Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er redd torden


C.J

Recommended Posts

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det tordner om dagen eller om aftenen før du går i seng, så kan du sørge for der er godt med lys der hvor du er i din bolig og skrue lidt op for noget musik, og sørge for at du ikke selv reagerer på tordenen, og ikke gøre noget stort nummer ud af det, men bare sidde og læse et blad, og små snakke til hunden.

om natten hvis den kommer løbende ind til dig, bare lad som ingenting, men små snak da også med hunde din.

Håber at det vil hjælpe på det.

Har selv gjordt det da mine var hvalpe, og ingen af dem er bange for torden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

De aller fleste hunder med en slik "fobi" lider dessverre av det i mer eller mindre grad så lenge de lever. Om hundes redsel for torden eller skudd er tilllært, så kan man starte på et avlæringsprogram og da kan en lyd cd med torden lyd være et bra redskap. Er det en klassisk betinget reaksjon (medfødt), så vil en slik lyd cd heller ha motsatt effekt. Så før du starter et ev avlæringsprogram, må du nesten vite om det er en lydfobi eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Problemet med en skuddredd hund er at dette er genetisk betinget og det er uhyre komplisert og vanskelig å gjøre noe med. I de fleste tilfeller er dette ikke trenbart, desverre. Men du kan ta kontakt med noen som kan adferd og be de se på hunden din i forbindelse med skuddredsel og evt få et treningsopplegg utifra dette. Men jeg hadde ikke hatt store forhåpninger om stor fremgang.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ha droppet småsnakkingen, hvis dette ikke er noe du driver med vanligvis. Jeg tror det er lurt å prøve å skape inntrykk av at torden er en helt ordinær hendelse, og hvis man ikke normalt småprater med hunden vil den jo tolke det som noe som gjør tordenen annerledes, og altså noe det er grunn til å være engstelig for. Lese avisen og gjøre andre helt dagligdagse ting kan være en god ide. Bølgeblikkplater lager vel en tordenlignende lyd, hvis du kunne hatt mulighet til å trene med slike hadde det kanskje vært lurt (god avstand først, og gradvis nærmere når redselen avtar). Og igjen, dagligdagse aktiviteter og normal omgang. Alternativt gjøre det til en happening - jippi, nå tordner det igjen, la oss leke med ballen/kongen/whatever hunden elsker mest av alt. Dette krever vel at hunden ikke er så redd at den ikke klarer å konsentrere seg om noe annet, og jeg tror det er lurt å velge ett av alternativene og holde seg til det lenge nok til at man kan se om det fungerer.

Edit: Her er link til en artikkel med et forslag til fremgangsmåte i forhold til skuddtrening, og som sier en del av det jeg prøvde å si (bare bedre) i forhold til reduksjon av avstand ved trening:

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=25&start=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en skuddredd hund. Jeg styrte fært i ett par år, men fant ut at det bare gjorde saken verre. Klikket og belønnet og holdt på med lek. For her skulle det avlæres. Vel... når jeg hadde jobbet lenge nok hadde jeg jobbet meg frem til ett realt problem. Så etter råd fra andre, så ble det mye selvtillitsarbeide og jeg gjorde ikke noe ut av det. Er han engstelig nå og trenger kontakt, får han komme til meg, men jeg fortsetter med det jeg drev det har hatt en godt resultat. Han er fortsatt redd, det er noe jeg har måttet innse at jeg aldri blir kvitt, men jeg kan gjøre det tryggere for han, ved å være den jeg normalt er.

Så mitt råd til deg er at du lar han få komme opp i sengen din, men legg en arm om han og fortsett å sov. kjempelett med ett digert pesende, klengete beist oppå seg :) Reagerer han forresten på raketter? Min reagerer voldsomt på det. Jeg styrer ikke noe med det, men har en fast plass i huset som ligger midt i uten vinduer. Her står vaskemaskin og tørketrommel å går hele nyttårsaften. Veeeeeeeldig mye rent tøy, for noe går faktisk to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Raketter reagerer hun ikke på. Hun kan faktisk være ute i hagen mens rakettene smeller.. Om fobiet hennes er tillært eller medfødt vet jeg ikke, men kan ikke huske at hun har hatt en negativ opplevelse av skudd/smell. Lyd-CD er jo noe jeg kunne prøvd, men ingar nevner at denne kan ha en negativ effekt dersom fobiet er medfødt. Hvilke "bivirkninger" er det snakk om? Hvordan kan det å være skuddredd være medfødt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min var også utrolig redd for Skydd/rakett. Vi går tur der folk skyter på blink i blant. jeg var med far min på hesten. Så kjørte vi da bort til denne skogen. plutselig hørte vi skyting. jeg så at han ble nervøs av det. Men far min gad ikke snu. vi kjører jo i en "bane" rundt skogen. Så vi kom jo nermere og nermere skyddene hele tiden. Jeg sa ikke så mye til han, ignorerte han for det meste. Eneste jeg sa var at han var veldig flink, slik fikk han opp selvtilliten og forsatte videre. Og etter det har han ikke reagert noe særlig på skydd... Eneste han har gjort i ettertid når han hører skydd, er at han holder seg mer til meg kanskje. Og får noen gode ord om hvor flink han er, og kanskje noe kos :rolleyes: . men han er ikke sånn redd lenger.

men tror forsatt han er redd for raketter.. han får lov til å være inne på nyttårsaften, siden han er så innmari redd og nervøs stakkar. Da peser han veldig og søker trøst, eller så gjemmer han seg under bordet, stoler og alt som er. Hestene våre er også veldig redde da. De svetter sikkert flere tonn :rolleyes::) . Neida. men de svetter og går rundt i ring. Vi hører jo rakettene ekstra godt siden vi bor så langt oppe + at VELDIG mange folk går opp på tinghaug (ligger rett ved siden av oss) for å se og skyte opp rakketter.

Lyn vet jeg ikke om han er redd :D ... Lyner så sjeldent her, så jeg vet ikke rett og slett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...