Den typiske Eier?

[Margrete]

Siden dette er den ene setningen som dekker alle tre schnauzerrasene i hele tråden og beskrivelsen ikke er spesielt treffende eller annet kan man kanskje konkludere med at schnauzereiere egentlig er helt normale oppegående mennesker som ikke gjør så mye merkelig siden de ikke blir lagt merke til?

Vi tør se eller snakke til slike, dere er jo så himla hissige... så det er ikke fordi dere er "normale", det er fordi dere og bikkjene deres skremmer fanden på flatmark. Sånn!

[Skessa]

Vi tør se eller snakke til slike, dere er jo så himla hissige... så det er ikke fordi dere er "normale", det er fordi dere og bikkjene deres skremmer fanden på flatmark. Sånn!

"Skremmer fanden på flatmark" Fy søren ler så jeg er rød i tryne!

[Nirm]

Holder meg til campingstolen min en halvmeter fra bilen, med røyken og kaffen, mens jeg ser sur ut. For det er vist viktig. Og er jeg på ett eller annet fjernt jorde har jeg jammen meg stolen, kaffen og røyken der å.

Bare man ikke er i skogen, for der kan man gå seg bort

[xxx12345]

Vi tør se eller snakke til slike, dere er jo så himla hissige... så det er ikke fordi dere er "normale", det er fordi dere og bikkjene deres skremmer fanden på flatmark. Sånn!

Neh, vi skremmer da ingen!

[Margrete]

Bare man ikke er i skogen, for der kan man gå seg bort

*mumle* Er jo en grunn til at jeg ikke har gått til anskaffelse av polstret dress.. og jeg er ingen trailerlesbe med gps'n i baklomma så det så! :glare:

[Renate A]

Den typiske hestejenta som har konvertert til hund..

* Har ofte en rase som er lettlært og kvikk

* Har ofte hannhund

* Har som oftest superlydig hund uten å selv vite hvorfor

..og sist men ikke minst - har mer utstyr enn en gjennomsnittlig dyrebutikk når det kommer til bånd og halsbånd.......... (kalles utstyrshysteri og er svært ugreit å bli kvitt)

Fnis...den her var bra, kjenner meg igjen (spesiellt uthevet), men har ikke hannhund..

Videre så må jeg si jeg koser meg med denne tråden og det meste som er sagt er faktisk noe jeg har langt meg formening om.

[Bjørg Eva]

Hmm... jeg må si jeg kjenner meg litt igjen i noe av det her Driver mest med LP og røyker, har en sekk full av leker og lommene fulle av godbiter Har drevet med hest hele livet, men nå konvertert til hund og har en BC, hannhund, altfor masse utstyr og ja... legger merke til om det er noe utenom det "normale" Lydig er han også og jeg måtte bli fortalt at jeg var flink til å trene hund, for det gikk liksom ikke opp for meg selv om hunden min følger med og hører på meg... så man kan vel si jeg ikke visste hvordan han ble lydig... (er ikke BC'en født lydig da??) hehe

Kjempebra tråd

[starlight]

Den typiske hestejenta som har konvertert til hund..

* Har ofte en rase som er lettlært og kvikk

* Har ofte hannhund

* Har som oftest superlydig hund uten å selv vite hvorfor

..og sist men ikke minst - har mer utstyr enn en gjennomsnittlig dyrebutikk når det kommer til bånd og halsbånd.......... (kalles utstyrshysteri og er svært ugreit å bli kvitt)

kremt, kremt, kremt

Gjelder dette for oss som fortsatt har hest og eller?

Jeg har jo byttet ut ridetreninger med hundetreninger..

Jeg har en rase som er lettlært og kvikk. Jeg har ikke hannhund, men hunden min er relativt lydig vil jeg påstå..

Og jeg har virkelig mer ustyr enn en dyrebutikk.. Både til hest og hund

Tatt på senga

[HanneJ]

Den typiske hestejenta som har konvertert til hund..

