker eller andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du skriver i startinnlegget kan alle hunder bite under gitte omstendigheter. Store hunder vil forårsake større skader enn mindre, men små hunder kan forårsake betydelig skade på "småfolk". Dersom man skal eliminer årsaken til all større skade må årsaken til skaden fjernes, d v s i all hovedsak de store hundene. Så nei, det var ikke ironi da jeg skrev at skal all årsak fjernes må skadevolderne bort, d v s de store hunderasene. Dersom man aksepterer at en viss mulighet for at skade kan forekomme, finns det som Belgerpia og andre skriver, andre veier å gå.

Hvis du leser startinnlegget enda en gang (og gjerne uten å redigere dine egne innlegg etterpå - er det forresten god nettikette?), vil du kanskje se at jeg bruker uttrykket "redusere risikoen" - IKKE "eliminere".

NKK kunne kanskje (om viljen var der) stille strengere krav til oppdrettere (kanskje også eiere?) før raserene hunder ble registrert - en eksamen, et kurs - i hvert fall delvis betalt av oppdretter/eier selv. Men hva med blandingshunder og hunder av ikke-FCI-godkjente raser? Kan det være på tale med et sentralt hunderegister, som i Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvis du leser startinnlegget enda en gang (og gjerne uten å redigere dine egne innlegg etterpå - er det forresten god nettikette?), vil du kanskje se at jeg bruker uttrykket "redusere risikoen" - IKKE "eliminere".

Jeg tror ikke det står noen steder at det IKKE er lov å stramme inn et innlegg dersom man ønsker det og muligheten finns?

NKK kunne kanskje (om viljen var der) stille strengere krav til oppdrettere (kanskje også eiere?) før raserene hunder ble registrert - en eksamen, et kurs - i hvert fall delvis betalt av oppdretter/eier selv. Men hva med blandingshunder og hunder av ikke-FCI-godkjente raser? Kan det være på tale med et sentralt hunderegister, som i Sverige?

? I så fall måtte vel det bli et krav som fremmes ovenfor NKK via raseklubbene ?

Et registreringspåbud måtte vel i så fall komme som et lovpåbud, noe a la den gamle "hundeskatten"? At alle hunder uten et årsmerke dinglene i halsbåndet ikke var registrert og i teorien kunne avlives?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

? I så fall måtte vel det bli et krav som fremmes ovenfor NKK via raseklubbene ?

Ja, det er vel gjerne sånn det gjøres. Det aller beste hadde vel vært om et sånt initiativ kom fra de raseklubbene som representerer raser som er i faresonen for eventuelt nye forbud - eller er jeg helt ute på jordet nå?

Et registreringspåbud måtte vel i så fall komme som et lovpåbud, noe a la den gamle "hundeskatten"? At alle hunder uten et årsmerke dinglene i halsbåndet ikke var registrert og i teorien kunne avlives?

Tja, påbud og påbud. Kanskje man heller kan si at det gis en garanti for at en hund som er ID-merket og registrert ikke blir omplassert eller avlivet kun på grunn av manglende bevis for eierforhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Aner ikke om du er på jordet, bardmand, evt hvilket og hvor langt ut på jordet du måtte være :cry:

For min egen del har jeg i den offentlige debatten ikke registrert noen raser som er mer i "faresonen" enn andre. At det har foregått diskusjoner på denne gruppen m h t raser som etter enkeltes utsagn burde føle seg "truet" - og andre raser som helst burde vært forbudt ser jeg på som "wishful thinking" og ikke noe annet enn det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel gjerne sånn det gjøres. Det aller beste hadde vel vært om et sånt initiativ kom fra de raseklubbene som representerer raser som er i faresonen for eventuelt nye forbud - eller er jeg helt ute på jordet nå?

Tja, påbud og påbud. Kanskje man heller kan si at det gis en garanti for at en hund som er ID-merket og registrert ikke blir omplassert eller avlivet kun på grunn av manglende bevis for eierforhold?

