Gå til innhold
Hundesonen.no

Den typiske Eier?


Margrete

Recommended Posts

Dessuten; man kan ikke være jente og trene bruks? Det er kun for traktorlesber som snuser, veier 200 kg for mye og som kan flere grove vitser enn bilmekanikere..

Eh ja? Dette vet da alle i miljøet, derfor pugger vi mindre jentene vitserer og kjøper polstret drakt for å ikke forsvinne så fort i skogen, når vi blir truet vekk fra stolene våre for å hjelpe til med rundering ol For hundene tror jo at vi tynne er daukjøtt. Siri kjenner du deg igjen? For ikke å snakke om Jeanette da! Ja bare å stå frem jenter :frantics: Takk og lov for at jeg ikke trener bruks.

Holder meg til campingstolen min en halvmeter fra bilen, med røyken og kaffen, mens jeg ser sur ut. For det er vist viktig. Og er jeg på ett eller annet fjernt jorde har jeg jammen meg stolen, kaffen og røyken der å.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar
Så har vi "Dah gangstars" (gængstere) som foretrekker rottiser, bull-hunder, og dobbiser. Om å gjøre å ha den røffeste bikkja i nabolaget.

Jepp jeg er gangstha wannabe :ph34r: :fear: Og selvfølgelig har jeg jo den tøffeste bikkja! :pirate:

Hihi morsom tråd. Har selv endel fordommer mot visse eiere, hunder osv. Og faktisk så kan man kjenne seg igjen på både folk og raser og miljø, selv om det høres slemt ut :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min datter på 11 er snart en dugandes miniatyreier. Har en diger sminkepung som hun bruker omtrent hele innholdet av på en gang. (det meste er arvesminke, og kun til hjemmebruk) Og når vi låner papillonknerten fra tid til annen, så skal den være med på badet og se på når jenta sminker seg. Ligger på en håndduk oppå dolokket og sover søtt under seansen. Ferdigmalt, så kommer jenta ut fra badet med papillon på armen, kaster på håret i beste Paris`stil, og uttrykker: Vi går opp vi altså. Hvorpå de tripper opp på rommet og studerer papillon-priser på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Hva??? Trener du miniatyren din og må den GÅ selv på egne ben? Jeg skal personlig klage deg inn for veskehund-nemda. :glare:

Det er obligatorisk med minst 12 cm høye stilettheler om man har en miniatyr. Du må helst gå med svært rare vrikke-hofter, se overlegen ut og snakke med baby-språk. På toppen av det hele må du nesten være nervøs for alt og ingenting.

Dessuten; man kan ikke være jente og trene bruks? Det er kun for traktorlesber som snuser, veier 200 kg for mye og som kan flere grove vitser enn bilmekanikere.

:whistle: ups, jeg har vist missforstått hele greia med liten hund jeg da, trodde nemlig dem kunne gå selv jeg.. Må se å gå til innkjøp av noen 12 cm høye stilett heler, selv om jeg ville blitt ganske høy da.... :frantics: er 175 på sokkelesten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de mennene som finnes, er homofile.. (helt sant!) :closedeyes:

Og yes, opplevd det.

Møtte en gang en kar i skogen med fire forskjellige mynder og kom i prat med han, jeg kom nesten ikke fra for først måtte jeg høre historien til alle hundene hans, så måtte jeg fortelle om Chicka, og ikke i kortverson, så måtte jeg se på alle hundene hans, så måtte han se på Chicka og alt dette skjedde med HØY håndføring, fnising, små skrik/hikst og hopp når han ble litt over ivrig, noe som var nesten hele tiden.

Men for en koselig person å møte på, så interresert i min hund også selvom hun er blanding og langt fra hans interresseområde innen hund.

Og jeg bare måtte komme innom han hvis jeg var i området så vi kunne snakke mer hund, fikk kortet hans og gikk videre, rimlig ør i hodet av alle faktene og praten hans, men allikevel glad over å ha møtt en så sprudlende person midt i skauen med myndene sine :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og yes, opplevd det.

Møtte en gang en kar i skogen med fire forskjellige mynder og kom i prat med han, jeg kom nesten ikke fra for først måtte jeg høre historien til alle hundene hans, så måtte jeg fortelle om Chicka, og ikke i kortverson, så måtte jeg se på alle hundene hans, så måtte han se på Chicka og alt dette skjedde med HØY håndføring, fnising, små skrik/hikst og hopp når han ble litt over ivrig, noe som var nesten hele tiden.