* Har ofte en rase som er lettlært og kvikk

* Har ofte hannhund

* Har som oftest superlydig hund uten å selv vite hvorfor

..og sist men ikke minst - har mer utstyr enn en gjennomsnittlig dyrebutikk når det kommer til bånd og halsbånd.......... (kalles utstyrshysteri og er svært ugreit å bli kvitt)

Kjenner meg litt igjen du gitt

Har sikkert mer utstyr enn en gjennomsnittlig dyrebutikk, men har ikke sjans til å finne det igjen her i rotet

[Sandra86]

Eiere av kinesiske nakenhunder: er om mulig enda mer nervøs enn den typiske miniatyreieren. Har en stor forkjærlighet for rosa til seg og hunden. Selvfølgelig må alle klær osv til eier matche hunden. Hunden kan ikke hilse på andre hunder, og må gå med klær selv i 20 + grader.

Hahaha, er det din oppfatning av nakenhund eiere? Jeg har hvert i miljøet en stund nå,

og det er langt i fra min oppfatning.

Selv er jeg langt i fra nervøs Jeg bruker ikke rosa til meg selv ( men må tilstå at jeg har rosa

klær til hunden, *kremt* ). Klærnene mine og hundens matcher definitivt ikke, og ikke

kunne jeg gått med matchede klær som min hund heller. Hunden får selvsagt hilse på andre hunder,

og jeg går lange turer i både tur og mark. Og jeg kler ikke på dem unødvendig, jeg synes dem er

mye finere uten klær.

Jeg har planer om å drive agility, og driver (om vår/sommer) med blodspor.

Bikkja mi har 4 bein, og får brukt dem deretter

Men kanskje jeg ikke er den typiske cc - eier heller da.

Eiere av diverse gatemikser..:

Ofte en familie, bor litt utenfor de store byene. Kjøper seg blandingshund fordi de er billigere, også er jo blandingshunder ofte mye friskere enn rasehundene! Og smartere. Og siden frøkna er så snill så skal de ha kull med naboens elghund/bc/schæfer-blandingshann. Den er også snill. Bikkjene fores på COOP eller Extra tørrfòr, med mulig unntak av Pedigree og LABB.

Huff da, jeg skulle kanskje tenkt på det før jeg kastrerte blandingen min *ler*

Så sant så sant, det du sier.

Men er ikke typisk gatemix eier heller jeg. Har visst tydeligvis feil raser jeg gitt

[Skessa]

Hannhunden min er kastrert...

[Mud]

Den typiske hestejenta som har konvertert til hund..

* Har ofte en rase som er lettlært og kvikk

* Har ofte hannhund

* Har som oftest superlydig hund uten å selv vite hvorfor

..og sist men ikke minst - har mer utstyr enn en gjennomsnittlig dyrebutikk når det kommer til bånd og halsbånd.......... (kalles utstyrshysteri og er svært ugreit å bli kvitt)

Akkurat Loke vet jeg hvordan har blitt lydig... Han har jeg mått jobbe med. De andre bare var sånn liksom..sånn helt av seg selv.. Jeg skjønte ikke hva som var problemet med å bare sette fra seg en hund å gå fra den løs, eller hva som var i veien med folk som ikke kunne slippe hundene på fellestreninger eller ha de løse langs fortauene midt i byen. Halloen liksom

Utstyrshysteri har jeg aldri hørt om

[GunhildM]

*ler så jeg rister*

Måtte se meg i speilet i går når jeg kom hjem, for iht. til denne tråden burde jeg være ikledd tweed (terrierdamer gjør det sant) og ha piggtråd under arma (rottweilerfolk) - jeg lurte nemlig på hvordan i all verden tweed og piggtråd var kompatibelt med alvelooken eiere av langhårsbelgere ble tildelt i en tidligere tråd .......

*hysterisk latter*

Jeg vil legge til en ting......

Den typiske hestejenta som har konvertert til hund..