For eksempel i Danmark er det vedtaget ved lov at alle hunde skal blive registreret, enten ved øremærkning eller chipning, det er dyrlægen/avler der sender ind registreringen på hunden, til den landsdækkende hunderegistrering, er også vedtaget ved lov at alle hunde skal være ansvarsforsikret, hvis der skulle forvoldes skade på en ting/menneske uheld eller ej, så der dermed også bliver holdt øje med hvilke skader der bliver forvoldt, og de holder statistik over hvilke hunderacer der forvolder mest skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg synes det over årene har vært mange debatter på diverse nettfora om såkalte farlige hunderaser, forbud osv., der de samme påstandene og argumentene har vært gjentatt til det kjedsommelige. Dette er et forsøk på å føre debatten litt videre.

Nå virker det kanskje litt søkt å bare ville debattere med meningsfeller, men skal man føre debatten videre, er man kanskje nødt til å være enige om noen grunnleggende forhold - og de som ikke er det, kan kanskje starte sine egne tråder? Jeg ønsker i hvert fall primært svar fra de som er enige i at:

- alle hunder kan tenkes å bite

- noen raser likevel har fysiske og/eller mentale egenskaper som gjør dem potensielt farligere enn andre hunder

- at eierne av slike hunder har et stort ansvar

- at den til dels eksplosive økningen i antall av noen av disse rasene er alarmerende, og at det knapt er tenkelig at det finnes passende eiere til så mange slike hunder

- at sosialisering, miljø- og lydighetstrening ALDRI kan garantere at vakt- og kampinstinkter ikke tar overhånd

- faren for angrep på hund kanskje ikke er like alvorlig som angrep på mennesker, men likevel svært alvorlig, og en trussel mot livskvaliteten til den jevne hundeeier

- raseforbud IKKE fungerer (uavhengig av hvorfor du mener det)

Spørsmålet blir da:

På disse premissene: Hva kan gjøres for å redusere risikoen for skader voldt av hund på mennesker og andre dyr?

NKKs engasjement i Hunden Blå er én vei å gå som jeg synes virker fornuftig: Undervisningsopplegg rettet mot barn for å lære dem å omgås hunder på en trygg måte.

Andre forslag?

Bare for å bli enige om hva vi diskuterer:

Justisdepartementet definerer farlige hunder slik: "Med farlige hunder menes hunder eller hundetyper som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr.” og så tilføyer departementet at hunder med innblanding av ulv, uansett blandingsforhold må ansees som farlige. Deretter gjør departementet et par unntak: Schäferhund skal ikke ansees som farlig fordi den benyttes i samfunnsviktig tjeneste og Saarloos wolfhound som er en ulv/hund-blanding sansynligvis ikke er farlig fordi rasen er for gammel (FCI reg på begynnelsen av 1980-tallet). Dermed skulle vi ha definisjonen klar - tror jeg - for den allminnelig aksepterte definisjonen er “Dangerous dog” means any dog which without justification attacks a person or domestic animal causing physical injury or death, or behaves in a manner that a reasonable person would believe poses an unjustified imminent threat of serious injury or death to one or more persons or domestic animals. A dog’s breed shall not be considered in determining whether or not it is “dangerous.

Slik jeg ser det bør man kanskje definere hvilke raser eller individer som er spesielt aggressive, spesielt kampvillige og spesielt utholdende nok til å kunne defineres som farlige? Eller kanskje det ikke er så enkelt siden man gjerne sier at det finns større variasjoner i atferd mellom individer i en og samme rase enn om man sammenligner generell atferd rasene imellom? At det hele koker ned til individnivå sett i forhold til endel rasespesifikke egenskaper? Er en gjennomsnitts Presa Canario "farligere" enn en Schâferhund eller en Malinois for å ta tre tilfeldig valgte større raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å innføre sertifikat for å eie hund er kunne være veien å gå , men hva med alle de tusenvis av barn som hvert år forsømmes av foreldre som ruser seg, eller er mer opptatt av egen karriere enn barnets ve og vel, med påfølgende rus/psykiatri/vold hos barna.