Men for en koselig person å møte på, så interresert i min hund også selvom hun er blanding og langt fra hans interresseområde innen hund.

Og jeg bare måtte komme innom han hvis jeg var i området så vi kunne snakke mer hund, fikk kortet hans og gikk videre, rimlig ør i hodet av alle faktene og praten hans, men allikevel glad over å ha møtt en så sprudlende person midt i skauen med myndene sine :whistle:

*ler godt* Sånne har ikke vi truffet ennå, vi treffer som oftest heller på eldre mannfolk med jakthunder som stopper opp og blir oppriktig interesserte i Emma. :) Det er jo bare kjempe koselig, og Emma syns det er like stas hver gang å få hilse på disse store tøffe jakthundene.. Når hun treffer Gordon Settere tar hun helt av :frantics:

Jakthundfolk ja. Ofte litt eldre mannfolk, ofte med skjeggstumper eller enda mer skjegg i ansiktet og en blå lue. Enten har de turklær på seg, men ikke for mye - eller så har de kjeledress. Mørkeblå sådan. Hvis de ikke passerer deg uten å såvidt se på deg engang så stopper de og er kjempe hyggelige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men typiske bichos frise- eiere er enten gamle damer med matchende frisyre som hunden, vi har de såkalte "pene" jentene, også har vi folk som "bare ville ha en liten hund som ikke røyter".

Ok der følte jeg meg truffet: Hunden er ikke bichon frise, men dog i samme familie. Jeg er ikke gammel, og en såkalt "pen" jente har jeg aldri kunnet kalle meg (bah) <_<

Men jeg skal da innrømme jeg har kommet med kommentarer som "ja ville ha en liten hund, åsså er det jo kjempe greit at han ikke røyter"

Im busted, veldig fin beskrivelse egentlig Skessa:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD/AA? *spørsmålstegn* Men LINJER ja, der kan vi snakke.

Den typiske BC eier:

Familie litt utenfor en av de store byene som skulle ha en familiehund og endte med BC (annonse funnet på Finn.no eller i lokalavisen), fordi den er a) søt og b)lydig- verdens klokeste rase.

Typisk gjeterhund-eier:

Grønne, litt slitte type jakt/turklær. Grønne støvler og buksene oppi støvlene (praktisk ska det verra når man er på et jorde). Røyker gjerne, snakker litt sakte og er generelt "menn av få ord". Damene er.. vel. Hører ofte under kategorien "menn". Fòr er ikke så viktig (LABB funker, uansett), hundegård er et must (hæ? har du bikkja inne?Men..?). Linjer er superviktig, om bikkja har en kjent bestefar eller oldefar garanterer det at hunden blir god. Har man problemer er det som regel bare et spørsmål om lederskap.

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier eiere...

De gjennkjennes ofte av den trege gangen og de trege bevegelsene.. De kunne like gjerne skaffet seg en labrador, men ville ha en mindre og litt søtere hund.. Eneste bånd dem bruker på hunden er også flexibånd..

Det finnes to kategorier av cavalier eiere. Den ene er besteforeldre, og den andre er en familie med 2 eller 3 små barn...

:frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

:frantics: Du skulle bare vist hvor rett du har! Har nettopp flyttet inn i nytt og "bedre" nabolag. Absolutt alle i nærmeste nabokrets har en setter... Og samtlige dyr har jeg sett løse i hagen, eller i vår hage (slapp ut Faro så problemet er løst). Men du tar feil når det gjelder en ting Aya, det er ikke fruen som lufter, det er aupairen (som kommer fra land hvor de ser på hund som en delikatesse). Når den ene lurte på hvilken type hund jeg hadde og jeg fortalte, trakk han seg automatisk to skritt bakover. Var nok redd den fillete fjellräven som er 5 år gammel og full av godbiter. Ødelegger nok litt av nabolaget jeg nå, med harry schæfer og bc som faktisk gjør noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Mulig litt OT; jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke skaffet meg setter, de er jo unntatt båndtvangen...

Settereiere: Folk på beste vestkant som føler de trenger en trendsetter. Hunden er ute og virrer i skogen/nabolaget hele dagen, hele året, bortsett fra to uker før jakten hvor far jogger med den hver dag, og selve jakten da.

Eiere av kinesiske nakenhunder: er om mulig enda mer nervøs enn den typiske miniatyreieren. Har en stor forkjærlighet for rosa til seg og hunden. Selvfølgelig må alle klær osv til eier matche hunden. Hunden kan ikke hilse på andre hunder, og må gå med klær selv i 20 + grader.