* Har ofte en rase som er lettlært og kvikk

* Har ofte hannhund

* Har som oftest superlydig hund uten å selv vite hvorfor

..og sist men ikke minst - har mer utstyr enn en gjennomsnittlig dyrebutikk når det kommer til bånd og halsbånd.......... (kalles utstyrshysteri og er svært ugreit å bli kvitt)

Det første stemmer siden eg har en labrador.

Har ikke hannhund.

Hun er ikkje superlydig, som oftest bare når det passer henne.

Har ikke mye utstyr. Har ingen dekken, noen halsbånd.

Men vet om en som passer helt perfekt til beskrivelsen.det var litt Tidi.

+ Det om den typiske retrievereier passer faktisk veldig godt til oppdretteren eg fikk Pia fra

[Huldra]

Schæfere leveres med kong. For å få hunden giret på kongen, må man erte hunden med den. Dvs å dingle den i trynet på hunden, og når den oppdager at den er der, så snapper man den raskt vekk igjen, for å vekke interessen hos hunden. Etterhvert vil schæferen bli helt gal etter kongen, og elske den så høyt at man fremdeles kan straffe hunden, men likevel si at den er så giret på kongen, at det ikke gjør noe; det er kongen den jobber for!

Det som skjer, er at hunden får aldri lov å leke med kongen. Hunden blir både ett og to år før den får lov å ta i den. Men da har den habituert til den merkelige gummi-dingsen som kastes i fjeset på den, så den bryr seg ikke mer. Og i stedet for å virke som en kanon-forsterker, så virker den ikke i det hele tatt. Eieren tror at mer erting må til, og skjønner ikke at kongen aldri vil fungere igjen, men fortsetter likevel å "erte" hunden med kongen.

Schæfer-eiere har svaret på alt. Alle hunder er som schæfere, og hvis det viser seg at de ikke er det, så er det noe galt med de. All atferd en schæfer viser er tøff. Rasen er aldri usikker, bare tøff. Den er dominant i forhold til andre hunder, men underordnet eieren, som har et bombesikkert lederskap.

Schæfereiere SIER at de driver med LP, eller bruks eller hva det nå er de påstår å drive med. De dukker mer enn gjerne opp på fellestrening for å fortelle om alle konkurransene de har vunnet, alle milene de har kjørt i bobilen sin for å delta i NM og om alle de fantastiske hundene som på mystisk vis har måttet blitt avlivet (men rasen er frisk altså!). Men å delta på selve treningene, nei, det gjør de ikke. Derimot sitter de der i vesten sin, med sneipen i munnviken og kommenterer alle andres hunder. Gir man godbiter får man høre man ødelegger lederskapet, skal man belønne hunden, må det gjøres med kong. Kong er faktisk den eneste korrekte måten å gi positiv forsterkning på, men schæfereieren vet selvsagt ikke hva positiv forsterkning er, og kaller det bare ros. Apropos ros ja, hunden jobber stort sett for ros, for det setter den sånn pris på. Det er jo også tydelig å se, når man endelig får sjansen til å se en schæfereier med hunden i aksjon; hunden går og demper og kroker ryggen bare enda mer enn den gjør til vanlig, får ti-talls rykk i kjettingstrupen, og når den endelig får lov å leke med kongen, så skjønner den ikke at den får lov.

Schæfereiere er ikke spesielt velstelt. Ikke bikkja heller for den saks skyld. Nydusjet er en tilstand som ikke forekommer hos denne typen mennesker. Når de er hjemme ligger bikkja i bur mens eieren tar seg en øl og ser på fotball. De kjører varebiler av ett eller annet slaget, og har bare en hund, stort sett i alle fall, med mindre de har mange (tre eller mer). Enten har de en hund fordi de "ikke stoler på hunden sin i forhold til andre hunder", eller så har de mange hunder, og alltid av samme rase. Man ser aldri aldri en schæfereier på tur, noe som i grunnen er ganske rart, siden schæfer er en veldig tallrik rase her i Norge. Ryktene skal ha det til at de går tur på nettene, når det ikke er andre folk og hunder ute, fordi hundene deres ikke tåler verken folk eller dyr. Er de så uheldig å møte på noen på nattestid, må de binde hunden i nærmeste tre/lyktestolpe for å ha kontroll over den. Alle timene på benken på hundeklubben med kong-vifting har dessverre ikke gjort noen nytte.

