Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er redd torden


C.J

Recommended Posts

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis det tordner om dagen eller om aftenen før du går i seng, så kan du sørge for der er godt med lys der hvor du er i din bolig og skrue lidt op for noget musik, og sørge for at du ikke selv reagerer på tordenen, og ikke gøre noget stort nummer ud af det, men bare sidde og læse et blad, og små snakke til hunden.

om natten hvis den kommer løbende ind til dig, bare lad som ingenting, men små snak da også med hunde din.

Håber at det vil hjælpe på det.

Har selv gjordt det da mine var hvalpe, og ingen af dem er bange for torden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

De aller fleste hunder med en slik "fobi" lider dessverre av det i mer eller mindre grad så lenge de lever. Om hundes redsel for torden eller skudd er tilllært, så kan man starte på et avlæringsprogram og da kan en lyd cd med torden lyd være et bra redskap. Er det en klassisk betinget reaksjon (medfødt), så vil en slik lyd cd heller ha motsatt effekt. Så før du starter et ev avlæringsprogram, må du nesten vite om det er en lydfobi eller ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hunden min reagerer sterkt hver gang det tordner, gjerne en stund i forveien av tordenbrakene også. Om natten blir jeg vekket av at hunden min kommer krypende oppi sengen, legger seg over hodet mitt og begynner å skjelve og "hyperventilere"(hun gjør jo ikke det da, men peser fælt). Disse "anfallene" kommer og går mellom tordenbrakene. Jeg forsøker jo å trøste minst mulig, jeg bare snakker rolig med henne, før jeg forsøker å sove igjen. En merker ikke noe på hun dagen etter tordenbyene, så hun er jo bare redd akkurat under tordenbrakene.

Er det mulig å få henne trygg på torden på noen som helst måte? Det er jo ikke lett å trene på å det, ettersom du ikke kan styre når det tordner, men hun er skuddredd også - hvis jeg får henne "skuddsikker" vil det kanskje hjelpe på torden også?

Hvordan går jeg frem?

Problemet med en skuddredd hund er at dette er genetisk betinget og det er uhyre komplisert og vanskelig å gjøre noe med. I de fleste tilfeller er dette ikke trenbart, desverre. Men du kan ta kontakt med noen som kan adferd og be de se på hunden din i forbindelse med skuddredsel og evt få et treningsopplegg utifra dette. Men jeg hadde ikke hatt store forhåpninger om stor fremgang.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje ha droppet småsnakkingen, hvis dette ikke er noe du driver med vanligvis. Jeg tror det er lurt å prøve å skape inntrykk av at torden er en helt ordinær hendelse, og hvis man ikke normalt småprater med hunden vil den jo tolke det som noe som gjør tordenen annerledes, og altså noe det er grunn til å være engstelig for. Lese avisen og gjøre andre helt dagligdagse ting kan være en god ide. Bølgeblikkplater lager vel en tordenlignende lyd, hvis du kunne hatt mulighet til å trene med slike hadde det kanskje vært lurt (god avstand først, og gradvis nærmere når redselen avtar). Og igjen, dagligdagse aktiviteter og normal omgang. Alternativt gjøre det til en happening - jippi, nå tordner det igjen, la oss leke med ballen/kongen/whatever hunden elsker mest av alt. Dette krever vel at hunden ikke er så redd at den ikke klarer å konsentrere seg om noe annet, og jeg tror det er lurt å velge ett av alternativene og holde seg til det lenge nok til at man kan se om det fungerer.

Edit: Her er link til en artikkel med et forslag til fremgangsmåte i forhold til skuddtrening, og som sier en del av det jeg prøvde å si (bare bedre) i forhold til reduksjon av avstand ved trening:

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=25&start=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en skuddredd hund. Jeg styrte fært i ett par år, men fant ut at det bare gjorde saken verre. Klikket og belønnet og holdt på med lek. For her skulle det avlæres. Vel... når jeg hadde jobbet lenge nok hadde jeg jobbet meg frem til ett realt problem. Så etter råd fra andre, så ble det mye selvtillitsarbeide og jeg gjorde ikke noe ut av det. Er han engstelig nå og trenger kontakt, får han komme til meg, men jeg fortsetter med det jeg drev det har hatt en godt resultat. Han er fortsatt redd, det er noe jeg har måttet innse at jeg aldri blir kvitt, men jeg kan gjøre det tryggere for han, ved å være den jeg normalt er.

Så mitt råd til deg er at du lar han få komme opp i sengen din, men legg en arm om han og fortsett å sov. kjempelett med ett digert pesende, klengete beist oppå seg :) Reagerer han forresten på raketter? Min reagerer voldsomt på det. Jeg styrer ikke noe med det, men har en fast plass i huset som ligger midt i uten vinduer. Her står vaskemaskin og tørketrommel å går hele nyttårsaften. Veeeeeeeldig mye rent tøy, for noe går faktisk to ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Raketter reagerer hun ikke på. Hun kan faktisk være ute i hagen mens rakettene smeller.. Om fobiet hennes er tillært eller medfødt vet jeg ikke, men kan ikke huske at hun har hatt en negativ opplevelse av skudd/smell. Lyd-CD er jo noe jeg kunne prøvd, men ingar nevner at denne kan ha en negativ effekt dersom fobiet er medfødt. Hvilke "bivirkninger" er det snakk om? Hvordan kan det å være skuddredd være medfødt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min var også utrolig redd for Skydd/rakett. Vi går tur der folk skyter på blink i blant. jeg var med far min på hesten. Så kjørte vi da bort til denne skogen. plutselig hørte vi skyting. jeg så at han ble nervøs av det. Men far min gad ikke snu. vi kjører jo i en "bane" rundt skogen. Så vi kom jo nermere og nermere skyddene hele tiden. Jeg sa ikke så mye til han, ignorerte han for det meste. Eneste jeg sa var at han var veldig flink, slik fikk han opp selvtilliten og forsatte videre. Og etter det har han ikke reagert noe særlig på skydd... Eneste han har gjort i ettertid når han hører skydd, er at han holder seg mer til meg kanskje. Og får noen gode ord om hvor flink han er, og kanskje noe kos :rolleyes: . men han er ikke sånn redd lenger.

men tror forsatt han er redd for raketter.. han får lov til å være inne på nyttårsaften, siden han er så innmari redd og nervøs stakkar. Da peser han veldig og søker trøst, eller så gjemmer han seg under bordet, stoler og alt som er. Hestene våre er også veldig redde da. De svetter sikkert flere tonn :rolleyes::) . Neida. men de svetter og går rundt i ring. Vi hører jo rakettene ekstra godt siden vi bor så langt oppe + at VELDIG mange folk går opp på tinghaug (ligger rett ved siden av oss) for å se og skyte opp rakketter.

Lyn vet jeg ikke om han er redd :D ... Lyner så sjeldent her, så jeg vet ikke rett og slett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...