Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart


Helene

Recommended Posts

Har ei venninne som planlegger kjøp av hovawart, men min skeptiske sans slår til, da hun nok har gått mest etter utseende under valgprosessen.

Noen som kan fortelle litt om rasen - hva krever den, hvordan er de å trene, helse etc?

Evnt. oppdretter-anbefalinger/erfaringer ønskes også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ei venninne som planlegger kjøp av hovawart, men min skeptiske sans slår til, da hun nok har gått mest etter utseende under valgprosessen.

Noen som kan fortelle litt om rasen - hva krever den, hvordan er de å trene, helse etc?

Evnt. oppdretter-anbefalinger/erfaringer ønskes også :)

Ikke kjøp hoffe fordi den er pen. det er oftest MYE hund, og den må/bør brukes. . har skrevet litt om den her: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=28558

Ligger resultat av helseundersøkelse ute på sidene til hovawart-klubben (www.hovawart.no) , finner den ikke i farta, skal prøve å finne senere:) Generelt en ganske frisk rase, noe HD som på de fleste større raser.

Hvordan de er å trene avhenger veldig av hvor god man er som trener, og om man skjønner rasen :icon_fun: Hoffen finner på noe annet om du er for kjedlig/belønner for lite ect... De kan sikkert oppeves som ganske håpløse å trene før man skjønner de. :)

Ang lynne så har alle mine vært veldig trivelige hunder, og rasen er stort sett trivelig. men man må sjekke linjer og snakke med flere oppdrettere og eiere, for man finner også individer som er mindre trivelige som hos alle raser.

Men snille og greie, kosete og arbidsomme, lettlærte, aktive og krevende, utspekulerte og utrolig gode til å finne egene belønninger ,DET er de! En HERLIG rase for mange, alt for mye hund for andre. :) Vi kommer nok alltid til å ha hoffe i hus. har nr 3 nå, samt hatt et par på for i kortere perioder.

Vet ikke om jeg vil anbefale oppdretter til noen som velger rase etter utseende egentlig, men vil hun snakke med noen om rasen så ta kontakt med kennel dratini (dratini.net).

Lykke til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovawart er en lækker hund, men man skal vide hvad man har med at gøre. Avlere har i flere år kamufleret den som familiehund, men man skal have i baghovedet at det er en brukshund der er avlet til vagt. Det kan være en meget dominerende de hund, der kan være extremt teritorie bevidste og beskyttende, Nogle af disse hunde bliver en del større end største delen af dem man ser. nogle få af hundene udvikler større og længere canines, hvilket man er nødt til at tage med i sine overvejelser, kender en del der har haft Hovawart i Danmark(ikke kun avlet i Danmark). Nogle hovawarter begynder at tage deres turgånings område som en del af deres teritorie og beskytte det mod intrengere. Kender en del til nogle som har "klikket" og andre som trives fint som familiehunde.

Men jeg synes du skal læse mere om dem, ikke kun her fra landet, men også fra Tyskland, hvor de har været brugt til det formål de er avlet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...