[Siri]

RASEENTUSIASTEN:

- er naturlig nok lidenskapelig opptatt av SIN rase...

- de fleste klesplagg er forsynt med en eller annen logo med rasen på - eller har slagordet for rasen på ryggen...

- har krus, bilder, statuetter og plaketter med rasen hjemme i skap og på veggen...

- har samlet alle bøker om rasen fra fjern og nær - de må gjerne være på kinesisk, man trenger jo ikke å forstå hva som står i bøkene...

- kan alle stamtavler på alle hunder - ikke bare egne - på rams i flere ledd bakover - også på utenlandske hunder...

- kan fortelle hvem som ble BIR & BIM - og fikk certene - på Dobermanklubbens utstilling i Skedsmohallen i 1995...

- krysser gata med fare for eget liv bare fordi man ser en hund av "sin" rase - og må selvsagt foreta en skikkelig utspørring av eier...

- himler i skjul når eier ikke aner navnet verken på oldeforeldre, besteforeldre eller foreldre til hunden...

- himler enda mer når eier HELLER ikke vet hundens kennelnavn, eller for den del oppdretters navn...

- grubler seg nesten halvt ihjel på HVEM POKKER den hunden kunne være... den var omtrent 3 år og het Fido, sa eier...

- finner svaret etter å ha sjekket noen valpelister fra tre år tilbake i tid... og kan puste lettet ut over at dagens mysterium var løst...

[tm100021]

Genialt Huldra.

[tm100021]

RASEENTUSIASTEN:

- er naturlig nok lidenskapelig opptatt av SIN rase...

- de fleste klesplagg er forsynt med en eller annen logo med rasen på - eller har slagordet for rasen på ryggen...

- har krus, bilder, statuetter og plaketter med rasen hjemme i skap og på veggen...

- har samlet alle bøker om rasen fra fjern og nær - de må gjerne være på kinesisk, man trenger jo ikke å forstå hva som står i bøkene...

- kan alle stamtavler på alle hunder - ikke bare egne - på rams i flere ledd bakover - også på utenlandske hunder...

- kan fortelle hvem som ble BIR & BIM - og fikk certene - på Dobermanklubbens utstilling i Skedsmohallen i 1995...

- krysser gata med fare for eget liv bare fordi man ser en hund av "sin" rase - og må selvsagt foreta en skikkelig utspørring av eier...

- himler i skjul når eier ikke aner navnet verken på oldeforeldre, besteforeldre eller foreldre til hunden...

- himler enda mer når eier HELLER ikke vet hundens kennelnavn, eller for den del oppdretters navn...

- grubler seg nesten halvt ihjel på HVEM POKKER den hunden kunne være... den var omtrent 3 år og het Fido, sa eier...

- finner svaret etter å ha sjekket noen valpelister fra tre år tilbake i tid... og kan puste lettet ut over at dagens mysterium var løst...

åååå.... Dette stemmer jo ikke

Var nesten litt skummelt å lese.

[Huldra]

Cockere er søte. Så kommer de i hus... De kan enten komme til vanlige familier, eller til aktive eiere. Men uansett så kommer valpetiden som et sjokk på de fleste. Samtlige tror at cockere er født snille og rolige, og at de må vennes på pelsstell merker de ikke før det er for sent. Tenner er de også utstyrt med, det samme gjelder enorme mengder energi.

Kommer cockeren til en vanlig familie, blir den som oftest aggressiv. Den kalles ofte Lady, og er såkalt "hverdagsklippet"; dvs kort over det hele, gjort hos dyrlegen i narkose. Så vokser pelsen ut igjen, og den ser ut som en blanding mellom puddel og terrier. Den biter nabolagets barn, men siden den er så søt, gjør det ikke så mye.