Før det innføres en skikkethetsvurdering for å kunne få barn, kan vi ikke pålegge hundeeierne dette, da det vil gi hundene bedre beskyttelse enn våre barn.

Altså forbud mot å få barn uten kurs i hvordan håndtere barnet, m påfølgende sertifisering.

Samt kurs i hvordan man skal håndtere hund med påfølgende sertifisering.

Skikkethetsvurdering hvert femte år for begge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er veldig for at mentaltester er og blir ett krav også her i Norge. Er ikke hunden i hennhold til en mentaltest så skal den heller ikke avles på. Dette uavhengig om du er en stor eller liten hund. Brukshund eller sofabikkje. Selv har jeg en såkalt farlig rase (Rottweiler) og jeg hadde ikke vært i det minste tvil, om at hadde hun ikke bestått mentaltester, så hadde jeg 1. ikke satt henne til avl. 2. vurdert avliving på bakgrunn av testene. Men i molbo landet Norge så skal vi jo ikke ha lov til å sette krav til oppdrettere og avlsmateriale.

Hva med de rasene hvor det ikke er mange indvivider som ville bestått en mentaltest da? Bare rydde dem ut?

Jeg liker også ideen om sertifikat for å ha hund (og barn.. :P), og gjerne en oppdretterlisens. Er vel stort sett hundeeierne som gjør hunden farlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror endel av hele denne problematikken blir borte hvis man bare får et sentralt register på ALLE hunder i landet, jeg.

Veterinærer skal ikke behandle hunder som ikke står i dette registreret, og evt medl.nummer/id-nummer skal også oppgis ved salg, også ved bruk av f.eks. finn.no/zett.no, etc.

INGEN hund som går rundt med uklart eierforhold, og lovene BRUKES for å "korrigere" eierne hvis noe skjer.

Gjerne også kurs, "godkjenning" av alle som skal registrere valper i NKK.

Forsåvidt - hvorfor ikke alle oppdrettere, uansett om det er 1. eller 50. kullet man har?

Godkjenne alle hundeeiere tror jeg er poengløst, og bare å oppfordre folk til å bli lovbrytere...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg tror endel av hele denne problematikken blir borte hvis man bare får et sentralt register på ALLE hunder i landet, jeg.

Veterinærer skal ikke behandle hunder som ikke står i dette registreret, og evt medl.nummer/id-nummer skal også oppgis ved salg, også ved bruk av f.eks. finn.no/zett.no, etc.

INGEN hund som går rundt med uklart eierforhold, og lovene BRUKES for å "korrigere" eierne hvis noe skjer.

Gjerne også kurs, "godkjenning" av alle som skal registrere valper i NKK.

Forsåvidt - hvorfor ikke alle oppdrettere, uansett om det er 1. eller 50. kullet man har?

Godkjenne alle hundeeiere tror jeg er poengløst, og bare å oppfordre folk til å bli lovbrytere...

Susanne

Både enig og uenig. Enig i at det burde være et sentralt hunderegister med synlig merking av hver hund. Jeg tror neppe at veterinærer vil la være å behandle uregistrerte hunder - det vil vel bryte med deres faglige kodex - man sender ikke en syk hund hjem uten å behandle den vil jeg tro?

Jeg tror at formidling av hundefag i barnehage og skoleverk vil bevisstgjøre barna.

Kanskje gjennomføring av valpekurs burde være endel av "salgspakka" rund valpekjøp.

MH-testing av hele kull.

En form for premiering av oppdrettere som leverer gode hunder i f t eksteriør og atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en veterinær får inn en hund som ikke har ID-merkeer det jo ikke værre enn at han/hun også må ID-merke den der og da?

Fort gjort, penger i kassa til veterinæren og nok en hund som kommer inn i registeret til tross for en sløv eier og/eller oppdretter som ikke har gjort dette før...

Jeg tror at kursing, tvang om testing på alle raser, etc neppe vil være særlig praktisk gjennomførbart. Hvis man da ikke ser for seg at det å ha hund skal være forbeholdt kun de spesielt interesserte og godt bemidlede personene i samfunnet.