Og man må ikke glemme at lp-folk ikke bare ser sure ut, men skikkelig sure/grinete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiere av Rottweilere : sosialklienter med en kriminellbakgrunn og som røyker rullings.

*klipp*

Nå triller jeg nesten baklengs av latter :Laugh: Jeg kjenner en fyr som er sosialklient, med kriminell bakgrunn og som røyker rullings. Og JA, han har rottis!

Og yes, opplevd det.

Møtte en gang en kar i skogen med fire forskjellige mynder og kom i prat med han, jeg kom nesten ikke fra for først måtte jeg høre historien til alle hundene hans, så måtte jeg fortelle om Chicka, og ikke i kortverson, så måtte jeg se på alle hundene hans, så måtte han se på Chicka og alt dette skjedde med HØY håndføring, fnising, små skrik/hikst og hopp når han ble litt over ivrig, noe som var nesten hele tiden.

Men for en koselig person å møte på, så interresert i min hund også selvom hun er blanding og langt fra hans interresseområde innen hund.

Og jeg bare måtte komme innom han hvis jeg var i området så vi kunne snakke mer hund, fikk kortet hans og gikk videre, rimlig ør i hodet av alle faktene og praten hans, men allikevel glad over å ha møtt en så sprudlende person midt i skauen med myndene sine :frantics:

Jeg elsker sånne folk! Minner meg litt om naboene til besteforeldrene mine i grunn, selv om de har irske ulvehunder da :whistle:

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Dette er også virkelig tatt på kornet, det kryr av settere med den typen eiere rundt her! Det er ikke sjelden jeg treffer en setter på tur med seg selv..

Genial tråd dette her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier eiere...

De gjennkjennes ofte av den trege gangen og de trege bevegelsene.. De kunne like gjerne skaffet seg en labrador, men ville ha en mindre og litt søtere hund.. Eneste bånd dem bruker på hunden er også flexibånd..

Det finnes to kategorier av cavalier eiere. Den ene er besteforeldre, og den andre er en familie med 2 eller 3 små barn...

:frantics:

Jeg har kanskje trege bevegelser, men der stopper det gitt. :whistle:

Forøvrig så bruker jeg ALDRI Flexi på hundene mine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD/AA? *spørsmålstegn* Men LINJER ja, der kan vi snakke.

Den typiske BC eier:

Familie litt utenfor en av de store byene som skulle ha en familiehund og endte med BC (annonse funnet på Finn.no eller i lokalavisen), fordi den er a) søt og b)lydig- verdens klokeste rase.

Typisk gjeterhund-eier:

Grønne, litt slitte type jakt/turklær. Grønne støvler og buksene oppi støvlene (praktisk ska det verra når man er på et jorde). Røyker gjerne, snakker litt sakte og er generelt "menn av få ord". Damene er.. vel. Hører ofte under kategorien "menn". Fòr er ikke så viktig (LABB funker, uansett), hundegård er et must (hæ? har du bikkja inne?Men..?). Linjer er superviktig, om bikkja har en kjent bestefar eller oldefar garanterer det at hunden blir god. Har man problemer er det som regel bare et spørsmål om lederskap.

Typisk settereier:

En familie på Oslo vest hvor Far er skikkelig aktiv, egentlig, selv om man ikke får så mye tid til skiturer når man er bedriftsleder, og sommerferien- man kan jo ikke ofre Sydenturen. Men hunden er pen nok for fruen å lufte i nabolaget, og tripper den litt for mye inne er det bare å slippe den løs ute. For den oppsøker jo ikke folk, og kommer hjem når den er sliten.

Ler, så rett!! Her kryr det av disse eierene og syntes det var morro når du skrev at de er så aktive med hunden sin...egentlig.. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiere av bulldoger: late, gjerne feite mennesker som tar seg en runde gjennom sentrum med øretelefoner godt trøkket inn i ørene, en "Platekompaniet"-pose i hånden samt en chips fra Rema 1000, og en feit engelsk bulldog laffende i slakt bånd, rett bak eller rett ved siden av eieren (aldri foran).

Eiere av pudler: ...eier egentlig ikke en hund.

Eiere av retrievere: lange kåpelignende allværsjakker (helst grønn) med pins og påsydde "alt-som-har-med-retriever-å-gjøre-logoer" festet alle veier. Buksene oppi støvlene, og luen på snei. Ryggsekk med stol, og godbiter i alle ledige lommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eiere av retrievere: lange kåpelignende allværsjakker (helst grønn) med pins og påsydde "alt-som-har-med-retriever-å-gjøre-logoer" festet alle veier. Buksene oppi støvlene, og luen på snei. Ryggsekk med stol, og godbiter i alle ledige lommer.