Aktive eiere vil ha cocker i stedet for springer. De vil bevise for verden at cockere kan brukes til noe "fornuftig". Så da går de spor. Blodspor og pinnespor og viltspor. Toppen av lykke er om man får hunden godkjent som ettersøkshund eller NVCH. Da blir man kommunen eller fylkets eneste godkjente cocker med dette, noe som skaper oppsikt, og sånt liker aktive cocker-eiere. Aktive eiere har også flere hunder. Hundene er jo så små, og siden de egentlig skulle ha springer, kan de nå tillate seg å ha to. Eller tre. De maser i vei om at cockere er aktive hunder, og er minst like aktiv selv. Mens hunden egentlig bare vil snuse på bakken, hopper eieren hit og dit og klapper på hunden og vifter viltert med sporlinen og forteller om dårlige sporforhold på siste prøve, ukjent sporlegger, vanskelig terreng, eller tapt spor, kryssende viltspor, eller dårlig markering på pinner. Cocker-eiere går aldri bruksspor. Det er fordi cockere er jakthunder som skal jakte i sikk-sakk mønster foran eier, noe som gjenspeiler seg i sporet. Det kalles "veving", og er ganske enkelt at hunden ikke er spornøye nok, men går i sikk-sakk i sporet. Det er lov når man har cocker, og eierne har spesielt stort behov for å fortelle dette til eiere av elghunder, som er mer spornøye. Raseforskjell kalles det, og er helt greit og naturlig. De prøver å delta på så mange "uvanlige" prøver som overhodet mulig for en cocker. Enten det er jaktanleggsprøve eller apportprøve eller spor eller blodspor; så lenge hunden kan sies å "brukes" så er det godt nok; de skal bevise for verden at cockeren er en brukshund!

[belle]

Schæfere leveres med kong. For å få hunden giret på kongen, må man erte hunden med den. Dvs å dingle den i trynet på hunden, og når den oppdager at den er der, så snapper man den raskt vekk igjen, for å vekke interessen hos hunden. Etterhvert vil schæferen bli helt gal etter kongen, og elske den så høyt at man fremdeles kan straffe hunden, men likevel si at den er så giret på kongen, at det ikke gjør noe; det er kongen den jobber for!

Det som skjer, er at hunden får aldri lov å leke med kongen. Hunden blir både ett og to år før den får lov å ta i den. Men da har den habituert til den merkelige gummi-dingsen som kastes i fjeset på den, så den bryr seg ikke mer. Og i stedet for å virke som en kanon-forsterker, så virker den ikke i det hele tatt. Eieren tror at mer erting må til, og skjønner ikke at kongen aldri vil fungere igjen, men fortsetter likevel å "erte" hunden med kongen.

Schæfer-eiere har svaret på alt. Alle hunder er som schæfere, og hvis det viser seg at de ikke er det, så er det noe galt med de. All atferd en schæfer viser er tøff. Rasen er aldri usikker, bare tøff. Den er dominant i forhold til andre hunder, men underordnet eieren, som har et bombesikkert lederskap.

Schæfereiere SIER at de driver med LP, eller bruks eller hva det nå er de påstår å drive med. De dukker mer enn gjerne opp på fellestrening for å fortelle om alle konkurransene de har vunnet, alle milene de har kjørt i bobilen sin for å delta i NM og om alle de fantastiske hundene som på mystisk vis har måttet blitt avlivet (men rasen er frisk altså!). Men å delta på selve treningene, nei, det gjør de ikke. Derimot sitter de der i vesten sin, med sneipen i munnviken og kommenterer alle andres hunder. Gir man godbiter får man høre man ødelegger lederskapet, skal man belønne hunden, må det gjøres med kong. Kong er faktisk den eneste korrekte måten å gi positiv forsterkning på, men schæfereieren vet selvsagt ikke hva positiv forsterkning er, og kaller det bare ros. Apropos ros ja, hunden jobber stort sett for ros, for det setter den sånn pris på. Det er jo også tydelig å se, når man endelig får sjansen til å se en schæfereier med hunden i aksjon; hunden går og demper og kroker ryggen bare enda mer enn den gjør til vanlig, får ti-talls rykk i kjettingstrupen, og når den endelig får lov å leke med kongen, så skjønner den ikke at den får lov.