Jeg tror mange hunder har en enormt god misjon og livets rett som rene skjære kosehunder bl.a. hos eldre som man neppe finner igjen verken i skogen på MH-test eller i kurslokaler. Og man ser jo en skog av hunder som bor i store barnefamilier - og bedre mentaltest enn et slikt liv finnes kanskje ikke..

Hvis det skal bli obligatoriske tester for alle hunder og raser må i alle fall disse endres slik at enkelte rasers særpreg blir ivaretatt. Eller hvordan skal man (dvs myndighetene, staten, "samfunnet", kunne si at et MH-resultat er bra eller dårlig?

Hunder stryker på slike tester fordi de velger å flykte/vike/gå vekk fra "faren" mens man får godkjent hvis de har mot nok til å gå fram og forsvare, "støte" eller til og med knurre og glefse - er kanskje ikke helt forenlig med "alle-manns-hundene" eller normalhunden som alle skal vurderes utifra?

Jeg er ikke det minste i tvil om hvilken hund jeg ville valgt, i hvertfall.

Men absolutt et supert forslag å få inn hundekunnskap på skolene, gjerne i barnehagen! La folk, allerede fra barnsben, lære seg at hunder er normalt sett ikke farlige - og hvis man oppfører seg riktig er sjangsene ennå mindre for ulykker.

Og jeg vil tro at det nok er langt, langt farligere å gå alene gjennom Slottsparken enn Hundesletta i Frognerparken....

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med de rasene hvor det ikke er mange indvivider som ville bestått en mentaltest da? Bare rydde dem ut?

Jeg mener seriøst at hovedregelen bør være det ja. Er det raser som av "andre" årsaker ALDRI vil bestå, så får man lage tester som er tilpasset rasen for å luke bort aggresjon og "nervøsitet" :P

Farlig å være kategorisk selvfølgelig, men FA´er bør tillegges mer vekt mener jeg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Godt innlegg SusanneL! Jeg ser nemlig også for meg at det kan bli vanskelig eller nærmest umulig å enes om hvilke tester/prøver som skal brukes for en "godkjenning" av hundene.

Vel - jeg vet ikke riktig jeg. Så vidt jeg har forstått har de svenske raseklubbene utarbeidet "mentalbeskrivelse" for sine raser jfr testene til dr. Sundgren og danskene har såvidt jeg vet utarbeidet tilsvarende mentalbeskrivelser for sine. Om slikt noe finns her til lands vet jeg ikke - men på denne måten får man vel testet hundene i h t rasens standard?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvilken sak(er) du henviser til men skal man gå ut fra vanlig rettspraksis her til lands, så er det vel forbryteren som beskyttes og ikke den forulempede part... <_<

He, he - så når innbruddstyven blir bitt av husets hund så er det ikke HUNDEN som skal avlives! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - jeg vet ikke riktig jeg. Så vidt jeg har forstått har de svenske raseklubbene utarbeidet "mentalbeskrivelse" for sine raser jfr testene til dr. Sundgren og danskene har såvidt jeg vet utarbeidet tilsvarende mentalbeskrivelser for sine. Om slikt noe finns her til lands vet jeg ikke - men på denne måten får man vel testet hundene i h t rasens standard?

MH finnes i Norge også. Jeg tror den er identisk med den svenske.

Hvis hunder er meget redde/nervøse eller aggressive kommer dette frem i løpet av testen, men jeg mener at det ikke vil være riktig å kreve at hunder har bestått en slik test for å brukes i avl. En hund kan stryke på testen hvis den er skuddredd. Nå ønsker ikke jeg nødvendigvis at det skal avles på skuddredde hunder, men skuddredde hunder behøver ikke være nervøse/aggressive. Derimot skulle jeg ønske at det ble mer vanlig å teste avlsdyr og avkom. Kanskje det skulle blitt påbudt at avlsdyr skal gjennomføre (men ikke nødvendigvis bestå) en slik test?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
MH finnes i Norge også. Jeg tror den er identisk med den svenske.

