Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbitball


Recommended Posts

Skrevet

Ønsker meg en sånn en jeg.. er helt ør i hodet etter at bridie har holdt på 30-40 min her med godbitballen.

Var aldri noe problem dette da jeg hadde vegg-til-vegg teppe... <_<

Skrevet

før jeg flyttede fra danmark så købte jeg en ny treatball til den store af hundene, den er lavet af gummi så den ikke larmer, der er flere lag med gummi inden i den, så de ikke falder for nemt ud af den. har set den i flere dyrebutikker her i Norge til ca 100 kr

Skrevet

*ler* Tygger hun på godbitballene sine? Hvis ikke veit jeg at de bruker å ha sånne hule baller i en slags gummi på dyrebutikker. Det har de iallefall her i byen (tropehagen zoo tror jeg?) Den er knalloransje og har noen slags "dupper" på utsiden, et hull som man får nok med godbiter inni og en kant som gjør det vanskeligere for godbitene å ramle ut..

Ost er ikke anbefalt da det kan bli vanskelig å få ut igjen :) Egen erfaring..

Dalmatineren vi har hos oss nå leker titt og ofte med ballen, har tilogmed tygd litt på den og den lever ennå. ;)

Den bråker forresten ganske lite, det bråker som værst når godbitene triller ut og på gulvet.

Skrevet

hva med den der knallgrønne "dingsen" inne på Canis da? sånn som man skal putte godbiter i... vet ikke om det er hard plast eller "gummistoff", men om det er sistnevnte så er jo det betydelig mye mindre lydnivå :)

Skrevet

Hu tygger ikke på den nei, det får hu ikke mulighet til da vi kun har ballen fremme der og da.

Veit vel egentlig ikke om jeg gidder investere i en ny da det er sjelden vi bruker den, men ble bare litt frustrert istad. :) Må liksom aktivisere bikkja med noe om dagen når hu ikke får løpe av seg energien ute.

MEN, på lørdag! Da stingene blir tatt! endelig skal hu få løpe løs igjen ;) (veterinæren som sa det var greit :P)

Skrevet

Jeg bruker for ball på mine en gang i blant. Nå er det masse lyder i den da, så surrete i huet blir jeg ja:P Ser ut til at hundene dytter på den bare for å få frem lyden til tider. Ikke til å anbefale om du er sliten etter jobb, skole, bad hangover eller noe sånt:P

Et alternativ til forball er jo kjøttdeig i en kong;) Enten frossen eller rå. Tips fra en dalmisoppdretter når jeg ikke turde å slippe ut hundene mine pga naboen vi hadde der vi bodde før. Kongen sa ikke noe den, så stille og rpøig så.

Skrevet

litt ot, men jeg anbefaler ikke å bruke brusflasker som godbit-dispenser dersom du er litt sensitiv for lyd. :) Fyllte på ost og tørrfor i en 0,5 l flaske en dag jeg var sliten, og trudde jeg skulle dø av flaske-lydene! Hunden syns derimot lyden var helt topp, og fant fort ut hvordan hun kunne bråke mest ;)

Skrevet
Et alternativ til forball er jo kjøttdeig i en kong;) Enten frossen eller rå. Tips fra en dalmisoppdretter når jeg ikke turde å slippe ut hundene mine pga naboen vi hadde der vi bodde før. Kongen sa ikke noe den, så stille og rpøig så.

Kong er greit nok det en kort tid.. Fyller den med leverpostei. Men det blir noe helt annet å gå rundt å rulle på en ball for å få ut godbiter, enn å ligge rolig å slafse :)

Skrevet

Jeg har en sånn Buster Cube (øh, er det forresten det de heter?), og den brukes svært sjelden... Det er jo bare skrammel og bråk, og bråket varer jo i evigheter siden det dumme dyret ikke klarer å få ut noen godbiter. En lydløs gummisak haddde nok vært tingen ja, for nervene og blodtrykket hos meg i hvert fall :)

Skrevet

mm den lydløse gummi treatball som jeg snakkede om, jeg ved at midtun zoo sælger den, men er nok lidt langt væk for nogen af jer, men burde også sælges i andre dyrebutikker, som sagt ligger prisen på ca 100 kr, jeg mener at den findes i rød og blå, skal nok tage et billede af den og lægge ind her.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...