Schæfereiere er ikke spesielt velstelt. Ikke bikkja heller for den saks skyld. Nydusjet er en tilstand som ikke forekommer hos denne typen mennesker. Når de er hjemme ligger bikkja i bur mens eieren tar seg en øl og ser på fotball. De kjører varebiler av ett eller annet slaget, og har bare en hund, stort sett i alle fall, med mindre de har mange (tre eller mer). Enten har de en hund fordi de "ikke stoler på hunden sin i forhold til andre hunder", eller så har de mange hunder, og alltid av samme rase. Man ser aldri aldri en schæfereier på tur, noe som i grunnen er ganske rart, siden schæfer er en veldig tallrik rase her i Norge. Ryktene skal ha det til at de går tur på nettene, når det ikke er andre folk og hunder ute, fordi hundene deres ikke tåler verken folk eller dyr. Er de så uheldig å møte på noen på nattestid, må de binde hunden i nærmeste tre/lyktestolpe for å ha kontroll over den. Alle timene på benken på hundeklubben med kong-vifting har dessverre ikke gjort noen nytte.

Nei bare se hvordan det gikk med oss:

[Havana]

Parkhundeieren

- Rase: kan variere veldig, men parkhundeierens hund er grei med andre hunder (det synes i hvertfall parkhundeieren selv, og som oftest stemmer det, men det finnes unntak).

- Blant parkhundeierne kan man finne folk som opprinnelig var miniatyrhundeiere, retrievereiere, myndeeiere osv., men som gradvis forvandles til parkhundeiere. (Det forekommer imidlertid at det oppstår undergrupper av parkhundeiere, basert på type hund.)

- Påkledning: En blanding av de urbane klærne fra café/jobb før hundeluftingen, og slitte/praktiske klær til parkbruk. Jo flere år i parken, jo mindre blir innslaget av urbane klær.

- Mest utbredte treningsmetode: Lokking med godbit eller ball.

- Parkhundeiere observeres oftest i grupper på 2-10 personer.

- Tur = Stå å skravle med andre parkhundeiere i en times tid. Evt. gå til en annen park litt lenger unna og gjenta ritualet.

- Mens skravlingen pågår løper hundene rundt og hilser på alt og alle (uavhengig av om alt og alle er interesserte i å hilse). Med jevne mellomrom kastes en pinne eller ball for å aktivisere hundene litt.

- Båndtvang = Noe som er til for at hundene ikke skal stjele pølser i grillsesongen.

- Godbiter = Noe man har med for å gi til egne hunder og til hundene til de andre parkhundeierne fordi... Må det være en grunn da?

- Tross flere år med skravling kjenner parkhundeierne ikke fornavnet på hverandre, men parkhundeieren kan navnet på omkring 50 hunder - nålevende og avdøde - i nabolaget. (Og hva skal man med fornavn når det holder lenge med "eieren til Fido" og "eieren til Rex"?)

- Syklister og andematere er roten til alt ondt, og det er ganske ubegripelig hva folk egentlig har å gjøre i parken uten hund.

[Margrete]

Parkhundeieren

- Rase: kan variere veldig, men parkhundeierens hund er grei med andre hunder (det synes i hvertfall parkhundeieren selv, og som oftest stemmer det, men det finnes unntak).

- Blant parkhundeierne kan man finne folk som opprinnelig var miniatyrhundeiere, retrievereiere, myndeeiere osv., men som gradvis forvandles til parkhundeiere. (Det forekommer imidlertid at det oppstår undergrupper av parkhundeiere, basert på type hund.)

- Påkledning: En blanding av de urbane klærne fra café/jobb før hundeluftingen, og slitte/praktiske klær til parkbruk. Jo flere år i parken, jo mindre blir innslaget av urbane klær.