Haha, må le :frantics: Det minnet utrolig masse om kurslederen min som har en jaktgolden. Perfekt beskrivelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndeeiere: Affektert er her ikke et skjellsord men den "naturlige " væremåten, for denne gruppen. Valium og lignende knaskes som drops. Høy "infaktor" er et must, både når det gjelder bekledning og hjemmeinnredning. Ellers finnes det få "menn" i denne gruppen... :frantics:

Jeg er myndeeier, og omgås masse myndefolk, både på utstillinger og i fritida. Her er min beskrivelse av typiske myndeeiere:

Som regel ser du dem i komfortable turklær (mynder krever mye tur!) eller pen-men-casual bekledning på utstillinger, mens hundene ofte går med regntett dekken med varmt teddyfór utendørs i typisk norsk vær. Afghanere sees av og til med allverdens hårstrikk-danderinger ved utstillingsringen, resten av rasene er rimelig frie for sånt. Mynder sees av og til iført brede halsbånd med dusker og/eller bjeller, som regel i orientalsk/arabisk stil, men det er til pyntebruk. Bilene til myndefolk er ofte av typen varebil, for det er vanlig å ha flere enn én mynde. Hjemmeinnredningen domineres av myke hundesenger, myke hundetepper, og diverse sovende mynder i sofaen. Myndefolk er som regel ganske avslappet når det gjelder innredning, for møbler og slikt må tåle at hundene bruker dem med den største selvfølge. Myndeeierens seng er forøvrig også myndens seng om natta.

Myndemennene er enten homser med mye sans for humor og høy toleranse for hundeskapt rot i hjemmet, eller de er godt voksne, gifte, heterofile menn.

"Jålefolk" av den sorten man av og til ser rundt utstillingsringene til småhunder og pudler, ser man faktisk svært lite av i myndemiljøet. Myndelivet er nok for turkrevende for jålene, tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også må vi ikke glemme at de med de "tøffe"hundene gjerne er mannfolk som må kompansere for dårlig selvtillit som kommer fra under beltestedet :whistle:

For ikke å snakke om settereierne (spesielt gordonsettere), hvor mor som nettopp har plumpa ut ungen, springer med barnevogna i den ene hånda og gordonen i den andre. Viktig er det også å ha riktig fargesprakende treningstøy. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndemennene er enten homser med mye sans for humor og høy toleranse for hundeskapt rot i hjemmet, eller de er godt voksne, gifte, heterofile menn.

Hvordan det ser ut i huset til en myndeeier vet jeg svært lite om, men beskrivelsen over passer veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh ja? Dette vet da alle i miljøet, derfor pugger vi mindre jentene vitserer og kjøper polstret drakt for å ikke forsvinne så fort i skogen, når vi blir truet vekk fra stolene våre for å hjelpe til med rundering ol For hundene tror jo at vi tynne er daukjøtt. Siri kjenner du deg igjen? For ikke å snakke om Jeanette da! Ja bare å stå frem jenter :frantics: Takk og lov for at jeg ikke trener bruks.

Holder meg til campingstolen min en halvmeter fra bilen, med røyken og kaffen, mens jeg ser sur ut. For det er vist viktig. Og er jeg på ett eller annet fjernt jorde har jeg jammen meg stolen, kaffen og røyken der å.

Klart jeg kjenner meg igjen ! Jeg går rundt med polstring både her og der jeg - også har jeg lagt meg til et litt mørkt stemmeleie og en rå latter sånn at jeg kan gli inn i det råbarka mannsdominerte bruksmiljøet (av og til synes jeg synd på de to gutta som er med de 10 traktorlesbene i skogen *flir*).

Bordercollie-eiere:

- har usedvanlig dårlig fantasi når det gjelder hundenavn. Alle hundene heter noe sånt som Lad, Lynn, Map, Ben, Cap, King, Birk og Jill, og navn med to stavelser forekommer kun unntaktsvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Mulig litt OT; jeg fikk spørsmål om hvorfor jeg ikke skaffet meg setter, de er jo unntatt båndtvangen...

Haha, og jeg har hørt folk som igjen tror båndtvangen kun er for settere..

Men ja, et annet navn på setter er "Holmennkollpuddel"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...