Hvis hunder er meget redde/nervøse eller aggressive kommer dette frem i løpet av testen, men jeg mener at det ikke vil være riktig å kreve at hunder har bestått en slik test for å brukes i avl. En hund kan stryke på testen hvis den er skuddredd. Nå ønsker ikke jeg nødvendigvis at det skal avles på skuddredde hunder, men skuddredde hunder behøver ikke være nervøse/aggressive. Derimot skulle jeg ønske at det ble mer vanlig å teste avlsdyr og avkom. Kanskje det skulle blitt påbudt at avlsdyr skal gjennomføre (men ikke nødvendigvis bestå) en slik test?

En MH-test er vel bare en observasjon av hunden reaksjon på de ulike elementene og er i prinsippet ment som et avlsmessig verktøy for testing av hele kull?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nettopp. En MH-test er faktisk helt opp til eieren/klubben å vurdere verdien av. Om man synes det er bra eller dårlig om hunden mangler jaktlyst, lekenhet, "forsvar", etc...

Hvem i all verden kan gi oss alle diagrammet for en hund som vil fungere i samfunnet i dag?

Hvem TØR å si at OK - hunden er skuddredd, men reagerer BRA (korrekt?) på de andre momentene - ergo er det en "bra" hund??

Eller omvendt - "Javel, hunden er skuddfast, men angrep en figurant fordi den syntes "spøkelsene" var ekle" - ja, en SLIK hund vil vi ha her i landet...

En standardisert test for "familiehunden" skulle vel mange av oss greie å i alle fall TRENE en hund til å klare, eller?

Og "oss" er i denne diskusjonen oppdrettere og/eller særlig ative eiere, osv..

JEG har klart mere to på UTDANNELSE og INFORMASJON til de som selger hundene, jeg.

Flere krav til de som har kennelnavn!

For de uinnvidde høres det å ha kennelnavn ut som om det faktisk er et kvalitetsstempel. Ikke bare at oppdretteren gadd å søke og betale for dette før/når den hadde valpekull...

Krav til KJØPEREN synes jeg virker som langt mere arbeid og byråkrati enn gevinsten...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ja, nettopp. En MH-test er faktisk helt opp til eieren/klubben å vurdere verdien av. Om man synes det er bra eller dårlig om hunden mangler jaktlyst, lekenhet, "forsvar", etc...

Hvem i all verden kan gi oss alle diagrammet for en hund som vil fungere i samfunnet i dag?

Hvem TØR å si at OK - hunden er skuddredd, men reagerer BRA (korrekt?) på de andre momentene - ergo er det en "bra" hund??

Eller omvendt - "Javel, hunden er skuddfast, men angrep en figurant fordi den syntes "spøkelsene" var ekle" - ja, en SLIK hund vil vi ha her i landet...

En standardisert test for "familiehunden" skulle vel mange av oss greie å i alle fall TRENE en hund til å klare, eller?

Og "oss" er i denne diskusjonen oppdrettere og/eller særlig ative eiere, osv..

JEG har klart mere to på UTDANNELSE og INFORMASJON til de som selger hundene, jeg.

Flere krav til de som har kennelnavn!

For de uinnvidde høres det å ha kennelnavn ut som om det faktisk er et kvalitetsstempel. Ikke bare at oppdretteren gadd å søke og betale for dette før/når den hadde valpekull...

Krav til KJØPEREN synes jeg virker som langt mere arbeid og byråkrati enn gevinsten...

Susanne

Min kunnskap om avl er mininal men slik jeg forstår dr Sundgren mener han at individbasert MH-testing har liten verdi men at den må sees i sammenheng med testing av hele kull og kullene til alle "tantene" i slekta over flere generasjoner. MH-testen i seg selv er vel ingen bestått/ikke bestått øvelse men ment som hjelp i avlsarbeidet for utvikling av stadig bedre "mentalt rustede" individer innfor rammen av en beskrivelse gitt av raseklubbens mentalhelseutvalg (aner ikke om det er riktig benevning men bær over med meg dersom den er feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...