- Mest utbredte treningsmetode: Lokking med godbit eller ball.

- Parkhundeiere observeres oftest i grupper på 2-10 personer.

- Tur = Stå å skravle med andre parkhundeiere i en times tid. Evt. gå til en annen park litt lenger unna og gjenta ritualet.

- Mens skravlingen pågår løper hundene rundt og hilser på alt og alle (uavhengig av om alt og alle er interesserte i å hilse). Med jevne mellomrom kastes en pinne eller ball for å aktivisere hundene litt.

- Båndtvang = Noe som er til for at hundene ikke skal stjele pølser i grillsesongen.

- Godbiter = Noe man har med for å gi til egne hunder og til hundene til de andre parkhundeierne fordi... Må det være en grunn da?

- Tross flere år med skravling kjenner parkhundeierne ikke fornavnet på hverandre, men parkhundeieren kan navnet på omkring 50 hunder - nålevende og avdøde - i nabolaget. (Og hva skal man med fornavn når det holder lenge med "eieren til Fido" og "eieren til Rex"?)

- Syklister og andematere er roten til alt ondt, og det er ganske ubegripelig hva folk egentlig har å gjøre i parken uten hund.

*ler så jeg griner* Var en kort periode av mitt liv en parkhundeier og fy søren så rett du har! Jepp jeg viste navnet på alle hundene som var i parken, men om mor/far kom uten hund en dag, ble denne ikke gjenkjent og oversett som en original som var ute etter kontakt.

Du glemte:

- Løpetid = "skjønner ikke hva det er med henne altså, alle hannhundene er så interesserte i henne, men så har de jo alltid vært det å da" Dette blir sagt helt til den dagen hunden er høyløpsk, da ser man de ikke på en ukes tid og så er det oppatt for neste uke lukter hun jo enda godt, og da er det nok en eller annen sykdom. Mor/far har nå abstinenser og trenger parkkontakt

- Er mor/far borte i noen dager uten att resten av gruppen er orientert om eventuelle ferier, så blir det oppstandelse. Hunden har jo vært litt skrall i siste, den nye eieren som ikke står her sammen med oss har en litt skummel hund (les: grå schæfer/malle/rottis/), kan det ha skjedd noe som vi ikke har fått greie på? Slik går man å spekulerer i blod og gørr helt til den andre dukker opp igjen for denne har bare vært en tur på fjellet, til de andres store sjokk. Det har jo regnet hele helgen.

Kjernetid: 16 - 18

- Sladder, høyt nivå. Alle som ikke har hengt der i mange år, og er på vei inn i en slik gruppe (er der hver dag og henger der minst en time i gruppens kjernetid). Denne blir snakket behørig om. Både sannheter og usannheter. Hva er vel litt sladder uten krydder?

- Alle har mulighet til å trekke seg ut av gruppen, men ikke ustraffet... oversett og glemt som svikeren som fikk seg parkens verste hunder, og fortsatte å svikte med å kjøpe seg valp etter valp uten å "sosialisere" den hos dem (jada jada, det er meg...)

- Parktøy blir etter mange år hverdagsplagg, slik skal man vist gå rundt. Noen av oss ender opp som Fjellräven, Norrøna, Bjørn Dæhlie, og Ulvang sponsorer. Traver rundt i skog eller gressletter med en ny gruppe mennesker som kaller seg bruksfolk/lp folk.

Og vi er kjapt over på kombinasjonen av bruks/lp folk. Jada de finnes de å.

- vel så gode ringsidekritikere som utstillingsfolk og agfoket. Her blir all trening/konkurranse analysert ned til minste bit, selv de som ikke har sett den andre som blir snakket om har sin mening om saken. Særlig de med unghunder er gode på dette.

- Dommeren favoriserer (de gjør det altså!) "Hva fikk den 8 på den???" Om det kommer fra treningskompiser så er det i negativ tone, som mener at hun/han absolutt mener at de fortjente en 9. De andre ringside mener at det ihvertfall burde vært en 7 "Ja det er jo vanlig med den ekvipasjen"

- Dommeren ser ikke små feil, som vi ringside ser. Guuuuuuud så du at h*n flyttet en labb? Ble skjev under mannekengen, så du markeringen h*n gjør??

- Dommeren ser ikke de åpenbare feilene heller faktisk!

- Treningsmetoder blir grundig diskutert, og om man ser noen som har gjort noe annet enn dem så er det helt feil, uannsett om personen har lykkes eller ei. Lykkes, ja da var det flaks og den hunden er fin sånn...

- Om ikke den andre hører på råd og vink så er den andre dum og det blir snakket mye bak ryggen på denne. Den hunden burde jo egentlig fått en real runde i luften, eller den hunden ser jo banket ut stakkars, den trenger litt mildere behandling...

- Om noen lykkes med en god hund, så er det ren skjær flaks. Greier du det med flere enn en hund, ja da er du dyktig og fortjener respekt (det blir snakket bak ryggen likevel, personen har hatt flaks igjen...)

- Det er godt å være ringside kritikker Helt til man skal i ringen selv og vite at du blir kritisert opp og ned i mente for hvordan hunden går. Så her trengs sterke nerver og en god porsjon selvironi

- Hundetyper man ser ringside er, border collie, schæfer, malle en og annen belger av langhårs varianten (den er forøvrig fra brukslinjer, ikke glem det!). Sjeldent dukker det opp andre raser og de blir ikke snakket stygt om.

- Disse menneskene er forøvrig også veldig søte i de lavere klassene og vil alt godt. Ingen i ringen blir snakket om og det blir klappet eller anerkjent på annen på annen måte. Skulle noen være uheldige så blir det sett, men lite kommentert. Alt av små katastrofer blir notert som at mor/far er nervøs Håper alle som starter kl 1 og kl 2 klarte å lese helt hit. Dette er sant!

[Callista44]

Hmm morsom tråd dette

Forleden dag satt jeg i bilen og forbi bilen gikk en dame i utslitte militærstøvler, gamle sagget utslitte militærbukser og lik jakke, som "slarket" seg inn på butikken, jeg fikk assosiasjoner til en som drev jakt, og var absolutt friluftsmenneske,( noe hun godt kan være)- men det var morsomt å titte inn i bilen hennes, for der i forsetet satt en liten hvit og verdens nusseligste nyklipte nyfriserte Bichon Frisè og titta på meg !

De var et umake par ja

[MonicaT]

RASEENTUSIASTEN:

- er naturlig nok lidenskapelig opptatt av SIN rase...

- de fleste klesplagg er forsynt med en eller annen logo med rasen på - eller har slagordet for rasen på ryggen...

- har krus, bilder, statuetter og plaketter med rasen hjemme i skap og på veggen...

- har samlet alle bøker om rasen fra fjern og nær - de må gjerne være på kinesisk, man trenger jo ikke å forstå hva som står i bøkene...

- kan alle stamtavler på alle hunder - ikke bare egne - på rams i flere ledd bakover - også på utenlandske hunder...

- kan fortelle hvem som ble BIR & BIM - og fikk certene - på Dobermanklubbens utstilling i Skedsmohallen i 1995...

- krysser gata med fare for eget liv bare fordi man ser en hund av "sin" rase - og må selvsagt foreta en skikkelig utspørring av eier...

- himler i skjul når eier ikke aner navnet verken på oldeforeldre, besteforeldre eller foreldre til hunden...

- himler enda mer når eier HELLER ikke vet hundens kennelnavn, eller for den del oppdretters navn...

- grubler seg nesten halvt ihjel på HVEM POKKER den hunden kunne være... den var omtrent 3 år og het Fido, sa eier...

- finner svaret etter å ha sjekket noen valpelister fra tre år tilbake i tid... og kan puste lettet ut over at dagens mysterium var løst...

Det var ihvertfall spikern på hodet